Venner som ikke blir voksne

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

 

Jeg har nok modnet litt bort fra denne fasen, tror jeg. Vaktsomt følger jeg barna og mannen min og jeg finner stor interesse å drøfte verden rundt oss. 

Anonymkode: d1775...1fc

Det å ikke lenger klare å slappe av nok til å virkelig le og ha det hyggelig er ikke å være mer moden.

Anonymkode: ea6bf...0b1

[AnonymBruker]

HMK skrev (På 12.1.2026 den 11.33):

Syns du fikk mye ufortjent kritikk her! 

For meg, som nå er godt voksen på 46, som har barn og barnebarn, vil jeg si at jula overhodet ikke handler om å henge med venner for å se film eller spille brettspill. 

Først og fremst handler jula om familie. Som voksen handler jula også mye om å forberede selskap og mat. Og om å finne tid til å roe ned mellom slagene. Tid til ettertanke. Tid til å sove litt ut når man kan. Tid til å gå tur før neste middagsselskap. Slike ting. 

Nyttårsaften derimot. Det er gjerne mer vennepreget. Leker og selskapsspill. Vente på midnatt og raketter. 

Og vi som er seksti, har voksne barn, kjærester, venner og små barnebarn på besøk, spiller brettspill hver kveld i jula.

Etter vi har lagt ungene, tar vi fram vin og øl og spiller til langt på natt. Nyttårsaften satt vi oppe til kl 4 og spilte, var jo helt ødelagt dagen etter   Men tiden sammen med familien og venner er verdt litt trøtthet dagtid. Da er vi ute og lufter oss for å finne tilbake til litt energi. 

Til gjengjeld er det ikke bare en person som står for matlaging, rydding og orden i huset, det gjør vi i felleskap. Noe som hjelper veldig på humøret til alle. 

Anonymkode: cecbc...768

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.1.2026 den 0.38):

Det har vært jul og vi har vært hjemme. Mange av vennene våre er nå etablert og gjengen som hang sammen fra ungdomsskole og gjennom studietid er ikke på samme stadiet vi var. Flere av oss har barn, men det virker som et par single i flokken fortsatt mener at vi andre skal være som vi var. Å spille brettspill eller se filmer sammen som vennegjeng er ikke like interessant lenger. Nå vil vi jo gjerne være sammen med familiene våre her hjemme. Jeg går gjerne en tur eller går på kafe ila jula med de gamle vennene våre,  men hvordan møter dere andre venner som forventer at vi ikke skal forandre oss? Vi kan uansett ikke gå ned i samme elva nå som vi er voksne.

 

Sier takk for alle innspill og erfaringer.

 

Anonymkode: d1775...1fc

Beklager, men det er jo faktisk du/dere som er sneversynte her. Det er ikke noen selvfølgelighet i at folk mister alt av lekenhet eller interesse for ting som sosiale brettspill/filmkvelder med venner og tradisjoner man har pleid å ha med venner før, bare fordi vi får egen familie. Det handler ene og alene om hvordan du velger å prioritere (og litt om hvordan timeplanen ser ut i tillegg). Og det er helt greit å velge det ene eller det andre, men den holdningen om at du er voksnere (og underforstått "bedre" enn dem) fordi du har valgt en av delene, det er ganske lite modent tenkt. Hilsen småbarnsmamma som gjerne tar brettspillkveld med gamle venner en gang i blant når det passer.

Anonymkode: f0145...ea5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.1.2026 den 23.39):

Takk igjen for alle innspill. Nå har jeg fått lest dem.

Jeg er glad i vennene mine og jeg ser ikke ned på dem. Beklager dersom det fremstår slik, det bare virker som om de tror at vi kan være de samme hele livet. Det er umulig da alt er faser.

Brettspillfasen eller filmfasen var en tid da vi alle var single. Det var da vi alle sammen dro på hytteturer og våre egne forpliktelser var ungdomstid og studier.

Nå har dette forandret seg, og slik tror jeg det er naturlig at det er. Av og til kan jeg kjenne savnet etter lange skiturer og vafler i påsken, eller når alle satt på et fraflytta ungdomsrom og nesten knakk av latter over brettspill. Våre gleder var tilstedeværelse og delt tid. Det kan det fortsatt være, men premissene må nødvendigvis forandre seg.

