41 år og gravid!!

[Morten1]

tenker med en gang at barnet ikke kommer til å få noe særlig søsken forhold til de andre, noen er jo trolig ute av huset når barnet begynner på skolen og de andre kommer til å være opptatt med sitt.

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nei, og det er jeg jo selv et bevis på. Men jeg _tror_ det er annerledes å få et barn med spesielle behov tidlig(ere), at man kanskje ikke tar høyde for det med attpåklatten. Som kanskje kan være to-tre, for alt vi vet i dag ;).

Ønsker uansett TS masse lykke til.

Anonymkode: dca02...1a5

I dag tar man en blodprøve der det vil vises dersom fosteret har downs. 

Anonymkode: 9dfae...6da

[AnonymBruker]

Jeg fikk tvillinger rett før jeg fylte 40. Alt går aldeles strålende med hele familien! ♥️☀️

Anonymkode: 5362c...9de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Herregud, har uplanlagt blitt gravid! vi har 3 barn fra før som er mellom 13 og 17 år. Termin i september, jeg fyller 42 i oktober!! 

Er det verdt det? Hva burde jeg gjøre? Vi har et utrolig godt forhold jeg og mannen, og mange ser nok på oss som et slags ideal, tror ikke noen er overrasket over at vi har mengder med sex og koser oss, men vi har jo ikke gått inn for dette.

Hva om noe er galt?? ser at man får nipt 10+0, det er jo så sent å eventuelt få vite at noe er galt.  Jeg er i veldig god fysisk form, er ikke så bekymret for akkurat det. Men vi er jo mentalt klar for en annen fase i livet. 

Noen andre som har opplevd noe lignende`? Kan dette bli en berikelse eller? 

Noen som er i 40-åra og har foreldre som er 80++? Hvordan er det å ha "gamle" foreldre. 

Absolutt alt praktisk er på stell. God økonomi, alt vi trenger av hus, hytte, feriehus, biler, helse (enn så lenge), nettverk, helt fantastiske ungdommer har vi som gjør det strålende på alle fronter - hittil. 

Herregud...

Anonymkode: 4d719...023

Gratulerer! Det er jo en glede. Hva som er riktig eller ikke, er det bare dere som vet.

Tenker uansett at så lenge et barn får masse kjærlighet og omsorg, så betyr ikke alle de materielle tingene så mye.

Anonymkode: 3d660...7a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

I dag tar man en blodprøve der det vil vises dersom fosteret har downs. 

Anonymkode: 9dfae...6da

Downs er ikke det verste som kan skje, spør du meg. Jeg visste at barnet mitt hadde downs etter at det ble tatt prøve av morkaka (fordi hjertefeilen syntes på ultralyd). Men _Downs_ i seg selv ble ikke oppdaget via ultralyd. Skjønner at det er blitt bedre tester nå, det er jo fint. Jeg valgte å beholde til tross for Downs syndrom, det har jeg aldri angret på.

Anonymkode: dca02...1a5

[Fizzypo]

Dette var en veldig konstruktiv tråd å lese om et tema som vekker mye engasjement! Jeg har ingen erfaring med det du spør om og skal holde meg for god til å gi råd, men ville bare skyte inn en liten kommentar som er mer generell: Husk at snittalderen for førstegangsfødende i Norge er i økning og at samfunnet slik det er nå ikke er rigget til at folk flest skal få barn tidlig i 20-årene slik våre foreldre gjorde (boomers, generasjon x). Svært mange føder barn i 30-årene og ifjor var det kvinner mellom 30-34 år som stod for flest fødsler (kilde: SSB) Når barna til denne generasjonen blir voksne vil det være mer vanlig å se foreldre som er 10+ år eldre enn våre egne foreldre. Samtidig øker levealderen fordi vi er friskere, sprekere og har bedre tilgang til god behandling for ulike sykdommer. Det som ble ansett som gammelt for 20 år siden er ikke lenger det. F.eks vil ikke en 80-åring være uaktuell for samtlige avanserte medisinske behandlinger så lenge personen er relativt frisk og i god form. Grensen for hva som anses som "gammelt" skyves stadig fremover.
 

Jeg syns det er viktig å ha dette i mente for å skape perspektiv for det er utrolig mange som argumenterer med at man ikke bør få barn etter en viss alder fordi det er dårlig gjort overfor barnet å ha gamle foreldre som de mister tidlig. Sistnevnte er ihvertfall ikke noe man kan spå og det finnes et drøss med sørgelige historier om barn som mister sine unge foreldre pga sykdom. Hva som skjer med en selv kan man aldri vite, og såklart er risikoen høyere jo eldre man blir, men igjen: forskningen går fremover og det er ingenting som tyder på at levealderen i Norge kommer til å synke med det første. 

