Venner som ikke blir voksne

[HMK]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Men TS sier ikke at hun ikke kan møte dem, hun møter dem gjerne for å gå en tur eller gå på kafe. Men film og brettspill er visstnok ikke "voksent nok" lenger.

Anonymkode: ea6bf...0b1

Hun syns vel ikke det er så moro lenger, da, og forbinder det med å være ungdom? Som voksen driver jeg stort sett ikke med ting jeg syns er kjedelig eller uinteressant. Som ungdom syns jeg det var moro å henge i skolegården eller på idrettsbanen på fritiden. For å se på guttene der. Driver ikke så mye med det lenger nå, det heller. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Det har vært jul og vi har vært hjemme. Mange av vennene våre er nå etablert og gjengen som hang sammen fra ungdomsskole og gjennom studietid er ikke på samme stadiet vi var. Flere av oss har barn, men det virker som et par single i flokken fortsatt mener at vi andre skal være som vi var. Å spille brettspill eller se filmer sammen som vennegjeng er ikke like interessant lenger. Nå vil vi jo gjerne være sammen med familiene våre her hjemme. Jeg går gjerne en tur eller går på kafe ila jula med de gamle vennene våre,  men hvordan møter dere andre venner som forventer at vi ikke skal forandre oss? Vi kan uansett ikke gå ned i samme elva nå som vi er voksne.

 

Sier takk for alle innspill og erfaringer.

 

Anonymkode: d1775...1fc

Jeg har ikke så mange venner, spesielt ikke venner som har anledning og lyst til brettspill eller filmkveld. (Hilsen tobarnsmor.) Nevner det bare fordi man vet ikke alltid hva man har før det er borte. Du har forresten ganske nedlatende holdninger mot dine single venner. De er ikke voksne fordi de fortsatt liker å spille brettspill med vennene sine? Hadde du foretrukket at de sluttet å invitere deg?

Anonymkode: 245b0...874

[AnonymBruker]

HMK skrev (8 minutter siden):

Hun syns vel ikke det er så moro lenger, da, og forbinder det med å være ungdom? Som voksen driver jeg stort sett ikke med ting jeg syns er kjedelig eller uinteressant. Som ungdom syns jeg det var moro å henge i skolegården eller på idrettsbanen på fritiden. For å se på guttene der. Driver ikke så mye med det lenger nå, det heller. 

Det kan ikke sammenlignes. Film og brettspill er noe mange voksne stortrives med, i motsetning til å "henge i skolegården". 

Anonymkode: ea6bf...0b1

[HMK]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det kan ikke sammenlignes. Film og brettspill er noe mange voksne stortrives med, i motsetning til å "henge i skolegården". 

Anonymkode: ea6bf...0b1

Selvsagt kan det sammenlignes. Ikke alle voksne liker å spille brettspill. Jeg er en av dem. Jeg syns det er skikkelig kjedelig. Kortspill også. Jeg syns det er digg med en god middag og så hyggelig prat etterpå. 

[AnonymBruker]

HMK skrev (3 minutter siden):

Selvsagt kan det sammenlignes. Ikke alle voksne liker å spille brettspill. Jeg er en av dem. Jeg syns det er skikkelig kjedelig. Kortspill også. Jeg syns det er digg med en god middag og så hyggelig prat etterpå. 

Ja, men det er forskjell på ting som helt tydelig hører til i en fase/aldersgruppe og noe som bare går på interesse.

TS formulerer seg ikke som om de har ulike interesser, men som om hun er mer voksen/moden siden hun har barn, og dermed har "vokst fra" film og brettspill. Det er hva som reageres på.

Anonymkode: ea6bf...0b1

[AnonymBruker]

Jeg er 47, vennegjengen er fra 43-54, barn i alderen 3-27, single, skilte, par. Vi spiller spill sammen, senest på nyttårsaften ble det en veldig kjekk runde med Hitster. Det er ikke barnslig å spille spill, at man ikke liker det lenger er ikke det samme som at man er voksen og ansvarlig slik ts liker å tro. Jeg syns du er nedlatende ts, dessvere er ikke holdningene dine så uvanlig blandt småbarnsmødre som tror de har sett lyset og den eneste verdien i livet med en med en gang bleier, barnevogn og barnehage ble livets sentrum. De som skiller mellom «oss skikkelig voksne med mann og barn vettu» og «de barnslige enslige og ofte barnløse som lever uansvarlige liv uten utvikling». Sett og møtt mange som deg. Så går mannen sin vei, og så sitter de der. Uten venner, uten nettverk, uten penger, uten noen som bryr seg. Ute av parsirkelen partneren var garantist for, lavest på rangstigen over folk som fikk masse barn de må fø på alene. Uten venner, fordi har de støtt fra seg. Da kommer de krypende med meldinger om «lenge siden sist», og «koselig om vi kunne treffes», og vil så gjerne forsøke å innynde seg hos barnløs gjengen som ikke var god nok dengang de var halvdelen av et par. Nei ts, da er døren stengt. Bare vent, du kommer der du og, menn holder ikke til evig tid med damer som deg. 