Anonymkode: d1775...1fc

Men jeg skjønner ikke helt hvorfor du "ikke kan" spille brettspill,men du kan gå på kafe? Eller har du ikke lyst? Jeg tenker at det er naturlig at interessene forandrer seg med årene, og at man har mindre tid til barn. Akkurat det å se film sammen kan jeg forstå at du ikke gidder da, for når jeg endelig har sjansen til å snakke med voksne som ikke er barnehagelærerne (fine folk!), samboeren (fin fyr!), så har jeg lyst til å snakke med dem, ikke se film. Men brettspill digger jeg, så lenge det ikke varer i timevis. Handler det kanskje litt om at du ikke har tid/overskudd til det mer og ønsker kortere treff? 

Husk at dine venner som ikke har batn kanskje savner tida med dere som har gått barn. Det kan være sårt. Livet deres har ikke forandret seg på samme måte som ditt, men dwt betyr ikke at de ikke er voksne. Kanskje noen av dem til og med ønsker barn, men av ulike årsaker ikke har fått det til?

Jeg ville prøvd å finne et kompromiss. Kn dere ikke møtes på kafe og ta et lite brettspill da? Eller gå tur og teste stolpejakt eller geocaching. Akkurat som et langt familieliv krever kompromiss, krever nok lange vennskap det også. Du må nok forklare til disse vennene dine at livet og interessene dine ser annerledes ut enn før, men at du gjerne vil holde på vennskapet i en ny form. 

Og hva med å samle både venner med pg uten barn + barn til en aktivitet en hrlg.da får dine vennee uten barn et innblikk i livet ditt nå også, men alle blir inkludert.

 

Anonymkode: 245b0...874

[Svartfugl]

Feilpost! 

Endret 14. januar av Svartfugl
Feilpost

[Gjest Gliffy]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Takk alle sammen.

 

Jeg ser ikke ned på dem, kanskje er det bare det at vi vokser i ulike retninger. Jeg sakner dem når jeg ikke er hjemme, og jeg tenker ofte på den tiden vi hadde, selv om den er foralltid tilbakelagt. 

 

Nå er jo neste gang jeg kommer hjem i påsken: kan jo være dem i forkjøpet og foreslå en tusletur eller kafebesøk

Anonymkode: d1775...1fc

Det høres lurt ut! Hvis du ønsker fortsatt kontakt er det jo bra at du viser initiativ. 
 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.1.2026 den 0.38):

Det har vært jul og vi har vært hjemme. Mange av vennene våre er nå etablert og gjengen som hang sammen fra ungdomsskole og gjennom studietid er ikke på samme stadiet vi var. Flere av oss har barn, men det virker som et par single i flokken fortsatt mener at vi andre skal være som vi var. Å spille brettspill eller se filmer sammen som vennegjeng er ikke like interessant lenger. Nå vil vi jo gjerne være sammen med familiene våre her hjemme. Jeg går gjerne en tur eller går på kafe ila jula med de gamle vennene våre,  men hvordan møter dere andre venner som forventer at vi ikke skal forandre oss? Vi kan uansett ikke gå ned i samme elva nå som vi er voksne.

 

Sier takk for alle innspill og erfaringer.

 

Anonymkode: d1775...1fc

"Man er ikke voksen før man begynner å leke igjen" er det et ordtak som sier.

(Store barn og tenåringer slutter ofte å leke fordi det er for "barnslig", men når man er voksen bryr man seg ikke om slikt) 

Har jeg lyst til å leke, så gjør jeg det.

En liten anekdote om lek: jeg fulgte min mor (80 år) til legen, og det ble litt ventetid på grunn av forsinkelser.
Da legen kom ut fant han oss begge sittende ved barnebordet mens vi bygget lego.
Hvorfor kunne vi ikke ha det litt morsomt mens vi ventet?

 

Å ha spillkvelder med familien eller venner synes jeg er kjempemorsomt.  Det ble ikke like ofte da barna var små, men vi sluttet da ikke med det bare fordi vi var voksne.

Jeg husker godt hvordan foreldrene mine hadde spillkvelder hjemme da jeg var liten, det er ikke akkurat noe nytt å ha det morsomt sammen med venner, selv om man også er forelder.

Anonymkode: bef89...008

[AnonymBruker]

Modenhet handler i liten grad om interesser men hvordan man resonnerer og tenker. Fra innleggene dine her fremstår du nesten litt enkel / lite reflektert og dermed slettes ikke så moden. 

Prøv å snu på tankegangen din; du liker aktivitet som krever mindre mental tilstedeværelse fra deg akkurat nå. Kanskje fordi du har barn og er sliten. Eller så har du bare andre interesser enn før. Uansett handler det ikke om ‘voksne’ valg eller modenhet, men rett og slett interesser og individuelle prioriteringer.

