Gå for nr.2? Vanskelig valg!

[Følermeddeg]

Jeg er redd for at vi ødelegger idyllen dersom vi går for en til.

Noen som også var usikre og gikk for det ene eller det andre og kan si noe om hvordan det gikk?

Endret 17. februar av Følermeddeg

[AnonymBruker]

Jeg hadde stoppet med 1. 

Anonymkode: c0971...a46

[AnonymBruker]

Det er jo en evaluering, men min erfaring er at enebarn ofte blir mindre fleksible. De lærer ikke å dele fra de er små, og blir ofte ensomme. Det er veldig tydelig på miljøet her, rett og slett fordi enebarna er vant til å få all oppmerksomhet, og få det som de vil. Jeg personlig er glad for at vi har to barn. 

Anonymkode: 29d24...28d

[AnonymBruker]

Hvis man vil ha barn = Få barn. 
Hvis man ikke vil ha barn = Ikke få barn. 
Hvis man er usikker = Ikke få barn! 

Hørte jeg en gang. 

Anonymkode: b3147...273

[Kvalitet]

De fleste går for fler enn ett barn. 

[AnonymBruker]

Hadde aldri fått et barn til. Livet med enebarn er fantastisk! Alderen din er høy og dere kommer mest sannsynlig til å ødelegge det fine dere har nå.

Anonymkode: da575...c8c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er jo en evaluering, men min erfaring er at enebarn ofte blir mindre fleksible. De lærer ikke å dele fra de er små, og blir ofte ensomme. Det er veldig tydelig på miljøet her, rett og slett fordi enebarna er vant til å få all oppmerksomhet, og få det som de vil. Jeg personlig er glad for at vi har to barn. 

Anonymkode: 29d24...28d

Helt uenig. Det handler kun om oppdragelse.

Anonymkode: da575...c8c

[AnonymBruker]

Her tenker jeg dere skal gjøre det som dere voksne vil. barnet du alt har vil nok klare seg også uten søsken. 

Og jeg er enebarn selv og ser ikke det som noen krise akkurat. Ville vært mer bekymret for din helse og lave inntekt.

Anonymkode: 942e8...404

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er jo en evaluering, men min erfaring er at enebarn ofte blir mindre fleksible. De lærer ikke å dele fra de er små, og blir ofte ensomme. Det er veldig tydelig på miljøet her, rett og slett fordi enebarna er vant til å få all oppmerksomhet, og få det som de vil. Jeg personlig er glad for at vi har to barn. 

Anonymkode: 29d24...28d

Miljøet hvor? Jeg synes dette ble veldig generaliserende og ikke representativt for hva jeg har opplevd. Du får nok barn av den typen i begge leirer, å ha to eller flere barn gjør ikke nødvendigvis barna en tjeneste på lik linje som at noen alenebarn kan føle på savn eller bli formet uheldig av foreldre som følge av at de er alene. 

Anonymkode: c0971...a46

[Daisy-love]

Jeg hadde gått for en til. Bare det at dere har tenkt igjennom en del ting er bra. 
Det er lenge til barna er ungdom og mye kan ha skjedd da. Du kan ha byttet karriere, dere kan ha flyttet, de kan havne i et miljø der gjenbruk er tingen. En vet ikke. 

Det jeg derimot kan skjønne dere tenker på er i forhold til både din og barnets helse. Det er likevel en risiko å ta. Forferdelig når det går galt, men for de aller fleste går det enten bra, eller over/blir bedre. 

Dere får vel ikke forsøk sånn over natten heller, så jeg hadde startet med det når du alt er 40, men kun du og din mann kan svare på om dette er det dere ønsker å gjøre. 

Lykke til 🩵

[AnonymBruker]

Vi gikk for tre, og jeg er så glad for det! Jeg ser hvor mye glede de har av hverandre! De er ganske ulike som personer, men leker fint sammen. Den introverte trekker seg tilbake etter hvert, og det aksepterer og forstår den ekstroverte og ambiverte. Selv om det selvsagt er mer slitsomt med flere barn, er det også praktisk at de har en lekekamerat og en å dele sorger og gleder med. Ikke minst tenker jeg det er fint å være flere når foreldrene blir gamle. Jeg har absolutt ikke fått barn fordi jeg skal ha noen som skal ta seg av meg når jeg blir gammel, men har selv et søsken, og det er fint å være flere nå som våre foreldre en gamle og trenger hjelp.

