Hvilke årsmodeller vil du date?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men du ER jo årsmodellen du er. Du er født det året. Akkurat som at du er så gammel og mann eller kvinne. 
Aldri skjønt hvorfor folk er så rare på alder. 

Anonymkode: 74700...041

År er fullstendig vilkårlig, i andre kulturer har de andre kalendre, osv. Tall finnes egentlig ikke, de er konstruerte verktøy vi benytter oss av som kan være nyttige men ens numeriske alder har påfallende lite å si om personen, du kan være biologisk og mentalt eldre eller yngre basert på en rekke faktorer, Å sidestille årstallet en ble født i og kjønn er fullstendig feil da kjønn er en biologisk realitet og et tall er et symbol. dette handler ikke om år eller alder dette handler om tall og identitet, og hvordan nummer påvirker underbevisstheten.

Jeg sier ikke at de som er født i 54 ikke er eldre enn de født i 55 men at tallet 5 og 4 kan påvirke ikke bare selvbildet ditt men også hvordan livet ditt spiller seg ut, ikke i en magisk numerologisk forstand, slik folk gjerne tilegner tall sin innflytelse, men på grunn av forholdet folk har til de enkelte tall i sitt eget hode. Folk trekkes ofte mot runde tall slik som 5- og 10, man kan foretrekke tallet 7 men forbinde tallet 6 med noe vondt osv, og dette påvirker folk på lik linje med navn.  

Jeg snakker ikke om den spesifikke verdien tallet referer til men måten tall former måten vi ser verden på, og at å definere seg selv ut ifra tall blir å forveksle seg selv med et produkt på et marked, hvor tall faktisk har nytteverdi. 

Mennesker har en tendens til å tenke litt magisk, i japan for eksempel ble det født mye færre barn og nesten ingen jenter i 1966 fordi de trodde at jenter født i det året ville drepe familien sin, for eksempel. Og det sies at kjendiser alltid dør i serier av 3, men i realiteten dør de konsekvent og du begynner å telle på nytt etter 3. Vi skaper mønstre inne i hodet fordi hjernene våre har et stort behov for å sette ting i system og finne måter å forutse fremtiden på. 

Selv om slik overtro ikke er så utbredt i norge kan vi lett ha tilegne forskjellige tall ulike egenskaper og trekkes mot eller sky vekk fra forskjellige ting ut ifra metriske verdier ikke nødvendigvis på grunn av hva tallet representerer men på grunn av vårt eget forhold til tallet som symbol. For eksempel om du har hatt et dårlig forhold til noen født i 1997 vil du gjerne ha en underbevisst bias mot alle født i det året, og kanske også de født i 1987 og 2007, eller gjerne alle født på 90-tallet, til tross for at disse personene du nå har satt i denne 7-båsen uten å være klar over det i realiteten ikke har noen fellestrekk.

Dette er abstrakte greier og handler om vårt forhold til symboler og for å forstå hva jeg snakker om må du nødvendigvis også bringe store deler av underbevisstheten til bevissthet, som ikke er en komfortabel prosess og jeg ikke kan anbefale, men om du er interessert er freud ganske god på dette feltet. 

Anonymkode: 93946...e22

[AnonymBruker]

Jeg er 98-modell. Så kanskje 1983-2002? Homofil m

Anonymkode: 655b2...37a

[AnonymBruker]

Asiatiske damer 28-35 år

Anonymkode: 8317c...160

[Bimbo]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

År er fullstendig vilkårlig, i andre kulturer har de andre kalendre, osv. Tall finnes egentlig ikke, de er konstruerte verktøy vi benytter oss av som kan være nyttige men ens numeriske alder har påfallende lite å si om personen, du kan være biologisk og mentalt eldre eller yngre basert på en rekke faktorer, Å sidestille årstallet en ble født i og kjønn er fullstendig feil da kjønn er en biologisk realitet og et tall er et symbol. dette handler ikke om år eller alder dette handler om tall og identitet, og hvordan nummer påvirker underbevisstheten.

Jeg sier ikke at de som er født i 54 ikke er eldre enn de født i 55 men at tallet 5 og 4 kan påvirke ikke bare selvbildet ditt men også hvordan livet ditt spiller seg ut, ikke i en magisk numerologisk forstand, slik folk gjerne tilegner tall sin innflytelse, men på grunn av forholdet folk har til de enkelte tall i sitt eget hode. Folk trekkes ofte mot runde tall slik som 5- og 10, man kan foretrekke tallet 7 men forbinde tallet 6 med noe vondt osv, og dette påvirker folk på lik linje med navn.  