Anonymkode: 5d6cb...de1

[AnonymBruker]

Skjønner ikke den "å nå har jeg barn, nå er det kun tur og café som gjelder." Jeg har tre barn og behovet for sosialt avbrekk I form av pub kveld eller grillfest til langt utpå sommermorgenen har bare økt. Hvis man er to foreldre er da dette helt ukomplisert. 

Anonymkode: 31f93...aef

[AnonymBruker]

Takk igjen for alle innspill. Nå har jeg fått lest dem.

Jeg er glad i vennene mine og jeg ser ikke ned på dem. Beklager dersom det fremstår slik, det bare virker som om de tror at vi kan være de samme hele livet. Det er umulig da alt er faser.

Brettspillfasen eller filmfasen var en tid da vi alle var single. Det var da vi alle sammen dro på hytteturer og våre egne forpliktelser var ungdomstid og studier.

Nå har dette forandret seg, og slik tror jeg det er naturlig at det er. Av og til kan jeg kjenne savnet etter lange skiturer og vafler i påsken, eller når alle satt på et fraflytta ungdomsrom og nesten knakk av latter over brettspill. Våre gleder var tilstedeværelse og delt tid. Det kan det fortsatt være, men premissene må nødvendigvis forandre seg.

Anonymkode: d1775...1fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Takk igjen for alle innspill. Nå har jeg fått lest dem.

Jeg er glad i vennene mine og jeg ser ikke ned på dem. Beklager dersom det fremstår slik, det bare virker som om de tror at vi kan være de samme hele livet. Det er umulig da alt er faser.

Brettspillfasen eller filmfasen var en tid da vi alle var single. Det var da vi alle sammen dro på hytteturer og våre egne forpliktelser var ungdomstid og studier.

Nå har dette forandret seg, og slik tror jeg det er naturlig at det er. Av og til kan jeg kjenne savnet etter lange skiturer og vafler i påsken, eller når alle satt på et fraflytta ungdomsrom og nesten knakk av latter over brettspill. Våre gleder var tilstedeværelse og delt tid. Det kan det fortsatt være, men premissene må nødvendigvis forandre seg.

Anonymkode: d1775...1fc

Men hvorfor? Jeg forstår at ting forandrer seg, men hvorfor kan du fortsatt ikke knekke sammen av latter over brettspill?

Kjenner flere foreldre jeg, som gjør nettopp det. Livet deres har forandret seg, men det betyr ikke at de ikke kan koble av og le som før.

Anonymkode: ea6bf...0b1

[Daria]

Men hvorfor tror du at dine faser, din utvikling og dine valg er fasiten og det alle burde velge og strekke seg etter? Det er der jeg, og sannsynligvis en del andre, sliter med å følge deg. Dine venner er ikke mindre voksne enn deg selv om deres livsløp og prioriteringer ikke speiler dine. Det er mange måter å leve voksenlivet på.

[Natriumclorid]

Noe av det jeg synes er herlig med å treffe barndomsvennene mine, er jo akkurat det at vi blir barnslige igjen sammen 😅

[katties]

Redigert: så at du har tenkt mer over dette her og ser det litt annerledes nå.

 

Filmer og brettspill høres ikke ut som noe barnslig foe min del. Jeg hadde skjønt det om de hadde invitert deg på røyking bak kiosken æ, stjele et par øl fra foreldrene og spise en potetgullpose til middag. Skjønner også at det er langt ifra alle som ønsker å fortsette å være med på kvelder der folk blir dritings og barnslig... men film og brettspill er jo ikke problematisk. 

Det høres mer ut som du vil ha ro og være alene, mens de vil heller være sosiale og ha mer som skjer rundt seg. Det er lov å like forskjellige ting, men jeg synes ikke du skal se ned på dem fordi de liker noe annet. Dere er blitt for forskjellige, og du trenger ikke henge med dem. Jeg ville nok følt at det er litt rist at man har utviklet seg i ulike retninger, men det betyr ikke at det er dårlig. Hvis du ser dem for deg le og ha det morsomt med brettspill, synes du det er en dårlig ting? Synes du det virker mer produktivt å gå en tur i skogen og ikke få alle disse sterke, positive følelsene?

