Forelsket i en annen - konsekvenser?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Han viste jo helt det motsatte. Han gikk jo ikke på date med den andre. 
Hele cluet er at han måtte ta det valget selv. Det var ikke hun som kontrollerte ham, hindret ham eller bestemte over ham at han ikke skulle treffe den andre.

Hvis man dominerer partneres sin får man jo aldri se hva som genuint bor i dem. 

Anonymkode: d94ab...b19

Nettopp

Ære til mannen som fortalte det til kona. Han kunne jo ha datet den andre dama i skjul. Og ære til kona som lot mannen ta avgjørelsen selv. Tøft gjort 

Anonymkode: 6df04...5f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Jeg bare lurer… var du noen gang forelsket i far til barna dine? Når dere først begynte å møte hverandre? I så fall, tenker du at forelskelse er faktoren som avslører om noe er riktig eller feil? Tror du det finnes en mann (eller dame for den slags skyld) som vil kunne gjøre deg ute av stand til å forelske deg i andre? 
Jeg tenker at så snart du bruker forelskelse som kompasset, da vil du aldri bli i stand til å elske fullt ut. Men kanskje ikke det er «målet»?

Anonymkode: 61da6...587

Forelskelse er nødvendig for å inngå et kjæresteforhold for min del. Så forelskelse er kompasset. At det skulle bety at man ikke kan elske fullt ut høres rart ut. 
Men ikke alle forelskelser går over til varig kjærlighet. Noen går over til et mer vennskapelig forhold. Og da kan man forelske seg i andre. Da får man bruke fornuften i tillegg til forelskelsen til å vurdere hva man skal gjøre. 

Anonymkode: 4ef60...79c

[AnonymBruker]

For noen år siden forelsket jeg meg i en kollega. Vi forelsket oss i hverandre. Pga. geografisk avstand var det emosjonelt, ikke fysisk. Jeg var gift, vi hadde en rævva sesong i ekteskapet. Jeg følte meg verken sett eller hørt. Og falt lett for oppmerksomhet, smiger, tilgjengelighet og tid fra kollega. Det foregikk over en periode på 3 mnd. Jeg var klar for å gå og planla og forberedte meg på å avslutte ekteskapet. Helt til mannen min fant ut av det. Jeg avsluttet med kollega tvert. Og vi jobbet oss gjennom det. 

I ettertid ser jeg på denne forelskelsen som fullstendig galskap og jeg fatter ikke hva jeg tenkte med. Men jeg var nok utsultet på emosjonell nærhet. 

Jeg er glad det endte som det gjorde. Vi er fortsatt gift. 

Anonymkode: e4956...e83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For noen år siden forelsket jeg meg i en kollega. Vi forelsket oss i hverandre. Pga. geografisk avstand var det emosjonelt, ikke fysisk. Jeg var gift, vi hadde en rævva sesong i ekteskapet. Jeg følte meg verken sett eller hørt. Og falt lett for oppmerksomhet, smiger, tilgjengelighet og tid fra kollega. Det foregikk over en periode på 3 mnd. Jeg var klar for å gå og planla og forberedte meg på å avslutte ekteskapet. Helt til mannen min fant ut av det. Jeg avsluttet med kollega tvert. Og vi jobbet oss gjennom det. 

I ettertid ser jeg på denne forelskelsen som fullstendig galskap og jeg fatter ikke hva jeg tenkte med. Men jeg var nok utsultet på emosjonell nærhet. 

Jeg er glad det endte som det gjorde. Vi er fortsatt gift. 

Anonymkode: e4956...e83

Hva var det som fikk deg til å ombestemme deg?

Anonymkode: d9b18...4a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Hva var det som fikk deg til å ombestemme deg?

Anonymkode: d9b18...4a4

Når mannen min oppdaget det, var det som om jeg bråvåknet. Alt jeg egentlig ville ha var ham, men han hadde gjort seg utilgjengelig over et års tid av ulike årsaker.. han bråvåknet han også, når han innså at han kunne miste meg. Dynamikken vår endret seg helt idet vi begge skjønte hvor dumme vi hadde vært. 

Anonymkode: e4956...e83

[Christina82]

Ryddet for brukerdebatt og tilsvar til dette. 

Christina82, mod

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.1.2026 den 13.36):

Når mannen min oppdaget det, var det som om jeg bråvåknet. Alt jeg egentlig ville ha var ham, men han hadde gjort seg utilgjengelig over et års tid av ulike årsaker.. han bråvåknet han også, når han innså at han kunne miste meg. Dynamikken vår endret seg helt idet vi begge skjønte hvor dumme vi hadde vært. 

Anonymkode: e4956...e83

Jeg hadde det stikk motsatte. Jeg bråvåknet da jeg innså at jeg likte en kamerat jeg hadde kjent lenger enn mannen. Mannen og jeg hadde hatt veldig mange dårlige år. 

Jeg forlot mannen for vennen. Vært lykkelig med vennen i mange år nå. 

Ved noen tilfeller er det helt ok å gå videre. 

Såklart "våknet" mannen da han innså at jeg ville ut. Men det var nok bare fordi jeg var materiell og økonomisk sikkerhet. 

Anonymkode: df2d8...2e2

[AnonymBruker]

Nei, men den dagen man tenker på å agere på det, så bør man absolutt gå FØR man faktisk gjør noe fysisk.

Anonymkode: 6a273...007

[AnonymBruker]

Vi er alle forskjellig, og for meg betyr det å i det hele tatt tenke på en annen mann på DEN måten at jeg mest sannsynlig er på vei til å bli helt ferdig med den partneren jeg har. Da har det allerede gått for langt og jeg er ikke en bryter som kan skrus av og på. 

Forelskelse er noe som dukker opp etter man har matet interessen. Betatt er noe man kan bli fordi man ser noe i et annet menneske man finner tiltrekkende, eller det dekker et tomrom man kjenner på fra før. Men å bli forelsket, da har man allerede gått for langt synes nå jeg. 

Jeg har det godt i dagens forhold, og vi har vært sammen noen år nå, nyforelskelsen har lagt seg og hverdagen har definitivt meldt sin ankomst. Men jeg ser ikke på bilder av andre menn, oppsøker ikke noe som innebærer å se, snakke med eller møte menn spesifikt. I et stort rom har jeg ikke lagt merke til verken kjendisen eller han hotte fyren med det lekreste gliset. Den radaren er bare ikke påskrudd. Jeg er ikke på jakt, jeg er ikke tilgjengelig, jeg er ikke åpen for den slags impulser. Dette er i sterk kontrast til da jeg var i singel. Da scannet man alltid, helt automatisk. Og det at jeg ikke gjør det, er for meg et sunnhetstegn. 

I forholdet vårt har vi noe som heter statussjekk. 5-6 ganger i året setter vi av tid til bare oss, uten forstyrrelser, gjerne i bevegelse, at vi går på fjellet, setter oss ned, går videre, og snakker om "oss" og familien. Hvordan har vi det egentlig. Er det noe vi har latt glippe siste tiden. Er det noe som lugger. Er det noe vi vil har mer eller mindre av. Er det noen spørsmål som gnager litt. Er det noe vi har fått til godt. Er det noe vi ikke har snakket ut om. Er det noe vi vil ta opp. Det er begge sitt ansvar å legge til rette for en slik prat, og ta initiativ. Vi har sagt det er annenhver gang. Slik at ikke den ene blir "masende" og den andre går med på det. 

Om jeg ble betatt av en annen mann da hadde jeg sagt det til min partner. Det tar brodden av spenningen og man har ikke en hemmelig flørt gående som kan utvikle seg til en trussel for forholdet. 

Man investerer mye tid og penger i et romantisk forhold med et annet menneske. Og konsekvensene av å forsømme det er enorme, både for oss to, men også for barna. Da har vi et ansvar å få det til å fungere på best mulig måte. Og hvis det ikke skulle fungere så er det i alle fall ikke fordi vi ikke 100% prøvde. 

Anonymkode: 1800f...f38

[AnonymBruker]

Nei! Da skal man gjøre alt man kan, og jobbe for det ekteskapet og den familien en har! Noe annet er et stort svik mot partner og barn! 

Anonymkode: 380ae...a62

[AnonymBruker]

Forferdelig mange her som lager mye styr og vesen ut av kjemiske reaksjoner som fra tid til annen oppstår i hjernen.

Det er selvsagt bare å ignorere dem om en er fornøyd med forholdet sitt, totalt sett

Anonymkode: 1e224...63e