Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hva slags venneforhold er dette?

Er det hun som er ufin eller du som overreagerer?

Anonymkode: 9516c...1ed

Enhver har sin grense. Om en venn av meg har en grense jeg ikke har, så betyr ikke det at hen overdriver. Det betyr at hen har en grense. Man respekterer andres grenser. Har man en venn man mener overdriver hele tiden, så får man fjerne seg fra dem, da, i stedet for å tråkke over grensene deres. De fleste mennesker har grenser det går fint an å forholde seg til. Min erfaring er for øvrig at det ofte er de som krysser andres grenser som er aller mest hårsåre for kritikk.

Anonymkode: b56f1...b93

  • Liker 3
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Kjør grey rock og hakk-i-plata-taktikken. Hennes ordgyteri forvirrer deg vekk fra utgangspunktet. Hvis du skal konfrontere, husk og repeter utgangspunktet ditt gjennom hele samtalen.

Du: dette såret meg og var over min grense.

Hun: bla bla bla.

Du: Som jeg sa, så såret det meg. Jeg ønsker ikke at du gjør det igjen.

Hun bla bla bla, du har ikke svaret på hva som er rett.

Du: Det handler ikke om hva som er rett. Som jeg sa var dette over grensen min.

Hun *gråter og bærer seg og snakker ned seg selv*

Du (sliter med å ikke trøste en som er såret. Det er fordi det er det vanskeligste): Jeg sa ifra om noe som såret meg. Forstår du at du gjør det umulig for meg å si ifra til deg som venn når det at mine grenser blir tråkket på gjør at du begynner å gråte? Hvis jeg ikke kan si ifra om ting jeg synes er ugreit, så blir dette veldig vanskelig. Vil du at jeg ikke skal kunne si ifra om ting til deg?

Hvis hun da fortsetter, så kan du anse henne som en emosjonelt perifer venn du ikke kan forvente mye av.

Hvis du sier dette har du vært en ekstremt god venn. Du har sagt ifra, du har stått på ditt, du har satt grenser og du har gitt henne mulighet til å forandre et ekstremt krevende trekk ved henne som kuker ting til for henne sosialt.

Anonymkode: b56f1...b93

Takk jeg tror jeg må prøve dette, selv om det føles helt ille å ikke skulle trøste eller tre tilbake når hun gråter, men det betyr at ingenting blir løst hvis det fortsetter. Ts

Anonymkode: 09080...94f

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har også en sånn venninne. Hun har borderline. Jeg tror det er noe som får henne til å føle seg bedre med seg selv, å snakke ned andre. Komme med morsomheter på andres bekostning, være nedlatende og spydig. Selvsagt er det aldri "vondt ment", og hun "spøker bare". De gangene jeg har fått nok, fordi det faktisk er veldig sårende og irriterende, og jeg har sprukket, har hun gått rett i forsvarsposisjon, grått og vært offeret på en veldig dramatisk måte.

Jeg har endt opp med å måtte be om unskyldning og trøste henne, selv om jeg har vært helt på gråten selv og veldig lei av å bli behandlet sånn. Det har vært den eneste måten å beholde vennskapet på. Har ikke mange venner,  men lurer ofte alikevel på om det er verdt det. 

Anonymkode: 92fb2...cee

Jeg kjenner at jeg er helt på felgen av dette og min situasjon er mildere enn din, jeg ville tenkt meg om om dette er et vennskap som er verdt det. Jeg sitter og tenker på om mitt er det, eller om det blir over hvis jeg gjør som innlegget over sier og står på mitt selv om tårene spruter. Ts

Anonymkode: 09080...94f

  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet

Huff.. kan jo høres ut som dere har funnet hverandre.. Hun begynner å gråte og du får angst. Høres ut som dere kamper om å ha det verst. 

Be henne skjerpe seg med gråtingen og sutringen. Hun er voksen dame og må tåle at folk setter grenser. Har hun gjort noe teit må hun si sorry, ikke sette seg ned å tute. 
Og nei, du får ikke angst av at hun gråter. Det er ikke angst, det er ubehagelig. Det er ikke sånn at alt som kjennes kjipt og ubehagelig er angst. Så skjerp dere begge to. 

