Forelsket i en annen - konsekvenser?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Ts her. Jeg sikter til situasjoner hvor det «kun» er forelskelse, ikke noe fysisk involvert. 

Takk til dere som har svart så langt, setter pris på det!

Anonymkode: 0bc02...d73

Hvor mange stemmer har du fått hittil? Hvor mange sier; "Ja bare bryt og gå så lenge du kjenner deg forelsket".. Regner med du teller. 

Får du teorien din bekreftet eller avkreftet? 

 

Anonymkode: d94ab...b19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Hvor mange stemmer har du fått hittil? Hvor mange sier; "Ja bare bryt og gå så lenge du kjenner deg forelsket".. Regner med du teller. 

Får du teorien din bekreftet eller avkreftet? 

 

Anonymkode: d94ab...b19

Stemmer? Jeg startet tråden av oppriktig interesse og nysgjerrighet. I den grad jeg har hatt en mistanke eller hypotese er den vel bekreftet; at dette med å forlate mann/kone og barn pga en forelskelse er noe som sies ganske ofte på KG, men som få egentlig mener. Men jeg er fortsatt åpen for at jeg kan ta feil. 

En annen «hypotese» jeg har, er at holdningen til dette har med alder/livsfase og livserfaring å gjøre. Mange av oss blir litt mer nyanserte med årene. Så kanskje burde jeg oppfordre de som svarer til å oppgi alder og sivilstatus? Men så er jo dette bare et diskusjonsforum, ikke en vitenskapelig datainnsamling. Det er allikevel interessant å høre hvordan folk tenker rundt dette. Kanskje noen har perspektiver jeg ikke har tenkt på før?
 

ts

Anonymkode: 0bc02...d73

[AnonymBruker]

Tenker du må.prøve den du har et crush på før du rydder opp hjemme. Duger ikke crushet, vet du at gresset ikke er grønnere på den andre siden. Da kan du konsentrere deg om hjemmet. Duger crushet, rydder du deg ut av hjemmet.

Det forutsetter selvsagt om man vil være i et forhold og ikke leve som singel. For folk som er redd for å være alene eller noe.

Anonymkode: 6df04...5f4

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Stemmer? Jeg startet tråden av oppriktig interesse og nysgjerrighet. I den grad jeg har hatt en mistanke eller hypotese er den vel bekreftet; at dette med å forlate mann/kone og barn pga en forelskelse er noe som sies ganske ofte på KG, men som få egentlig mener. Men jeg er fortsatt åpen for at jeg kan ta feil. 

En annen «hypotese» jeg har, er at holdningen til dette har med alder/livsfase og livserfaring å gjøre. Mange av oss blir litt mer nyanserte med årene. Så kanskje burde jeg oppfordre de som svarer til å oppgi alder og sivilstatus? Men så er jo dette bare et diskusjonsforum, ikke en vitenskapelig datainnsamling. Det er allikevel interessant å høre hvordan folk tenker rundt dette. Kanskje noen har perspektiver jeg ikke har tenkt på før?
 

ts

Anonymkode: 0bc02...d73

Om forelskelsen aldri går over, så har du svaret ditt. Varighet for følelser har mye og si.

Ikke bare om følelsene kommer og går. Det er en mer flyktig forelskelse.

Hvis du forstår hva jeg mener med det?

[AnonymBruker]

Strigiformes skrev (55 minutter siden):

Om forelskelsen aldri går over, så har du svaret ditt. Varighet for følelser har mye og si.

Ikke bare om følelsene kommer og går. Det er en mer flyktig forelskelse.

Hvis du forstår hva jeg mener med det?

Takk for konstruktivt svar. Hva om det bare er et hekt? 

Anonymkode: 0bc02...d73

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Takk for konstruktivt svar. Hva om det bare er et hekt? 

Anonymkode: 0bc02...d73

Hvordan vet man at det er et hekt?

Hekt består av gamle mønstre og overfladiskhet. 

Jobber man med sine tankemønstre, kartlegger hva som utløser uregelmessigheter og attraksjon så kan man jobbe seg ut av dette hektet. Det er ikke bra å være "hekta"...

Hekt har fokus på ytre kvaliteter, mens kjærlighet kommer innenfra og ut. 

Så da gjelder det å være dønn ærlig med seg selv i forhold til hva man ser for seg, med tanke på verdier og livskvalitet. 

