AnonymBruker Skrevet 18. januar #1 Skrevet 18. januar Jeg er 43 år, har voksne barn, en snill kjæreste, hus og jobb. Men jeg er så deprimert, klarer ikke å fungere i hverdagen, velger å ligge hjemme alene, har ikke overskudd til noe som helst. Har prøvd psykolog/psykiater/gruppeterapi osv. over flere år, me det hjelper ikke meg. Hadde jeg ikke hatt barn hadde jeg ikke hatt noe å leve for, dessverre. Jeg ønsker ikke å være en belastning for mine barn heller, men klarer ikke å se positivt på noe i livet. Er det noen her som har vært i samme situasjon i lang tid og kommet seg over det? Jeg ønsker ikke innleggelse noe sted, men føler det meste er slitsomt😨 Anonymkode: 9df05...f6a 5
AnonymBruker Skrevet 19. januar #2 Skrevet 19. januar AnonymBruker skrev (19 timer siden): Jeg er 43 år, har voksne barn, en snill kjæreste, hus og jobb. Men jeg er så deprimert, klarer ikke å fungere i hverdagen, velger å ligge hjemme alene, har ikke overskudd til noe som helst. Har prøvd psykolog/psykiater/gruppeterapi osv. over flere år, me det hjelper ikke meg. Hadde jeg ikke hatt barn hadde jeg ikke hatt noe å leve for, dessverre. Jeg ønsker ikke å være en belastning for mine barn heller, men klarer ikke å se positivt på noe i livet. Er det noen her som har vært i samme situasjon i lang tid og kommet seg over det? Jeg ønsker ikke innleggelse noe sted, men føler det meste er slitsomt😨 Anonymkode: 9df05...f6a Kanskje ta deg en tur til fastlegen så kan fastlegen vurdere om det hadde vært det beste for deg og de rundt deg om innleggelse hadde hjulpet Anonymkode: c2271...147 1
AnonymBruker Skrevet 19. januar #3 Skrevet 19. januar Du har alt jeg ikke har og aldri kommer til å få (partner, barn, jobb ). Har bare en leilighet og er mye eldre enn deg . . . Anonymkode: b478b...e1b
AnonymBruker Skrevet 19. januar #4 Skrevet 19. januar Regner med du bruker antidepressiva? Anonymkode: fe8cc...777
AnonymBruker Skrevet 19. januar #5 Skrevet 19. januar AnonymBruker skrev (6 minutter siden): Du har alt jeg ikke har og aldri kommer til å få (partner, barn, jobb ). Har bare en leilighet og er mye eldre enn deg . . . Anonymkode: b478b...e1b Og? Anonymkode: ce435...646 1
AnonymBruker Skrevet 19. januar #6 Skrevet 19. januar AnonymBruker skrev (20 timer siden): Jeg er 43 år, har voksne barn, en snill kjæreste, hus og jobb. Men jeg er så deprimert, klarer ikke å fungere i hverdagen, velger å ligge hjemme alene, har ikke overskudd til noe som helst. Har prøvd psykolog/psykiater/gruppeterapi osv. over flere år, me det hjelper ikke meg. Hadde jeg ikke hatt barn hadde jeg ikke hatt noe å leve for, dessverre. Jeg ønsker ikke å være en belastning for mine barn heller, men klarer ikke å se positivt på noe i livet. Er det noen her som har vært i samme situasjon i lang tid og kommet seg over det? Jeg ønsker ikke innleggelse noe sted, men føler det meste er slitsomt😨 Anonymkode: 9df05...f6a Det nytter ikke alltid å prate om disse tingene. Har du prøvd healing? Anonymkode: ce435...646 1
AnonymBruker Skrevet 19. januar #7 Skrevet 19. januar Jeg regner med at du har forsøkt antidrepressiva? Vil uansett råde deg til å lese deg opp på ketaminbehandling. Mange har veldig god effekt av dette. Anonymkode: b09b7...058 1
AnonymBruker Skrevet 19. januar #8 Skrevet 19. januar AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Det nytter ikke alltid å prate om disse tingene. Har du prøvd healing? Anonymkode: ce435...646 Hvordan skal healing hjelpe TS, mener du? Anonymkode: b09b7...058 1
AnonymBruker Skrevet 19. januar #9 Skrevet 19. januar AnonymBruker skrev (20 timer siden): Hadde jeg ikke hatt barn hadde jeg ikke hatt noe å leve for, dessverre. Jeg ønsker ikke å være en belastning for mine barn heller, men klarer ikke å se positivt på noe i livet. Dette er ikke deg, dette er depresjonen. Snakk med fastlegen din umiddelbart. Anonymkode: e462a...daa 1
AnonymBruker Skrevet 19. januar #10 Skrevet 19. januar Snakk med legen. Selv om du har fått andre typer behandling før og det ikke har hjulpet så langt, så kan det finnes flere alternativer igjen å prøve. Du kan jo ikke ha det slik. Anonymkode: 32c02...c87
ElectricScum Skrevet 20. januar #12 Skrevet 20. januar AnonymBruker skrev (18 timer siden): Du har alt jeg ikke har og aldri kommer til å få (partner, barn, jobb ). Har bare en leilighet og er mye eldre enn deg . . . Anonymkode: b478b...e1b Tipper at for TS er nettopp disse tingene noe som gjør det enda tyngre. Jeg kan ikke tenke meg noe verre enn å ha masse ansvar for barn, partner hus, hjem og ev. jobb om jeg hadde vært dypt deprimert.
AnonymBruker Skrevet 20. januar #13 Skrevet 20. januar AnonymBruker skrev (17 timer siden): Snakk med legen. Selv om du har fått andre typer behandling før og det ikke har hjulpet så langt, så kan det finnes flere alternativer igjen å prøve. Du kan jo ikke ha det slik. Anonymkode: 32c02...c87 En annen ting, behandling kan komme litt an på timing også. Det som ikke fungerte for noen år siden kan plutselig hjelpe når man prøver senere. Ikke gi opp! Anonymkode: 32c02...c87
AnonymBruker Skrevet 20. januar #14 Skrevet 20. januar Ja, har hatt lengre perioder med dyp depresjon. Hvor ikke barna engang har klart å holde meg i live. Tenkt de har det bedre uten meg. Jeg kom meg ut av og holdt det stabilt med hjelp av riktig kosthold, mosjon ute i naturen og rikelig med vitaminer, mineraler og supplement. Har også mange timer hos psykolog bak meg som har gitt meg flere verktøy. Også var det nok flere mekanismer som spilte inn. Likevel, det er ikke så enkelt heller. Når man er deprimert er det svært vanskelig å gjøre noen tiltak. Og det kan føles så meningsløst. Jeg motarbeidet meg selv mye. Ville heller ligge i sengen. Men jeg har ihvertfall kommet meg ut av det, og holdt det nå stabilt i flere år. Håper du også kommer deg ut av det og får det bedre ❤️ Depresjon er jævelig! Anonymkode: 19489...883
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå