41 år og gravid!!

[AnonymBruker]

Morten1 skrev (18 timer siden):

tenker med en gang at barnet ikke kommer til å få noe særlig søsken forhold til de andre, noen er jo trolig ute av huset når barnet begynner på skolen og de andre kommer til å være opptatt med sitt.

 

 

Hvorfor det? Jeg har minst kontakt med søsken tett i alder og samme kjønn, og mest kontakt med søskenet sommkom da jeg var tenåring og motsatt kjønn😊

Og en ting til TS: mamma har alltid sagt at attpåklatten var lettest å ha. Siden det var flere store søsken var det alltid noen andre som kunne holde et øye med babyen, så hun kunne dusje i fred, gå på toalettet med lukket dør og slike ting som hun ikke nødvendigvis kunne gjøre mens vi andre var små😊 Hun sier alle babyer burde egentlig kommet med minst ett tenåringssøsken samtidig😄

Anonymkode: fbf6b...e17

[Morten1]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hvorfor det? Jeg har minst kontakt med søsken tett i alder og samme kjønn, og mest kontakt med søskenet sommkom da jeg var tenåring og motsatt kjønn😊

Og en ting til TS: mamma har alltid sagt at attpåklatten var lettest å ha. Siden det var flere store søsken var det alltid noen andre som kunne holde et øye med babyen, så hun kunne dusje i fred, gå på toalettet med lukket dør og slike ting som hun ikke nødvendigvis kunne gjøre mens vi andre var små😊 Hun sier alle babyer burde egentlig kommet med minst ett tenåringssøsken samtidig😄

Anonymkode: fbf6b...e17

Les innlegget mitt igjen så får du svaret.

 

Det er ikke gitt at tenårings søken vil være barnevakt, tror nok de fleste vil være ute med venner enn å passe på en baby. 

 

[AnonymBruker]

Vi vet selvfølgelig ikke om de neste ukene går bra.. sårbare uker for fosteret. Vi skal prøve å holde dette for oss selv en god stund til. Om det går 😇 

Veldig betryggende å høre at på tross av aldersforskjell så kan søsken ha gode og nære forhold. Selv om vi blir 80+ når hun er 40, så har hun eldre søsken og forhåpentligvis en god og trygg partner og egen familie å lene seg på, eller venner. Om det er veien hun ønsker å gå.

Jeg etterlater meg en god del eiendom og håper barna ønsker å ta over det ene og andre etterhvert. Og det vil ligge der som en trygghet for de alle gjennom årene. Alltid 

Ferier... tja... der vil nok ting bli helt annerledes enn vi har sett for oss og vi lever i dag. Menmen.

Ts

Anonymkode: 4d719...023

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (På 27.1.2026 den 12.34):

Det at de er narsissistiske har da ingenting med deres alder å gjøre men

Nei. Det var bare en ekstra opplysning😅 Det er jo stort sett helsen alle bekymrer seg for.

Anonymkode: a3c9c...16b

[AnonymBruker]

Morten1 skrev (På 27.1.2026 den 20.15):

tenker med en gang at barnet ikke kommer til å få noe særlig søsken forhold til de andre, noen er jo trolig ute av huset når barnet begynner på skolen og de andre kommer til å være opptatt med sitt.

 

 

Det har jo ingenting å si. Det er mennesker som velger å bare få et barn også.

Anonymkode: a3c9c...16b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.1.2026 den 22.18):

Ja, de er ikke «gamle», de ER gamle… 

Man mister foreldrene sine tidlig, mister mye glede med de for man blir fort gammel og ungen fortsatt ung. Man får i tillegg plutselig enda en ting på tallerken enn eget liv og relativt små unger (mellom 10-16 år), mye oppfølging på foreldre som er såpass i årene. Jeg drømte alltid om yngre foreldre og syntes det hele var kjipt og flaut. Nå begynner pappa sin helse og skrante… Skulle ønske jeg hadde han i 20 år til da jeg selv er nærmere 60.

Kunne ikke - under noen omstendigheter - fått barn over en viss alder. Kun egoisme!

k41 med gamle foreldre.

Far var 50, mor var 40 da de fikk meg

Anonymkode: 2c385...262

Er du ikke glad for du ble født da? Har selv eldre foreldre og var aldri flau. Var heller ikke alene om å ha det. Jeg kjenner mange med yngre foreldre som allerede er døde. Slik kan man ikke planlegge for. Jeg personlig er en eldre mor og håper selvsagt jeg skal leve lenge. 

