Venninne som gråter og blir offeret

[AnonymBruker]

Hei har en venninne som begynner å gråte og sier at hun er verdens verste menneske, at hun ikke fortjener å leve, at hun gjør alt feil osv hvis jeg sier hun har gått over en grense eller vært ufin mot meg. Jeg blir opprørt og får angst når hun gjør det, i bestefall sier hun at hun bare er menneske og at alle gjør feil når hun har gjort noe dumt. Føler at alt bare blir dytta vekk og hun egentlig ikke innrømmer eller tar ansvar for noe. Vi møttes på studiene og har mye å gjøre med hverandre så hvordan få det til å funke? 

Anonymkode: 09080...94f

[AnonymBruker]

Slike mennesker er mulig å ha noe med å gjøre. Men du må bare fortsette å sette grenser for deg selv. Og begrense omgangen med henne så mye du kan. 

Hvorfor må du ha mye med henne å gjøre?

Anonymkode: c8336...8e5

[AnonymBruker]

Ignorer det. Du vet det er manipulasjon. Hun kommer til å slutte med dette når hun skjønner hun ikke kommer noen vei med det. 

Anonymkode: 66ebe...b53

[exictence]

Dette kan være vanskelig å møte. Kan du si at  du setter pris på henne, og at å gjøre et feiltrinn er menneskelig, noe vi alle gjør. Det føles bedre for meg om du bare innrømmer det, og står for det du har gjort.

[Daria]

Hvis en venninne jevnlig hadde en oppførsel som gjorde det nødvendig for meg å påpeke at hun var ufin og grenseoverskridende, tror jeg at jeg ville revurdert hele vennskapet uavhengig av hennes reaksjon...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Hei har en venninne som begynner å gråte og sier at hun er verdens verste menneske, at hun ikke fortjener å leve, at hun gjør alt feil osv hvis jeg sier hun har gått over en grense eller vært ufin mot meg. Jeg blir opprørt og får angst når hun gjør det, i bestefall sier hun at hun bare er menneske og at alle gjør feil når hun har gjort noe dumt. Føler at alt bare blir dytta vekk og hun egentlig ikke innrømmer eller tar ansvar for noe. Vi møttes på studiene og har mye å gjøre med hverandre så hvordan få det til å funke? 

Anonymkode: 09080...94f

At hun gråter er jo et positiv tegn, da er jo det på grunn av tanke kaos - en kan løse det med medisinering om det blir for gale.

Anonymkode: 4a559...f43

[AnonymBruker]

Sårbar narsissist? Borderline? Eller bare egoistisk. Hvordan er hun ellers?

Anonymkode: abc66...e2b

[AnonymBruker]

Det trenger ikke være noen diagnose, men sett grenser. Har hørt om det her før. De gjør noe som er ufint eller sårer, du påpeker det og så må du trøste dem etterpå. Det er ren ansvarsfraskrivelse, men mange av dem ser det ikke. Resultatet er manipulativt uansett intensjon.

Anonymkode: b56f1...b93

[BobbySocks]

«Uansett, jeg setter pris på at du ikke krysser grensene mine igjen» hadde vært mitt svar på hennes forsøk på manipulasjon. 

[AnonymBruker]

Seier ho unnskyld og gråter? Eller er det berre gråt når ho blir konfrontert? 

Anonymkode: 6bae1...263

[Chupacabra]

Tipper hun er fryktelig glad i å snakke om seg selv og sine egne problemer.

Slike er eksperter på å spille på samvittighet, og suger energi fra de som sier litt for mye ja.

Hva er det som gjør at dere har mye å gjøre med hverandre?

[AnonymBruker]

Jeg hadde en kamerat som alltid dro "dårlig kamerat" kortet, han er hekta på amfetamin, uføretrygda og blir kasta ut fra steder han bor støtt og stadigt og pengene blir brukt på drugs fortere enn man rekker å blunke. 