Anonymkode: 1c43e...262

  • Liker 4
  • Nyttig 1
Skrevet

Jeg har også ei sånn venninne og jeg lar henne gråte. Jeg forklarer henne saklig hva som er problemet, og som ble feil. Da blir hun ulykkelig og sier at hun gjør alt feil. Så sier jeg nei, men du må jobbe med dine ting og jeg med mine ting. 

  • Liker 2
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Takk jeg tror jeg må prøve dette, selv om det føles helt ille å ikke skulle trøste eller tre tilbake når hun gråter, men det betyr at ingenting blir løst hvis det fortsetter. Ts

Anonymkode: 09080...94f

Du taper ikke noe på å ikke trøste henne. Det vil være den største barrieren, men du vil lære at det går an å la være selv om det føles umulig. Jeg lærte dette fordi jeg ble utsatt for ekstrem gaslighting over en periode en gang.

Jeg skrev et symbol på hånden min som for meg betød: ikke argumenter, repeter! Hvis vi snakket sammen husket jeg det når jeg så det. Sånne personer slenger deg i alle andre retninger enn startpunktet så du glemmer alt. Ofte kommer du ikke til deg selv før samtalen er over. Du skylder henne ikke noe. Men mulig det kan hjelpe deg hvis du vil eller må fortsette å være med henne.

Anonymkode: b56f1...b93

  • Liker 3
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Men, må du ta opp ting med henne da? Kan du ikke bare la det gå? Ja, hun avbrøyt, men.. det gjør jo folk? 

Anonymkode: 0929f...24c

  • Liker 2
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg kjenner at jeg er helt på felgen av dette og min situasjon er mildere enn din, jeg ville tenkt meg om om dette er et vennskap som er verdt det. Jeg sitter og tenker på om mitt er det, eller om det blir over hvis jeg gjør som innlegget over sier og står på mitt selv om tårene spruter. Ts

Anonymkode: 09080...94f

Hvis relasjonen er over fordi du ikke trøster henne for at hun har tråkket over dine grenser, så er det det beste. Ikke katastrofetenk resultatet av det. Det er mer enn fair. Du står bedre i det enn du tror. Blir hun sint fordi hun ikke får trøst fordi hun ikke vil ta ansvar for å ha gjort noe andre synes er kjipt, så er det hennes problem. Det må hun deale med selv.

Anonymkode: b56f1...b93

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Huff.. kan jo høres ut som dere har funnet hverandre.. Hun begynner å gråte og du får angst. Høres ut som dere kamper om å ha det verst. 

Be henne skjerpe seg med gråtingen og sutringen. Hun er voksen dame og må tåle at folk setter grenser. Har hun gjort noe teit må hun si sorry, ikke sette seg ned å tute. 
Og nei, du får ikke angst av at hun gråter. Det er ikke angst, det er ubehagelig. Det er ikke sånn at alt som kjennes kjipt og ubehagelig er angst. Så skjerp dere begge to. 

Anonymkode: 1c43e...262

Noen av oss har lært at det ikke er greit å si ifra og sette grenser. For pleaseren kan det godt genere angst, selv når du misliker ordet.

Anonymkode: b56f1...b93

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Noen av oss har lært at det ikke er greit å si ifra og sette grenser. For pleaseren kan det godt genere angst, selv når du misliker ordet.

Anonymkode: b56f1...b93

De ferreste people-pleasere vedkjenner at de får angst. De føler på ubehaget, vil gjøre hva de kan for å gjøre den andre tilfreds, men gir ikke seg selv den selvsympatien å kalle det angst. Om det ikke er en "offer-people-pleaser". 

Uansett om man liker ordet, angst er en psykiatrisk diagnose, så man bør uansett ikke kalle det noe det ikke er. Er jo å undergrave seg selv. 

Anonymkode: 1c43e...262

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

De ferreste people-pleasere vedkjenner at de får angst. De føler på ubehaget, vil gjøre hva de kan for å gjøre den andre tilfreds, men gir ikke seg selv den selvsympatien å kalle det angst. Om det ikke er en "offer-people-pleaser". 

Uansett om man liker ordet, angst er en psykiatrisk diagnose, så man bør uansett ikke kalle det noe det ikke er. Er jo å undergrave seg selv. 