Anonymkode: a3c9c...16b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hvorfor det? Jeg har minst kontakt med søsken tett i alder og samme kjønn, og mest kontakt med søskenet sommkom da jeg var tenåring og motsatt kjønn😊

Og en ting til TS: mamma har alltid sagt at attpåklatten var lettest å ha. Siden det var flere store søsken var det alltid noen andre som kunne holde et øye med babyen, så hun kunne dusje i fred, gå på toalettet med lukket dør og slike ting som hun ikke nødvendigvis kunne gjøre mens vi andre var små😊 Hun sier alle babyer burde egentlig kommet med minst ett tenåringssøsken samtidig😄

Anonymkode: fbf6b...e17

Jeg har en på 37 og ei på 21, de har ikke hatt noe forhold i oppveksten hennes i det hele tatt omtrent. De gangene han har vært på besøk så har de ingenting å prate om. Hun føler at han er som en fjern onkel eller noe sånt og klarer ikke helt å se for seg at han har vært en liten baby og vokst opp hos meg mange år før hun ble født. 

Så det kan gå begge veier. 

Eldste broren min og yngste søsteren min hadde heller aldri noe nært forhold og i voksen alder har de ingenting med hverandre å gjøre - det er bare 8 år mellom dem, men hun ble bare altfor liten for han da vi var barn, og for ung da de ble voksne og nå kjenner de hverandre ikke.

Tenker at det kan gå begge veier det der. Kommer nok helt an på hvordan familien er sammen generelt sett. Virker som det kan gå fint i familien til TS. 

Men, igjen TS: hva om det er tvillinger. (hvor tidlig kan man finne ut av det forresten, før det er for seint å ta abort hvis det blir for overveldende med to)
To med nattevåk, tenner, større bil, som skal i barnehage med to sett med venner, skolemøter, foreldremøter, lekeavtaler etc. etc. 
(Jg er veldig glad for at jeg ikke har 10-åring(er) nå...)

Anonymkode: 698c3...dca

[Morten1]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Det har jo ingenting å si. Det er mennesker som velger å bare få et barn også.

Anonymkode: a3c9c...16b

Er man enerbarn er man enebarn, har man søsken men ikke kontakt med de grunnet stor aldersforskjell er nok det hakket mer sårende

[AnonymBruker]

Lorieen skrev (På 27.1.2026 den 23.20):

Jeg fikk mitt siste barn da jeg var 41. De andre fem barna var da 20 og et halvt, 16, 14, 4 og 2 år.

Like mange fedre som barn?

Anonymkode: a243c...b84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.1.2026 den 10.28):

Herregud, har uplanlagt blitt gravid! vi har 3 barn fra før som er mellom 13 og 17 år. Termin i september, jeg fyller 42 i oktober!! 

Er det verdt det? Hva burde jeg gjøre? Vi har et utrolig godt forhold jeg og mannen, og mange ser nok på oss som et slags ideal, tror ikke noen er overrasket over at vi har mengder med sex og koser oss, men vi har jo ikke gått inn for dette.

Hva om noe er galt?? ser at man får nipt 10+0, det er jo så sent å eventuelt få vite at noe er galt.  Jeg er i veldig god fysisk form, er ikke så bekymret for akkurat det. Men vi er jo mentalt klar for en annen fase i livet. 

Noen andre som har opplevd noe lignende`? Kan dette bli en berikelse eller? 

Noen som er i 40-åra og har foreldre som er 80++? Hvordan er det å ha "gamle" foreldre. 

Absolutt alt praktisk er på stell. God økonomi, alt vi trenger av hus, hytte, feriehus, biler, helse (enn så lenge), nettverk, helt fantastiske ungdommer har vi som gjør det strålende på alle fronter - hittil. 

Herregud...

Anonymkode: 4d719...023

Gratulerer, det virker som dere har bestemt dere for å la svangerskapet gå sin gang 🩷

Lykke til og alle gode ønsker. Det blir helt sikkert bra!

 

For min egen del hadde det vært uaktuelt. Jeg er 44 år, vi har tre barn i alderen 16-24 år og vår eldste venter nå sitt første barn. Vi gleder oss til å bidra som besteforeldre. (Min mann valgte å sterilisere seg da vi sa oss fornøyde med tre barn, så det hadde heller ikke vært mulig).

Anonymkode: b1db2...e8a

[AnonymBruker]

Alderen er ikke det verste, det dere må tenke over (som flere har nevnt her), er om dere orker å begynne på nytt med alt baby og småbarn innebærer. Hjemmeboende barn til dere er i 60-årene, alle begrensinger som følger med å måtte tilpasse seg et lite barn samtidig som dere har tenåringer å følge opp.. hadde jeg aldri orket hadde jeg hatt tre store barn selv. Høres ut som et mareritt ut å rykke tilbake til start. Men er dere innstilt på oppgaven og omveltningen det blir med en attpåklatt, så kjør på! 

Anonymkode: fbd15...354

[Lorieen]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Like mange fedre som barn?

Anonymkode: a243c...b84

Haha, nei, hva i all verden slags fordommer er det du har?

[LilleMy_09]

Maleficenta skrev (På 27.1.2026 den 10.46):

Hvorfor abort bare fordi de eldste er tenåringer? Er det grusomt å få småsøsken når man er tenåring?

