Sorgen over ingen søsken

[AnonymBruker]

Jeg er attpåklatten og har best kontakt med det søskenet som er 20 år eldre enn meg. 

Anonymkode: 24c5e...ed7

[AnonymBruker]

Hvis du har lyst på et barn til, så er det jo ingen grunn å la være at det blir stor aldersforskjell opp til eldstemann! Du kan til og med få to, slik at de to yngste kan få et søsken som er nær i alder. Jeg har en kusine som er 15 år eldre enn meg. Som voksen har jeg mye mer kontakt med henne enn med mine søsken som er nær meg i alder.

Anonymkode: ffbd7...c1d

[AnonymBruker]

Jeg har 3 søsken, og selv om vi bor på ulike steder i Norge og verden, så er vi veldig glade i hverandre, har kontakt på telefon, besøker hverandre tidvis. Og vi har vært nære da vi vokste opp. Jeg snakker ukentlig med min søster på telefonen, selv om hun bor langt unna meg. Hun er nok min aller nærmeste fortrolige. Her var det ikke så stor forskjell på alder.

Jeg har tre barn selv. Disse tre er voksne nå, og de drar på ferie sammen, tilbringer tid, går på skøyter sammen i vinter, fjelltur på sommeren, bowler og har mye glede av hverandre. Spesielt de to yngste er fryktelig nære. Jeg synes det er fint hvordan de alltid står sammen, og aldri har noe vondt å si om hverandre. Til og med når de kunne vært kritiske, så tar de alltid den andre i forsvar og ser det beste og "grunnfjellet" i hverandre. Det er kanskje min største glede... å se forholdet dem i mellom. 

Jeg ser naboen fikk en att-på klatt da ungene var 17 og 13 år. En nydelig liten artig jente. Da blir jeg litt varm om hjertet når jeg ser storebror med den lille jenta, og hvordan de alle har hatt glede av henne. 

Jeg kjenner ikke igjen alle disse familiene som har så lite kontakt og ingen glede av hverandre. Det må jo være veldig trist, og veldig dysfunksjonelle familier? Høres merkelig ut. 

Anonymkode: d60d8...b97

[AnonymBruker]

Er det du som sørger over ingen søsken, eller barnet ditt? 

Ønsker du flere barn, så får du det fordi du/dere ønsker det, ikke fordi eldste barnet skal ha en lekekamerat. Det er ingen selvfølge at de får noen god relasjon heller.

Anonymkode: 1ee63...a24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Jeg har 3 søsken, og selv om vi bor på ulike steder i Norge og verden, så er vi veldig glade i hverandre, har kontakt på telefon, besøker hverandre tidvis. Og vi har vært nære da vi vokste opp. Jeg snakker ukentlig med min søster på telefonen, selv om hun bor langt unna meg. Hun er nok min aller nærmeste fortrolige. Her var det ikke så stor forskjell på alder.

Jeg har tre barn selv. Disse tre er voksne nå, og de drar på ferie sammen, tilbringer tid, går på skøyter sammen i vinter, fjelltur på sommeren, bowler og har mye glede av hverandre. Spesielt de to yngste er fryktelig nære. Jeg synes det er fint hvordan de alltid står sammen, og aldri har noe vondt å si om hverandre. Til og med når de kunne vært kritiske, så tar de alltid den andre i forsvar og ser det beste og "grunnfjellet" i hverandre. Det er kanskje min største glede... å se forholdet dem i mellom. 

Jeg ser naboen fikk en att-på klatt da ungene var 17 og 13 år. En nydelig liten artig jente. Da blir jeg litt varm om hjertet når jeg ser storebror med den lille jenta, og hvordan de alle har hatt glede av henne. 

Jeg kjenner ikke igjen alle disse familiene som har så lite kontakt og ingen glede av hverandre. Det må jo være veldig trist, og veldig dysfunksjonelle familier? Høres merkelig ut. 

Anonymkode: d60d8...b97

Jeg kjenner heller ingen sånne familier, men det er jo en kjent sak at KG ikke er representativ for befolkningen, her er det mange triste skjebner og rare folk.