Jeg snakker ikke om den spesifikke verdien tallet referer til men måten tall former måten vi ser verden på, og at å definere seg selv ut ifra tall blir å forveksle seg selv med et produkt på et marked, hvor tall faktisk har nytteverdi. 

Mennesker har en tendens til å tenke litt magisk, i japan for eksempel ble det født mye færre barn og nesten ingen jenter i 1966 fordi de trodde at jenter født i det året ville drepe familien sin, for eksempel. Og det sies at kjendiser alltid dør i serier av 3, men i realiteten dør de konsekvent og du begynner å telle på nytt etter 3. Vi skaper mønstre inne i hodet fordi hjernene våre har et stort behov for å sette ting i system og finne måter å forutse fremtiden på. 

Selv om slik overtro ikke er så utbredt i norge kan vi lett ha tilegne forskjellige tall ulike egenskaper og trekkes mot eller sky vekk fra forskjellige ting ut ifra metriske verdier ikke nødvendigvis på grunn av hva tallet representerer men på grunn av vårt eget forhold til tallet som symbol. For eksempel om du har hatt et dårlig forhold til noen født i 1997 vil du gjerne ha en underbevisst bias mot alle født i det året, og kanske også de født i 1987 og 2007, eller gjerne alle født på 90-tallet, til tross for at disse personene du nå har satt i denne 7-båsen uten å være klar over det i realiteten ikke har noen fellestrekk.

Dette er abstrakte greier og handler om vårt forhold til symboler og for å forstå hva jeg snakker om må du nødvendigvis også bringe store deler av underbevisstheten til bevissthet, som ikke er en komfortabel prosess og jeg ikke kan anbefale, men om du er interessert er freud ganske god på dette feltet. 

Anonymkode: 93946...e22

Det er ikke enten lar man alder definere 100% av hvem man er eller vippe helt over i andre enden å late som om biologisk alder ikke er en faktisk ting eller? Mennesker er barn, modnes, kommer i puberteten, modnes mer, blir middelaldrende, eldre og til slutt døde. Både fysikk og personlighet påvirkes utvilsomt i de forskjellige stadiene. Kanskje er man lykkelig ut livet med en 20 år eldre partner eller den jevnaldrende partneren blir pleietrengende som 25 åring, sjansen finnes jo, men at det første scenarioet ikke kommer med flere utfordringer enn det siste kan man jo ikke late som er riktig.

Jeg ønsker ikke en mann som er pensjonist når jeg er på toppen av min karriere ei heller kunne jeg tenkt meg en der jeg strevde med overgangsalderen mens kompisene hans fikk sine første barn. Så toppen 10 år opp og ned. Selv om jeg har klaffet godt med mange personligheter alt fra 20-70 år, så er de ikke aktuelle for et romantisk forhold.

[AnonymBruker]

Dame født 1982. Sånn ca 77-89. 90-tallet er for ungt 😁

Anonymkode: b5ae9...a8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.1.2026 den 22.00):

Det er ikke aldersaspektet jeg reagerer på men fokuset på tallet. Folk omtaler seg som "XX-modeller", altså blir tallet i seg selv en del av identiteten til vedkommende. Da er det bedre å omtale seg som "millenial" eller "gen x" eller "gen alpha" i stedet da dette beskriver og referer til forskjellige generasjoner og tidsaldere i steded selv om dette heller er ideellt men mye mer relevant enn tall i denne forbindelse, tall er helt feil verktøy å bruke for å definere seg selv. Du kan se om noen er unge eller gamle, tykke eller tynne, høye eller lave, osv med øynene dine. 

Jeg tørr påstå at å blande tall og identitet er direkte skadelig for ikke bare helsen og men samfunnet og dypt symptomatisk på hvor dypt forankret algoritmisk kapitalisme er i psyken vår. 

