Døden er så skremmende

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tenker ofte på døden. Om ikke mange tiår kommer jeg ikke til å være her lenger. Og det varer evig. Jeg har et veldig ambivalent forhold til det. Hva er vitsen? Hvorfor bekymrer jeg meg? Hvorfor jobber jeg? På den ene siden gjør det at jeg blir ekstremt takknemlig hver dag, på den andre siden gjør det at alt føles veldig meningsløst. Det er en rar følelse. Andre som kjenner seg igjen?

Anonymkode: 70f3c...450

 

 

Anonymkode: 3fbbc...fac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tenker ofte på døden. Om ikke mange tiår kommer jeg ikke til å være her lenger. Og det varer evig. Jeg har et veldig ambivalent forhold til det. Hva er vitsen? Hvorfor bekymrer jeg meg? Hvorfor jobber jeg? På den ene siden gjør det at jeg blir ekstremt takknemlig hver dag, på den andre siden gjør det at alt føles veldig meningsløst. Det er en rar følelse. Andre som kjenner seg igjen?

Anonymkode: 70f3c...450

Jeg forstår veldig godt hva du mener. Mange kjenner på de samme tankene når de reflekterer over døden og meningen med livet. Kanskje det kan være fint for deg å lese litt om islam og hvordan troen ser på livet, døden og hensikten med at vi er her. For mange gir det en ro og trygghet rundt disse spørsmålene, på en veldig vakker og naturlig måte. Frykten forsvinner ofte når man får et større perspektiv og en følelse av mening.

Anonymkode: ebbb9...33e

[AnonymBruker]

Jeg forstår veldig godt hva du mener. Mange kjenner på de samme tankene når de reflekterer over døden og meningen med livet. Kanskje det kan være fint for deg å lese litt om islam og hvordan troen ser på livet, døden og hensikten med at vi er her. For mange gir det en ro og trygghet rundt disse spørsmålene, på en veldig vakker og naturlig måte. Frykten forsvinner ofte når man får et større perspektiv og en følelse av mening.

Anonymkode: ebbb9...33e

[Jytte]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det mest skremmende er tanken på å bli holdt i live mot sin vilje. Jeg skulle ønske man ble behandlet like humant som dyr når slutten nærmer seg.

Anonymkode: a28b2...ca6

Det skremmer meg også så jeg skal skrive fremtidsfullmakt der jeg ikke vil ha behandling, kun angst- og smertestillende om jeg skulle bli syk, og i verste fall slag eller demens. 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du er redd for døden fordi du ikke vet hvor høyt du er elsket. Når vi dør reiser vi tilbake til denne kjærligheten. Jeg tror ikke så mange hadde orket å være her hvis vi visste. Det er en grunn til at vi glemmer når vi blir født.

 

Anonymkode: 6b852...7a8

Jeg glemte også når jeg ble født, men filosoferte når jeg var tre år... hvorfor ble jeg ikke født i den og den familien og hvordan ville jeg hatt det da. Hadde en ok familie, men min mor var ikke egnet til å ha barn for å si det mildt. Hun ønsket seg heller ikke barn. 

[AnonymBruker]

Livet er egentlig meningsløst men fint å gjøre det beste ut av det så lenge vi lever. Alt vi har og eier er kun lånt.

Anonymkode: c04e0...f95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Føler du at du har levd livet fullt ut? Jeg hadde vært bitter om jeg fikk en dødsdom nå

Anonymkode: 70f3c...450

Det skal utrolig mye til for å klare. Har man passert 40 så lengter mange etter å ikke våkne opp til en ny dag med smerter,skatt og avgifter. 

Anonymkode: c52f4...135

[Polly Ester]

Jeg er ikke redd for å være død (tror jeg), jeg er mer redd for dødsprosessen. Selv om jeg har vært vitne til tre personer som har dødd fredelig og uten at der ser ut som de har vondt eller at de er redde så er det det å kjenne at man ikke kan puste f.eks som skremmer meg.

