Vil ta abort, men mannen min vil ikke

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er i et stort dilemma, og ønsker å høre andre sine meninger. (Men versåsnill og vær snill nå som dette er et sensetivt tema).

jeg har et barn på 1 år som vi elsker så høyt. Han er motivasjonen min. Jeg har en helsetilstand som gjør slik at jeg til nå ikke er i stand til å jobbe. Er 100% sykemeldt, og går på rehabilitering for å forhåpentligvis bli bedre. Dette er noe som tar tid. Heldigvis er jeg i stand til å ta vare på barnet mitt. Men jeg får meg ikke mye ut av huset. Trenger mange pauser for å få meg igjennom dagen. Jeg har blitt gravid på nytt. Det var ikke planlagt i det hele tatt. Jeg har alltid drømt om å få to barn. Men plutselig da jeg ble gravid fikk jeg helt panikk. Helsa mi ble mye dårligere, går rundt med kun 3t med søvn, og har blitt deprimert. Og jeg ser ingen vei ut av dette. Alt jeg kan tenke på er abort. Jeg er så utrolig redd for at helsa mi skal ryke slik at jeg ikke kan ta godt vare på barnet mitt. Og jeg bare klarer ikke å se for meg å ta vare på to barn(hvis helsa blir verre). Jeg er så redd. Mannen min ønsker ikke at jeg tar abort. Han mener at jeg kommer til å bli mer deprimert enn det jeg allerede er. Og kanskje han har rett??

er det noen andre som har hatt samme erfaring? Noen tips? 
 

Anonymkode: b1916...2a2

[AnonymBruker]

Mannen din bryr seg mer om fosteret enn om din helse

Anonymkode: 46e2b...345

[AnonymBruker]

Når helsa er så dårlig ville jeg tatt abort ja. Du kan få barn senere hvis du er bra. 

Anonymkode: d039c...362

[AnonymBruker]

Heldigvis er ikke dette noe du trenger tillatelse til, så bare få det gjort 🙂

Anonymkode: c0ccb...6c1

[AnonymBruker]

Uff.. dette er en kjip situasjon. Men, det er langt i fra sikkert at valget er så veldig vanskelig. Slik jeg ser det står du med disse valgene.

1. Beholde barnet for at din mann skal være fornøyd. Konsekvens: Ofre din egen helse for å bringe frem et barn som ikke er ønsket.

2. Ta vare på egen kropp og helse. Konsekvens: Gretten mann. Kanskje kortvarig, kanskje langvarig.

Hvilken av disse alternativene tenker du selv er riktig her?

Anonymkode: d303b...1dc

[Strigiformes]

At ikke mannen din velger å støtte deg i dette er utenfor min fatteevne. 

Nå ble jeg målløs....

[AnonymBruker]

Må du si det til ham da? Kan du ikke bare kalle det spontanabort? 

Anonymkode: 5018e...848

[AnonymBruker]

I bunn og grunn blir det ditt valg. Da det er du som bærer frem og må håndtere helseproblemene. Fullt forståelig om du ønsker abort! Lurer på om depresjonen kan være svangerskapsdepresjon? Du er jo sikkert mer utsatt for det når du har såpass mye helseplager 😕. Gjør det som er rett for deg og din helse ❤️

Anonymkode: 1851a...30a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Må du si det til ham da? Kan du ikke bare kalle det spontanabort? 

Anonymkode: 5018e...848

Ja, mulig jeg hadde gjort det samme.  Jeg hadde tatt abort i ditt tilfelle. Og jeg har også tatt abort etter at jeg hadde fått to barn, begge med diagnoser. Faren til barna var forbanna, men det fikk han lov å være. Og følte på at jeg ikke hadde orket ett tredje. Jeg har aldri angret på den aborten. Jeg hadde to andre som trengte meg, og jeg selv ble etterhvert trygda.

Anonymkode: f3d87...a4d

[Tufsla&Vifsla]

Burde ikke du og din mann sammen snakket med lege/helsepersonell om denne situasjonen? Altså sånn at dere begge får et mer realistisk forhold til hva det kan innebære for din helse om du gjennomfører graviditeten. Kanskje er det ikke så ille som du tror - kanskje er det så ille som du tror og mannen trenger at noen utenfor forklarer ham det. 

