Blir det noen sinne bedre ? (depresjon)

[AnonymBruker]

you are born alone and you die alone... 

Alt følest så meningsløst, skal man bare bli eldre, se alle rundt deg bli eldre, før alle også deg dør? Så grusomt. Hvorfor gir folk fødsel til flere barn. De skal også bare leve og dø. Alt, renner vekk med tiden, det er så jævlig..... Blir det bedre noensinne? Jeg vet iallefall det kommer til å bli værre

Anonymkode: 67a81...ef6

[AnonymBruker]

Vi alle skal dø, men først skal vi leve. 

Det finnes hjelp å få for depresjon, og det er absolutt håp om at du får det bedre ♥️ Men det trenger du nok hjelp til. 

Anonymkode: 37318...b15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Vi alle skal dø, men først skal vi leve. 

Det finnes hjelp å få for depresjon, og det er absolutt håp om at du får det bedre ♥️ Men det trenger du nok hjelp til. 

Anonymkode: 37318...b15

Jeg kan se at du er  en optimist  

Ingenting vil noensinne bli bedre, for noen av oss... Alt som er "bra" er midlertidig, det varer aldri

Det er ganske nice å spise kake, men når du har spist hele, har du ikke mer kake, og du er dårlig, fordi du tåler ikke å spise en hel kake. Kanskje det ikke er meningen å spise kake. Kanskje man skal dele den... Men hva om man ikke har noen å dele med 🥲 

Jeg er veldig ensom 

Har vært det i mange år 

Føler jeg har stagnert... 

Det følest som om jeg venter på å dø 

Kanskje jeg har dødd allerede

Hvem vet om jeg er i live 

Hva er det å være i live 

Hvorfor finnest jeg 

Sommeren er så grotesk, full av varme, farge, småkryp 

Jeg kravler gjennom en ørken 

Solen svir 

Det er så øde

Anonymkode: 67a81...ef6

[AnonymBruker]

Det er ikke det at vi er optimister, vi har bare ikke depresjon og da kjennes alt naturlig nøytralt ut. Ingenting er håpløst og alt er helt ok. Får du noe hjelp for depresjonen din? Det må bli løsningen.

Anonymkode: 5a44c...cde

[AnonymBruker]

Har du prøvd:

Antidepressiva?
Samtaleterapi?
Ketaminassistert terapi?

Anonymkode: 77692...59a

[AnonymBruker]

Fremfor å dope deg ned, uten å finne rotårsaken(e) til depresjonen, så vil jeg anbefale deg å skrive mye og være i naturen, først og fremst. Ser at du har talent for å skrive, TS.

Anonymkode: 2b18e...677

[AnonymBruker]

Jeg har tre bilder/tekster jeg går tilbake til hver gang jeg kjenner mørket komme krypende. Kanskje de kan være noe for deg også. 

Hilsen en som var i dypet i årevis, og som nå (stortsett) er oppe i dagslyset igjen.

Anonymkode: 2625d...8e9

[AnonymBruker]

Du bør trene! Det virker faktisk. Søk opp, forsket mye på 

Anonymkode: 5a983...57e

[AnonymBruker]

Gjør det litt ekstra vanskelig for depresjonen med å bevege deg. Helst natur, men trening og husarbeid også. "It is hard to hit a moving target."

Anonymkode: 2b18e...677

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Fremfor å dope deg ned, uten å finne rotårsaken(e) til depresjonen, så vil jeg anbefale deg å skrive mye og være i naturen, først og fremst. Ser at du har talent for å skrive, TS.

Anonymkode: 2b18e...677

Medikamentell behandling av depresjon innebærer ikke neddoping. Det virker som om du har misforstått noe og det er litt dumt hvis mennesker som er alvorlig syke blir skremt bort fra behandling pga. at noen sprer feilinformasjon, synes du ikke det?

Man finner ikke rotårsak til depresjon ved å skrive og være i naturen heller, siden du er så opptatt av det. Men å gjøre nye ting, drive med hobbyer og komme seg ut i sollys kan hjelpe, det også, det er helt sikkert.