Etter xx antall ganger han har fått bo hos meg i perioder og lånt penger av meg flere ganger så sa jeg ifra at jeg var ferdig med han og manipuleringa, det er DU som er en dårlig kamerat ved å prøve å legge det over på meg. Du er snart 40år, lær deg og stå på egne bein, jeg er ferdig med deg, jeg mener det, vi to trenger faktisk aldri å snakke sammen mer. Så sletta jeg han på snap, signal, blokkerte tlf nr. Har fått ett par spørsmål av andre venner om hva som egentlig skjedde mellom oss og når jeg forteller min side av saken så blir de sjokka, for det er langt ifra han andre sin versjon.

Friheten uten sånne folk ass 

Anonymkode: 92e07...cea

[AnonymBruker]

Takk for mange svar, 

Jeg har mye med henne å gjøre for vi er på de samme gruppene og gjeng så vi tilbringer tid sammen uansett på en måte, samtidig har vi og vært venninner. 

Hun sier ikke unnskyld og gråter, hun forsvarer seg og forklarer hvorfor hun var ufin/gikk over grensen, men mener selv hun ikke gjorde det eventuelt hadde en dårlig dag eller gikk gjennom noe, det er alltid en forklaring og hun sier ofte at hun bare er et menneske og kan ikke være perfekt alltid. Det fører ikke noe sted og jeg kjenner jeg blir frustrert av å fortsette å forklare hvorfor det var sårende eller dårlig gjort. Og hun forklarer og forsvarer og sier at jeg har ikke fasiten på hvordan alle skal være.

Og vi fortsetter å snakke, så bryter hun ut i gråt og sier ting som at hun alltid setter andres behov foran sine, når jeg presser henne og alltid tar opp feil hun gjør føler hun seg som verste menneske, venn, alt, og gråter skikkelig. Hvis vi sitter sammen så har jeg tatt handa hennes eller klemt henne og jeg orker ikke å snakke mer for å gjøre ting verre. Så føler jeg at vi har masse usnakket og uoppgjort, hun sier ikke unnskyld, men det verste er at hun ser ikke at oppførselen er feil, hun mener det ikke selv. 

Ts

Anonymkode: 09080...94f

[AnonymBruker]

Har en kollega som er slik. Jeg har sagt direkte til henne at hun er et voksent menneske som må tåle tilbakemeldinger og tåler hun det ikke uten å gråte så er det noe hun bør jobbe med.

Vi er ikke barn i barnehagen som kan gråte for hver minste lille ting. Orker ikke forholde meg til slike mennesker

Anonymkode: 82abb...f07

[Knocks]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hei har en venninne som begynner å gråte og sier at hun er verdens verste menneske, at hun ikke fortjener å leve, at hun gjør alt feil osv hvis jeg sier hun har gått over en grense eller vært ufin mot meg. Jeg blir opprørt og får angst når hun gjør det, i bestefall sier hun at hun bare er menneske og at alle gjør feil når hun har gjort noe dumt. Føler at alt bare blir dytta vekk og hun egentlig ikke innrømmer eller tar ansvar for noe. Vi møttes på studiene og har mye å gjøre med hverandre så hvordan få det til å funke? 

Anonymkode: 09080...94f

Men hvis hun sier at hun gjør feil så er vel det en slags innrømmelse? Eller misforsto jeg. Uansett, all drama og sånn gjør at fokus bare blir på henne og det blir jo feil.

[AnonymBruker]

Har litt av det samme problemet med en kollega, en jeg er leder for. Går rett i angrep og så forsvarsposisjon. Men tilbakemeldinger vil de ha...

Mye drama rundt denne personen, men er visst blind for sitt eget bidrag. 

Anonymkode: 5de81...d46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

hvis jeg sier hun har gått over en grense eller vært ufin mot meg

Anonymkode: 09080...94f

Hva slags venneforhold er dette?

Er det hun som er ufin eller du som overreagerer?

Anonymkode: 9516c...1ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hva slags venneforhold er dette?

Er det hun som er ufin eller du som overreagerer?

Anonymkode: 9516c...1ed

Kanskje det ikke er noe venninne forhold.. 