Jeg hadde ikke blitt glad hvis jeg skulle fått søsken som tenåring, nei. Sjeleglad for at foreldra mine var ferdig med bleieskift lenge før de kom i 40-årene 

[AnonymBruker]

Beundringsverdig for dere som gjennomfører et svangerskap i den alderen. Jeg hadde ikke orket. Minsta mi var 18 år når jeg var 41 år. Jeg elsker den friheten jeg har når barna mine er så store. 

Anonymkode: 3e7dd...f1c

[AnonymBruker]

LilleMy_09 skrev (13 minutter siden):

Jeg hadde ikke blitt glad hvis jeg skulle fått søsken som tenåring, nei. Sjeleglad for at foreldra mine var ferdig med bleieskift lenge før de kom i 40-årene 

En kompis av meg ble storebror når han var 19 år. Han syntes ikke det var noe artig. Hvis han passet på broren sin så trudde folk at det var hans sønn. Så det forstår jeg så godt. 

Anonymkode: 3e7dd...f1c

[LilleMy_09]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

En kompis av meg ble storebror når han var 19 år. Han syntes ikke det var noe artig. Hvis han passet på broren sin så trudde folk at det var hans sønn. Så det forstår jeg så godt. 

Anonymkode: 3e7dd...f1c

Nemlig. Det samme opplevde ei venninne av meg. Ho nekta å stille som barnevakt tilslutt, og det skjønner jeg godt. Hadde gjort det samme selv 

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

En kompis av meg ble storebror når han var 19 år. Han syntes ikke det var noe artig. Hvis han passet på broren sin så trudde folk at det var hans sønn. Så det forstår jeg så godt. 

Anonymkode: 3e7dd...f1c

Skjønner ikke hva som er så ille. Javel så var det litt flaut men altså so what? Skal man ta abort så ikke tenåringen i hjemmet skal bli flau? Er jo ikke sånn at ts snakker om en planlagt graviditet her. Livet skjer. Det får 19 åringer og tåle 

Endret 30. januar av Maleficenta

[AnonymBruker]

Jeg er 41 og prøver å bli gravid med mitt første. Så ja, life happens. 

Anonymkode: 2ce5e...de8

[Lorieen]

LilleMy_09 skrev (43 minutter siden):

Jeg hadde ikke blitt glad hvis jeg skulle fått søsken som tenåring, nei. Sjeleglad for at foreldra mine var ferdig med bleieskift lenge før de kom i 40-årene 

Mine tenåringer elsker småsøsknene sine og tilbringer gjerne tid med dem. De spør ofte om å få sitte barnevakt hvis vi foreldre skal noe. Småsøsknene er også utrolig glade i sine storesøsken og ser opp til dem. Det er rett og slett utrolig fint å se dem sammen, de har stor glede av hverandre. 

[Fizzypo]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Beundringsverdig for dere som gjennomfører et svangerskap i den alderen. Jeg hadde ikke orket. Minsta mi var 18 år når jeg var 41 år. Jeg elsker den friheten jeg har når barna mine er så store. 

Anonymkode: 3e7dd...f1c

Vi kan jo bare snakke fra vårt eget perspektiv. Hadde jeg fått barn i slutten av tenårene/begynnelsen av tyveårene så ville jeg nok følt at jeg gikk glipp av mye. Jeg hadde måttet sette utdanningen på vent, se på alle jevnaldrende flytte ut for å studere, treffe nye venner, bli ferdig med studium, kjøpe seg bolig, reise og leve fritt og uten forpliktelser mens jeg selv hadde sittet der med et lite barn og veldig mange år før jeg selv kunne gjort det samme.
 

Da jeg begynte å studere som 19 åring syns jeg at mine kullinger på 25 år var eldgamle, og ihvertfall når vi ble uteksaminert og flere av de så ut som de kunne vært læreren. Sånn sett kan jeg forstå at en mor i 20-årene syns at en i slutten av 30-årene er gammel. Når du kjenner på takknemlighet over friheten du har nå er jo det samme takknemlighet en i 20-årene føler på når de er barnløse og "frie" og kan gjøre som de vil. Husk at en som får barn i 40-årene allerede har levd ut denne friheten og ikke har samme trangen til å få den tilbake med det første. Det er jo ikke sånn at folk som har ventet med barn til etter 30 bare har sittet hjemme og glodd i en vegg. 
 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

En kompis av meg ble storebror når han var 19 år. Han syntes ikke det var noe artig. Hvis han passet på broren sin så trudde folk at det var hans sønn. Så det forstår jeg så godt. 

Anonymkode: 3e7dd...f1c

Det er forståelig, det er jo en stor aldersforskjell, men helt ærlig så tror jeg at mange tenåringer betrakter sine foreldre som for gamle for barn. Jeg var bare 7 år da min mor, som da fremdeles var i 20-årene, spøkte om å gi meg et søsken. Husker hvordan jeg grøsset og tryglet henne om å ikke gjøre det fordi jeg mente at hun var for gammel og jeg syns det var så flaut. Så der har du synet på alderdom fra ihvertfall ett barns øyne.. Alt er relativt er poenget mitt.