Anonymkode: 1320c...620

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Jeg har 3 søsken, og selv om vi bor på ulike steder i Norge og verden, så er vi veldig glade i hverandre, har kontakt på telefon, besøker hverandre tidvis. Og vi har vært nære da vi vokste opp. Jeg snakker ukentlig med min søster på telefonen, selv om hun bor langt unna meg. Hun er nok min aller nærmeste fortrolige. Her var det ikke så stor forskjell på alder.

Jeg har tre barn selv. Disse tre er voksne nå, og de drar på ferie sammen, tilbringer tid, går på skøyter sammen i vinter, fjelltur på sommeren, bowler og har mye glede av hverandre. Spesielt de to yngste er fryktelig nære. Jeg synes det er fint hvordan de alltid står sammen, og aldri har noe vondt å si om hverandre. Til og med når de kunne vært kritiske, så tar de alltid den andre i forsvar og ser det beste og "grunnfjellet" i hverandre. Det er kanskje min største glede... å se forholdet dem i mellom. 

Jeg ser naboen fikk en att-på klatt da ungene var 17 og 13 år. En nydelig liten artig jente. Da blir jeg litt varm om hjertet når jeg ser storebror med den lille jenta, og hvordan de alle har hatt glede av henne. 

Jeg kjenner ikke igjen alle disse familiene som har så lite kontakt og ingen glede av hverandre. Det må jo være veldig trist, og veldig dysfunksjonelle familier? Høres merkelig ut. 

Anonymkode: d60d8...b97

For min del så har det desverre med at mine foreldre tok på seg for mye. Min far hadde 5 barn da han traff min mor, han hadde omsorg for alle. Så kom jeg til ting fungerte egentlig veldig bra. 4 av mine halvsøsken var da så store at de flyttet for skolebog militære. Har mange gode minner da av de første 6 årene, da kom 3 nye søsken på rad og rekke og jeg ble glemt føltes det som. Ble sendt bort i helger og ferier.  Minste søsken mitt ble og veldig krevende og mine foreldre ba aldri om hjelp med ham. Han drev vold mot mine foreldre fra han var 12 år. Og helt til min far havnet på hjemmet.  Så kan si familien ikke fungerte.

Har sagt i alle år mine foreldre burde aldri fått de 3 yngste. Stygt å si men sant 

Anonymkode: acc78...d0b

[AnonymBruker]

Disse trådene blir alltid stappfulle av enebarnforkjempere på sin hals som snakker som at søsken er det verste som kan skje deg i livet.

Jeg tror bare disse er de som har et ekstra stort behov for å fronte at datteren til ts kan ha det helt fint uten søsken - og det kan hun jo.

Men, sannsynligheten for at hun vil få glede av en liten bror eller søster nå er enorm! 

Jeg er selv den lille søsteren. Min bror er 12 år eldre enn meg og jeg er kjempeglad i han! 🥰 Vi sees ikke så ofte nå som voksne, men bare det å vite at han finnes betyr mye. En annen ting er at våre foreldre nå er gamle, og msn kan si så mye man vil at barna ikke er forpliktet å hjelpe gamle foreldre, men de fleste ønsker jo det likevel da. Jeg er veldig glad nå for å ha en å dele det ansvaret med! Min mann er enebarn og nevner stadig hvor heldig jeg er som har broren min og hvor mye han selv savner å ha et søsken - særlig i denne fasen med gamle foreldre med behov for hjelp.

Anonymkode: 5103d...4c9

[AnonymBruker]

Min søster er 13 år eldre enn meg. Og vi har et veldig godt forhold. Var jo noen få år da hun var mest opptatt av venner, fester og kjærester. Men hun tok seg tid til meg, og jo eldre hun ble, jo oftere ble det. Så jeg var ofte på ferier og helge overnattinger hos henne. Så fikk hun barn, og da fikk jeg et veldig nært forhold til hennes barn. Passet de en del. Så fikk jeg barn, og hennes barn har da et nært forhold til mine barn, og passet de en del.

