Ble dumpet, han later som ingenting

[AnonymBruker]

Kvalitet skrev (8 timer siden):

For noe tull å råde til bruk av krisesenteret i en slik situasjon. Her er det ikke fysisk vold. Kanskje noe psykisk, men ikke mer en et normalt oppegående menneske må klare å håndtere. Ts er mest av alt redd for å bli alene. Hun unngår å kontakte familierådgivnings kontoret som er et pålegg når man går fra hverandre og det er barn inni bildet. Hun later som «ingenting» hun også. Sykemeldt 50% fordi hun ikke klarer å konfrontere mannen. Dette er det jeg (og andre skattebetalere) som finansierer. Tøys og vas. Ts må bli voksen og ta ansvar for sitt eget liv. 

Nei, det er ikke tull og dette bestemmer ikke du. Hun trenger hjelp til å gå ut av et forhold der hun blir utsatt for psykisk vold og da kan man få timer til rådgivning på krisesenteret. Du babler om skattebetalere, som om menneskers eneste verdi var i kroner og øre, men om TS kommer seg vekk så slipper hun kanskje å være sykemeldt noe mer. Ta med det i det ekle regnestykket ditt.

Anonymkode: c4066...093

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men hun greier jo ikke å komme seg vekk og det er der rådgivning kommer inn i bildet. Enten det er psykolog eller noen på krisesenter.

Anonymkode: c4066...093

Ja, med tanke på ventetid hos psykolog vil krisesenter være til mer hjelp. Det er bedre å ta kontakt med dem enn å vente på psykolog. 

Anonymkode: 2f11a...cba

[AnonymBruker]

Jeg har boken Menn som nesten elsket meg, av Karianne Sele, jeg vil dele noe som står her som var en stor vekker for meg, dette er fra kildelisten

Sitat

Selv om jeg ikke nevner boken direkte, er tankene mine også inspirert av romanen Bli hos meg av Hanne Ørstavik, som handler om en destruktiv kjærlighetsrelasjon. Jeg lærte dessuten mye fra et intervju med henne i Morgenbladet fra 21.04.2023 med tittelen "Da jeg tok mdma var det første gang i livet at jeg opplevde meg trygg". Her snakker hun om det å gå rundt med følelsen "redd" i kroppen og om forlate seg selv i kjærlighetsrelasjoner gang på gang, og sier

"Hvorfor blir vi i destruktive relasjoner? Fordi en ikke er hos seg selv, en vet ikke at det er mulig å være hos seg selv, eller at det er det som mangler"

Kjære ts, du sier du er redd for å være alene, men du har jo deg selv, du må stole på at du greier dette, at du kan fikse dette, for det kan du. 

Anonymkode: 2f11a...cba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har boken Menn som nesten elsket meg, av Karianne Sele, jeg vil dele noe som står her som var en stor vekker for meg, dette er fra kildelisten

Kjære ts, du sier du er redd for å være alene, men du har jo deg selv, du må stole på at du greier dette, at du kan fikse dette, for det kan du. 

Anonymkode: 2f11a...cba

Rettelse, Katrine Sele heter hun. 

Anonymkode: 2f11a...cba

[AnonymBruker]

Ts hvordan går det med deg? 

Anonymkode: 2f11a...cba

[AnonymBruker]

Mailo skrev (På 21.2.2026 den 10.38):

Ja… jeg bare forstår ikke at han da ikke gjør noe som helst for å komme seg ut. Han handlet nylig ny større snøfreser og sa at det trengte vi siden vi hadde så stor gårdsplass og selvom vinteren snart var over, kommer det jo snø neste år her også.  Han har opprettet en ny hobby i kjellerstuen som har ødelagt veggen og gulvet under, som var nyoppusset i våres. Vi har ett eldre hus, ergo en del som må gjøres før salg, så jo flere måneder som går, jo lenger er det jo til han får det som han ønsket og bo for seg selv. Jeg vet han ikke har råd eller ønske om å beholde huset, så det er ikke der det ligger heller. Når vi handlet julegaver før jul snakket han om å kjøpe ting til rommene til ungene som passet inn der og der på rommet dems. Han fucker så enormt med hodet mitt. For to helger siden var vi på hyttetur med ett vennepar (han ville gjerne være med) og der latet han som ingenting og lo og snakket og tullet med meg i snøen. Holdt rundt meg hver natt. Jeg vet jeg er fucka i hodet nå, men jeg ser jo ikke helt at han er 100% ferdig heller. 

Kanskje hans plan er å beholde huset? Det er kun du som snakker om salg. Ta initiativ og sell huset!