[AnonymBruker]

Mannen min er skikkelig attpåklatt. Moren var 46 da hun ble gravid med han (planlagt!). Han har hatt en fin og trygg oppvekst med tålmodige foreldre. Søsknene er såpass gamle at det heller har vært søskenbarn han har hatt en nært forhold til i oppveksten. Han har ikke egentlig savnet noe i oppveksten eller starten av voksenlivet.

I dag har han god kontakt med søsknene sine. Vi har selv fått småbarn nå og er i en helt annen fase av livet enn søsknene hans selvfølgelig. Søstrene spesielt er veldig engasjerte tanter. 

Når det gjelder foreldrene hans som er i midten av 80-årene er saken annerledes. De var veldig spreke fremtil for et par år siden. Det har gått veldig raskt nedover, særlig med moren. Vi mistenker begynnende demes. Vi er selv i en fase av livet hvor vi akkurat har startet familielivet og bor et par timer unna. De trenger mye hjelp! Det er både utfordrende og veldig trist at det er blitt slik. Mannen og de selv hadde håpet at de skulle få være mer tilstede i livet for hans barn.

 

Anonymkode: 5fc23...e3f

[AnonymBruker]

Gratulerer. Jeg var eldre enn det du er - når jeg fikk siste.  Nå er det ikke så stor aldersforskjell mellom yngste og eldste hos oss, men det har alltid vært en flokk - og det har ikke hindret oss i å delta på det vi ønsker. I barnehage/skole/fritidsaktiviter har det vel egentlig vært foreldre/bonusforeldre som har vært på samme alder eller eldre. 

Når det er snakk om alder på foreldre - unge foreldre er ingen garanti for at de lever lenge. Da mannen min hadde passert 40 - var begge svigerforeldrene mine døde, svigermor ble ikke 60 år en gang. 

 

Anonymkode: 13183...173

[AnonymBruker]

Var i samme situasjon og like gammel. Beholdt og har aldri angrer. Tilførte familien mye kjærlighet og det var stas for de eldste å få en lillesøster. Fin sammensveiset gjeng tross aldersforskjellen. Hun er nå 17. 

Alt gikk fint i svangerskapet. Var i god form og fortsatte å trene hele veien.

Anonymkode: 842da...4b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Noen som er i 40-åra og har foreldre som er 80++? Hvordan er det å ha "gamle" foreldre. 
Anonymkode: 4d719...023

Ja, de er ikke «gamle», de ER gamle… 

Man mister foreldrene sine tidlig, mister mye glede med de for man blir fort gammel og ungen fortsatt ung. Man får i tillegg plutselig enda en ting på tallerken enn eget liv og relativt små unger (mellom 10-16 år), mye oppfølging på foreldre som er såpass i årene. Jeg drømte alltid om yngre foreldre og syntes det hele var kjipt og flaut. Nå begynner pappa sin helse og skrante… Skulle ønske jeg hadde han i 20 år til da jeg selv er nærmere 60.

Kunne ikke - under noen omstendigheter - fått barn over en viss alder. Kun egoisme!

k41 med gamle foreldre.

Far var 50, mor var 40 da de fikk meg

Anonymkode: 2c385...262

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg fikk tvillinger rett før jeg fylte 40. Alt går aldeles strålende med hele familien! ♥️☀️

Anonymkode: 5362c...9de

Det er vel også en mulighet for deg, TS, som du må tenke på; hva om det er tvillinger? 

Anonymkode: 698c3...dca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Herregud, har uplanlagt blitt gravid! vi har 3 barn fra før som er mellom 13 og 17 år. Termin i september, jeg fyller 42 i oktober!! 

Er det verdt det? Hva burde jeg gjøre? Vi har et utrolig godt forhold jeg og mannen, og mange ser nok på oss som et slags ideal, tror ikke noen er overrasket over at vi har mengder med sex og koser oss, men vi har jo ikke gått inn for dette.

Hva om noe er galt?? ser at man får nipt 10+0, det er jo så sent å eventuelt få vite at noe er galt.  Jeg er i veldig god fysisk form, er ikke så bekymret for akkurat det. Men vi er jo mentalt klar for en annen fase i livet. 

Noen andre som har opplevd noe lignende`? Kan dette bli en berikelse eller? 

Noen som er i 40-åra og har foreldre som er 80++? Hvordan er det å ha "gamle" foreldre. 