Anonymkode: da71b...256

[-Missi-]

Jeg fikk også barn som veldig ung og har bare ett barn. Jeg har tenkt mye på dette selv. Det ble slutt mellom meg og far når han var liten. Jeg tok tidlig et valg om at han skulle skånes fra det med steforeldre osv da jeg ikke har hatt god erfaring der selv. 

Jeg tenkte litt på det når det ble lov i Norge lage barn som enslig med donor men slo det fra meg rimelig fort. Ville blitt stor aldersforskjell på barna og jeg har vært veldig takknemlig for at sønnen min har hatt en far. Uansett hvordan det gikk med oss som par har han vært en engasjert far og en viktig faktor i mitt barns liv og også mitt. 

Min sønn er voksen nå og veldig takknemlig for sin barndom. 

Jeg har selv er søsken, der er en av de mest utfordrende relasjoner i mitt liv. Ja en av mine nærmeste men et usunt traume bånd. Vår barndom var ikke enkel. 

Jeg kjenner til et par voksne på min alder som er enebarn. Det er nok noe savn av søsken der, men de er også tydelige på at de har hatt en veldig god barndom med god oppfølging, alt de har trengt materielt osv. 

Jeg trur nok alltid jeg vil tenke litt på at jeg kunne fått flere barn. Samtidig jeg har klart å gi mitt barn en veldig god barndom og den relasjonen vår enormt verdifull. Så totalt sett fornøyd med valget ☺️

[AnonymBruker]

Ts her! Takk for mange fine svar og forskjellige synspunkter. Aldersmessig kan jeg fint få et barn til, økonomien er brant eier bolig, har plass i boligen og er fortsatt gift med far til barnet vårt. Tror min erfaring som attpåklatt gjør det veldig vanskelig.
Datteren min har ikke ytret at hun ønsker seg søsken, annet enn en og annen kommentar, så det er meg det går på. 
 

Skulle nesten ønske jeg var for gammel til å få barn, slik at det ikke var et valg.

Anonymkode: eee2b...b1a

[AnonymBruker]

Er veldig glad for at jeg har en bror ❤️

Anonymkode: 50643...829

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg er helt enig med deg!

Jeg savnet søsken hele oppveksten, og nå som voksen. Jeg har derfor fått mange barn. Jeg kjenner ikke ett enebarn som har fått enebarn!

Anonymkode: 1320c...620

Enig jeg også. Var enebarn til jeg ble tenåring, altså hele barndommen, og jeg savnet søsken veldig. Har selv valgt å få fire barn.

Anonymkode: 69390...3e5

[Tubaluba]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Dette er ikke helt riktig. Begge mine foreldre er enebarn, og begge savnet søsken. De savnet søsken i oppveksten, og de savnet søsken som voksne. De savner søsken ved mange av livets hendelser. De skriver det bare ikke på KG.

Kanskje ikke alle enebarn savner søsken, men noen gjør det.

Selv har jeg søsken, og er veldig glad for det.

Anonymkode: bfc8d...ff4

Klart det fins de som savner søsken. Så fins også:

- De som HAR søsken, og savner tettere kontakt 

- De som ønsker de IKKE hadde søsken. 

Poenget er at som forelder til enebarn, så er det bortkastet å bruke energi på å bekymre seg. Man vet ikke hvordan søskenforholdet ville vært uansett. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg fikk barnet mitt tidlig. Ble veldig syk etter fødsel og i lang tid etter, kombinert med dårlig økonomi og plass så ble det ikke et søsken de første årene.

Nå har tiden gått og skulle jeg blitt gravid hadde det blitt over 13 år mellom barna og det vil jeg ikke. Var selv en attpåklatt og å vokse opp nesten som enebarn, samtidig vite at jeg hadde søsken som ikke tok seg bryet med å besøke meg var grusomt og jeg følte meg så alene, så det er uaktuelt.