Se på hvordan du formulerer deg. ""5 års aldersforskjell." aldersforskjell 10+ endte med skilsmisse. Skilsmisseraten for slike forhold er 100% i kretsen min. For ekteskap mellom jevnaldrende ligger det derimot under snittet i samfunnet generelt. " 

Jeg sier ikke at du skal eller ikke skal være sammen med eldre eller yngre, men at denne måten å se verden på er sanseløs og nevrotisk. lag en formel, ta gjerne samme regnestykket med vekt, høyde, penisstørrelse, IQ, inntekt, antaller kjemikalier i hjernen, antall timer trening/uken, hårantall, osv osv, alle biometriske verdier du kan tenke, legg dem sammen og del, så vil du kanskje få svaret på regnestykket. 

Anonymkode: 93946...e22

Jeg synes du setter fingeren på noe vesentlig her, og det handler ikke om å nekte folk å ha erfaringer, grenser eller preferanser, men om hvordan vi snakker om dem.

Når vi begynner å omtale oss selv og andre som «årsmodeller», så har tallet sluttet å være et praktisk referansepunkt og begynt å fungere som identitet. Da blir alder ikke lenger en grov indikator på livsfase, men et slags kvalitetsstempel eller avvik, og det er der det begynner å skurre for meg også. Det er stor forskjell på å si «jeg ønsker en partner i samme livsfase som meg» og å si «jeg dater kun innen X-Y år». Det første handler om erfaring, verdier og hverdagsliv. Det andre reduserer komplekse mennesker til en tallverdi, på samme måte som datingsider lar oss filtrere bort folk på høyde, inntekt eller bosted.

Jeg tror mye av dette er et resultat av at vi har internalisert en veldig algoritmisk måte å tenke relasjoner på. Hvis vi bare justerer nok parametere riktig, så får vi det «optimale» mennesket. Problemet er at kjemi, trygghet, humor og følelsesmessig modenhet ikke lar seg regne ut. Tall kan være nyttige som støttehjul, men de egner seg dårlig som kompass. Når tall blir styrende for identitet og partnervalg, risikerer man å miste kontakten med det sanselige og menneskelige ved relasjoner, det som faktisk oppstår i møtet mellom to mennesker, ikke i et regneark.

Det betyr ikke at erfaringer med aldersforskjell er irrelevante. Men kanskje er det verdt å spørre seg om det er alderen i seg selv man reagerer på, eller det som ofte følger med, men som ikke kan måles i år.

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Men du ER jo årsmodellen du er. Du er født det året. Akkurat som at du er så gammel og mann eller kvinne. 
Aldri skjønt hvorfor folk er så rare på alder. 

Anonymkode: 74700...041

Jo, man er selvfølgelig født det året man er født, akkurat som man har en bestemt høyde, et kjønn og en alder i år. Det er ingen som bestrider det. Poenget er ikke at tallene er feil, men hvilken rolle vi lar dem få.

Forskjellen ligger i å bruke alder som en nøktern beskrivelse versus å gjøre den til identitet og hovedfilter. Når folk omtaler seg selv og andre som «årsmodeller», eller avviser mennesker utelukkende på grunn av et symbolsk tallskille, da har tallet fått en betydning som går langt utover det faktiske.

De fleste av oss opplever jo også at alder i seg selv sier lite om hvem vi er. to mennesker født samme år kan være i helt ulik livsfase, ha forskjellig modenhet, helse, verdier og ønsker. Derfor gir det ofte mer mening å snakke om generasjon, livssituasjon eller hvor man står i livet, enn et eksakt årstall.

Så dette handler ikke om å være «rar på alder», men om å være litt skeptisk til en måte å tenke på hvor komplekse mennesker reduseres til enkle kategorier. Tall er nyttige som informasjon, men ganske dårlige som identitetsbærere og beslutningsgrunnlag alene.

Anonymkode: ae54f...c86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Når vi begynner å omtale oss selv og andre som «årsmodeller», så har tallet sluttet å være et praktisk referansepunkt og begynt å fungere som identitet.   

[…]

Forskjellen ligger i å bruke alder som en nøktern beskrivelse versus å gjøre den til identitet og hovedfilter. Når folk omtaler seg selv og andre som «årsmodeller», eller avviser mennesker utelukkende på grunn av et symbolsk tallskille, da har tallet fått en betydning som går langt utover det faktiske.

De fleste av oss opplever jo også at alder i seg selv sier lite om hvem vi er. to mennesker født samme år kan være i helt ulik livsfase, ha forskjellig modenhet, helse, verdier og ønsker. Derfor gir det ofte mer mening å snakke om generasjon, livssituasjon eller hvor man står i livet, enn et eksakt årstall.