Anonymkode: 1c43e...262

Du kan jo ikke sitte her og påstå hva jeg føler og ikke, jeg har angst diagnose ja, og oppførselen hennes gir meg det. Ts

Anonymkode: 09080...94f

  • Liker 2
  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

De ferreste people-pleasere vedkjenner at de får angst. De føler på ubehaget, vil gjøre hva de kan for å gjøre den andre tilfreds, men gir ikke seg selv den selvsympatien å kalle det angst. Om det ikke er en "offer-people-pleaser". 

Uansett om man liker ordet, angst er en psykiatrisk diagnose, så man bør uansett ikke kalle det noe det ikke er. Er jo å undergrave seg selv. 

Anonymkode: 1c43e...262

Det er ikke sånn at people pleasere trenger å forakte seg selv og unngå selvsympati for alltid. Been there done that, got a hundred t-shirts. Det gjør en ikke akkurat mindre pleasete å skulle bedrive semantisk selvkritikk underveis. Jeg kan godt synes synd på meg selv klokka tolv og ta grep tolvtredve. Men å krangle med egen ordbruk underveis? Unødvendig bruk av energi av en gjeng som allerede er kjent for å være strenge med seg selv.

Anonymkode: b56f1...b93

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Takk for mange svar, 

Jeg har mye med henne å gjøre for vi er på de samme gruppene og gjeng så vi tilbringer tid sammen uansett på en måte, samtidig har vi og vært venninner. 

Hun sier ikke unnskyld og gråter, hun forsvarer seg og forklarer hvorfor hun var ufin/gikk over grensen, men mener selv hun ikke gjorde det eventuelt hadde en dårlig dag eller gikk gjennom noe, det er alltid en forklaring og hun sier ofte at hun bare er et menneske og kan ikke være perfekt alltid. Det fører ikke noe sted og jeg kjenner jeg blir frustrert av å fortsette å forklare hvorfor det var sårende eller dårlig gjort. Og hun forklarer og forsvarer og sier at jeg har ikke fasiten på hvordan alle skal være.

Og vi fortsetter å snakke, så bryter hun ut i gråt og sier ting som at hun alltid setter andres behov foran sine, når jeg presser henne og alltid tar opp feil hun gjør føler hun seg som verste menneske, venn, alt, og gråter skikkelig. Hvis vi sitter sammen så har jeg tatt handa hennes eller klemt henne og jeg orker ikke å snakke mer for å gjøre ting verre. Så føler jeg at vi har masse usnakket og uoppgjort, hun sier ikke unnskyld, men det verste er at hun ser ikke at oppførselen er feil, hun mener det ikke selv. 

Ts

Anonymkode: 09080...94f

Du høres slitsom ut. Forlange unnskyldninger, i alle dager… Tror aldri jeg har behøvd unnskyldning fra noen venninner i mitt ganske lange liv. Skjønner at hun forsøker å forklare seg.

Og så får du angst og blir opprørt når hun reagerer på alt dette «snakke ut»-presset ditt. Som du heller aldri blir ferdig med, for dere har så mye usnakket… 

 

Anonymkode: b3482...35e

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Kanskje det ikke er noe venninne forhold.. 

Et eksempel er at vi diskuterte i gruppe og jeg holdt på å forklare noe og alle hørte, hun avbrøt meg to ganger og den siste gangen fikk jeg ikke fullført. Jeg sa til henne etterpå at jeg det var ikke greit gjort. Da sa hun at hun hun skjønte at jeg mente det, men at hun ville bare dele hun også osv. Ts

Anonymkode: 09080...94f

Dette synes jeg også er veldig voldsomt av deg. Hun avbrøt deg to ganger? Avbryt tilbake, da vel, eller ta ordet etterpå. Du virker veldig opptatt av å påpeke feil ved henne hele tiden. 

Anonymkode: b3482...35e

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

En grinunge… husker dem fra barneskolen. 
 

Ew. 

Anonymkode: b1722...973

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Du høres slitsom ut. Forlange unnskyldninger, i alle dager… Tror aldri jeg har behøvd unnskyldning fra noen venninner i mitt ganske lange liv. Skjønner at hun forsøker å forklare seg.