Hvorfor venter du på at han gjør alt?

Anonymkode: a00b1...e63

[AnonymBruker]

Mailo skrev (På 21.2.2026 den 9.14):

Beklager om dette blir litt rotete, men jeg prøver. Jeg har vært sammen med samme person i 18 år, vi ble sammen når vi var unge. Har to barn sammen i barneskolealder. De siste årene har det vært opp og ned imellom oss, han følte på lite sex og jeg har følt på lite samarbeid, hverdagshygge og generelt hjelp til barn og hjem. (Den vanlige greia) han har en jobb som gjør at han har ganske mange reisedøgn og mange hobbyer som tar MYE tid vekk fra familien. I våres valgte vi å ta opp mer boliglån og pusse opp huset vårt på utsiden. Alt var skikkelig fint frem til det ikke var det mer. Han har alltid vært en tullete person som ofte slår meg på rompa, tidligere i høst var jeg så sliten, hadde stått i mye i nær familie og var så enormt sliten, når han da slo meg på rompa reagerte jeg ved å bli irritert. Der og da skrudde han av alt. Han ble iskald og snakket ikke med meg på tre måneder, unngikk å være i samme rom som meg annet en under måltider. Det endte meg at jeg sa at vi må snakke sammen og jeg la frem at jeg følte meg oversett. Hans respons var "jeg overser deg ikke, skjønner ikke hva du mener osv" og når jeg sa at vi i hvert fall måtte ha en dialog og ordne opp i dette så vi kunne gå tilbake til å ha det fint, så ble jeg møtt med at han trodde vi ville få det bedre ved å bo hver for oss fordi jeg ikke ville ha nok sex, men han ønsket ikke brudd, men det var for det beste. Jeg ble helt knust, men han var iskald og viste null følelser.  Uken etter hadde vi sex, men jeg fikk klar beskjed om at det endret ingenting, vi var ikke sammen lenger. Jeg sa da tydelig ifra at han da måtte kontakte familievernkontoret og lage en plan for å få huset vårt klart for salg. Han smålo litt og sa at da fikk vi lage en plan da, før han sa han måtte sove. Ukene gikk og månedene gikk. Vi var på tur med hele familien i romjulen og ting virket veldig fint. Vi har hatt sex mange ganger, han tuller, ler, snakker om hva vi skal grille i sommer (vi har ganske mange greier til å lage mat på ute) vi hadde noen gavekort på en møbelbutikk og jeg foreslo og kjøpe ett nytt stuebord, men han ville bruke de på ett integrert skap som må skrus på veggen (noe vi snakket om at vi ønsket oss i kjelleren for mange år siden) hvor vi da også måtte legge til en del penger utenom gavekortene. Han har begynt å fortelle meg alt mulig fra dagene sine, viser meg ting og plutselig har vi begynt å handle sammen hver eneste dag på hans initiativ (aldri gjort før)  han handler ting til huset og nevner absolutt ingenting om salg. 

men det er ingen nærhet, ikke som før. Noen netter våkner jeg av at han holder rundt meg, men det er ingen hverdagsnærhet, ingen kyss… HVA er greia? Det var jo HAN som ville bo alene også har det gått 4 mnd?  Jeg blir klin hakke gal og gråter innelåst på badet i hvert fall en gang om dagen, jeg er 50% sykemeldt fra jobb fordi jeg rett og slett ikke fungerer.  Jeg vet jeg må snakke med han, men dessverre er han en person det ikke funker å prate med, så fort ting blir litt vanskelig vil han ut. Jeg føler at enten må jeg holde ut og håpe det går seg til, eller jeg må snakke med han, viten om at da skal han igjen gå.    Kan legge til at omtrent det samme skjedde for tre år siden, men da bare gikk det seg til igjen. 

Har ikke lest alt, men jeg får inntrykk av at han skriker etter oppmerksomhet. Din oppmerksomhet. Derfor kommer han med tomme trussler. Han er livredd for å miste deg og fungerer ikke uten deg. Jeg tipper dette kommer fra barndommen hans. 

Han sliter, trenger hjelp og trenger mye mye varme og enda mer bekreftelse, hele tiden. Dessverre klarer han ikke å vise det på en god måte. Han sier ting han ikke mener og gjør ting han ikke mener pga han er redd for avvisning.

Anonymkode: bee8e...aec

[AnonymBruker]

Send han en melding, kanskje det er lettere for han å ta det skriftlig. 