Attraksjon som kommer og går, er ustadig og ustabil er uten tvil et hekt.

Kjærlighet kan slå pusten fra deg, komme snikende eller bare eksistere der den er. 

I hjertet. 

Spørsmålet er vel om dette er gjensidig i forhold til hekt eller kjærlighet.

Hva kom først? Høna eller egget? 

Det er vannvittig mye som skal klaffe for at kjærlighet kan vare.

Så dette er det ikke bare et svar på. Jeg bare valgte å belyse og nyansere, for det kan føles så ulikt fra menneske til menneske. 

Håper noe av dette ga mening for deg...

Kjærlighet har mange farger 🙌

Viktigste er at det oppleves som sunt, utløser gode følelser og vibrasjoner. 

 

 

Endret 17. januar av Strigiformes

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Ts her. Bare lurte, siden jeg stadig leser innlegg på KG om at «hvis man forelsker seg i en annen avslutter man forholdet man er i, enkelt og greit». Er det virkelig så enkelt? Hva mener dere? 

Anonymkode: 0bc02...d73

Det er da ingen som skriver det.

Man skriver at hvis man vil "agere på det" så gjør man ting i riktig rekkefølge. 

Anonymkode: cbbe7...86d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Antagelig ikke. Det er veldig vanlig å oppleve dette i løpet av et langt samliv. 

Anonymkode: fe743...dd0

Å bli forelsket i en annen når man er gift? Nei. Å bli litt betatt er muligens vanlig, men selv det er rimelig patetisk. 

Anonymkode: d3cbe...72c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Å bli forelsket i en annen når man er gift? Nei. Å bli litt betatt er muligens vanlig, men selv det er rimelig patetisk. 

Anonymkode: d3cbe...72c

Det skjer jo hele tiden, at to mennesker i et forhold blir lei hverandre og forelsker seg eller blir betatt i en annen? Mulig det ikke er helt i henhold til bibel og moral vi er blitt påprakket gjennom tidene, men det er fakta. Det som er patetisk er å tro at det aldri skjer.

Anonymkode: 44679...6c1

[AnonymBruker]

Mim mann forelsket seg i en annen. Jeg ble ikke hysterisk, for tenker at det er noe som kan skje, og jeg satte pris på at han var ærlig om det. 

Så hva gjør man? 

Jeg ga ham tre valg. 1. Han la dette bort og vi fortsatte vårt forhold. 2. Vi gikk fra hverandre og han satset på å utforske sine følelser for henne. 3. Vi taklet begge dette på den måten at han datet henne og vi fortsatte vårt samliv, men da som er platonisk samliv og samarbeid. Vi kunne fremdeles leve sammen, men uten kjærestefaktorene. Vårt sexliv opphørte, vi var begge innstilt på at vår relasjon var et vennskap og er rent praktisk samboerskap hvor vi samarbeidet om barn, økonomi og alt, men han fikk frihet til å være med henne også, og med tiden, når jeg ønsket det, var jeg fri til å ha den intimitet og relasjon med en annen også. 

Han valgte nr 3 først, og jeg synes det var trist, men var også innstilt på å takle det. Han avtalte en date med henne, og jeg taklet det overraskende bra egentlig. Da han gikk avgårde bare sa jeg ha det bra og gikk for å drive med mitt. Knapt ti minutter senere ringte han, og mannen som aldri har hatt noen former for angst var da hos en kamerat, ikke på date, og hadde vel en slags form for panikkanfall. Det som hadde skjedd var at da jeg ga ham den muligheten hadde han tenkt "Så fantastisk, jeg kan få ha dem begge.", men på vei til date med ham hadde konsekvensene ved det 3 valget slått ned i ham. Alt vi var og hadde vært egentlig borte. Ikke mer kos og flørt mellom oss to, ingen emosjonell eller fysisk kjærlighet mellom oss to lenger, ingen flere morgener der vi krøp inntil hverandre, pratet intimt og hadde sex, og om en tid måtte han tåle at jeg gikk på date og hadde alt slikt med en annen. 

Han ville ikke det likevel, og jeg fikk både der og da og senere inntrykk av at den forelskelsen døde veldig brått i å innse konsekvensene. Han reagerer med fysisk avsky om dette og hun nevnes, for da skyller bølger om hvor nært han var å miste alt gjennom ham. 