Anonymkode: 5a44c...cde

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg kan se at du er  en optimist  

Ingenting vil noensinne bli bedre, for noen av oss... Alt som er "bra" er midlertidig, det varer aldri

Det er ganske nice å spise kake, men når du har spist hele, har du ikke mer kake, og du er dårlig, fordi du tåler ikke å spise en hel kake. Kanskje det ikke er meningen å spise kake. Kanskje man skal dele den... Men hva om man ikke har noen å dele med 🥲 

Jeg er veldig ensom 

Har vært det i mange år 

Føler jeg har stagnert... 

Det følest som om jeg venter på å dø 

Kanskje jeg har dødd allerede

Hvem vet om jeg er i live 

Hva er det å være i live 

Hvorfor finnest jeg 

Sommeren er så grotesk, full av varme, farge, småkryp 

Jeg kravler gjennom en ørken 

Solen svir 

Det er så øde

Anonymkode: 67a81...ef6

Enten er man deprimert, eller så er man optimist? Det finnes ingen mellomting, verden er svart/hvit for deg, og du tror at med din depresjon så er det du som der sannheten slik den er, sant? 

Anonymkode: 37318...b15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg kan se at du er  en optimist  

Ingenting vil noensinne bli bedre, for noen av oss... Alt som er "bra" er midlertidig, det varer aldri

Det er ganske nice å spise kake, men når du har spist hele, har du ikke mer kake, og du er dårlig, fordi du tåler ikke å spise en hel kake. Kanskje det ikke er meningen å spise kake. Kanskje man skal dele den... Men hva om man ikke har noen å dele med 🥲 

Jeg er veldig ensom 

Har vært det i mange år 

Føler jeg har stagnert... 

Det følest som om jeg venter på å dø 

Kanskje jeg har dødd allerede

Hvem vet om jeg er i live 

Hva er det å være i live 

Hvorfor finnest jeg 

Sommeren er så grotesk, full av varme, farge, småkryp 

Jeg kravler gjennom en ørken 

Solen svir 

Det er så øde

Anonymkode: 67a81...ef6

Jeg liker måten du tenker på, som er det motsatte av konvensjonell A4-tankegang - du er i stand til å skrive en bok ingen andre kan skrive, og unnskyld at jeg spør, men hvis du akkurat nå befant deg på en planet som kretser rundt en av stjernene man kan se på nattehimmelen 300 lysår herfra, der man kunne se gjenskinnet av kloden vår slik den så ut for 300 år siden ...

... og du skulle skrive et brev til deg, som den du er nå; hva ville du ha skrevet i dette brevet ...?

For min del hadde jeg ikke hatt noe imot å være på denne planeten, langt, langt herfra; det som skjer her og nå, rundt oss, kan kanskje virke stort, men til syvende og sist er vi alle støvfnugg i en verden som ingen kjenner grensene til, der kroppene våre består av stjernestøv som ble til for milliarder av år siden; vi er så små, vi er så uendelig små, men samtidig er vi så store i og med at verden ikke ville ha vært den samme uten oss; det er en mening med at vi er til, selv om vi ikke kjenner den.

Tror du forresten at vi er en del av et mulitivers, slik at universet vårt, så stort det enn er, bare er ett av mange univers?

Aner ikke hvem du er, men om du skulle ha lyst, kan vi gjerne diskutere slike tanker her i tråden senere.

Ønsker deg uansett alt godt videre; som sagt - du er i stand til å skrive en bok ingen andre kan skrive, og denne boken venter på å bli skrevet.

- Brian

Anonymkode: ccb3c...54a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg liker måten du tenker på, som er det motsatte av konvensjonell A4-tankegang - du er i stand til å skrive en bok ingen andre kan skrive, og unnskyld at jeg spør, men hvis du akkurat nå befant deg på en planet som kretser rundt en av stjernene man kan se på nattehimmelen 300 lysår herfra, der man kunne se gjenskinnet av kloden vår slik den så ut for 300 år siden ...

... og du skulle skrive et brev til deg, som den du er nå; hva ville du ha skrevet i dette brevet ...?

