Vil ta abort, men mannen min vil ikke

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

det er dit valg men det kan godt hende at forholde endrer seg hvis du gjør det, det er jo som du kanskje bør tenke på 

jeg skjønner at det er en vanskelig situasjon serlig når du føler du ikke har helse til det

Anonymkode: c646b...b23

Du tror ikke forholdet endres av at han driter i hennes helse?

Anonymkode: e6b25...135

[AnonymBruker]

Skjønner mannen godt. Abort er ikke prevensjon. Hvordan kan han trå til mer i hverdagen?

Anonymkode: b3eb3...e4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei. Jeg er i et stort dilemma, og ønsker å høre andre sine meninger. (Men versåsnill og vær snill nå som dette er et sensetivt tema).

jeg har et barn på 1 år som vi elsker så høyt. Han er motivasjonen min. Jeg har en helsetilstand som gjør slik at jeg til nå ikke er i stand til å jobbe. Er 100% sykemeldt, og går på rehabilitering for å forhåpentligvis bli bedre. Dette er noe som tar tid. Heldigvis er jeg i stand til å ta vare på barnet mitt. Men jeg får meg ikke mye ut av huset. Trenger mange pauser for å få meg igjennom dagen. Jeg har blitt gravid på nytt. Det var ikke planlagt i det hele tatt. Jeg har alltid drømt om å få to barn. Men plutselig da jeg ble gravid fikk jeg helt panikk. Helsa mi ble mye dårligere, går rundt med kun 3t med søvn, og har blitt deprimert. Og jeg ser ingen vei ut av dette. Alt jeg kan tenke på er abort. Jeg er så utrolig redd for at helsa mi skal ryke slik at jeg ikke kan ta godt vare på barnet mitt. Og jeg bare klarer ikke å se for meg å ta vare på to barn(hvis helsa blir verre). Jeg er så redd. Mannen min ønsker ikke at jeg tar abort. Han mener at jeg kommer til å bli mer deprimert enn det jeg allerede er. Og kanskje han har rett??

er det noen andre som har hatt samme erfaring? Noen tips? 
 

Anonymkode: b1916...2a2

Snakk med noen, noen som har greie på det, helsestasjon, fastlegen. 

Anonymkode: 0578b...7ed

[AnonymBruker]

Jeg ville ha tatt det opp med fastlegen og fått henvisning til jordmor og hørt hva de sier.

Ikke hør på negative folk her på KG. Her er det mange som ikke vil ha barn, eller kan få barn og er misunnelige på de som blir gravide. I tillegg en hel haug som hater menn.

Det er helsepersonell som best kan rådgi deg, og ta gjerne med mannen så han også får råd via de. 

Jeg hadde beholdt, for ting kan bedre seg + at du ønsker jo flere barn. Er ikke sikkert det blir noe enklere seinere. Men lytt til fagfolk.👍

Anonymkode: 30b5e...610

[hocane]

Ta abort du 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Skjønner mannen godt. Abort er ikke prevensjon. Hvordan kan han trå til mer i hverdagen?

Anonymkode: b3eb3...e4b

Abort er til for at man skal kunne velge. Dvs når livssituasjonen tilsier det så skal man kunne ta abort, det er hverken opp til deg eller meg å avgjøre hva som er god nok grunn  

Anonymkode: 46e2b...345

[AnonymBruker]

Jeg tror kanskje du krisemaksimerer og er sliten. Men tenk på hvor mye glede de kan ha av hverandre etterpå. Ofte er det faktisk lettere med to tette enn et enebarn, så snart de blir 2-3 år, de kan leke sammen og du slipper å underholde og være så intenst på hele tiden. Når det er sagt, er det i bunn og grunn ditt valg, din kropp.

Anonymkode: 1f867...d06

[Gregarious]

Jeg kan forstå at en ønsker råd og innspill i en slik situasjon, men dette virker som et typisk tilfelle der eventuelle råd du får fra folk som ikke har alle fakta, ikke bare er irrelevante, men også kan være skadelige.

Du trenger råd og hjelp fra helsepersonell som kjenner den totale helsesituasjonen bedre, og en diskusjon basert på det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tror kanskje du krisemaksimerer og er sliten. Men tenk på hvor mye glede de kan ha av hverandre etterpå. Ofte er det faktisk lettere med to tette enn et enebarn, så snart de blir 2-3 år, de kan leke sammen og du slipper å underholde og være så intenst på hele tiden. Når det er sagt, er det i bunn og grunn ditt valg, din kropp.

Anonymkode: 1f867...d06

Dette er faktisk en veldig farlig påstand, spesielt når du ikke kjenner mennesket.

