Leser du barnet ditt?

[BareMay]

Altså ikke om du leser for barnet, men leser du barnet?

Greier du å skille dine interesser og følelser fra barnet sine?

[AnonymBruker]

Det vil jeg tro de aller fleste foreldre vil svare ja på. MEN- som barnehageansatt vil jeg si at mange misforstår følelsene til barna sine og tolker dem dit de selv vil. 
Jeg har tre barn og mener selv at jeg leser dem ganske godt. Nå er alle skolebarn, så da kan de lettere forklare hva som foregår. Det er veldig greit. 

Anonymkode: f7331...c74

[AnonymBruker]

BareMay skrev (5 timer siden):

Altså ikke om du leser for barnet, men leser du barnet?

Greier du å skille dine interesser og følelser fra barnet sine?

Hvem faen ville ha svart nei? 

Eller sagt at de alltid setter seg selv og sine egne behov foran barnets? 

Anonymkode: 371f7...564

[AnonymBruker]

Som mamma til en tenåring vil jeg si at jeg ikke leser barnet mitt. Har vært god på det før, men har møtt døra med et brak. 

 

Anonymkode: 038e0...9e0

[AnonymBruker]

Nei, jeg tror barnet mitt er en forlengelse av meg og agerer konsekvent ut fra at våre ønsker og behov er symbiotiske...

Altså?

Anonymkode: 18fbe...425

[Anonysoum]

Jobber for å holde meg nøytral, men det blir ikke alltid objektivitet. Jeg prøver å forstå gjennom at barnet trener på å sette ord på det dem føler. 

 

Om jeg tråkker feil eller lignende, er jeg på andre siden opptatt av å også å si unnskyld - og si at her tok jeg som forelder feil til barnet, slik de også forstår det er mulig å gjøre feil.

[BareMay]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Nei, jeg tror barnet mitt er en forlengelse av meg og agerer konsekvent ut fra at våre ønsker og behov er symbiotiske...

Altså?

Anonymkode: 18fbe...425

Spørsmålet provoserte deg åpenbart.. 

[AnonymBruker]

BareMay skrev (1 time siden):

Spørsmålet provoserte deg åpenbart.. 

Spørsmålet gjorde meg nysgjerrig på hva slags svar du egentlig tenker du kan få.

Anonymkode: 18fbe...425

[BareMay]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Spørsmålet gjorde meg nysgjerrig på hva slags svar du egentlig tenker du kan få.

Anonymkode: 18fbe...425

Jeg ventet egentlig ikke noe svar, men ditt svar var interessant 🔻

Det er mye mer enn ordene en kan lese i en tekst (svar): 

* Åpen kommunikasjon, som gir rom for refleksjon..

* Lukket kommunikasjon, som ikke gir dette rommet..

* Nedlatende, passivt aggressivt, åpent aggressivt, ironisk osv..

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nei, jeg tror barnet mitt er en forlengelse av meg og agerer konsekvent ut fra at våre ønsker og behov er symbiotiske...

Altså?

Anonymkode: 18fbe...425

Dette svaret oppfattet jeg som passivt aggressivt, ironisk og nedlatende og lukket.

[AnonymBruker]

Jeg vil si midt på treet.

Mitt barn har svært høytfungerende autisme, og maskerer mye mer enn man skulle tro er min mistanke.

Feks kan han si at alt var fint på skolen, og fortelle positivt om en aktivitet. Så viser det seg via andre at han ble utestengt. Han lyver ikke, men er god på å skjule ting som er sårt for ham. 
 

Jeg gjorde/gjør det samme, men ikke av samme årsaker alltid. Men fellesnevneren er skamfølelse. 

Anonymkode: e9585...8d8

[jaromei]

Jeg prøver så godt jeg kan å lese barna mine, men jeg synes helt ærlig at det kan være vanskelig til tider.. Er veldig fort å legge mine egne følelser og erfaringer inn i mixen, men prøver å være flink på å skille. 

Jeg har et barn som er veldig god språklig, men som skjuler og er lukket mye av tiden, så jobber veldig aktivt med å ha en god relasjon og kutte ned på (velment, men ofte unødvendig) kritikk og rettelse. Er så vanskelig å slutte med det når jeg selv har vokst opp med det.. 

Jeg har også et barn til, som er veldig umoden for alderen, som er hos BUP og utredes, som jeg må jobbe veldig hardt med å lese på en god måte. Pga lite språk og mye fraværenhet så er det til tider vanskelig, men jeg må ofte være hans stemme, og da er det viktig at jeg forstår ham uten at han trenger å forklare meg det. En vanskelig situasjon, men føler at jeg kan lese ham ganske godt, selv om jeg garantert bommer mye.