Jeg har lest hva som skjer når vi dør, at pusten er noe av det første som blir uregelmessig og det blir vanskeligere å puste og så slår de andre organene seg av og høresansen til slutt. Vet ikke om det er helt sånn det var, men det jeg hang meg opp i var dette med pusten. Tenker mye på det. Jeg tror jeg hadde blitt redd hvis jeg ikke hadde fått puste og vet ikke hvor lang tid det tar fra pusten gir seg til resten av systemet dør. 

[AnonymBruker]

Lev livet nå, du må følge drømmer, gjøre det du vil. Er den jobben du gjør nå, noe du EGENTLIG VIL eller noe du føler bare må? Hva drømte du om som barn? Finn frem ditt eget indre barn.

Døden kan føles skummel, spesielt om vi lever ikke helt som ment til og lever et liv vi ikke liker og er tilfreds med selv.

Anonymkode: 7417a...f2d

[AnonymBruker]

Nei jeg frykter ikke døden. Barna mine er store og dem klarer seg bra. Så det går helt fint. 

Anonymkode: 1960a...9d6

[AnonymBruker]

Gruer meg også til dødprosessen. Og å evt sitte alene på et gamlehjem å vente på å dø

Anonymkode: 75292...fc4

[AnonymBruker]

Jeg har fomo, så frykter mest det jeg går glipp av. Er hele tiden så spent på 'hva er det neste som skjer'

Anonymkode: 071b3...252

[AnonymBruker]

Polly Ester skrev (52 minutter siden):

Jeg er ikke redd for å være død (tror jeg), jeg er mer redd for dødsprosessen. Selv om jeg har vært vitne til tre personer som har dødd fredelig og uten at der ser ut som de har vondt eller at de er redde så er det det å kjenne at man ikke kan puste f.eks som skremmer meg.

Jeg har lest hva som skjer når vi dør, at pusten er noe av det første som blir uregelmessig og det blir vanskeligere å puste og så slår de andre organene seg av og høresansen til slutt. Vet ikke om det er helt sånn det var, men det jeg hang meg opp i var dette med pusten. Tenker mye på det. Jeg tror jeg hadde blitt redd hvis jeg ikke hadde fått puste og vet ikke hvor lang tid det tar fra pusten gir seg til resten av systemet dør. 

Men hva som du dør plutselig og uventet? Det være seg i en ulykke, brann, bil, fly eller i verste fall blir torturert. Det er jo så utrolig mange måter man kan ryke på. Dette er da hypotetiske spørsmål jeg tenker på. 

Anonymkode: 071b3...252

[AnonymBruker]

Det var intet dramatisk over å ikke være født og det er likeledes å være død. Det er kun verst for de som blir igjen. 

Regner med at du er voksen og har opplevd litt av hvert. Selv er jeg 45 og synes det er rart å gå og grue seg til å dø "om noen tiår".

Vi vet aldri hva som skjer, bare i går døde en 15 år gammel gutt som i utgangspunktet bare skulle ha en morsom aktivitetsdag. For et par uker siden døde en like gammel gutt da han ble rygget på utenfor skolen sin. 

Hvor mange barn som dør pga kreft og annen sykdom, vet jeg ikke, men det er nok til at jeg ikke klarer å gå rundt å grue meg til å dø. Livet er så urettferdig, jeg har fått 45 år, jeg fikk bli voksen og få egne barn, jeg har vunnet allerede. Nei, jeg vil absolutt ikke dø, men jeg har allerede fått oppleve så mye. 

Meningen med livet for meg er å ha det godt, gjøre godt, og stadig lære nye ting. Jeg elsker feks kunst og kunsthistorie, liker å bruke masse av fritiden min på dette, lærer stadig nye ting. 

Hva er vitsen når man ikke får med seg all kunnskapen videre etter døden? Vitsen er at det gjør meg godt mens jeg er på jorda.

Anonymkode: 12a7a...92c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det var intet dramatisk over å ikke være født og det er likeledes å være død. Det er kun verst for de som blir igjen. 

Regner med at du er voksen og har opplevd litt av hvert. Selv er jeg 45 og synes det er rart å gå og grue seg til å dø "om noen tiår".

Vi vet aldri hva som skjer, bare i går døde en 15 år gammel gutt som i utgangspunktet bare skulle ha en morsom aktivitetsdag. For et par uker siden døde en like gammel gutt da han ble rygget på utenfor skolen sin. 