Absolutt alt praktisk er på stell. God økonomi, alt vi trenger av hus, hytte, feriehus, biler, helse (enn så lenge), nettverk, helt fantastiske ungdommer har vi som gjør det strålende på alle fronter - hittil. 

Herregud...

Anonymkode: 4d719...023

Har nylig vært i samme situasjon. Var 41 år jeg også. Med fire barn fra 15-22 valgte jeg abort, selv om jeg og mannen selvsagt hadde klart et barn til. Men vi var mentalt ferdig med barn, med klare planer for fremtiden som ikke innebærer å starte på nytt med barn, og det er nok ikke veldig lenge til barnebarn. 

Jeg er 42 år og har foreldre på 80 og 88 år. Det har gått fint og de er unge til sinns, men jeg sliter med tanken på at de kommer til å forlate meg alt for tidlig. Jeg er jo ikke voksen enda. Alt de kommer til å gå glipp av. Og alt mine barn kommer til å gå glipp av. 

Anonymkode: d9954...5da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Herregud, har uplanlagt blitt gravid! vi har 3 barn fra før som er mellom 13 og 17 år. Termin i september, jeg fyller 42 i oktober!! 

Er det verdt det? Hva burde jeg gjøre? Vi har et utrolig godt forhold jeg og mannen, og mange ser nok på oss som et slags ideal, tror ikke noen er overrasket over at vi har mengder med sex og koser oss, men vi har jo ikke gått inn for dette.

Hva om noe er galt?? ser at man får nipt 10+0, det er jo så sent å eventuelt få vite at noe er galt.  Jeg er i veldig god fysisk form, er ikke så bekymret for akkurat det. Men vi er jo mentalt klar for en annen fase i livet. 

Noen andre som har opplevd noe lignende`? Kan dette bli en berikelse eller? 

Noen som er i 40-åra og har foreldre som er 80++? Hvordan er det å ha "gamle" foreldre. 

Absolutt alt praktisk er på stell. God økonomi, alt vi trenger av hus, hytte, feriehus, biler, helse (enn så lenge), nettverk, helt fantastiske ungdommer har vi som gjør det strålende på alle fronter - hittil. 

Herregud...

Anonymkode: 4d719...023

Så gøy da:) Både dere og søskene vil få en kosemose baby:) 

Anonymkode: e78dc...e03

[Lorieen]

Jeg fikk mitt siste barn da jeg var 41. De andre fem barna var da 20 og et halvt, 16, 14, 4 og 2 år.

[AnonymBruker]

Å herregud, det er 2026. At noen får barn i 40-årene er så vanlig at man skulle trodd vi ikke trenger å ha så utdaterte meninger som at en 40-åring mor er gammel.

Ble selv mor som 41-åring, etter å ha vært ufrivillig singel i 30-årene. Jeg fremstår som mye yngre og barnefaren er faktisk mye yngre, kanskje vi hadde flaks pga. bedre spermkvalitet. 

 

Anonymkode: 76fc2...dc3

[Taffel]

Det er helt legit å velge at det er nok småbarnstid. 

Endret 28. januar av Taffel

[AnonymBruker]

Jeg fikk en attpåklatt i fjor. Storebror og storesøster går siste halvdel av barneskolen, så de er ikke like gamle som deres barn, men vi hadde begynt å få en del frihet. Vi angrer ikke på barnet, det er fantastisk med lillesøster og vi føler oss utrolig heldige. Samtidig skal vi ikke stikke under en stol at det tar på å begynne på scratch igjen. Vi har få barnevaktmuligheter med eldre foreldre (jeg er noen få år yngre enn deg, mannen noe eldre), krevende jobber, og vi har mistet mye kjærestetid og frihet. Samtidig gir dette barnet oss så veldig mye kjærlighet. Jeg ville valgt det igjen, men det er nok ikke for alle.

Anonymkode: 67bc4...f92

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen. Abort virker helt utenkelig... men det samme gjør bhg og 15 år til med oppfølging... 

Har behov for å snakke med de rundt oss. Men, hvis det er noe galt på nipt så kan vi nesten ikke fullføre svangerskapet. Tror heller ikke vi klarer å skjule det i 11-12 uker... 

Ts

Anonymkode: 4d719...023

[AnonymBruker]

På samme alder som deg hadde jeg absolutt beholdt om jeg hadde blitt gravid.  

Anonymkode: 2eb93...21e

[Maleficenta]

Morten1 skrev (10 timer siden):

tenker med en gang at barnet ikke kommer til å få noe særlig søsken forhold til de andre, noen er jo trolig ute av huset når barnet begynner på skolen og de andre kommer til å være opptatt med sitt.

 

 

Det er jo det minste problemet