Jeg har ikke følt på usikkerhet i etterkant av at han først valgte alternativ 3, men så bråsnudde til alternativ 1. Jeg føler mer at dette ble en slags vekker for oss begge, og spesielt for ham. Sannheten var vel mer at han var smigret av oppmerksomheten, og hadde lyst på henne. Jeg tror oppriktig på at han ikke lenger har lyst på henne, for nå representerer hun mer mentalt og emosjonelt en enorm tabbe han nesten gjorde. Noe han helst ikke vil verken tenke på eller snakke om, for da går han på en måte mentalt rett tilbake til følelsene han hadde da alt gikk opp for ham, og ga ham fullstendig panikk, og det er bare vondt. Hun representerer ikke lenger noe positivt for ham, men hvor nært det var å miste noe som betyr så mye mer. 

Det hele var en liten vekker for meg også. At vi kom i den situasjonen var på meg også. At jeg en god tid i forkant av dette hadde vært veldig utilgjengelig mentalt for ham, og med det la til rette for at han ble smigret av hennes oppmerksomhet. 

Uansett, vi holder sammen. Litt klokere. 

Anonymkode: bbfe2...e0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Mim mann forelsket seg i en annen. Jeg ble ikke hysterisk, for tenker at det er noe som kan skje, og jeg satte pris på at han var ærlig om det. 

Så hva gjør man? 

Jeg ga ham tre valg. 1. Han la dette bort og vi fortsatte vårt forhold. 2. Vi gikk fra hverandre og han satset på å utforske sine følelser for henne. 3. Vi taklet begge dette på den måten at han datet henne og vi fortsatte vårt samliv, men da som er platonisk samliv og samarbeid. Vi kunne fremdeles leve sammen, men uten kjærestefaktorene. Vårt sexliv opphørte, vi var begge innstilt på at vår relasjon var et vennskap og er rent praktisk samboerskap hvor vi samarbeidet om barn, økonomi og alt, men han fikk frihet til å være med henne også, og med tiden, når jeg ønsket det, var jeg fri til å ha den intimitet og relasjon med en annen også. 

Han valgte nr 3 først, og jeg synes det var trist, men var også innstilt på å takle det. Han avtalte en date med henne, og jeg taklet det overraskende bra egentlig. Da han gikk avgårde bare sa jeg ha det bra og gikk for å drive med mitt. Knapt ti minutter senere ringte han, og mannen som aldri har hatt noen former for angst var da hos en kamerat, ikke på date, og hadde vel en slags form for panikkanfall. Det som hadde skjedd var at da jeg ga ham den muligheten hadde han tenkt "Så fantastisk, jeg kan få ha dem begge.", men på vei til date med ham hadde konsekvensene ved det 3 valget slått ned i ham. Alt vi var og hadde vært egentlig borte. Ikke mer kos og flørt mellom oss to, ingen emosjonell eller fysisk kjærlighet mellom oss to lenger, ingen flere morgener der vi krøp inntil hverandre, pratet intimt og hadde sex, og om en tid måtte han tåle at jeg gikk på date og hadde alt slikt med en annen. 

Han ville ikke det likevel, og jeg fikk både der og da og senere inntrykk av at den forelskelsen døde veldig brått i å innse konsekvensene. Han reagerer med fysisk avsky om dette og hun nevnes, for da skyller bølger om hvor nært han var å miste alt gjennom ham. 

Jeg har ikke følt på usikkerhet i etterkant av at han først valgte alternativ 3, men så bråsnudde til alternativ 1. Jeg føler mer at dette ble en slags vekker for oss begge, og spesielt for ham. Sannheten var vel mer at han var smigret av oppmerksomheten, og hadde lyst på henne. Jeg tror oppriktig på at han ikke lenger har lyst på henne, for nå representerer hun mer mentalt og emosjonelt en enorm tabbe han nesten gjorde. Noe han helst ikke vil verken tenke på eller snakke om, for da går han på en måte mentalt rett tilbake til følelsene han hadde da alt gikk opp for ham, og ga ham fullstendig panikk, og det er bare vondt. Hun representerer ikke lenger noe positivt for ham, men hvor nært det var å miste noe som betyr så mye mer. 