Hvor mange barn som dør pga kreft og annen sykdom, vet jeg ikke, men det er nok til at jeg ikke klarer å gå rundt å grue meg til å dø. Livet er så urettferdig, jeg har fått 45 år, jeg fikk bli voksen og få egne barn, jeg har vunnet allerede. Nei, jeg vil absolutt ikke dø, men jeg har allerede fått oppleve så mye. 

Meningen med livet for meg er å ha det godt, gjøre godt, og stadig lære nye ting. Jeg elsker feks kunst og kunsthistorie, liker å bruke masse av fritiden min på dette, lærer stadig nye ting. 

Hva er vitsen når man ikke får med seg all kunnskapen videre etter døden? Vitsen er at det gjør meg godt mens jeg er på jorda.

Anonymkode: 12a7a...92c

Fantastisk kommentar! ❤️

Anonymkode: b3c93...1cd

[Polly Ester]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Men hva som du dør plutselig og uventet? Det være seg i en ulykke, brann, bil, fly eller i verste fall blir torturert. Det er jo så utrolig mange måter man kan ryke på. Dette er da hypotetiske spørsmål jeg tenker på. 

Anonymkode: 071b3...252

Ja, jeg er redd for de. Mest redd for å kjøre ut i vann og sitte fast i bilen mens bilen synker og vann strømmer inn i bilen. Det er et gjentakende mareritt som jeg har hatt i mange år. Noen ganger er jeg redd når jeg kjører på vei der det er vann på siden. 

Jeg er ikke redd for å dø i en ulykke, selv om det har skjedd rundt meg nå to-tre ganger. En som ble påkjørt og døde i gaten jeg bor, en eldre slektning som ble påkjørt og døde på stedet - og han tenåringen som ble nevnt over her som ble rygget på og døde. Jeg er ikke redd for sånn for min egen del fordi det skjer så fort at da går det over kjapt.

Er mer redd for tortur (selv om det ikke er noe jeg går og tenker på til vanlig, for det er rimelig usannsynlig), og noen ganger blir jeg veldig redd for at jeg ikke kan prate, røre på meg eller vise noen rundt meg hva som skjer inni meg, sånn som Martin Pistorius. 

 

Egentlig er jeg mest redd for hvordan datteren min skal klare seg uten at jeg er der til støtte og veiledning videre. 

 

[AnonymBruker]

Det er ikke farlig å dø, det er jo helt naturlig. Det er jo målet til alle.

Døden er befrielsen ❤️

Anonymkode: f7e0d...578

[AnonymBruker]

Jeg er der at jeg gleder meg til jeg er borte, for da blir det slutt på mas og jeg får endelig den etterlengtet søvnen jeg ikke har fått i løpet av livet

Anonymkode: 6128c...3dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

 

 

Anonymkode: 3fbbc...fac

Det er veldig bortkastet å bruke masse negativ energi på å tenke på døden! Det er noe vi alle skal oppleve! 

Anonymkode: f19c4...0aa

[AnonymBruker]

Jeg er livredd for å dø. Kan få angst og hyperventilere bare av å tenke på at jeg kan dø. Er hypersensitiv for kroppslige symptomer på at noe kan være galt og mistenker både hjertesykdom og kreft. Samtidig ønsker jeg ikke nødvendigvis oppleve så ufattelig mye. Vil bare leve og være frisk sammen med de jeg er glad i. 

Anonymkode: 3d91a...075

[AnonymBruker]

Hvis man er så "heldig" at man bare plutselig dør, så merker man jo lite til det. Det som er skummelt er jo at de aller fleste ikke dør så plutselig, men opplever sykdom eller smerter en viss tid før døden. Det å vite at man skal dø innen en viss tid er mye verre enn å bare vite at man skal dø en gang. Alle skal jo dø, det slipper man jo ikke unna. Det beste hadde jo vært om alle hadde levd et fint og meningsfylt liv, opplevd det de ønsket, og så hadde sovnet fredelig inn, mett av dage. Dessverre er det ikke sånn for de fleste av oss.

Anonymkode: 66e18...395