Et eksempel er at vi diskuterte i gruppe og jeg holdt på å forklare noe og alle hørte, hun avbrøt meg to ganger og den siste gangen fikk jeg ikke fullført. Jeg sa til henne etterpå at jeg det var ikke greit gjort. Da sa hun at hun hun skjønte at jeg mente det, men at hun ville bare dele hun også osv. Ts

Anonymkode: 09080...94f

[AnonymBruker]

Jeg har også en sånn venninne. Hun har borderline. Jeg tror det er noe som får henne til å føle seg bedre med seg selv, å snakke ned andre. Komme med morsomheter på andres bekostning, være nedlatende og spydig. Selvsagt er det aldri "vondt ment", og hun "spøker bare". De gangene jeg har fått nok, fordi det faktisk er veldig sårende og irriterende, og jeg har sprukket, har hun gått rett i forsvarsposisjon, grått og vært offeret på en veldig dramatisk måte.

Jeg har endt opp med å måtte be om unskyldning og trøste henne, selv om jeg har vært helt på gråten selv og veldig lei av å bli behandlet sånn. Det har vært den eneste måten å beholde vennskapet på. Har ikke mange venner,  men lurer ofte alikevel på om det er verdt det. 

Anonymkode: 92fb2...cee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Takk for mange svar, 

Jeg har mye med henne å gjøre for vi er på de samme gruppene og gjeng så vi tilbringer tid sammen uansett på en måte, samtidig har vi og vært venninner. 

Hun sier ikke unnskyld og gråter, hun forsvarer seg og forklarer hvorfor hun var ufin/gikk over grensen, men mener selv hun ikke gjorde det eventuelt hadde en dårlig dag eller gikk gjennom noe, det er alltid en forklaring og hun sier ofte at hun bare er et menneske og kan ikke være perfekt alltid. Det fører ikke noe sted og jeg kjenner jeg blir frustrert av å fortsette å forklare hvorfor det var sårende eller dårlig gjort. Og hun forklarer og forsvarer og sier at jeg har ikke fasiten på hvordan alle skal være.

Og vi fortsetter å snakke, så bryter hun ut i gråt og sier ting som at hun alltid setter andres behov foran sine, når jeg presser henne og alltid tar opp feil hun gjør føler hun seg som verste menneske, venn, alt, og gråter skikkelig. Hvis vi sitter sammen så har jeg tatt handa hennes eller klemt henne og jeg orker ikke å snakke mer for å gjøre ting verre. Så føler jeg at vi har masse usnakket og uoppgjort, hun sier ikke unnskyld, men det verste er at hun ser ikke at oppførselen er feil, hun mener det ikke selv. 

Ts

Anonymkode: 09080...94f

Kjør grey rock og hakk-i-plata-taktikken. Hennes ordgyteri forvirrer deg vekk fra utgangspunktet. Hvis du skal konfrontere, husk og repeter utgangspunktet ditt gjennom hele samtalen.

Du: dette såret meg og var over min grense.

Hun: bla bla bla.

Du: Som jeg sa, så såret det meg. Jeg ønsker ikke at du gjør det igjen.

Hun bla bla bla, du har ikke svaret på hva som er rett.

Du: Det handler ikke om hva som er rett. Som jeg sa var dette over grensen min.

Hun *gråter og bærer seg og snakker ned seg selv*

Du (sliter med å ikke trøste en som er såret. Det er fordi det er det vanskeligste): Jeg sa ifra om noe som såret meg. Forstår du at du gjør det umulig for meg å si ifra til deg som venn når det at mine grenser blir tråkket på gjør at du begynner å gråte? Hvis jeg ikke kan si ifra om ting jeg synes er ugreit, så blir dette veldig vanskelig. Vil du at jeg ikke skal kunne si ifra om ting til deg?

Hvis hun da fortsetter, så kan du anse henne som en emosjonelt perifer venn du ikke kan forvente mye av.

Hvis du sier dette har du vært en ekstremt god venn. Du har sagt ifra, du har stått på ditt, du har satt grenser og du har gitt henne mulighet til å forandre et ekstremt krevende trekk ved henne som kuker ting til for henne sosialt.

Anonymkode: b56f1...b93