Mann som vil samle på ALT!

[AnonymBruker]

Jeg holder på å bli gal! Føler vi gror over av drit, men mannen skal samle på absolutt ALT!

Har levd i kaos noen år pga små barn, men de begynner nå å vokse til (yngste er 3 år). Har nå tenkt å legge ut ting for salg eller gi bort alt fra barnevogn, bilstoler, vognposer osv. mannen er sterkt uenig og mener vi må ta vare på dette, og heller legge det på loftet. Vi er 110% enige om at vi er ferdig med barn, så dette kommer ikke til å bli brukt mer.

Men det gjelder ikke bare barneutstyr. Det gjelder ALT! For små ski, ledninger, maling, klær som faktisk er ødelagt og hullete, sko, støvsuger som ikke funker etc. Ting foreldrene ønsker kaste tar han imot, for «det er jo kjekt å ha» (ekstra skiboks- har allerede en, godstol som er ødelagt, kommode med ødelagte skinner som de har bytta ut osv).

Jeg kveles av rot og tror vi lett kunn kvitta oss med en container med søppel på et blunk, men «vi har jo plass». 

NEI! Vi har ikke plass! Jeg er nok mer minimalistisk av meg og er ekstrem flink til å kvitte meg med egne ting som ikke blir brukt lengre (dette legger han seg ikke borti).

Har faktisk vurdert å forlate han pga dette! Men er jo helt dust, for vi har det ellers veldig fint sammen og alt annet i hverdagen funker så bra mellom oss.

Men hva gjør man???? Jeg klarer snart ikke dette mer!

Anonymkode: fa3f9...407

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen. Er i samme situasjon. Ble litt bedre en stund etter at han mista faren sin (som var likedan) og han fikk jobben å rydde opp…

Du må hvertfall gi beskjed til nettverket deres og andre som kan tenkes å gi ham ting. Det gjorde jeg. 
Skjønner hvordan du har det, min gikk ut i søpla for å hente utslitte dongeribukser 3-åringen brukte i barnehagen. De skulle han «reparere». 
Skikkelig handyman der altså.. problemet var bare at buksa ble hengende over en stol i en måned… det var jo flere prosjekt på gang 😝

Jeg har innfunnet meg med at skal jeg ha det minimalistisk, er fyren det første jeg må hive ut. Siden han ellers er en fin kar jeg er glad i, får jeg bare leve med det. Takler ikke rot i oppholdsrom da. 
Og nå har han oppdaget Temu… say no more. 

Anonymkode: 749a5...c2a

[AnonymBruker]

Du må fortelle han det du skriver her. Enten må han tillate at dere kvitter dere med ting, eller du forlater han.

Det blir ikke bedre, men verre.

Anonymkode: 120fa...462

[AnonymBruker]

Han er samler. Få han med i terapi. Dette kan du ikke fikse selv. 

Anonymkode: 58243...c0a

[AnonymBruker]

Du må være klar og tydelig. 
Enten ryddes det ellers blir det slutt enkelt og greit. 
Bli enige om avtaler, feks at alt han skal fikse får en konkret frist, er det ikke ordna innen da så er det rett ut. 
Ting dere er uenige om å bli kvitt må også vedlikeholdes og taes vare på, feks kan ikke barneting bare ligge på loftet og automatisk brukes i fremtiden, bilstol, vogn og vognpose for eksempel er ting som ikke nødvendigvis tåler lagring fordi materialene forringes på sikt så de er det logisk nok bedre at blir brukt av noen nå heller enn lagra til de blir søppel.

Av ting som er kjekt å ha må det også stilles krav til funksjon, ofte er det mer praktisk å anskaffe ny ved behov enn å ha en mental liste på at dere har tingen i kanskje flere år før den trengs. 

Anonymkode: d04c0...07b

[AnonymBruker]

Jeg er sånn som mannen din. Det kommer av at jeg var fattig i flere år. Skikkelig fattig, ikke råd til mat-fattig. (Bakgrunnen var sykdom og skam så jeg turte ikke gå på NAV eller matutdeling.)