Å prøve å overbevise et menneske som faktisk kjenner på kroppen i nåtid at hun ikke klarer et barn til akkurat nå kan få fæle konsekvenser for både mor og barn.

Ja, det kan godt henne hun er sliten, faktisk så er det ikke tvil om det. Men, det som ingen kan si med sikkerhet er hvor mye krefter hun har til å ta vare på et ekstra barn akkurat nå.

Ja, det kan godt hende det går bedre etterhvert, men det kan også ta veldig lang tid. Det kan også gå andre veien og det er det ingen som vet.

Ingen andre en den gravide selv vet hva hun kjenner på, og det er det ingen andre enn henne selv som må ta en avgjørelse på.

Fagfolk kan hjelpe til med å sortere tankene, men aldri påvirke i ene eller andre retningen. Ukjente utover det må være ekstremt forsiktig.

Faktisk er jeg veldig imponert over deg TS som er så reflektert og fremovertenkende i en situasjon som dette. Det er det ikke mange som klarer å være. Du burde være stolt av deg selv og lytte til hva du kjenner og føler på om saken.

Din kropp, ditt valg. Kjenn på hva som er viktigst for deg og din kropp. Du sitter nok med svaret selv.

Ønsker deg hell og lykke ❤️

Anonymkode: d303b...1dc

[GammelKaktus]

Hvis du vil ta abort så gjør du det, man trenger ikke å ha en "god" grunn for det, er helt ok å bare ikke ønske et barn på nåværende tidspunkt.

Jeg synes for øvrig at din mann er urimelig når han vet hvor syk du er allerede og da prøver å tvinge på deg et svangerskap når man ikke vet hva slags konsekvenser dette vil får for helsa di framover. Svangerskap kan gjøre mye rart med en kropp.

Hva skal dere gjøre om du blir så syk at du ikke klarer å ta deg av barnet som allerede er her? Hva gjør dere om du blir enda verre etter en eventuell fødsel og ender om med å ikke klare å ta deg av barna uten hjelp? 

Du må gjøre det DU ønsker her, det er din kropp og helse det går utover. 

[kjærring]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hei. Jeg er i et stort dilemma, og ønsker å høre andre sine meninger. (Men versåsnill og vær snill nå som dette er et sensetivt tema).

jeg har et barn på 1 år som vi elsker så høyt. Han er motivasjonen min. Jeg har en helsetilstand som gjør slik at jeg til nå ikke er i stand til å jobbe. Er 100% sykemeldt, og går på rehabilitering for å forhåpentligvis bli bedre. Dette er noe som tar tid. Heldigvis er jeg i stand til å ta vare på barnet mitt. Men jeg får meg ikke mye ut av huset. Trenger mange pauser for å få meg igjennom dagen. Jeg har blitt gravid på nytt. Det var ikke planlagt i det hele tatt. Jeg har alltid drømt om å få to barn. Men plutselig da jeg ble gravid fikk jeg helt panikk. Helsa mi ble mye dårligere, går rundt med kun 3t med søvn, og har blitt deprimert. Og jeg ser ingen vei ut av dette. Alt jeg kan tenke på er abort. Jeg er så utrolig redd for at helsa mi skal ryke slik at jeg ikke kan ta godt vare på barnet mitt. Og jeg bare klarer ikke å se for meg å ta vare på to barn(hvis helsa blir verre). Jeg er så redd. Mannen min ønsker ikke at jeg tar abort. Han mener at jeg kommer til å bli mer deprimert enn det jeg allerede er. Og kanskje han har rett??

er det noen andre som har hatt samme erfaring? Noen tips? 
 

Anonymkode: b1916...2a2

Men enn om han ikke har rett og helsa di blir vesentlig verre i svangerskapet? Er han i stand til å ta seg av begge barna og deg? Jeg synes du er utrolig reflektert, og du må tenke på kroppen din og det barnet dere allerede har. 

Jeg er selv kronisk syk og har et barn , 100% alene. Jeg har ønsker om et til, men det hadde vært toppen av egoisme. Jeg kan ikke risikere å sette et barn nummer to til verden, for så å ikke være i stand til å ta meg av noen av de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hei. Jeg er i et stort dilemma, og ønsker å høre andre sine meninger. (Men versåsnill og vær snill nå som dette er et sensetivt tema).