Anonymkode: 487d8...c82

[Daria]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

 

Jeg har nok modnet litt bort fra denne fasen, tror jeg. Vaktsomt følger jeg barna og mannen min og jeg finner stor interesse å drøfte verden rundt oss. 

Anonymkode: d1775...1fc

Du påstår at du ikke ser ned på vennene dine og st du tar til deg det som sies i tråden - og så fortsetter du med akkurat de samme påstandene... Igjen: Du er ikke modnere enn vennene fordi du ikke liker brettspill, du har bare andre interesser. To helt forskjellige ting.

Utviklingsfaser kan være et relevant begrep i barndommen - men heller ikke da er det sånn at den som har kommet lengst er den "beste". Det har ingen relevans som vurderingsskala for normalt oppegående voksnes livsvalg og fritidsinteresser.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

 

Jeg har nok modnet litt bort fra denne fasen, tror jeg. Vaktsomt følger jeg barna og mannen min og jeg finner stor interesse å drøfte verden rundt oss. 

Anonymkode: d1775...1fc

Men kjære deg. Nå er det mange i tråden som prøver å hjelpe deg til å innse et par viktige ting, for din egen skyld. Du sier du tar det til deg og tenker over det, samtidig som du viser absolutt null refleksjonsevne. Du har grunnleggende misforstått hva det vil si å bli voksen og moden, og det viser du klart og tydelig med innleggene dine. 

Det er ikke modent å være vaktsom, vaktsomhet er som regel et tegn på stress, bekymring eller en overveldende ansvarsfølelse. Barn kan være svært vaktsomme. Det høres for meg ut som om du har holdt fast ved den illusjonen av hva en voksen var som man ofte hadde da man vokste opp, observert utenfra. Noe av det å bli voksen og moden er å ha et par realiseringer underveis og innse at "oi, det å være voksen er ikke slik jeg så for meg da jeg var barn!". Det virker som du har hoppet rett over en del viktige trinn når det kommer til modenhet. Du ser ned på vennene dine fordi de ikke er som deg, og mangler noen grunnleggende sosiale puslespillbrikker om hvordan folk er forskjellige, og forstår ikke at interesser ikke har noe som helst med modenhet å gjøre. 

Og når det kommer til å drøfte verden rundt seg: Både barn og voksne gjør dette, men innen forskjellige temaer. Mange barn drøfter ting de har sett i naturen eller på lekeplassen, mens mange voksne drøfter politikk eller klima osv. Det i seg selv er absolutt ikke et tegn på modenhet, men handler om personlige interesser - akkurat som med brettspill eller andre aktiviteter. 

 

Anonymkode: d1454...716

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.1.2026 den 12.01):

Men TS sier ikke at hun ikke kan møte dem, hun møter dem gjerne for å gå en tur eller gå på kafe. Men film og brettspill er visstnok ikke "voksent nok" lenger.

Anonymkode: ea6bf...0b1

Eller handler det om at film eller brettspill fort kan ta en hel kveld og hun ikke ser det naturlig å prioritere så mye tid på dette når hun har barn? At det er enklere å treffes en time, maks to og så dra videre til partner og barn og fremdles kunne legge seg før klokka 22?

Anonymkode: 32b03...fb1

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (På 12.1.2026 den 0.38):

Det har vært jul og vi har vært hjemme. Mange av vennene våre er nå etablert og gjengen som hang sammen fra ungdomsskole og gjennom studietid er ikke på samme stadiet vi var. Flere av oss har barn, men det virker som et par single i flokken fortsatt mener at vi andre skal være som vi var. Å spille brettspill eller se filmer sammen som vennegjeng er ikke like interessant lenger. Nå vil vi jo gjerne være sammen med familiene våre her hjemme. Jeg går gjerne en tur eller går på kafe ila jula med de gamle vennene våre,  men hvordan møter dere andre venner som forventer at vi ikke skal forandre oss? Vi kan uansett ikke gå ned i samme elva nå som vi er voksne.

 

Sier takk for alle innspill og erfaringer.

 

Anonymkode: d1775...1fc

Mener du at filmkveld og brettspill med venner er uaktuelt fordi det er jul og dere vil være med familien i jula og vennene mener du skal ditche barna i jula, for å henge med dem, forstår jeg deg, om du derimot mener at voksne generelt skal være ferdig med film og spillkvelder etter de har etablert seg med barn, så mener jeg du er totalt på jordet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Eller handler det om at film eller brettspill fort kan ta en hel kveld og hun ikke ser det naturlig å prioritere så mye tid på dette når hun har barn? At det er enklere å treffes en time, maks to og så dra videre til partner og barn og fremdles kunne legge seg før klokka 22?