Anonymkode: ae54f...c86

Jeg går ikke rundt og identifiserer meg som  en årsmodell, jeg svarte ut fra det fordi det var det som var spørsmålet i hi. De som møter meg privat og spør hva jeg ser etter, ville fått svaret at jeg ser etter en jevnaldrende mann.

Jeg opplever at alder sier veldig mye om hvem vi er. Det er mange flotte menn som er både yngre og eldre enn meg, men i en partner seg jeg etter en jevnaldrende.

Anonymkode: ddaf3...740

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

År er fullstendig vilkårlig, i andre kulturer har de andre kalendre, osv. Tall finnes egentlig ikke, de er konstruerte verktøy vi benytter oss av som kan være nyttige men ens numeriske alder har påfallende lite å si om personen, du kan være biologisk og mentalt eldre eller yngre basert på en rekke faktorer, Å sidestille årstallet en ble født i og kjønn er fullstendig feil da kjønn er en biologisk realitet og et tall er et symbol. dette handler ikke om år eller alder dette handler om tall og identitet, og hvordan nummer påvirker underbevisstheten.

Jeg sier ikke at de som er født i 54 ikke er eldre enn de født i 55 men at tallet 5 og 4 kan påvirke ikke bare selvbildet ditt men også hvordan livet ditt spiller seg ut, ikke i en magisk numerologisk forstand, slik folk gjerne tilegner tall sin innflytelse, men på grunn av forholdet folk har til de enkelte tall i sitt eget hode. Folk trekkes ofte mot runde tall slik som 5- og 10, man kan foretrekke tallet 7 men forbinde tallet 6 med noe vondt osv, og dette påvirker folk på lik linje med navn.  

Jeg snakker ikke om den spesifikke verdien tallet referer til men måten tall former måten vi ser verden på, og at å definere seg selv ut ifra tall blir å forveksle seg selv med et produkt på et marked, hvor tall faktisk har nytteverdi. 

Mennesker har en tendens til å tenke litt magisk, i japan for eksempel ble det født mye færre barn og nesten ingen jenter i 1966 fordi de trodde at jenter født i det året ville drepe familien sin, for eksempel. Og det sies at kjendiser alltid dør i serier av 3, men i realiteten dør de konsekvent og du begynner å telle på nytt etter 3. Vi skaper mønstre inne i hodet fordi hjernene våre har et stort behov for å sette ting i system og finne måter å forutse fremtiden på. 

Selv om slik overtro ikke er så utbredt i norge kan vi lett ha tilegne forskjellige tall ulike egenskaper og trekkes mot eller sky vekk fra forskjellige ting ut ifra metriske verdier ikke nødvendigvis på grunn av hva tallet representerer men på grunn av vårt eget forhold til tallet som symbol. For eksempel om du har hatt et dårlig forhold til noen født i 1997 vil du gjerne ha en underbevisst bias mot alle født i det året, og kanske også de født i 1987 og 2007, eller gjerne alle født på 90-tallet, til tross for at disse personene du nå har satt i denne 7-båsen uten å være klar over det i realiteten ikke har noen fellestrekk.

Dette er abstrakte greier og handler om vårt forhold til symboler og for å forstå hva jeg snakker om må du nødvendigvis også bringe store deler av underbevisstheten til bevissthet, som ikke er en komfortabel prosess og jeg ikke kan anbefale, men om du er interessert er freud ganske god på dette feltet. 

Anonymkode: 93946...e22

Jeg synes du er inne på noe som er både mer grunnleggende og mer interessant enn «er alder relevant eller ikke» o.l. Det handler jo ikke om å fornekte at mennesker eldes eller at livsfaser finnes, men om hvordan symboler, særlig tall, får en uforholdsmessig stor psykologisk og kulturell makt. At år og kalendere er menneskeskapte systemer er et faktum. De er nyttige verktøy, men de er nettopp det: verktøy. Når vi begynner å bruke dem som identitetsmarkører («jeg er en XX-modell», «jeg dater kun 90-tallet»), så har vi tatt et steg fra beskrivelse til selvdefinisjon. Og da er det legitimt å stille spørsmål ved hva det gjør med hvordan vi ser oss selv og andre.