jeg har et barn på 1 år som vi elsker så høyt. Han er motivasjonen min. Jeg har en helsetilstand som gjør slik at jeg til nå ikke er i stand til å jobbe. Er 100% sykemeldt, og går på rehabilitering for å forhåpentligvis bli bedre. Dette er noe som tar tid. Heldigvis er jeg i stand til å ta vare på barnet mitt. Men jeg får meg ikke mye ut av huset. Trenger mange pauser for å få meg igjennom dagen. Jeg har blitt gravid på nytt. Det var ikke planlagt i det hele tatt. Jeg har alltid drømt om å få to barn. Men plutselig da jeg ble gravid fikk jeg helt panikk. Helsa mi ble mye dårligere, går rundt med kun 3t med søvn, og har blitt deprimert. Og jeg ser ingen vei ut av dette. Alt jeg kan tenke på er abort. Jeg er så utrolig redd for at helsa mi skal ryke slik at jeg ikke kan ta godt vare på barnet mitt. Og jeg bare klarer ikke å se for meg å ta vare på to barn(hvis helsa blir verre). Jeg er så redd. Mannen min ønsker ikke at jeg tar abort. Han mener at jeg kommer til å bli mer deprimert enn det jeg allerede er. Og kanskje han har rett??

er det noen andre som har hatt samme erfaring? Noen tips? 
 

Anonymkode: b1916...2a2

Fy, så trist. 

Du har en mann som bryr seg mer om en celleklump enn moren til sitt allerede fødte barn. 

Håper det går bra med deg etter at du har tatt avgjørelsen som er best for din helse og uten støtte fra mannen. Håper du har gode mennesker i livet ditt.. 

Anonymkode: fae5c...3bd

[Blåttvann]

Du kan bli alenemor for begge barna 100%, det er noe å tenke på.

[AnonymBruker]

Du får si til mannen din at dersom du skal gjennomføre svangerskapet, så vil ansvaret for å ta vare på barnet hovedsakelig ligge på han. Hvis han vil beholde barnet, må han ta hovedansvaret for både dager og netter med barnet, kun avlastet av deg når du har gode dager. Er dette ok for han? Har han tenkt på hva dere gjør om helsa di faktisk svikter? Hvordan dette faktisk også går ut over han og det første barnet?

Mulig du overdramatiserer og er litt rammet av gravidehormoner og svangerskapsdepresjon, men han høres ut som at han tar veldig lett på dette og romantiserer veldig tiden fremover. Er han klar for ansvaret som følger med syk kone/samboer og to barn istedet for ett?

Anonymkode: 7a193...1dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hei. Jeg er i et stort dilemma, og ønsker å høre andre sine meninger. (Men versåsnill og vær snill nå som dette er et sensetivt tema).

jeg har et barn på 1 år som vi elsker så høyt. Han er motivasjonen min. Jeg har en helsetilstand som gjør slik at jeg til nå ikke er i stand til å jobbe. Er 100% sykemeldt, og går på rehabilitering for å forhåpentligvis bli bedre. Dette er noe som tar tid. Heldigvis er jeg i stand til å ta vare på barnet mitt. Men jeg får meg ikke mye ut av huset. Trenger mange pauser for å få meg igjennom dagen. Jeg har blitt gravid på nytt. Det var ikke planlagt i det hele tatt. Jeg har alltid drømt om å få to barn. Men plutselig da jeg ble gravid fikk jeg helt panikk. Helsa mi ble mye dårligere, går rundt med kun 3t med søvn, og har blitt deprimert. Og jeg ser ingen vei ut av dette. Alt jeg kan tenke på er abort. Jeg er så utrolig redd for at helsa mi skal ryke slik at jeg ikke kan ta godt vare på barnet mitt. Og jeg bare klarer ikke å se for meg å ta vare på to barn(hvis helsa blir verre). Jeg er så redd. Mannen min ønsker ikke at jeg tar abort. Han mener at jeg kommer til å bli mer deprimert enn det jeg allerede er. Og kanskje han har rett??

er det noen andre som har hatt samme erfaring? Noen tips? 
 

Anonymkode: b1916...2a2

Jeg ble gravid for en del år siden. Jeg hadde et barn fra før av og.. da det skjedde så kjente jeg veldig på at jeg ønsket dette barnet. Samtidig så var helsen min utrolig dårlig på det tidspunktet. Jeg visste at jeg ville bli dårligere, mye dårligere om jeg beholdt. Det er ikke fysisk for meg, men psykisk og jeg var langt nedi et svart hull.. Jeg har fått tid til å bli mye bedre og er en bedre og tryggere mor for det barnet jeg har.

Jeg kjenner på savnet etter det barnet, som jeg ikke har noen ganger, men det var det riktige valget. Jeg føler meg ikke trist over det, men at jeg skulle ønske at omstendighetene var annerledes og at det hadde skjedd på et annet tidspunkt. 
 

Det er min historie om det ❤️

Anonymkode: 76618...19f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Du får si til mannen din at dersom du skal gjennomføre svangerskapet, så vil ansvaret for å ta vare på barnet hovedsakelig ligge på han. Hvis han vil beholde barnet, må han ta hovedansvaret for både dager og netter med barnet, kun avlastet av deg når du har gode dager. Er dette ok for han? Har han tenkt på hva dere gjør om helsa di faktisk svikter? Hvordan dette faktisk også går ut over han og det første barnet?