Dette handler i mine øyne ikke om at «du alene bestemmer abort eller ikke» - det handler om hvilket forhold du og mannen skal ha framover. Forstår han hvor dårlig du er pr i dag? Altså før du ble gravid? Hva det koster deg helsemessig med 1 barn? Og hvis han ikke forstår det mener jeg ikke at han pr def er «slem» eller «dum», kun at det ER vanskelig å forstå hvor ille en annen kan ha det. Derfor også mitt råd om at dere sammen snakker grundig med helsepersonell før beslutningen om veien videre tas. Dersom du og han ønsker at dere skal ha et godt forhold også framover tror jeg det er superviktig at dere begge opplever at denne avgjørelsen er tatt i samforstand. Uavhengig av om det blir slik eller sånn. 

[NatNat]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hei. Jeg er i et stort dilemma, og ønsker å høre andre sine meninger. (Men versåsnill og vær snill nå som dette er et sensetivt tema).

jeg har et barn på 1 år som vi elsker så høyt. Han er motivasjonen min. Jeg har en helsetilstand som gjør slik at jeg til nå ikke er i stand til å jobbe. Er 100% sykemeldt, og går på rehabilitering for å forhåpentligvis bli bedre. Dette er noe som tar tid. Heldigvis er jeg i stand til å ta vare på barnet mitt. Men jeg får meg ikke mye ut av huset. Trenger mange pauser for å få meg igjennom dagen. Jeg har blitt gravid på nytt. Det var ikke planlagt i det hele tatt. Jeg har alltid drømt om å få to barn. Men plutselig da jeg ble gravid fikk jeg helt panikk. Helsa mi ble mye dårligere, går rundt med kun 3t med søvn, og har blitt deprimert. Og jeg ser ingen vei ut av dette. Alt jeg kan tenke på er abort. Jeg er så utrolig redd for at helsa mi skal ryke slik at jeg ikke kan ta godt vare på barnet mitt. Og jeg bare klarer ikke å se for meg å ta vare på to barn(hvis helsa blir verre). Jeg er så redd. Mannen min ønsker ikke at jeg tar abort. Han mener at jeg kommer til å bli mer deprimert enn det jeg allerede er. Og kanskje han har rett??

er det noen andre som har hatt samme erfaring? Noen tips? 
 

Anonymkode: b1916...2a2

Først, må jeg si at jeg er PRO CHOICE. Og at det er din kropp, ditt valg. Samtidig, du vil ha 2 barn og nå er du gravid med nummer 2. Er du sikker at helsa di skal ryke ? Er det ikke bare pga stress og starten av svangerskapet ? Jeg tenker på en god vennine av meg som ble gravid for 10 år siden.. det var helt uforventet. Hun var rundt 40 og visste ikke hva hun skulle gjøre. Mange rådet henne å ta abort. Av pratiske årsaker. Og mot slutten tok hun abort. Og ble depressiv i mange år etterpå. Hun prøvde til og med å bli gravid igjen men det skjedde ikke. 
Kansje bedre å bli litt "fatalist" og beholde barna.. Jeg vet ikke men du skulle tenke deg godt før du tar abort (og glem totalt hva mannen mener, det er ditt valg) 

[AnonymBruker]

Jeg var i nøyaktig samme situasjon som deg! Min «uønskede» er nå 8 mnd og helt perfekt ❤️

Jeg var også syk og på vei over i AAP da jeg fant ut at jeg var gravid. Min første var da akkurat fylt 2, så han var jo et år eldre. Jeg var helt iboppløsning. Mannen ville gjerne ha babyen.

Vi endte med å beholde. Jeg ville jo egentlig ha fler barn, og samvittigheten min hadde spist meg opp om jeg hadde tatt abort.

Nå priser jeg meg lykkelig hver dag for at den lille solstrålen min finnes! 

Jeg er fremdeles på AAP, men er på vei tilbake i litt jobb.

Ting skjer ofte av en grunn og for meg er det åpenbart at det var meningen lillebror skulle være med oss ❤️ Nå går ting faktisk så mye bedre at vi tilogmed vurderer barn nr 3 - også jeg som ville stoppe på 1! 😅

Lytt til følelsen i hjertet ditt, alt det andre kommer på plass etter hvert ❤️

Anonymkode: 126cf...1d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Mannen min ønsker ikke at jeg tar abort. Han mener at jeg kommer til å bli mer deprimert enn det jeg allerede er. Og kanskje han har rett??

er det noen andre som har hatt samme erfaring? Noen tips? 

Du gjør det som er rett for deg. Hans mening er ikke det avgjørende her. 

 

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Alt jeg kan tenke på er abort.

Da gjør du det. Du vet hva som er rett for deg. 