For min del hadde jeg ikke hatt noe imot å være på denne planeten, langt, langt herfra; det som skjer her og nå, rundt oss, kan kanskje virke stort, men til syvende og sist er vi alle støvfnugg i en verden som ingen kjenner grensene til, der kroppene våre består av stjernestøv som ble til for milliarder av år siden; vi er så små, vi er så uendelig små, men samtidig er vi så store i og med at verden ikke ville ha vært den samme uten oss; det er en mening med at vi er til, selv om vi ikke kjenner den.

Tror du forresten at vi er en del av et mulitivers, slik at universet vårt, så stort det enn er, bare er ett av mange univers?

Aner ikke hvem du er, men om du skulle ha lyst, kan vi gjerne diskutere slike tanker her i tråden senere.

Ønsker deg uansett alt godt videre; som sagt - du er i stand til å skrive en bok ingen andre kan skrive, og denne boken venter på å bli skrevet.

- Brian

Anonymkode: ccb3c...54a

Og jeg kan legge til - når du skriver om dine tanker om døden - at tiden er forgjengelig, men samtidig er den også relativ, som i stjernelyset, der lyset man kan se fra andre stjerner, som kanskje allerede har forsvunnet, er et glimt inn i fortiden. Slik at du har rett når du skriver "Kanskje jeg har dødd allerede" - for et menneske som om 300 år vil finne en mosegrodd grav på en kirkegård, er livet vårt fortid; for oss er dette en fjern fremtid.

Livet er i bunn og grunn magisk; i forhold til det lille vi vet, er det uendelig mye vi ikke vet, men siden det er det eneste livet vi har, er det greit å ta vare på det; hvert øyeblikk som går, vil aldri, aldri komme igjen.

- Brian

Anonymkode: ccb3c...54a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fremfor å dope deg ned, uten å finne rotårsaken(e) til depresjonen, så vil jeg anbefale deg å skrive mye og være i naturen, først og fremst. Ser at du har talent for å skrive, TS.

Anonymkode: 2b18e...677

Fullstendig enig; man bruker i alt for stor grad medisinering som standardløsning idag - det er så mye enklere for en lege å foreskrive et glass med hvite piller enn å bruke tid på å forsøke å finne den faktiske årsaken til problemet.

Men mennesker er ikke et samlebåndsprodukt; vi er alle individuelle, levende vesener med egne tanker og følelser.

- Brian

Anonymkode: ccb3c...54a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Medikamentell behandling av depresjon innebærer ikke neddoping. Det virker som om du har misforstått noe og det er litt dumt hvis mennesker som er alvorlig syke blir skremt bort fra behandling pga. at noen sprer feilinformasjon, synes du ikke det?

Man finner ikke rotårsak til depresjon ved å skrive og være i naturen heller, siden du er så opptatt av det. Men å gjøre nye ting, drive med hobbyer og komme seg ut i sollys kan hjelpe, det også, det er helt sikkert.

Anonymkode: 5a44c...cde

Nå var dette et tilsvar av at en person her inne kom med medisinske råd om medisinering, noe som også er veldig skummelt. Tror du at Norge, hvor nesten en halv million nordmenn går på antidepressiva kan være overmedisinert og søke quickfix? Noen ganger trenger man å høre andre løsninger, spesielt med såpass alvorlige bivirkninger slike medisiner kan ha. 

Anonymkode: 2b18e...677

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

you are born alone and you die alone... 

Alt følest så meningsløst, skal man bare bli eldre, se alle rundt deg bli eldre, før alle også deg dør? Så grusomt. Hvorfor gir folk fødsel til flere barn. De skal også bare leve og dø. Alt, renner vekk med tiden, det er så jævlig..... Blir det bedre noensinne? Jeg vet iallefall det kommer til å bli værre

Anonymkode: 67a81...ef6

Vi skal bare leve og dø sier du, og det er sant. Men noen av oss synes det er veldig fint å leve. I morges fikk jeg litt sol i ansiktet, og kjente at det snart er vår. Lo så jeg fikk vondt i magen sammen med et barn. Spiste en god middag. Hadde en fin prat med en venninne. Så at det var fin himmel da jeg gikk en kveldstur. Høres kanskje platt og rart ut hvis du ikke ser og tenker sånn, men jeg ser det og tenker det. Og jeg nyter det. 

Snart er det vår og da skal jeg være enda mer ute på denne perlen av en planet jeg har fått litt lånt tid på. 