Mulig du overdramatiserer og er litt rammet av gravidehormoner og svangerskapsdepresjon, men han høres ut som at han tar veldig lett på dette og romantiserer veldig tiden fremover. Er han klar for ansvaret som følger med syk kone/samboer og to barn istedet for ett?

Anonymkode: 7a193...1dd

Jeg holdt på å skrive noe om dette selv, men det er noe med at en del menn romantiserer dette med barn fordi at de tar lite eller ikke noe ansvar for dem til vanlig. Så spørsmålet her er jo hvor aktiv er far? Kan han hente og levere i barnehagen? Lager han middag? Jobber han? Hvordan jobber han? Bidrar han med innkjøp av klær og sko? 

Anonymkode: 76618...19f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hei. Jeg er i et stort dilemma, og ønsker å høre andre sine meninger. (Men versåsnill og vær snill nå som dette er et sensetivt tema).

jeg har et barn på 1 år som vi elsker så høyt. Han er motivasjonen min. Jeg har en helsetilstand som gjør slik at jeg til nå ikke er i stand til å jobbe. Er 100% sykemeldt, og går på rehabilitering for å forhåpentligvis bli bedre. Dette er noe som tar tid. Heldigvis er jeg i stand til å ta vare på barnet mitt. Men jeg får meg ikke mye ut av huset. Trenger mange pauser for å få meg igjennom dagen. Jeg har blitt gravid på nytt. Det var ikke planlagt i det hele tatt. Jeg har alltid drømt om å få to barn. Men plutselig da jeg ble gravid fikk jeg helt panikk. Helsa mi ble mye dårligere, går rundt med kun 3t med søvn, og har blitt deprimert. Og jeg ser ingen vei ut av dette. Alt jeg kan tenke på er abort. Jeg er så utrolig redd for at helsa mi skal ryke slik at jeg ikke kan ta godt vare på barnet mitt. Og jeg bare klarer ikke å se for meg å ta vare på to barn(hvis helsa blir verre). Jeg er så redd. Mannen min ønsker ikke at jeg tar abort. Han mener at jeg kommer til å bli mer deprimert enn det jeg allerede er. Og kanskje han har rett??

er det noen andre som har hatt samme erfaring? Noen tips? 
 

Anonymkode: b1916...2a2

Hør på magefølelsen ! (Fra en som har gjort det samme i akkurat samme situasjon) ♥️♥️♥️♥️

Anonymkode: c8716...1ee

[AnonymBruker]

Jeg syntes det var såpass vanskelig med første barnet vårt at når jeg ble uplanlagt gravid med andre havnet jeg i kjelleren. Jeg fikk hyperemisis og tenkte på abort dag inn og dag ut mens jeg kastet opp. Jeg valgte å beholde da. Men personlig syntes jeg det egentlig ble lettere med to barn enn ett ettersom første barnet var ekstremt krevende mens andre barnet var med avbalansert. Så sammen så følte jeg ikke at første var så voldsom lenger. Nå er ikke jeg 100 prosent sykemeldt men valgte å heller gå over på tulle studier mens barna var små siden helsen min ikke klarte å stå i en 30 prosent stilling engang.  Men å studere gjorde at pappaen kunne ta hele permisjonen mens jeg studerte og fikk hjelp av han med både levering og henting i bhg samt at han tok babyen mens jeg skrev oppgaver. Det hjalp enormt og jeg fikk masse fritid for å samle meg sammen. 
 

poenget er bare at det finnes løsninger for å få det til å gå rundt de første årene. Som at pappaen får hele permisjonen enten via at du er nettstudent på et tullefag, eller om du i samråd med lege skriver over hele permen på din mann fordi du er ute av stand å ta vare på babyen alene. Har kjent flere som har gjort det. De har også valgt å få et til barn fordi det fungerte så bra å ha pappaen hjemme. 

Anonymkode: c0f92...98a

[AnonymBruker]

Slik som hverdagen deres er nå: stiller mannen din 100% for det barnet dere har? Og hvordan er han med husarbeid og avlaste deg? For meg hadde mye av svaret ligget der.

Anonymkode: 3e85d...0a5

[AnonymBruker]

Mange angrer og blir deprimert av en arbort. Ofte forverres sorgen ved ny graviditet, så om du ønsker deg to barn ville jeg beholdt barnet.

men, du må si til mannen din at om du er der du er i dag - eller dårligere så MÅ han ta alt ansvar fra barnet er født og til duver frisk. 

Anonymkode: d8fb0...a1b