Anonymkode: f2ac1...ad0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Har ikke lest alt, men jeg får inntrykk av at han skriker etter oppmerksomhet. Din oppmerksomhet. Derfor kommer han med tomme trussler. Han er livredd for å miste deg og fungerer ikke uten deg. Jeg tipper dette kommer fra barndommen hans. 

Han sliter, trenger hjelp og trenger mye mye varme og enda mer bekreftelse, hele tiden. Dessverre klarer han ikke å vise det på en god måte. Han sier ting han ikke mener og gjør ting han ikke mener pga han er redd for avvisning.

Anonymkode: bee8e...aec

Det hjelper i så fall ikke. Han er ikke en baby.

Anonymkode: 4bd2f...518

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (På 21.2.2026 den 20.54):

Passiv aggressiv eller generelt usunne forhold hvor ting ikke går bra er ikke det krisesenter tar seg av.

Aksepter det. 

Det TS beskriver er greit innenfor definisjonen på psykisk vold, og kan absolutt falle under deres mandat. Det kan hun ringe krisesenteret og høre om. 

Å sitte her og insistere på at det ikke er tilfelle, er uheldig. 

Anonymkode: 68d95...46a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Det hjelper i så fall ikke. Han er ikke en baby.

Anonymkode: 4bd2f...518

Nei, men alle har noe. Ingen mennesker har plettfri barndom, perfekt liv, perfekt oppførsel. Det kan hende at han er veldig sårbar og redd for å åpne seg. Mye som kan misforstås. Det var bare en tanke. 

Jeg sa ikke at det er bra for henne å fortsette å bo med ham, men luftet en tanke. Kan hjelpe henne å forstå ham mer og slippe å føle seg skyldig. 

Anonymkode: bee8e...aec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Nei, men alle har noe. Ingen mennesker har plettfri barndom, perfekt liv, perfekt oppførsel. Det kan hende at han er veldig sårbar og redd for å åpne seg. Mye som kan misforstås. Det var bare en tanke. 

Jeg sa ikke at det er bra for henne å fortsette å bo med ham, men luftet en tanke. Kan hjelpe henne å forstå ham mer og slippe å føle seg skyldig. 

Anonymkode: bee8e...aec

Er vel på tide å slutte å strekke seg for å forstå ham, når han har gjort det slutt. 

Hvis han ikke vil ta det praktiske initiativet, så får hun gjøre det. Og prøve å forstå seg selv - og barna- oppi alt dette.

Anonymkode: 082b4...4cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Nei, men alle har noe. Ingen mennesker har plettfri barndom, perfekt liv, perfekt oppførsel. Det kan hende at han er veldig sårbar og redd for å åpne seg. Mye som kan misforstås. Det var bare en tanke. 

Jeg sa ikke at det er bra for henne å fortsette å bo med ham, men luftet en tanke. Kan hjelpe henne å forstå ham mer og slippe å føle seg skyldig. 

Anonymkode: bee8e...aec

Når man er passiv aggressiv så føler man på aggresjon. Når man devaluerer andre ser man ned på dem. Ja. Mange av disse menneskene strever. Men de føler ikke noe annet enn det de føler når de føler det de føler. Dessverre. Faktisk er det normalt at mennesker blir i dårlige relasjoner nettopp fordi de ser forbi holdningene partneren deres har til dem. I stedet for å se på handlingene deres, ser de på "barnet i dem". Problemet er at verken utrygge barn eller utrygge voksne lærer av å bli degget med. Tvertimot mister de mer respekt. Å få grønt lys og sympati når man oppfører seg dritt, tilrettelegger for samme atferd og gjør at man ser på den andre som svak. Det er brutalt, men sant.

Man trenger ikke føle skyld. Man kan lese dommen av partnerens kroppsspråk, tone og handlinger. Sannheten om hva partneren mener om deg ligger alltid der. Har du glemt hvordan de oppførte seg, kan du avlese holdningen til deg i det de får deg til å føle etterpå.

Anonymkode: 4bd2f...518

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Når man er passiv aggressiv så føler man på aggresjon. Når man devaluerer andre ser man ned på dem. Ja. Mange av disse menneskene strever. Men de føler ikke noe annet enn det de føler når de føler det de føler. Dessverre. Faktisk er det normalt at mennesker blir i dårlige relasjoner nettopp fordi de ser forbi holdningene partneren deres har til dem. I stedet for å se på handlingene deres, ser de på "barnet i dem". Problemet er at verken utrygge barn eller utrygge voksne lærer av å bli degget med. Tvertimot mister de mer respekt. Å få grønt lys og sympati når man oppfører seg dritt, tilrettelegger for samme atferd og gjør at man ser på den andre som svak. Det er brutalt, men sant.