Det interessante poenget her er ikke at tallet refererer til alder, men hvordan tallet fungerer som et symbol i hodet vårt. Vi mennesker er ekstremt mønstergjenkjennende og har en tendens til å tillegge tall, kategorier og grenser mening langt utover det rasjonelle. Runde tall, «fine» tall og bestemte tiår får emosjonell ladning, selv om den objektive forskjellen ofte er minimal eller ikke-eksisterende. Datingkulturen forsterker dette ytterligere. Når mennesker presenteres som datapunkter i apper og tråder, blir det fort naturlig å tenke på seg selv, og andre, som produkter med spesifikasjoner. Alder glir da sømløst fra å være en praktisk opplysning til å bli et kvalitetsstempel, på samme måte som høyde, inntekt eller «riktig» årstall.

Og det er her jeg tror mange misforstår deg, dette er ikke et argument mot erfaring, grenser eller preferanser. Det er et argument mot å outsource dømmekraft og intuisjon til abstrakte metrikker. For når tallene begynner å gjøre vurderingen for oss, risikerer vi å miste kontakten med det konkrete mennesket foran oss. Relasjoner oppstår ikke mellom årstall, men mellom mennesker. Tall kan hjelpe oss å orientere oss grovt i verden, men de er et dårlig sted å bygge identitet og mening på.

Bimbo skrev (6 timer siden):

Det er ikke enten lar man alder definere 100% av hvem man er eller vippe helt over i andre enden å late som om biologisk alder ikke er en faktisk ting eller? Mennesker er barn, modnes, kommer i puberteten, modnes mer, blir middelaldrende, eldre og til slutt døde. Både fysikk og personlighet påvirkes utvilsomt i de forskjellige stadiene. Kanskje er man lykkelig ut livet med en 20 år eldre partner eller den jevnaldrende partneren blir pleietrengende som 25 åring, sjansen finnes jo, men at det første scenarioet ikke kommer med flere utfordringer enn det siste kan man jo ikke late som er riktig.

Jeg ønsker ikke en mann som er pensjonist når jeg er på toppen av min karriere ei heller kunne jeg tenkt meg en der jeg strevde med overgangsalderen mens kompisene hans fikk sine første barn. Så toppen 10 år opp og ned. Selv om jeg har klaffet godt med mange personligheter alt fra 20-70 år, så er de ikke aktuelle for et romantisk forhold.

Jeg tror egentlig du og e22 er mindre uenige enn det kan virke som. Det du beskriver her - livsfaser, biologi, energi, helse, karriere, fertilitet, er helt reelle forhold, og det er fullt legitimt å ta hensyn til dem i partnervalg. Ingen seriøse mennesker benekter at alder har betydning i praksis. Men det e22 peker på, slik jeg leser det, er ikke en fornektelse av biologi eller livsløp. Det er en kritikk av når tallet i seg selv blir styrende på et abstrakt nivå, løsrevet fra nettopp de faktorene du beskriver. Altså når man hopper rett fra fødselsår til konklusjon, uten å se på faktisk livssituasjon, helse, modenhet eller ønsker.

Det er stor forskjell på å si «jeg ønsker en partner som er i samme livsfase som meg» og «jeg dater ikke noen født før/etter X». Det første er forankret i konkrete behov og erfaringer, slik du beskriver. Det andre er en symbolsk grense som ofte fungerer mer som mental snarvei enn som reell vurdering. Og ja, et forhold med stor aldersforskjell kan innebære flere utfordringer. Samtidig er det nettopp derfor det blir litt for enkelt å late som om aldersforskjell i seg selv er forklaringen når noe ikke fungerer. Mange jevnaldrende forhold sliter også med sykdom, ulik utvikling, libido, omsorgsroller eller timing i livet, bare på andre måter.

Så jeg oppfatter egentlig e22 sitt poeng som dette: bruk alder som kontekst, ikke som identitet. Som én av flere variabler, ikke som moralsk eller eksistensiell fasit. Du beskriver et nyansert, erfaringsbasert forhold til alder, og det er noe helt annet enn den tallfikseringen tråden opprinnelig tok utgangspunkt i. Preferanser er sunne. Refleksjon er sunt. Men når tall alene får definere både oss selv og andre, er det kanskje verdt å stoppe opp og spørre hva vi egentlig reagerer på, og hva vi risikerer å overse.

Anonymkode: ae54f...c86

[AnonymBruker]

+/- 10 år på min egen alder siden jeg vil være nærmere meg i alder enn foreldrene mine eller unga mine. Men helst en som er eldre enn meg 

Anonymkode: aab0a...8a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.1.2026 den 7.13):

Hvilket år er du født og hvilke årstall vil du date?