Endret 13. januar av katties

[Ellah]

Som frivillig barnløs håper jeg virkelig ikke at mine venner noen gang blir så voksen (kjedelig) som deg. 

Jeg, og mine venner, setter fortsatt pris på en spillkveld, eller noen øl på en pub. Naturligvis ikke like ofte som før, men det er helt ok. Vi har likevel forandret oss fra vi var yngre. Da vi før spilte til morgenen, eller danset hele natta på byen, er vi nå stort sett hjemme og i seng innen midnatt (helst før). For til og med vi som har valgt bort barn blir voksne, og har andre prioriteringer enn det vi hadde da vi var i 20-årene.

[AnonymBruker]

Takk alle sammen.

 

Jeg ser ikke ned på dem, kanskje er det bare det at vi vokser i ulike retninger. Jeg sakner dem når jeg ikke er hjemme, og jeg tenker ofte på den tiden vi hadde, selv om den er foralltid tilbakelagt. 

 

Nå er jo neste gang jeg kommer hjem i påsken: kan jo være dem i forkjøpet og foreslå en tusletur eller kafebesøk

Anonymkode: d1775...1fc

[AnonymBruker]

Daria skrev (17 timer siden):

Men hvorfor tror du at dine faser, din utvikling og dine valg er fasiten og det alle burde velge og strekke seg etter? Det er der jeg, og sannsynligvis en del andre, sliter med å følge deg. Dine venner er ikke mindre voksne enn deg selv om deres livsløp og prioriteringer ikke speiler dine. Det er mange måter å leve voksenlivet på.

 

Det er absolutt sant, Daria. Nei, de er ikke mindre viktige, men det er vanskelig for meg å følge dem slik vi gjorde i gamle dager. 

Anonymkode: d1775...1fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Men hvorfor? Jeg forstår at ting forandrer seg, men hvorfor kan du fortsatt ikke knekke sammen av latter over brettspill?

Kjenner flere foreldre jeg, som gjør nettopp det. Livet deres har forandret seg, men det betyr ikke at de ikke kan koble av og le som før.

Anonymkode: ea6bf...0b1

 

Jeg har nok modnet litt bort fra denne fasen, tror jeg. Vaktsomt følger jeg barna og mannen min og jeg finner stor interesse å drøfte verden rundt oss. 

Anonymkode: d1775...1fc

[Auri]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

 

Jeg har nok modnet litt bort fra denne fasen, tror jeg. Vaktsomt følger jeg barna og mannen min og jeg finner stor interesse å drøfte verden rundt oss. 

Anonymkode: d1775...1fc

Jeg er 38, og kan både knekke sammen i latter og diskutere store verdensproblemer rundt et brettspill. Nesten alle vennene mine er barnfrie riktignok, men vi er da 30-50 år, og alle setter pris på brettspil og film, på like linje med kafetur. Men vi er vel bare umodne siden ingen av oss har ført genene videre.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Jeg har nok modnet litt bort fra denne fasen, tror jeg. Vaktsomt følger jeg barna og mannen min og jeg finner stor interesse å drøfte verden rundt oss. 

Anonymkode: d1775...1fc

Jeg er mamma, aktiv politisk, og elsker brettspill. 

Anonymkode: 51bff...000

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp med å kjøre motocross og når jeg møter igjen denne gjengen jeg kjørte med, så kjører vi fortsatt. Jeg er kvinne med 3 barn som kjørte fast i 13 år, nå kjører jeg en gang i blant. En av mine venner har gått fra atv til enduro og hun har med sin eldste på dette.

Vi er kanskje barnslige vi da?

Anonymkode: ff95e...a22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

 

Jeg har nok modnet litt bort fra denne fasen, tror jeg. Vaktsomt følger jeg barna og mannen min og jeg finner stor interesse å drøfte verden rundt oss. 

Anonymkode: d1775...1fc

Du har rett og slett blitt satt. 
 

Brettspill, film, spasertur og kafébesøk er da ting en kan gjøre uansett alder. Det gjorde vi da vi var tenåringer, og det gjør vi fortsatt nå som vi er 50+. Det er vel bare samtaleemner som har endret seg. 
En kan også drøfte verden rundt oss like godt over brettspill som en gjør på en spasertur. Det ene utelukker da ikke det andre.

 

Anonymkode: ebcb9...8d1