Man trenger ikke føle skyld. Man kan lese dommen av partnerens kroppsspråk, tone og handlinger. Sannheten om hva partneren mener om deg ligger alltid der. Har du glemt hvordan de oppførte seg, kan du avlese holdningen til deg i det de får deg til å føle etterpå.

Anonymkode: 4bd2f...518

Men TS trenger ikke å se forbi dårlig atferd, men hun kan kanskje forstå ham bedre, og skjønne at det er ikke hennes feil. Noe hun kan bære med seg videre i livet. Hun kan fint prøve å forstå ham, være respektfull mot seg selv og ham (midt oppi elendigheten) og forklare ham at hun er glad i ham men at slik oppførsel er noe hun ikke kan godta lenger. Han må ta ansvar for selg selv og være åpen framfor spill. Få psykologhjelp.

 

Anonymkode: bee8e...aec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men TS trenger ikke å se forbi dårlig atferd, men hun kan kanskje forstå ham bedre, og skjønne at det er ikke hennes feil. Noe hun kan bære med seg videre i livet. Hun kan fint prøve å forstå ham, være respektfull mot seg selv og ham (midt oppi elendigheten) og forklare ham at hun er glad i ham men at slik oppførsel er noe hun ikke kan godta lenger. Han må ta ansvar for selg selv og være åpen framfor spill. Få psykologhjelp.

 

Anonymkode: bee8e...aec

Dette er ikke empati. Det er sympati. Empati inkluderer å klare og se menneskers stygge sider uten å unnskylde dem, ikke å gjøre alt skånsomt for alle. Det spiller ingen rolle om ts går i sinne, med tristhet eller i angst, eller med sympati. Hun kan bare gå rett og slett. Det er ikke å vise noen mangel på forståelse å gå.

Anonymkode: 4bd2f...518

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Dette er ikke empati. Det er sympati. Empati inkluderer å klare og se menneskers stygge sider uten å unnskylde dem, ikke å gjøre alt skånsomt for alle. Det spiller ingen rolle om ts går i sinne, med tristhet eller i angst, eller med sympati. Hun kan bare gå rett og slett. Det er ikke å vise noen mangel på forståelse å gå.

Anonymkode: 4bd2f...518

Men hun klarer ikke å gå fordi hun ikke skjønner hva han vil. Det er derfor hun trenger råd.

Anonymkode: bee8e...aec

[AnonymBruker]

Han straffet deg for at du hadde grenser. 🚩 Og så trodde han at du ville krype for han. Å presse folk til sex er forresten voldtekt. Uansett måten det blir presset på. Google, det er ekte. 

Når det ikke gikk som han ønsker så latet han som ingenting. 🚩

Jeg ville ha byttet mann. Du fortjener bedre enn dette.

Anonymkode: c9d05...64d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.2.2026 den 9.22):

Fra i dag nekter du å dele seng eller noe som helst annet med ham. Kun det høyst nødvendige mtp ungene.

Så later du som du har gått videre og ønsker en kjapp avslutning på forholdet. For sånn som dette, kan du ikke ha det. 

Og hold dette en stund. Så kommer han garantert krypende tilbake. Han vet nøyaktig hvor han har deg og spiller på følelsene dine. 

Vær hard og kald, så tenker jeg pipa får en annen lyd. 

Anonymkode: 9d6e9...0f4

Skal de da spille spillet sitt frem og tilbake resten av livet? Høres ut som noe to psykopater/narsissister ville gjort. Hvis ts er en normal person så vil hun ikke trives med det.

Målet må vel være at ts blir lykkelig.

Anonymkode: c9d05...64d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.2.2026 den 23.57):

Men hun klarer ikke å gå fordi hun ikke skjønner hva han vil. Det er derfor hun trenger råd.

Anonymkode: bee8e...aec

Han vil at status quo skal fortsatte, eller at hun tar skylda for og initiativ til det praktisk bruddet. 

Anonymkode: 082b4...4cf

[AnonymBruker]

Er dere gift eller bare samboere? Kanskje du burde spare litt i tilfelle dere ender opp med å gå fra hverandre. Foreslår også at du begynner å bruke tid på deg selv. Hvis du ikke allerede trener, så begynn med det. Bygg deg selv opp.
 

Hvis du vil ha en avklaring, så må du kanskje bare dumpe ham. Virker som at han mangler gjennomføringsevne. Hvis du ikke vil at det skal bli slutt, så må dere nesten snakke sammen. Spør ham hvor han ser for seg dere om ett år… 

Anonymkode: 2eb98...082