Noen sier at ett barn er som én, mens to barn er som ti. Min erfaring er at dette ikke stemmer. Det kommer helt an på barna og dere personlighet. Å få andremann var mer som å få 1,5 (kanskje mindre enn det) siden førstemann var veldig krevende (kolikkbarn ++), og andremann var normalt krevende. 

Du skriver at du ønsker flere barn. Hva ønsker mannen din? Om han ikke har noen sterk mening i den ene eller andre retningen, synes jeg dere skal prøve å få en til. 

 

Anonymkode: d9bb1...029

[AnonymBruker]

Kvalitet skrev (19 minutter siden):

De fleste går for fler enn ett barn. 

Og de fleste burde ikke…

Anonymkode: 40e69...ae5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Miljøet hvor? Jeg synes dette ble veldig generaliserende og ikke representativt for hva jeg har opplevd. Du får nok barn av den typen i begge leirer, å ha to eller flere barn gjør ikke nødvendigvis barna en tjeneste på lik linje som at noen alenebarn kan føle på savn eller bli formet uheldig av foreldre som følge av at de er alene. 

Anonymkode: c0971...a46

Tja, har vært slik her vi bor siden jeg var barn. Og som mamma selv synes jeg det er mer utfordrende å ha enebarn på besøk enn barn med søsken. De er ofte vant til å ha fult fokus hele tiden, og sliter med å dele med søsken. Vi har opplevd direkte vold mot lillesøsken. Generelt på skolene i kommunen her sliter enebarn mer enn barn med søsken. Min barndomskamerat er enebarn og slet voldsomt i sin barndom. Vi gikk på forskjellige skoler i forskjellige kommuner. Vedkommende har valgt ig få to barn for at barna ikke skal oppleve det samme.

Anonymkode: 29d24...28d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Helt uenig. Det handler kun om oppdragelse.

Anonymkode: da575...c8c

Ikke alltid, det handler om aksept og sosial kompetanse. Ma får bedre sosial kompetanse av å ha søsken. Pr nå har jeg 5 barn i huset, hvorav ett er enebarn. Uten å gjøre noe for det ble barnet følende seg utenfor, nettopp fordi de andre har søsken og klarer og samhandle beste. Dette enebarnet er ett barn jeg setter enormt pris på, og har tatt barnet inn som mitt eget, me jeg ser hvor mye barnet har slitt i oppveksten både i barnehage og skolen. Kommer ikke skikkelig inn i en gjeng, må bestikke folk for å bli med hjem osv. Mye fordi barnet skal styre leken, ikke tåler og dele osv. Mor har nok litt vel mye fokus på barnet, hvor barnet skal settes i første rekke hele tiden. Det blir ikke barnet her. Her må barnet dele på lik linje som alle andre. Og da blir barnet heller alene enn å dele. Har også møtt enebarn som er verdens morsomste, men igjen kommer ikke inn i gjenget, blir ikke akseptert. Alt dette er ikke oppdragelse.

Anonymkode: 29d24...28d

[AnonymBruker]

Vi var i litt samme situasjon. Over 40 år da vi endelig lykkes med IVF, og fikk også noen egg på frys etter siste forsøk. Vi hadde egentlig slått fra oss mer enn ett barn siden vi hadde så vanskelig for å få det første (og pga alder). Det var en liten sorgprosess, spesielt for min del, å gi slipp på tanken om søsken, da både mannen og jeg har flere søsken med gode søskenforhold og nieser og nevøer på hver side.
 

Men så satt vi der da, med flere egg på frys etter å ha jobbet så intenst for å få det første barnet. Vi følte at vi ikke kunne la de eggene gå til spille, men at vi nesten bare måtte prøve. Og der fikk vi jammen ett barn til, da jeg var 44,5 år. Minste har akkurat fylt ett år, og vi ser at de har utrolig stor glede av hverandre allerede. Jeg er veldig glad for at vi valgte å prøve etter ett barn til, selv om barn nummer to har vært litt mer «jobb» enn barn nummer en var. Heldigvis er begge barna friske så langt.
 

En av vurderingene mine var at det er fint for eldste å ha noen flere i sin familie, siden han jo har gamle foreldre og kanskje har risiko for å miste oss tidligere enn andre barn. Men vi var også veldig bestemt på at dersom det skulle være noe galt på NIPT-testen, så vill vi ikke bære det fram. Kan ikke belaste vår eldste med sykt søsken (som vi hadde visst om før fødsel), og gamle foreldre.

