Tilbakeholding av samvær.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.2.2026 den 10.06):

Har vært mange episoder. Før jul når jeg måtte hente barna midt på natta, for at bf var borte så valgte jeg å holde tilbake samvær.

Ett alternativ, er jo at det kun er dagssamvær. Ingen overnatting. I og med at barna ønsker å treffe far, er det en mulighet. 

Hvordan stiller far seg til dette samværsstoppet? 

Anonymkode: b8671...ca3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Barnevernstjenesten kan også sette til tiltak, eventuelt fremme sak om pålegg av tiltak, også til samværsforeldre

Anonymkode: 0bc90...855

I teorien ja.

I praksis er eneste sanksjonsmulighet om samværsforelderen driter flatt i pålegget, å ta omsorgen fra bostedsforelderen om den ikke tilbakeholder samvær - som igjen kun kan gjøres etter barneloven. 

Det er et sammensurium også etter ny barnevernslov, der samværsforelder i praksis gjør hva den vil til retten eventuelt har besluttet noe etter barneloven.

Anonymkode: eaf5f...015

[AnonymBruker]

Takk for svar alle ! Jeg har ringt lederen i dag, lagt frem hva saksbehandler har sagt. Jeg ba henne også atter en gang lese historikken, å ta kontakt med tidligere saksbehandlere. 
 

Tidligere saksbehandlere har støttet meg 100% i å holde tilbake samvær. 
 

Jeg har egentlig aldri tenkt tanken på advokat, rett å slett for at pappaen har ikke vært interessert i å ha barna. Men, for barna sin del, skal jeg gjør det nå. Det er belastende for meg, som igjen går utover barna når jeg føler jeg blir presset av BV til å sende dem til faren. 
 

pappaen er verdens beste, så lenge han er edru. Men det er uforutsigbarheten. Det gjør noe med barna, når pappa plutselig blir «dårlig». Når pappa ikke tar kontakt på flere uker, helt plutselig.. Eller alle gangene det har blitt avtalt ting, som han ikke dukker opp på. Å ikke minst alle gangene pappa har vært beruset, når barna har vært der. 
 

Ungene mine er ødelagt og traumatisert, å det vises igjen overalt, både hjemme og på skolen. 
 

Jeg som mor trenger ro, jeg er dritsliten av å trøste 2 små gutter pga pappaen. Jeg er kjempelei meg for at jeg blir så sliten av all uroen, å det går utover at jeg har mindre energi til barna, som igjen gjør at jeg kjefter lettere på dem. 

Anonymkode: 0edef...d55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Jeg har egentlig aldri tenkt tanken på advokat, rett å slett for at pappaen har ikke vært interessert i å ha barna. Men, for barna sin del, skal jeg gjør det nå. Det er belastende for meg, som igjen går utover barna når jeg føler jeg blir presset av BV til å sende dem til faren. 

Om han ikke ønsker samvær, så er det vel ikke noe samvær å holde tilbake. Man kan ikke tvinge noen til å ha samvær.

Anonymkode: b8671...ca3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for svar alle ! Jeg har ringt lederen i dag, lagt frem hva saksbehandler har sagt. Jeg ba henne også atter en gang lese historikken, å ta kontakt med tidligere saksbehandlere. 
 

Tidligere saksbehandlere har støttet meg 100% i å holde tilbake samvær. 
 

Jeg har egentlig aldri tenkt tanken på advokat, rett å slett for at pappaen har ikke vært interessert i å ha barna. Men, for barna sin del, skal jeg gjør det nå. Det er belastende for meg, som igjen går utover barna når jeg føler jeg blir presset av BV til å sende dem til faren. 
 

pappaen er verdens beste, så lenge han er edru. Men det er uforutsigbarheten. Det gjør noe med barna, når pappa plutselig blir «dårlig». Når pappa ikke tar kontakt på flere uker, helt plutselig.. Eller alle gangene det har blitt avtalt ting, som han ikke dukker opp på. Å ikke minst alle gangene pappa har vært beruset, når barna har vært der. 
 

Ungene mine er ødelagt og traumatisert, å det vises igjen overalt, både hjemme og på skolen. 
 

Jeg som mor trenger ro, jeg er dritsliten av å trøste 2 små gutter pga pappaen. Jeg er kjempelei meg for at jeg blir så sliten av all uroen, å det går utover at jeg har mindre energi til barna, som igjen gjør at jeg kjefter lettere på dem. 

Anonymkode: 0edef...d55

Det er veldig tøft å stå i noe slikt. Har ikke russmisbruk som utfording hos barnefar men psykisk sykdom. 

Vi har per dags dato ingen kontakt lengre. Rettsaken satte tydelige rammer og krav om tilsyn. Nå er det opp til far og ordne samvær hvis det er ønskelig. Dessverre er sykdommen såpass tung at far ikke evner å ha det lille samværet som er satt av retten. 

Det er selvsagt sårt for barna men det har skapt ro, trygghet og forutsigbarhet. Barna gikk fra å ha stort psykisk stress i hverdagen til å kunne konsentrere seg om å være barn med barne interesser. 

Barnevernet var mer i veien i denne prossessen enn til hjelp. Hadde en utrolig dyktig advokat og vårt utgangspunkt var og unngå rettsaken hvis det var forsvarlig. Det endte av naturlige grunner opp i retten til slutt. Men hele prossessen i forkant var da gjort på en måte som ikke ville slå ut negativt ved en eventuell barnefordeling eller ved en bekymringsmelding om far til barnevernet som da betyr en sak på den som faktisk har ansvaret for barna, noe det virker som du har erfart nå. 

Ønsker deg lykke til. Det er selvsagt sårt når en av barnas foreldre ikke evner den rollen grunnet rus eller psykiatri. Dessverre krever det at du tar nødvendige grep fremmover. 

Anonymkode: 7d369...936

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Om han ikke ønsker samvær, så er det vel ikke noe samvær å holde tilbake. Man kan ikke tvinge noen til å ha samvær.

Anonymkode: b8671...ca3

Nei, altså det burde jo jeg skrevet i hoved-innlegget. Men han har selv tatt kontakt med BV etter jeg informerte han om at jeg ikke kom til å sende guttene til han. Der han vil plutselig begynne å ha dem. Hadde ikke jeg informert han om det, så hadde han nok ikke komt med det ønsket. 

Anonymkode: 0edef...d55