Anonymkode: eed9f...33d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Nå var dette et tilsvar av at en person her inne kom med medisinske råd om medisinering, noe som også er veldig skummelt. Tror du at Norge, hvor nesten en halv million nordmenn går på antidepressiva kan være overmedisinert og søke quickfix? Noen ganger trenger man å høre andre løsninger, spesielt med såpass alvorlige bivirkninger slike medisiner kan ha. 

Anonymkode: 2b18e...677

Du siterte vel ingen i innlegget ditt så vidt jeg kan se. Hvis du mener innlegget før ditt, så nevnes først antidepressiva, så samtaleterapi. Disse to tingene sammen er helt standard behandling for depresjon i Norge, det er fakta og ikke et råd, og ikke  noe skummelt overhode.

Det som er veldig skummelt er når folk er inne prøver å gjøre noe som er standard behandling i helsevesenet om til noe farlig slik at alvorlig syke mennesker kanskje ikke oppsøker hjelp. Det kan faktisk være livsfarlig og jeg skjønner ikke at du tør.

Tar du ansvaret for det? Når folk her inne tar ditt råd, unngår medisiner og kanskje ender opp langtidssyke eller dør? Er det ok for deg så lenge de unngår de "alvorlige bivirkningene" som du er så redd for?

Anonymkode: 5a44c...cde

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.2.2026 den 20.58):

Jeg har tre bilder/tekster jeg går tilbake til hver gang jeg kjenner mørket komme krypende. Kanskje de kan være noe for deg også. 

Hilsen en som var i dypet i årevis, og som nå (stortsett) er oppe i dagslyset igjen.

Anonymkode: 2625d...8e9

Å, de var fine 🥺❤️

Anonymkode: 67a81...ef6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.2.2026 den 20.41):

Har du prøvd:

Antidepressiva?
Samtaleterapi?
Ketaminassistert terapi?

Anonymkode: 77692...59a

Nå svarer jeg basert på egne meninger og egen erfaring med depresjon over mange år, men disse kan man glatt stryke. Det fungerer bare om man vil det skal fungere. Når Prozac kom på markedet for mange år siden var det nærmest revolusjonerende og kurerende, det hjalp "alle" - og så ser vi nå i dag at antidepressiva faktisk ikke hjelper noe særlig. Noen får god effekt, andre ikke, men hva kommer effekten av? Enkelte leger mener det er placebo. Jeg har selv en lege som mener det. 

Depresjon er en ond og mørk sirkel som det er vanskelig å komme seg ut av. Det største problemet med depresjon, syns jeg, er at det krever så uendelig mye av deg selv for å få det litt bedre. Og det er jo lite man vil, når man er deprimert, man ønsker jo ingenting. Det er ingenting som motiverer, ingenting man har lyst til - eller jo, kanskje man har lyst til noe, men det man har lyst til er ikke nødvendigvis bra for en. For eksempel å bruke mange timer daglig på videospill når man egentlig skulle gjort noe annet, spise seg kvalm på godteri, enkelte tyr til rusmidler, gambling, porno. 

Det som ikke hjelper er å avlede seg selv. Det får bare tiden til å gå og man ser tilbake på en meningsløs hverdag. Noe annet som ikke fungerer, er å dyrke depresjonen sammen med andre. Jeg har tidligere hengt en del på Reddit, og da vært innom r/depression, og fy faen det er så dritt å lese der. Joda, man kan kjenne seg igjen i alt, men det er mange deprimerte mennesker som bare sitter og drar hverandre ned. Stakkars oss, verden er så fæl, ingenting blir bra, huff og akk og ve. Det er så skadelig at jeg kan ikke sette ord på det engang! Så ikke fall i den fellen. Ikke dyrk problemene dine og gjør de verre. Det løser ingenting. 