Selv født i 93 og vil kun date på 90-tallet. Har datet 84-88 før, men det blir for gammel etter at jeg ble 30.

Endte opp med en mann født i 1997.

Anonymkode: 74700...041

Er født i 93 å dater som regel folk fra 93-82. Unntak skjer selfølgelig en sjelden gang

Anonymkode: abb88...171

[AnonymBruker]

Kvinne født i 75. Foretrekker 1970-1980. Har hatt lengre forhold med både 10 år eldre og 10 år yngre tidligere, men ønsker litt mindre aldersforskjell i denne perioden av livet.

Anonymkode: a6604...e10

[AnonymBruker]

For kun sex? Da holder jeg meg helst til 2003-2009

Forhold kan jeg strekke meg til 92, men da er usannsynlig 

Anonymkode: c9927...85e

[AnonymBruker]

Kvinne født i 73. Da blir vel 70-årgangen mest aktuell (de jeg har hatt lange forhold til var begge noen år yngre enn meg).

Anonymkode: 6e421...5f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg går ikke rundt og identifiserer meg som  en årsmodell, jeg svarte ut fra det fordi det var det som var spørsmålet i hi. De som møter meg privat og spør hva jeg ser etter, ville fått svaret at jeg ser etter en jevnaldrende mann.

Jeg opplever at alder sier veldig mye om hvem vi er. Det er mange flotte menn som er både yngre og eldre enn meg, men i en partner seg jeg etter en jevnaldrende.

Anonymkode: ddaf3...740

Det er helt fair, og jeg tror egentlig ikke du er målgruppen for kritikken slik du beskriver det her. Når du sier at du ønsker en jevnaldrende partner, og begrunner det i livsfase og hva du selv ser etter i et forhold, så er det et helt nøkternt og forståelig standpunkt.

Poenget mitt var ikke at alle som svarer med årstall i denne tråden gjør alder til identitet, men at språket og rammene rundt diskusjonen lett kan dytte oss i den retningen. Når spørsmålet formuleres som «hvilke årsmodeller vil du date», så inviterer det nettopp til at tallene blir mer enn bare et praktisk svar på et praktisk spørsmål.

At alder kan si litt om oss, er jeg enig i, den gir ofte (men ikke alltid) informasjon om referanser, erfaringer og livsfase. Samtidig sier den ikke alt, og det er der nyansen ligger. To jevnaldrende kan være i helt ulik situasjon og fungere veldig forskjellig i et forhold, akkurat som to med aldersforskjell kan være overraskende samstemte.

Så jeg opplever egentlig ikke at vi er uenige i praksis. Du beskriver en preferanse som er forankret i erfaring og selvinnsikt, ikke i et rigid tallskille. Kritikken retter seg mer mot når tall blir et absolutt filter eller et identitetsmerke, ikke mot det å ønske seg en partner på samme sted i livet.

Anonymkode: ae54f...c86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.1.2026 den 7.13):

Hvilket år er du født og hvilke årstall vil du date?

Selv født i 93 og vil kun date på 90-tallet. Har datet 84-88 før, men det blir for gammel etter at jeg ble 30.

Endte opp med en mann født i 1997.

Anonymkode: 74700...041

Er "ny" singel 83 modell, og er usikker! Kanskje andre på samme alder kommer med tips om hva som kan passe best 🤣 Føles ut som man enten velger energi eller voksen 🤷‍♀️ Hva tenker du/ dere?

Kan hende det fysiske hadde fungert bedre med yngre, og psykisk med eldre? Har og hørt at de eldre begynner å "leke" nå, og ikke seriøse. Man vil jo ha en som er emosjonelt oppegående, tåler damer i overgangsalderen, og tåler at man har barn. Spent på hva andre svarer her!

Tror også overgangsalderen (starten på) gir ekstra tanker som spretter overalt. Har feks aldri hatt ons. Kanskje en yngre hadde klart å delta på det med ei halvfeit dame på vei inn i "helvete", samtidig som det hadde vært en ålreit opplevelse. Who knows?🤣 Dette var eksempel på tankesprett!

Anonymkode: e0fff...b4b

[AnonymBruker]

Født 1963 dater mer enn gjerne damer født 1951 og opp til min egen alder.

Anonymkode: d391b...c75