Jeg tror nesten alle foreldre gjør så godt de kan med de ressursene de har. Å være forelder idag er vanskelig, for det er så utrolig mange ting man burde og skal og forskning som viser dét og dét, og så endres råd og ja.. det er kaotisk. Å prøve å henge med i svingene kan være tøft, men jeg synes mange foreldre idag er superforeldre

[BareMay]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg vil si midt på treet.

Mitt barn har svært høytfungerende autisme, og maskerer mye mer enn man skulle tro er min mistanke.

Feks kan han si at alt var fint på skolen, og fortelle positivt om en aktivitet. Så viser det seg via andre at han ble utestengt. Han lyver ikke, men er god på å skjule ting som er sårt for ham. 
 

Jeg gjorde/gjør det samme, men ikke av samme årsaker alltid. Men fellesnevneren er skamfølelse. 

Anonymkode: e9585...8d8

Du har noen ekstra utfordringer der. Fikk lyst til å spørre litt mer om dette, men vil ikke gjøre det her..

[AnonymBruker]

Ja, 100%. Andres også. Og andre folk generelt. 

Anonymkode: 8e954...b61

[AnonymBruker]

BareMay skrev (20 timer siden):

Altså ikke om du leser for barnet, men leser du barnet?

Greier du å skille dine interesser og følelser fra barnet sine?

Jeg leser henne så detaljert at jeg må holde tilbake mye av det jeg ser, sånn at vi ikke skal bli usunt tett knyttet 😅 Vi er fryktelig like, og jeg hva hun føler og tenker omtrent før hun vet det selv. Det er som regel en kjempefordel, men jeg må jo holde tilbake min egen trang til involvering innimellom for at hun ikke skal få de samme nykkene som jeg har.

Nå har jeg fått et bonusbarn som jeg også mener jeg er ganske god på å lese. Hen er ikke vant til å bli lest, og blir mistenksom innimellom, og lurer på hvordan jeg "vet" at hen tenkte/ville ditt og datt. 

Til det siste spørsmålet: Så lenge jeg ikke er helt overveldet av egne følelser greier jeg å lese dem nøytralt, men i ekstremsituasjoner er det klart at mine følelser farger det jeg mener jeg ser.

Anonymkode: b3665...83a

[AnonymBruker]

Ja, det er veldg viktig for meg som forelder at barna behandles som individ med egne interesser og ønsker. Bruker mye tid på å forstå hva de prøve å kommunisere (under 3), men er heldigvis gode språklig ift alder. Prøver å ikke tilegne dem mine eller farens egenskaper og å oppfordre til de aktivitetene de har visst interesse for på eget initiativ, uavhengig av hva jeg liker. 

Anonymkode: e0952...98c

[AnonymBruker]

Opplever at jeg er flink til å lese barnet mitt, og kjenner meg veldig igjen i henne fra når jeg selv var barn. Men så er jeg usikker selv på hva jeg egentlig trengte som barn. Derfor responderer jeg kun etter ´´læreboka´´ enn min egen intuisjon. 

eks, ungen biter meg = leser det som at hun ønsker oppmerksomhet, hun føler kansje på sinne eller sorg pågrunn av noe. Gir først disiplin, og så snakker vi sammen om hva som skjedde. Hva hun kan gjøre istedenfor å bite. 

Anonymkode: 71833...a1b

[AnonymBruker]

BareMay skrev (På 1.2.2026 den 23.46):

Altså ikke om du leser for barnet, men leser du barnet?

Greier du å skille dine interesser og følelser fra barnet sine?

Ja ganske bra vil jeg påstå. Kan enkelt se om barna sier meningen sin eller det barna forventer at noen vil de skal svare.. Både oss foreldre, venner, andre familiemedlemmer etc.. 

Leser andre mennesker godt generelt sett og merker fort hvis noen sier noe de egentlig ikke mener/føler. 

Anonymkode: 77a72...e37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.2.2026 den 9.41):

Som mamma til en tenåring vil jeg si at jeg ikke leser barnet mitt. Har vært god på det før, men har møtt døra med et brak. 

 

Anonymkode: 038e0...9e0

Du finner en ny måte. Det er en overgang, men forholdet endrer seg, dialogen, men det er fortsatt viktig å se dem. Kanskje viktigere. Men det er veldig mye vanskeligere. 

Anonymkode: 899d2...839