Jeg er livredd for å bli like fattig igjen. Hver gang noen rundt meg vil kaste en brukbar gjenstand skriker den angsten at jeg må ta vare på den tingen sånn at jeg har noe å selge den dagen jeg blir like fattig igjen.  
 Det gjør vondt i fattigdom-angsten å kaste noe som enkelt kan repareres eller som er fullt brukbart men synlig slitt. For hva gjør jeg hvis igjen blir like fattig og vaskemaskinen/vinterjakken/kjøleskapet (sett inn hva som helst) slutter å virke og jeg ikke har råd til ny? Jeg blir stressa bare av å skrive dette innlegget, så sterk er den frykten, på tross av at jeg nå har minstesats uføretrygd og kan overleve på det.

Anonymkode: 9b520...b47

[NatNat]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg holder på å bli gal! Føler vi gror over av drit, men mannen skal samle på absolutt ALT!

Har levd i kaos noen år pga små barn, men de begynner nå å vokse til (yngste er 3 år). Har nå tenkt å legge ut ting for salg eller gi bort alt fra barnevogn, bilstoler, vognposer osv. mannen er sterkt uenig og mener vi må ta vare på dette, og heller legge det på loftet. Vi er 110% enige om at vi er ferdig med barn, så dette kommer ikke til å bli brukt mer.

Men det gjelder ikke bare barneutstyr. Det gjelder ALT! For små ski, ledninger, maling, klær som faktisk er ødelagt og hullete, sko, støvsuger som ikke funker etc. Ting foreldrene ønsker kaste tar han imot, for «det er jo kjekt å ha» (ekstra skiboks- har allerede en, godstol som er ødelagt, kommode med ødelagte skinner som de har bytta ut osv).

Jeg kveles av rot og tror vi lett kunn kvitta oss med en container med søppel på et blunk, men «vi har jo plass». 

NEI! Vi har ikke plass! Jeg er nok mer minimalistisk av meg og er ekstrem flink til å kvitte meg med egne ting som ikke blir brukt lengre (dette legger han seg ikke borti).

Har faktisk vurdert å forlate han pga dette! Men er jo helt dust, for vi har det ellers veldig fint sammen og alt annet i hverdagen funker så bra mellom oss.

Men hva gjør man???? Jeg klarer snart ikke dette mer!

Anonymkode: fa3f9...407

du har en "hoarder".. Det blir not ikke bedre hvis det blir ikke behandlet. Føler med deg ! 

mitt råd : kast uansett når han ikke er rundt..

Endret 27. januar av NatNat

[AnonymBruker]

Send han til behandling på DPS. Dette er en mental lidelse. Det er dessverre dårlig prognoser for å bli helt frisk fra slikt.

Anonymkode: 45669...6a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Send han til behandling på DPS. Dette er en mental lidelse. Det er dessverre dårlig prognoser for å bli helt frisk fra slikt.

Anonymkode: 45669...6a1

Ja, for det har jo DPS kapasitet til….

Anonymkode: 1806d...785

[Apis]

Du kan ikke dele huset i soner? og at han får et område, kott eller rom hvor han kan ha "prosjektene" sine?

[AnonymBruker]

Samme her 😂. Han har fått egne plasser å ha alt. Hele garasjeloftet, og masse plass i en svær bod. Får ikke ha rotet sitt andre plasser. Tror det kommer av at han vokste opp i en familie med veldig dårlig råd. Vi har veldig god råd. Han blir sur om jeg kaster/gir bort noe av mitt og barna sitt, men jeg lar ham ikke bestemme over det. Han tar heldigvis ikke i mot andre sitt ræl da 😄

Anonymkode: 7ac06...eb0

[AnonymBruker]

Du er ikke minimalistisk. Han er hoarder. 

Anonymkode: cf8b2...415

[AnonymBruker]

Jeg er så heldig at ting som er ødelagt og fravokste klær får jeg kaste, men alt annet skal tas vare på. Det er fult i hver krik og krok. To fulle garasjer, så nå skal det bygget to til. Og en full bod i en utleieleilighet vi har. Småting jeg vet han ikke har oversikt over kaster jeg når han ikke ser det, men det er så ille at jeg håper jeg kommer hjem til nedbrent hus en dag. Mye kommer jeg da til å savne, men tenk så deilig å bli kvitt alt det andre, det gjør det verdt det.

Anonymkode: d911e...385

[AnonymBruker]

Besteforeldre på begge sider og min far var sånn. Så utrolig mye skrot som blir til en belastning, også etter at de er døde. Eller spesielt da. 

Har tatt mange år å rydde opp nå som alle er døde, da min mor synes selv det var vanskelig å kvitte seg med ting. Selv har jeg nok også en del ting som jeg burde kvittet meg med, men jeg drar i alle fall ikke inn nye ting hele tiden.