Og så får du angst og blir opprørt når hun reagerer på alt dette «snakke ut»-presset ditt. Som du heller aldri blir ferdig med, for dere har så mye usnakket… 

 

Anonymkode: b3482...35e

 

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Dette synes jeg også er veldig voldsomt av deg. Hun avbrøt deg to ganger? Avbryt tilbake, da vel, eller ta ordet etterpå. Du virker veldig opptatt av å påpeke feil ved henne hele tiden. 

Anonymkode: b3482...35e

Det er ingenting voldsomt ved å be en venn om å la være og avbryte en. Hvilken verden lever dere i? Det er en helt enkel beskjed. Ikke avbryt meg når jeg snakker. Svaret på det er: ok. Den beskjeden har jeg gitt et par ganger til et par venner gjennom mange år. Og fått selv. For oss er dette en del av helt normal samtale hvis noen gjør et eller annet. Enkelt å si ifra, ikke noe stort. Men det beste er selvfølgelig å ta det der og da. Det krever egentlig ikke noen samtale etterpå. Men med en som kverulerer på det, så blir det vel til en lang greie.

Anonymkode: b56f1...b93

AnonymBruker
Skrevet

Har faktisk aldri sagt til ett annet voksent menneske, at nå sårer du, er grenseoverskridende osv.

Klart meg i mange år uten det.

Enten er de klar over det og bryr seg ikke, eller de er for dumme til å forstå.

Eller dere er bare forskjellige.

Anonymkode: 3895a...3d7

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 timer siden):

 

Det er ingenting voldsomt ved å be en venn om å la være og avbryte en. Hvilken verden lever dere i? Det er en helt enkel beskjed. Ikke avbryt meg når jeg snakker. Svaret på det er: ok. Den beskjeden har jeg gitt et par ganger til et par venner gjennom mange år. Og fått selv. For oss er dette en del av helt normal samtale hvis noen gjør et eller annet. Enkelt å si ifra, ikke noe stort. Men det beste er selvfølgelig å ta det der og da. Det krever egentlig ikke noen samtale etterpå. Men med en som kverulerer på det, så blir det vel til en lang greie.

Anonymkode: b56f1...b93

Det var ikke naturlig å ta det der og da pga det var så flyt i samtalen og gruppa, det som plaget mest var ikke at jeg ble avbrutt, men andre gangen hun avbrøt så overtok hun samtalen og jeg fikk ikke sagt de opplysningene jeg skulle. Så når vi skulle gå sa jeg bare at jeg fikk ikke snakka ut og delt det jeg skulle og om hun ikke kunne la være med det osv. Svaret er som du sier på det Ok, eller jada, jeg har selv fått beskjeder og bare mottatt, men med henne er det "ja men". Ts

Anonymkode: 09080...94f

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 timer siden):

 

Det er ingenting voldsomt ved å be en venn om å la være og avbryte en. Hvilken verden lever dere i? Det er en helt enkel beskjed. Ikke avbryt meg når jeg snakker. Svaret på det er: ok. Den beskjeden har jeg gitt et par ganger til et par venner gjennom mange år. Og fått selv. For oss er dette en del av helt normal samtale hvis noen gjør et eller annet. Enkelt å si ifra, ikke noe stort. Men det beste er selvfølgelig å ta det der og da. Det krever egentlig ikke noen samtale etterpå. Men med en som kverulerer på det, så blir det vel til en lang greie.

Anonymkode: b56f1...b93

Jeg er helt enig med deg, naturlig å si i samtalen - «la meg bare snakke ferdig», eller «som jeg sa før Anne så ivrig avbrøt meg» - med smil og tone slik at folk inkl Anne ler litt. Men her sier ts at hun «fikk ikke sagt det hun skulle si», og hun tok det opp ETTERPÅ. Da blir det veldig seriøst.

Anonymkode: b3482...35e

  • Liker 2
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg er helt enig med deg, naturlig å si i samtalen - «la meg bare snakke ferdig», eller «som jeg sa før Anne så ivrig avbrøt meg» - med smil og tone slik at folk inkl Anne ler litt. Men her sier ts at hun «fikk ikke sagt det hun skulle si», og hun tok det opp ETTERPÅ. Da blir det veldig seriøst.

Anonymkode: b3482...35e

Det kan jeg prøve neste gang, men det ble ikke denne gangen og det var ikke veldig seriøst. Ts

Anonymkode: 09080...94f

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...