Krever jeg for mye?

[AnonymBruker]

Tja, litt. Samtidig legger jo du veldig MYE i hans bursdag, så her må dere snakke sammen og møtes på midten.

At blomstene er fra dagligvarer bryr jeg meg nada om. Er jeg veldig glad i vin, så er jo vin en fin gave.

Ville han ha kake med til jobb (ikke opplevd at folk har med kake på bursdager sin på sikkert 10-15 år haha)? Ville han at du skulle ordne selskapet? Ønsket han seg det du kjøpte i gave? 

Har du fortalt han hva du ønsker deg, og hva du ønsker skal skje en slik dag?

Anonymkode: b7735...925

[AnonymBruker]

Vil ikke si du er utakknemlig nei. Er lov å ønske at gave er i det minste kjøpt dagen i forkant. 

 

Men når det er sagt så har jeg vært i lag med mannen min siden jeg var 18 år og nå er vi 30, jeg har kun fått bursdagsgave av han 3 ganger på selve dagen... normalt sett er den en dag eller to forsinket. Han lager ikke bursdagsmiddag eller kake, men bestille gjerne middag hjem til oss eller tar meg med ut på middag til den nærmeste helgen.

Hvis det plager deg at han gjør bursdagen din sånn halvveis- GI BESKJED til han, er ikke alle partnere som forstår at det kan såre eller oppleves negativt.

Anonymkode: 738ca...36f

[AnonymBruker]

Jeg kan legge til at de første årene fikk han også en oppmerksomhet på farsdag. Han viste at han satt skikkelig pris på det.

Han er elendig på gaver til bursdag, så til morsdag forventet jeg ingenting, men kanskje et "gratulerer med morsdagen, vi setter pris på deg". 

Dagen kom og gikk, da vi la oss om kvelden spurte jeg han om han ikke hadde fått med seg at det var morsdag i dag. "Jo?" Svarte han, "men du er jo ikke min mor".

Det har ikke blitt noe som helst fra min side på farsdag igjen. Han ble overrasket og lurte på om det ikke ble noe kos, kort osv. "Nei, du er jo ikke mim far", var svaret mitt. 

Nå nærmer det seg morsdag igjen. Så vi får se hva han tenker i år.

Anonymkode: 8e8b9...fd7

[AnonymBruker]

Mannfolka ass😂 Tenker ikke så langt mange. Alt du gjorde for han var veldig fint. Han er kanskje bare skrudd sammen slik. At de der bursdager å sånn egentlig ikke er så spesielt eller noe. 

Anonymkode: b4425...69b

[AnonymBruker]

Nei, du krever ikke for mye, TS. Nå har du fått sett hans sanne ansikt, så egentlig bør du ikke tenke på hans "neste bursdag", men heller hvordan du skal avvikle dette "forholdet" med denne tragiske fyren, så kanskje han lærer til neste gang, men tviler sterkt på det. Han er den han er, og setter ikke pris på din innsats og hvor mye du gjorde for han. 

Det er ikke noe poeng å snakke om noe "middelvei her" ettersom du er her på planeten Jorda, mens han er et sted på Jupiter eller Pluto og da går det ikke an å møtes "midt på" ved Månen, liksom. 

Forskjellen mellom det du gjør for han og det han gjør for deg er så massiv og overveldende at det ikke er kompatibelt noe sted. Så jo før du avslutter med han, jo bedre er det. 

Anonymkode: ae047...ea2

[AnonymBruker]

Forstod han at du ble lei deg?

Anonymkode: 8068d...c7d

[AnonymBruker]

En mellomting er bra. 

Men ikke hevne deg med kjip gave neste år. Gi beskjed om at du er skuffet og at du ønsker (f.eks) frokost på sengen, date på restaurant og gave på ca xxx-xxxx som du gjerne hinter om på forhånd. 

Hvis han er enig + vil "gjøre det godt igjen", så si at han kan gjøre det godt igjen på valentinsdag 

Anonymkode: 948bc...a11

[massi]

Egentlig kan man jo ikke _kreve_ så mye av andre, når det kommer til gaver og slikt. Man må veilede/opplyse og håpe på bedring, akseptere at det er som det er, eller bestemme seg for at man ikke vil leve med det og avslutte forholdet.