Det hele var en liten vekker for meg også. At vi kom i den situasjonen var på meg også. At jeg en god tid i forkant av dette hadde vært veldig utilgjengelig mentalt for ham, og med det la til rette for at han ble smigret av hennes oppmerksomhet. 

Uansett, vi holder sammen. Litt klokere. 

Anonymkode: bbfe2...e0a

Så fint å lese ❤️ Og så bra håndtert av deg. Jeg tror mange kan lære av dette. Om du hadde kommandert ham til å avslutte ville kanskje alltid en spire vært der i ham. 

Jeg tror mange kunne lært mye av denne historien. 

 

 

Anonymkode: d94ab...b19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.1.2026 den 23.17):

Ts her. Bare lurte, siden jeg stadig leser innlegg på KG om at «hvis man forelsker seg i en annen avslutter man forholdet man er i, enkelt og greit». Er det virkelig så enkelt? Hva mener dere? 

Anonymkode: 0bc02...d73

Hvis alternativet er å være i ekteskapet men forfølge forelskelsen å være utro så er det det rådet jeg vil gi. Å teste ut andre er ikke greit. 

Anonymkode: 3f9e9...43b

[SPOCA]

Jeg tenker at hvis man forelsker seg i andre, har man kanskje ikke så veldig sterke følelser for den man er sammen med. For meg er det veldig rart å få sterke følelser for andre enn den man hevder å elske. Nå er det å elske mye sterkere enn forelskelse, synes jeg, men jeg føler begge deler for min mann, og hvis han hadde forelsket seg i en annen kvinne enn meg, så er ikke forholdet liv laga. Som partner hadde jeg likt å få vite dette, for å avslutte relasjonen, siden jeg ikke ønsker å komme i andre rekke eller bli tatt til takke med. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.1.2026 den 23.17):

Ts her. Bare lurte, siden jeg stadig leser innlegg på KG om at «hvis man forelsker seg i en annen avslutter man forholdet man er i, enkelt og greit». Er det virkelig så enkelt? Hva mener dere? 

Anonymkode: 0bc02...d73

Hvis DU er en sånn person som vil avslutte forholdet ditt fordi du har blitt forelsket i en annen, hvorfor ikke bare stå for det da? Fremfor å forsøke å legge det på at «folk på KG sier at jeg skal avslutte forholdet». Dobbelt feig er du. 

Anonymkode: d94ab...b19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.1.2026 den 22.54):

Jeg tror de fleste opplever en eller annen form for forelskelse eller å bli betatt av en annen tiltross for at man er i et godt ekteskap, men det er nok ikke verdt å bryte opp familien for. Hvis du derimot vurderer å være utro så er det en annen sak.  

Anonymkode: 96229...5d4

Jeg tror du tar feil i den antagelsen. Har man blitt forelsket i en annen, da har man også forfulgt det sporet - tillat det å skje. Det kan kanskje bli en tankevekker for den det gjelder, og det gode ekteskapet kan bli bedre og tryggere. Men jeg tror de færreste får denne tankevekkeren - som igjen betyr at de bør avslutte ekteskapet fordi de ikke er moden nok for den slags. 
 

Å bli betatt er forløperen, og det er her du viser om du er moden eller ikke for ekteskap. Det er her du tar valget om å forfølge det ene eller det andre sporet. Tillate deg å bli forelsket, eller ta avstand.

 

Anonymkode: 61da6...587

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.1.2026 den 22.48):

Skal man avslutte ekteskapet sitt og bryte opp kjernefamilien hvis man forelsker seg i en annen? 

Anonymkode: 0bc02...d73

Jeg forelsket meg i en kollega og det ble gjengjeldt. Var villig til å ditche familien for kollegaen. Ordnet bruddet i skjul. Men så innhentet samvittigheten meg. Barna var små og ville ikke ødelegge for dem. For familie-livet gikk liksom greit. Ektemannen var ikke drømmemannen (ellers hadde jeg ikke blitt forelsket i en annen), men dugde som far. Så jeg valgte å skrote forelskelsen og satse på Familien AS. Det gikk dessverre ikke så bra. For det hele ble en vekker for meg. At jeg ikke var glad nok i ektemannen siden jeg ble forelsket i en annen. At jeg tok til takke med han. Men det var bra for barna, for de fikk en relativ god barndom før jeg valgte å gå når de kom i tenårene. Tenker fortsatt på kollegaen dog, men har valgt å fokusere på å være en god mor og nyte det. 