Perspektivet mitt på livet endret seg en del når jeg mistet en av foreldrene mine. Hen fikk en alvorlig sykdom og døde på noen få måneder. Jeg ble vitne til at hen kjempet for livet, gikk på smell etter smell, hen var utrolig redd for å dø. Det slo meg aldri tidligere at hen nødvendigvis var en livsnyter, hen var hardtarbeidende og viet mye av sitt liv til jobb, men også gode vennskap. Hen reiste mye og var alltid i farta, og hadde alltid noe å stå opp for om morgenen. Brått ble alt dette revet fra hen og døden banket på døra. Kurerte dette min depresjon? Nei, den ble dessverre verre, men det endret mine tanker om liv og verden generelt. Hen hadde levd et godt liv, og hadde mye igjen å leve for, men rakk ikke leve det ut. På de siste dagene var det beste hen visste å sitte på verandaen på sykehuset og drikke en kopp med kaffe i sola, hen satte pris på den friske luften og fuglekvitter. Til tross for at hen visste at hen skulle dø, veldig snart, skulle hen gå flere turer i gangene om dagen. Hen kunne jo bare legge seg ned i sengen og råtne bort. Men i stedet hadde hen samtaler med oss nærmeste og vennene sine, og hen kom seg opp hver dag. De siste ukene kunne hen heldigvis spise og drikke, og hen nøt mat hen likte og drakk mye kaffe. Som var det beste hen visste. 

Vi skjønner ikke gaven av livet før det er for sent, tror jeg, og det i seg selv er en sorg, men det er viktig å sette pris på det lille. Logg av nettet, gå deg en tur. Gå enten på dagen eller om kvelden. Se på stjernene, trekk inn den friske luften. Sett pris på det som er rundt deg. Sett pris på det du har. Du kan ta en varm dusj, du kan legge deg i en varm seng. Du har klær, du har penger til mat, du kan spise. Du har rent vann i springen som du kan nyte når du vil. Kroppen din fungerer - du kan gå, du kan hoppe. Du kan puste ubesværet, du kan høre alt og se alt som skjer rundt deg. Du kan lukte alt. Verden er på mange måter et grusomt sted, men få av de største grusomhetene påvirker meg og deg. Klimakatastrofer, krig - vi har det veldig trygt og godt. Det er viktig å huske, og viktig å sette pris på. En klassisk respons på det jeg skriver nå er "ja så at andre har det verre skal få meg til å føle meg bedre???? PØH"... NEI. Det skal få deg til å huske hva du har å være glad for. Hva jeg og du tar for gitt hver eneste dag, som millioner av mennesker ville gjort veldig mye for å ha. Og en skulle jo tro, at det er en grunn, til at våres liv er så attraktive? 

Det viktigste for å hjelpe depresjon, og med hjelp mener jeg dempe symptomer og gjøre livet mer "holdbart", er fysisk aktivitet, variert kosthold og sosiale relasjoner. Hva er det du gjør i hverdagen som kan være til hjelp her? Går du tur daglig, møter du andre mennesker, hvordan spiser du? 

Jeg tror det blir bedre. For jeg har selv hatt MANGE dager de siste 10 årene hvor ting har vært så mørkt at jeg knapt orker å møte en ny dag, men så har jeg også hatt mange timer der jeg har vært glad, det har vært oppturer, jeg har opplevd noe artig. I dag har jeg hatt en kjempe dårlig dag, men denne tråden sendte meg i tankeboksen og jeg føler meg litt bedre nå. Nå skal jeg nyte en kald brus og se på en serie jeg liker...  Det er mange bekymringer i hodet mitt, mye jeg burde gjort, mye jeg er lei meg for, men jeg har ikke tid til det nå. Det må slappe av. 

Anonymkode: 266a1...855

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.2.2026 den 17.31):

you are born alone and you die alone... 

Alt følest så meningsløst, skal man bare bli eldre, se alle rundt deg bli eldre, før alle også deg dør? Så grusomt. Hvorfor gir folk fødsel til flere barn. De skal også bare leve og dø. Alt, renner vekk med tiden, det er så jævlig..... Blir det bedre noensinne? Jeg vet iallefall det kommer til å bli værre

Anonymkode: 67a81...ef6

Nei, jeg føler det aldri blir bedre. Er du heldig går det kanskje litt i bølger, men det slår alltid tilbake til at alt er helt jævlig. 
Håper vi får en ny pandemi snart, det var det nærmeste jeg kom en etterlengtet pauseknapp på livet, det var fint det. Nesten ingen mennesker ute, stille og rolig, drømmetilværelse.

Anonymkode: bba28...7e0