Tror mentaliteten kommer mye av fattigdom, som mine besteforeldre vokste opp i.  Og jeg er selv vokst opp med ganske lite (bortsett fra mye skrot...). Så den sitter fortsatt litt igjen selv om jeg har relativt god råd nå. Men for min del nå så handler det også om miljø, og da ikke forbruke så mye. 

Vet ikke hvordan du skal få mannen din til å bli bedre, men det er viktig å snakke sammen, og forstå hvorfor han gjør som han gjør. Innfør kanskje litt og litt som du har veto på at ikke skal dras inn/kvittes med. 

Anonymkode: e8db3...8b6

[AnonymBruker]

Lønner seg og flytte noen ganger i livet. Da mister de litt interessen 😂

Anonymkode: bc975...ef3

[AnonymBruker]

Min mann er også Reodor Felgen, og jeg elsker ham for dette ❤️ 

Anonymkode: f46a5...ad2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.1.2026 den 20.44):

Jeg er sånn som mannen din. Det kommer av at jeg var fattig i flere år. Skikkelig fattig, ikke råd til mat-fattig. (Bakgrunnen var sykdom og skam så jeg turte ikke gå på NAV eller matutdeling.)

Jeg er livredd for å bli like fattig igjen. Hver gang noen rundt meg vil kaste en brukbar gjenstand skriker den angsten at jeg må ta vare på den tingen sånn at jeg har noe å selge den dagen jeg blir like fattig igjen.  
 Det gjør vondt i fattigdom-angsten å kaste noe som enkelt kan repareres eller som er fullt brukbart men synlig slitt. For hva gjør jeg hvis igjen blir like fattig og vaskemaskinen/vinterjakken/kjøleskapet (sett inn hva som helst) slutter å virke og jeg ikke har råd til ny? Jeg blir stressa bare av å skrive dette innlegget, så sterk er den frykten, på tross av at jeg nå har minstesats uføretrygd og kan overleve på det.

Anonymkode: 9b520...b47

 

AnonymBruker skrev (På 27.1.2026 den 13.57):

Jeg holder på å bli gal! Føler vi gror over av drit, men mannen skal samle på absolutt ALT!

Har levd i kaos noen år pga små barn, men de begynner nå å vokse til (yngste er 3 år). Har nå tenkt å legge ut ting for salg eller gi bort alt fra barnevogn, bilstoler, vognposer osv. mannen er sterkt uenig og mener vi må ta vare på dette, og heller legge det på loftet. Vi er 110% enige om at vi er ferdig med barn, så dette kommer ikke til å bli brukt mer.

Men det gjelder ikke bare barneutstyr. Det gjelder ALT! For små ski, ledninger, maling, klær som faktisk er ødelagt og hullete, sko, støvsuger som ikke funker etc. Ting foreldrene ønsker kaste tar han imot, for «det er jo kjekt å ha» (ekstra skiboks- har allerede en, godstol som er ødelagt, kommode med ødelagte skinner som de har bytta ut osv).

Jeg kveles av rot og tror vi lett kunn kvitta oss med en container med søppel på et blunk, men «vi har jo plass». 

NEI! Vi har ikke plass! Jeg er nok mer minimalistisk av meg og er ekstrem flink til å kvitte meg med egne ting som ikke blir brukt lengre (dette legger han seg ikke borti).

Har faktisk vurdert å forlate han pga dette! Men er jo helt dust, for vi har det ellers veldig fint sammen og alt annet i hverdagen funker så bra mellom oss.

Men hva gjør man???? Jeg klarer snart ikke dette mer!

Anonymkode: fa3f9...407

Der! Der kom det. Jeg skulle til å skrive og spørre om det. Han er oppvokst i fattigdom. Det er jeg og men forsøker å ikke ta vare på alt. Sparing derimot der er jeg ekstremt. Må ha penger på konto 

Anonymkode: e57d5...98c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.1.2026 den 8.54):

Og en full bod i en utleieleilighet vi har

Bor det folk i den leiligheten? Det er ikke bra mtp brannfare. Det kan du fortelle mannen din. Har en bror som et hoarder og han har allerede brent ned ett hus fordi rom og boder var fullstappa med dritt = ypperlig brensel når noe først tar fyr.

Anonymkode: 74bd0...1de