Anonymkode: 32b03...fb1

Det er ikke hva hun har skrevet. Siste innlegg fra TS sier hun spesifikt at hun har "modnet" fra dette.

Anonymkode: ea6bf...0b1

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (På 12.1.2026 den 13.03):

Men hva er forskjellen på f.eks å spille et brettspill eller gå en tur? 

Anonymkode: ea6bf...0b1

Å spille brettspill er gøy ..

[Minmorsbarn]

Du har ikke blitt voksen og moden, du har blitt kjerring.

[AnonymBruker]

Jeg er med i en brettspill gruppe, den er full av voksne med barn 😱 
Så jeg ser ikke helt sammenhengen der, greit at du mistet interessen for akkurat det, men det gjør ikke vennene dine mindre modne da. Vi kan fint sitte å diskutere verden, ha dype samtaler OG spille brettspill, brettspill gjør det bare mer moro.  

Anonymkode: 20103...b9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er ikke hva hun har skrevet. Siste innlegg fra TS sier hun spesifikt at hun har "modnet" fra dette.

Anonymkode: ea6bf...0b1

Nå må folk slutte å la seg krenke av hva slags begreper ts bruker. De jeg kjenner som bruker mye tid på brettspillkvelder med venner er generelt mer umodne/barnslige enn andre venner jeg har (med og uten barn). Jeg kjenner også folk som liker brettspill og spiller det i blant som ikke er umodne, men jeg ser for meg at de ts snakker om tilhører den første gruppen. Det betyr ikke at alle som liker brettspill er umodne, og det er heller ikke noe galt i å være barnslig. Men ts har nok vokst fra den fasen i livet og stusser på at vennene fortsatt er på samme sted i livet som da de var yngre. De fleste utvikler seg videre. Mange utvikler seg videre og finner fortsatt tid til brettspill nå og da, mens andre holder seg på stedet hvil.

Anonymkode: 364a3...fe0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Nå må folk slutte å la seg krenke av hva slags begreper ts bruker. De jeg kjenner som bruker mye tid på brettspillkvelder med venner er generelt mer umodne/barnslige enn andre venner jeg har (med og uten barn). Jeg kjenner også folk som liker brettspill og spiller det i blant som ikke er umodne, men jeg ser for meg at de ts snakker om tilhører den første gruppen. Det betyr ikke at alle som liker brettspill er umodne, og det er heller ikke noe galt i å være barnslig. Men ts har nok vokst fra den fasen i livet og stusser på at vennene fortsatt er på samme sted i livet som da de var yngre. De fleste utvikler seg videre. Mange utvikler seg videre og finner fortsatt tid til brettspill nå og da, mens andre holder seg på stedet hvil.

Anonymkode: 364a3...fe0

Nei, folk må ikke slutte. Det er lov å reagere på ting man ikke er enig i, dette er et diskusjonsforum.

Anonymkode: ea6bf...0b1

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nå må folk slutte å la seg krenke av hva slags begreper ts bruker. De jeg kjenner som bruker mye tid på brettspillkvelder med venner er generelt mer umodne/barnslige enn andre venner jeg har (med og uten barn). Jeg kjenner også folk som liker brettspill og spiller det i blant som ikke er umodne, men jeg ser for meg at de ts snakker om tilhører den første gruppen. Det betyr ikke at alle som liker brettspill er umodne, og det er heller ikke noe galt i å være barnslig. Men ts har nok vokst fra den fasen i livet og stusser på at vennene fortsatt er på samme sted i livet som da de var yngre. De fleste utvikler seg videre. Mange utvikler seg videre og finner fortsatt tid til brettspill nå og da, mens andre holder seg på stedet hvil.

Anonymkode: 364a3...fe0

Det er positivt å være barnslig av og til. Er trist med voksne som tenker at når man blir voksen er det bare lov å gjøre kjedelige voksenting som å se på Dagsrevyen og løse kryssord 

Endret 14. januar av Maleficenta

[AnonymBruker]

Jeg kan forstå at juleplaner og tradisjoner tar tid, men å bruke egen familie som grunn til å ikke kunne spille lenger gir egentlig ingen mening.

Anonymkode: 8e4fb...275