Jeg har en bror som har tatt motsatt valg som oss, og stoppet på ett barn. Der var både han og kona over 40 da de fikk barnet sitt, og har valgt å stoppe der. Selv om de fikk barnet på naturlig måte og antagelig kunne fått ett til. Folk har ulike grunner for sine valg, som er riktige for dem. 

Anonymkode: fcd52...8ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Hadde aldri fått et barn til. Livet med enebarn er fantastisk! Alderen din er høy og dere kommer mest sannsynlig til å ødelegge det fine dere har nå.

Anonymkode: da575...c8c

Merkelig ting å si.

Vi fikk første da jeg var 39. Hun var en veldig enkel og snill baby. Vi valgte å gå for ett barn til 3 år senere og det er vi veldig glade for. De to har stor glede av hverandre og har et tett og fint forhold. Hvordan dette har ødelagt familien slik du påstår er veldig fjernt i fra det vi erfarer. 

Anonymkode: 19a28...27f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Tja, har vært slik her vi bor siden jeg var barn. Og som mamma selv synes jeg det er mer utfordrende å ha enebarn på besøk enn barn med søsken. De er ofte vant til å ha fult fokus hele tiden, og sliter med å dele med søsken. Vi har opplevd direkte vold mot lillesøsken. Generelt på skolene i kommunen her sliter enebarn mer enn barn med søsken. Min barndomskamerat er enebarn og slet voldsomt i sin barndom. Vi gikk på forskjellige skoler i forskjellige kommuner. Vedkommende har valgt ig få to barn for at barna ikke skal oppleve det samme.

Anonymkode: 29d24...28d

Da har vi veldig ulik erfaring. Jeg synes det er krevende å ha barn med eldre søsken på besøk, de er ofte voldelig, herjete og har et stygt språk. 

Mitt enebarn har en god sosial kompetanse, han har en stor vennegjeng og er godt likt. 

Anonymkode: da575...c8c

[AnonymBruker]

Med unntak av den aller første innkjøringa hvor alt er nytt er to barn mye enklere enn et. Det er så fint å ha to og å vite at de har hverandre er en trygghet. Det er ikke fasit at søsken blir gode venner, men å bruke det som argumentet er tynt. Ser man på helheten så har de aller aller fleste søskenskap veldig glede av hverandre, det er mindretallet som er kræsj. 

Dere kommer aldri til å angre på et barn nr. to, men dere kommer garantert til å lure på hva det som ligger på frys kunne blitt til. Så jeg hadde gått for det så for t som mulig.

Anonymkode: acd0e...da9

[AnonymBruker]

Jeg hadde gått for en til, tett alder er best for at barna skal ha et nært forhold som voksne. Mellom våre barn er det 1,5-2 år mellom hver, vi har fire. Har ikke brukt IVF da, men det spiller ikke så stor rolle. Dere har jo allerede på frys og det har vært suksess med et barn. De søsknene som har dårlig forhold seg i mellom som voksne kan stort sett skyldes foreldrene. Om det bare er manglende kjemi grunnet personlighet mellom søsknene så spiller det ikke noen rolle, det er fortsatt et visst nettverk der. Det er kjipt å måtte stå alene når dere som foreldre dør.

Du kan ev spørre om dere skal gå for nr to inne på babyverden, så får du litt andre vinkler også. Og mye vennligere enn her inne. Der er det mange mødre som er over 40. 

https://forum.babyverden.no/forums/vi-som-prøver-før-svangerskapet.294/

Anonymkode: abf2e...1c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Da har vi veldig ulik erfaring. Jeg synes det er krevende å ha barn med eldre søsken på besøk, de er ofte voldelig, herjete og har et stygt språk. 

Mitt enebarn har en god sosial kompetanse, han har en stor vennegjeng og er godt likt. 

Anonymkode: da575...c8c

Mulig det ikke er slik overalt. Jeg snakker utifra egen erfaring. Både som barn, voksen og mamma. Jeg foretrekker barn som har søsken, de samhandler bedre enn enebarn her iallefall. Mulig vennekretsen her er helt på jordet, men stygt språk er ikke aktuelt i noen sine hjem. Foreldre gruppen her har jevne regler når det kommer til både språk, gaming og hvordan man oppfører seg. Enebarna kan oppføre seg, men de kommer utelukkende i konflikt med søskenen. Nettopp fordi deling ikke er en greie hjemme hos de. 

Anonymkode: 29d24...28d