Hvordan komme over at datteren min ikke får et søsken? At jeg bare har et barn? Det er helt grusomt å tenke på at ting utenfor min kontroll gjorde dette…

Anonymkode: eee2b...b1a

Det er jo bare sånn det er og et valg du tar. Jeg har 8 år opp til eldre søsken og 9 år mellom meg og småsøsken. Gått helt fint. Vært helt supert for oss. Hatt godt forhold hele livet alle 3. Er nære den dag i dag. 

Har selv 10 år mellom første og nr 2. 

Anonymkode: 829e2...71a

[AnonymBruker]

Jeg er enebarn og har aldri savnet søsken! Hverken som barn eller voksen. Var tvert imot glad for å være enebarn, synes det virket slitsomt å bo med andre barn 😅

Jeg har valgt å få ett barn selv også. Det er flere grunner til det, men blant annet fordi jeg liker være enebarn selv, og ønsket det samme for mitt barn.

Anonymkode: 62e71...5d7

[Ny Bruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg fikk barnet mitt tidlig. Ble veldig syk etter fødsel og i lang tid etter, kombinert med dårlig økonomi og plass så ble det ikke et søsken de første årene.

Nå har tiden gått og skulle jeg blitt gravid hadde det blitt over 13 år mellom barna og det vil jeg ikke. Var selv en attpåklatt og å vokse opp nesten som enebarn, samtidig vite at jeg hadde søsken som ikke tok seg bryet med å besøke meg var grusomt og jeg følte meg så alene, så det er uaktuelt.

Hvordan komme over at datteren min ikke får et søsken? At jeg bare har et barn? Det er helt grusomt å tenke på at ting utenfor min kontroll gjorde dette…

Anonymkode: eee2b...b1a

I mange andre land føder folk tidligere og derfor tillater seg selv å vente med barn nr 2 og 3. Aldersforskjell på 5-15 år er da typisk. Du angrer på noe du aktivt ikke vil gjøre noe med. Merkelig.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg er vokst opp med søsken og skulle gjerne vært foruten,

Har valgt å få 1 barn. Ikke flere

Anonymkode: eee8b...14d

Samme her. Vi har begge søsken og valgte helt bevisst å ikke få mer en 1 barn.

Anonymkode: bc498...99b

[sicario]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg er helt enig med deg!

Jeg savnet søsken hele oppveksten, og nå som voksen. Jeg har derfor fått mange barn. Jeg kjenner ikke ett enebarn som har fått enebarn!

Anonymkode: 1320c...620

Jøss. Jeg er enebarn og var helt tydelig på at jeg ikke ønsket fler en et barn. Min kone har 2 søsken og var like tydelig på at hun ikke ville ha mer en et barn.

Vi har begge flere venner som bevisst har valgt å ikke få mer en et barn. Både venne som selv var enebarn og venner som hadde søsken.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg fikk barnet mitt tidlig. Ble veldig syk etter fødsel og i lang tid etter, kombinert med dårlig økonomi og plass så ble det ikke et søsken de første årene.

Nå har tiden gått og skulle jeg blitt gravid hadde det blitt over 13 år mellom barna og det vil jeg ikke. Var selv en attpåklatt og å vokse opp nesten som enebarn, samtidig vite at jeg hadde søsken som ikke tok seg bryet med å besøke meg var grusomt og jeg følte meg så alene, så det er uaktuelt.

Hvordan komme over at datteren min ikke får et søsken? At jeg bare har et barn? Det er helt grusomt å tenke på at ting utenfor min kontroll gjorde dette…

Anonymkode: eee2b...b1a

Sorgen over ditt, sorgen over datt... alltid skal deg sutres over noe, vær fornøyd med det du har...

Anonymkode: b5b1f...5f8

[AnonymBruker]

Litt enig i at man skal være takknemlig for det man har. Leste akkurat om en bussulykke, og tenkte at hver dag er en gave. For meg iallfall. 

La barnet omringes av gode venner, fettere og kusinerr, tremenninger, hund eller katt. 

Anonymkode: 30dfe...44c