Strigiformes skrev (24 minutter siden):

At ikke mannen din velger å støtte deg i dette er utenfor min fatteevne. 

Nå ble jeg målløs....

Ja, helt utrolig av mannen. 

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Må du si det til ham da? Kan du ikke bare kalle det spontanabort? 

Anonymkode: 5018e...848

Om du må gjøre dette, så gjør du det. 

Du kan dra på sykehuset og få pillene helt uten at han vet om det. 

Anonymkode: 5335e...b86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Hei. Jeg er i et stort dilemma, og ønsker å høre andre sine meninger. (Men versåsnill og vær snill nå som dette er et sensetivt tema).

jeg har et barn på 1 år som vi elsker så høyt. Han er motivasjonen min. Jeg har en helsetilstand som gjør slik at jeg til nå ikke er i stand til å jobbe. Er 100% sykemeldt, og går på rehabilitering for å forhåpentligvis bli bedre. Dette er noe som tar tid. Heldigvis er jeg i stand til å ta vare på barnet mitt. Men jeg får meg ikke mye ut av huset. Trenger mange pauser for å få meg igjennom dagen. Jeg har blitt gravid på nytt. Det var ikke planlagt i det hele tatt. Jeg har alltid drømt om å få to barn. Men plutselig da jeg ble gravid fikk jeg helt panikk. Helsa mi ble mye dårligere, går rundt med kun 3t med søvn, og har blitt deprimert. Og jeg ser ingen vei ut av dette. Alt jeg kan tenke på er abort. Jeg er så utrolig redd for at helsa mi skal ryke slik at jeg ikke kan ta godt vare på barnet mitt. Og jeg bare klarer ikke å se for meg å ta vare på to barn(hvis helsa blir verre). Jeg er så redd. Mannen min ønsker ikke at jeg tar abort. Han mener at jeg kommer til å bli mer deprimert enn det jeg allerede er. Og kanskje han har rett??

er det noen andre som har hatt samme erfaring? Noen tips? 
 

Anonymkode: b1916...2a2

Kan du kontakte sykehuset å be om veiledning og støttesamtaler fra spesialistene som behandler deg, sammen med jordmor eller lege fra gyn? Tenker dette er noe dere ikke burde stå i alene. 

Anonymkode: e0b38...730

[AnonymBruker]

Det høres jo ikke ut som mannen din er fullstendig egoistisk her. Han sier jo at han tror du kan bli enda mer deprimert og du tenker selv at det er en mulighet. Så da er det ikke slik at han bare er en dritt som vil beholde barnet og ikke tenker på deg.

Er det slik at du ikke vil beholde barnet er det ditt valg. Ta en ordentlig prat med mannen din slik at dere forstår hverandre.

Anonymkode: 4a0ee...947

[AnonymBruker]

det er dit valg men det kan godt hende at forholde endrer seg hvis du gjør det, det er jo som du kanskje bør tenke på 

jeg skjønner at det er en vanskelig situasjon serlig når du føler du ikke har helse til det

Anonymkode: c646b...b23

[AnonymBruker]

Jeg ble selv alvorlig syk i forsøk på barn nr 2, og ble ikke frisk (7 år siden nå).

Jeg tenker at dere har mer enn nok med ett barn når du er husbunden stort sett. 
 

Jeg klarer ikke ivareta mitt ene barn, og hadde gjort alt for å komme i din situasjon hvor det på et vis går (man vil åpenbart være helt frisk, men du skjønner). 
 

Et barn til har ikke noe å gjøre i en situasjon hvor ene forelder er husbunden med usikre utsikter.

Dere klarer hverdagen såvidt nå. Ett barn til velter åpenbart lasset. 
 

Dette handler ikke om at du ikke ønsker, men at du ikke klarer. 
 

Jeg sørget et par år over dette - men det går seg til. 
 

Og du har nå omsorgskapasitet for barnet dere har - ikke kast det bort. Tenker jeg. 
 

Skulle du bli frisk om noen år kan dere ta vurderingen på nytt. 

Anonymkode: c6e53...c02

[AnonymBruker]

For mye tid på ekstremistforumet KG, muligens. 

Anonymkode: af6c6...a6f

[Lesanna]

G

Endret 6. mars av Lesanna

[Druid]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mannen din bryr seg mer om fosteret enn om din helse

Anonymkode: 46e2b...345

Argumentet hans er fundert i hennes helse.

Og hans argument er relativt sannsynlig.

Så de begge er enig om det vesentlige, og usikkerheten ligger i kapasiteten på psyken hennes.