Med dét sagt, så skjønne jeg absolutt at du er skuffa, og dette kunne like gjerne vært skrevet om meg og samboeren min. Og faren/moren min, og x antall venninner og kjærestene deres. Det jeg har begynt med, er å matche energien som legges i, både til farsdag og bursdag. De to første bursdagene flesket jeg til med frokost, kake, kort og liten gave på seng, middag og kake senere, og gjennomtenkt og personlig hovedgave. Dette er jeg vant med hjemmefra. Når jeg etter et par år innså at jeg får kun the bare minimum tilbake, droppet jeg alt av ekstra til han også - kun barnet vårt får heretter. Første farsdag orket jeg ikke å gratulere engang fordi min første morsdag fikk jeg verken gratulerer, gave, kort, eller noen oppmerksomhet i det hele tatt - han spiste derimot opp morsdagskaken moren hans hadde vært å levert til meg dagen før, mens jeg la babyen vår.

 

Jeg har akseptert at det er som det er, og fortsetter gi mye og gjennomtenkt oppmerksomhet til spesielle anledninger - til alle utenom han. ☺️

[AnonymBruker]

Er han ellers oppmerksom på deg i hverdagen? Om du svarer ja på det så har det vel ikke så mye å si om han «kun» kom med blomster fra Rema på bursdagen din? Dere har ulike forventninger til bursdager høres det ut som. Han forventet nok ikke å få så mye til sin dag, og det kan føles som et press å gjengjelde det. Jeg merker selv at jeg blir stressa av å få så mye til bursdager 😅 Holer i massevis med et gratulerer med dagen og en blomst. 

Anonymkode: 34ef8...e21

[massi]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Er han ellers oppmerksom på deg i hverdagen? Om du svarer ja på det så har det vel ikke så mye å si om han «kun» kom med blomster fra Rema på bursdagen din? Dere har ulike forventninger til bursdager høres det ut som. Han forventet nok ikke å få så mye til sin dag, og det kan føles som et press å gjengjelde det. Jeg merker selv at jeg blir stressa av å få så mye til bursdager 😅 Holer i massevis med et gratulerer med dagen og en blomst. 

Anonymkode: 34ef8...e21

min erfaring er at man har «ulike forventninger», helt til man matcher energien og innsatsen deres.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.1.2026 den 7.30):

Nei, du krever ikke for mye, TS. Nå har du fått sett hans sanne ansikt, så egentlig bør du ikke tenke på hans "neste bursdag", men heller hvordan du skal avvikle dette "forholdet" med denne tragiske fyren, så kanskje han lærer til neste gang, men tviler sterkt på det. Han er den han er, og setter ikke pris på din innsats og hvor mye du gjorde for han. 

Det er ikke noe poeng å snakke om noe "middelvei her" ettersom du er her på planeten Jorda, mens han er et sted på Jupiter eller Pluto og da går det ikke an å møtes "midt på" ved Månen, liksom. 

Forskjellen mellom det du gjør for han og det han gjør for deg er så massiv og overveldende at det ikke er kompatibelt noe sted. Så jo før du avslutter med han, jo bedre er det. 

Anonymkode: ae047...ea2

Hmm er i et lite dilemma her, for visst det er sånn det virker så må jeg kanskje hive ut kona.

Joda hun bruker og kjøpe dyre gaver til meg på bursdagen, men problemet er bare at det er mine penger hun bruker. Så egentlig så er det min innsats som i bunn og grunn muliggjør gavene. Hun er veldig opptatt av gaver, men det er ikke jeg.

Jeg er veldig raus i hverdagen, betaler alle regninger i husstanden og overfører også penger til henne når hun har brukt opp stønaden sin. Hun hadde rund dag, jeg laget middag og selskap og hun fikk et 5 sifret beløp, så neste gave til meg kan hun ihvertfall betale selv, med tanke på gaven som hun fikk med meg.

Det ovenfor er helt riktig fremstillt, bortsett fra at jeg ikke vurderer å hive henne ut selv om du mener manglende gaver er grunn til å avslutte forholdet.

Anonymkode: 4b099...a35