Anonymkode: 6df04...5f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Kan du ikke lese? Hun sendte ikke ektefellen på date, han valgte å dra på date. Hun kontrollerer ikke hans frie vilje, han bestemmer over seg selv. 
Det eneste utradisjonelle er at hun åpnet for å «tillate det» ved å beholde et platonisk forhold for familien. Hvor hun kunne lagt til en øyeblikkelig og hard konsekvens som ville fått ham fra å tenke det som et alternativ. 
Uansett, så kunne hun jo ikke gjort noe riktigere i denne situasjonen. Det beviser jo sluttresultatet. 

Anonymkode: d94ab...b19

Helt sykt etter min mening, og en oppskrift på misére. Nå har mannen vist hva som bor i ham, og hun har samtidig vist hvor lite han betyr for henne; at de egentlig ikke har noe «forhold», men bare et arbeids- og bofellesskap. Dette kommer garantert til å havarere.

Anonymkode: 11942...910

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Jeg forelsket meg i en kollega og det ble gjengjeldt. Var villig til å ditche familien for kollegaen. Ordnet bruddet i skjul. Men så innhentet samvittigheten meg. Barna var små og ville ikke ødelegge for dem. For familie-livet gikk liksom greit. Ektemannen var ikke drømmemannen (ellers hadde jeg ikke blitt forelsket i en annen), men dugde som far. Så jeg valgte å skrote forelskelsen og satse på Familien AS. Det gikk dessverre ikke så bra. For det hele ble en vekker for meg. At jeg ikke var glad nok i ektemannen siden jeg ble forelsket i en annen. At jeg tok til takke med han. Men det var bra for barna, for de fikk en relativ god barndom før jeg valgte å gå når de kom i tenårene. Tenker fortsatt på kollegaen dog, men har valgt å fokusere på å være en god mor og nyte det. 

Anonymkode: 6df04...5f4

Jeg bare lurer… var du noen gang forelsket i far til barna dine? Når dere først begynte å møte hverandre? I så fall, tenker du at forelskelse er faktoren som avslører om noe er riktig eller feil? Tror du det finnes en mann (eller dame for den slags skyld) som vil kunne gjøre deg ute av stand til å forelske deg i andre? 
Jeg tenker at så snart du bruker forelskelse som kompasset, da vil du aldri bli i stand til å elske fullt ut. Men kanskje ikke det er «målet»?

Anonymkode: 61da6...587

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Helt sykt etter min mening, og en oppskrift på misére. Nå har mannen vist hva som bor i ham, og hun har samtidig vist hvor lite han betyr for henne; at de egentlig ikke har noe «forhold», men bare et arbeids- og bofellesskap. Dette kommer garantert til å havarere.

Anonymkode: 11942...910

Han viste jo helt det motsatte. Han gikk jo ikke på date med den andre. 
Hele cluet er at han måtte ta det valget selv. Det var ikke hun som kontrollerte ham, hindret ham eller bestemte over ham at han ikke skulle treffe den andre.

Hvis man dominerer partneres sin får man jo aldri se hva som genuint bor i dem. 

Anonymkode: d94ab...b19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg bare lurer… var du noen gang forelsket i far til barna dine? Når dere først begynte å møte hverandre? I så fall, tenker du at forelskelse er faktoren som avslører om noe er riktig eller feil? Tror du det finnes en mann (eller dame for den slags skyld) som vil kunne gjøre deg ute av stand til å forelske deg i andre? 
Jeg tenker at så snart du bruker forelskelse som kompasset, da vil du aldri bli i stand til å elske fullt ut. Men kanskje ikke det er «målet»?

Anonymkode: 61da6...587

Jeg var nok forelsket i faren til barna mine i begynnelsen. Og er fortsatt glad i han på en måte. Som at jeg håper han har et bra liv. Men jeg tok han nok til takke og var trygg på han som en bror eller kompis. Derfor kunne jeg få barn med han, for jeg visste han var lojal og ville bli en god far. Men elsket han aldri. Jeg sa det heller ikke. Det var han som sa de ordene. 

Elske noen fullt ut vet jeg ikke. Tenker fortsatt på kollegaen da. Og angrer litt på at vi ikke fikk sjansen. 

Anonymkode: 6df04...5f4