Barn som ikke skjønner penger

[AnonymBruker]

Det ble litt langt, men jeg håper noen gidder å lese likevel.  

Vi har tre barn i barneskolealder. To av dem begynte i normal alder å bry som om penger. De har sparebøsse og sparer til ting de ønsker seg. 

Dersom de får penger feks til bursdagen av venner så har de automatisk kontroll, og de ønsker å jobbe litt i huset for å tjene mer. Altså helt normalt. 

 

Den tredje bryr seg ikke om penger. Det er akkurat som om konseptet ikke går inn. Nylig oppdaget jeg at barnet hadde gitt en venn 500kr, fordi vennen ønsket seg noe, og mitt barn hadde jo penger på sparebøssa. Får dette barnet penger til bursdagen, eller feriepenger av besteforeldrene, så vil barnet bare gi dem til søskena "for de liker jo penger, og jeg ønsker meg ingenting".  

 

Vi er ikke spesielt opptatt av penger noen av oss, men nå kjenner jeg at barnet begynner å bli så stort at jeg synes det er rart at barnet har så lite forhold til det. 

Jeg har en bror som alltid har hatt økonomiske problemer med mye kredittkortgjeld osv, og jeg tror nok kanskje at jeg dermed tolker for mye i mitt barns manglende økonomiske interesse. Men samtidig er jeg jo innimellom redd for at barnet aldri vil utvikle forståelsen søskena har. 

Er det noen som har noen tips? 

 

Det er nok også relevant at de to søskena er knallgode i matematikk, mens dette barnet mer er mot nedre halvdel av aldersadekvat nivå. Barnet tror dermed at det er skikkelig dårlig i matematikk fordi det på hjemmebane sammenligner seg med søskena. Så det er akkurat som om det utvikler en aversjon mot tall. Noe vi prøver å jobbe med i naturlige settinger. 

Anonymkode: b9edf...8a3

[mommyaka]

Slapp av.. de går på barneskole.

Begynn heller med økonomisk tung når de begynte på ungdomstrinnet. De vil skjønne etterhvert. Noen er kjempe interessert..andre ikke 

[AnonymBruker]

Akkurat som våre politikere....

Anonymkode: fcece...540

[AnonymBruker]

Min eldste sønn er også litt som du forklarer. Penger er litt abstrakt og han gir de gjerne bort eller kjøper ting til venner hvis de er på senteret sammen. Nå er han 12, så det er jo en bekymring at han kan utnyttes eller komme i økonomisk uføre. 
Vi snakker jevnlig om at det er lurt å passe på pengene sine, at man må passe på at man har nok penger til det man trenger når man er voksen slik som lån, mat og regninger. Samtidig så tenker jeg at det er minst 8 år og mest sannsynlig 10 år til han skal stå på egne økonomiske ben og det meste av økonomi lærer man i siste del av tenåra. Med veiledning og erfaring får man håpe på det beste.

Anonymkode: 6488f...3ba

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det ble litt langt, men jeg håper noen gidder å lese likevel.  

Vi har tre barn i barneskolealder. To av dem begynte i normal alder å bry som om penger. De har sparebøsse og sparer til ting de ønsker seg. 

Dersom de får penger feks til bursdagen av venner så har de automatisk kontroll, og de ønsker å jobbe litt i huset for å tjene mer. Altså helt normalt. 

 

Den tredje bryr seg ikke om penger. Det er akkurat som om konseptet ikke går inn. Nylig oppdaget jeg at barnet hadde gitt en venn 500kr, fordi vennen ønsket seg noe, og mitt barn hadde jo penger på sparebøssa. Får dette barnet penger til bursdagen, eller feriepenger av besteforeldrene, så vil barnet bare gi dem til søskena "for de liker jo penger, og jeg ønsker meg ingenting".  

 

Vi er ikke spesielt opptatt av penger noen av oss, men nå kjenner jeg at barnet begynner å bli så stort at jeg synes det er rart at barnet har så lite forhold til det. 

Jeg har en bror som alltid har hatt økonomiske problemer med mye kredittkortgjeld osv, og jeg tror nok kanskje at jeg dermed tolker for mye i mitt barns manglende økonomiske interesse. Men samtidig er jeg jo innimellom redd for at barnet aldri vil utvikle forståelsen søskena har. 

Er det noen som har noen tips? 

 

Det er nok også relevant at de to søskena er knallgode i matematikk, mens dette barnet mer er mot nedre halvdel av aldersadekvat nivå. Barnet tror dermed at det er skikkelig dårlig i matematikk fordi det på hjemmebane sammenligner seg med søskena. Så det er akkurat som om det utvikler en aversjon mot tall. Noe vi prøver å jobbe med i naturlige settinger. 

Anonymkode: b9edf...8a3

Du må jo sette deg ned med han å lære han dette her

[AnonymBruker]

Her sparer de penger de får, men å tjene ukelønn er de ikke interessert i. De kan verdien av penger, men bryr seg bare ikke. De er 9 og 12.

Anonymkode: 3c17a...555

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Min eldste sønn er også litt som du forklarer. Penger er litt abstrakt og han gir de gjerne bort eller kjøper ting til venner hvis de er på senteret sammen. Nå er han 12, så det er jo en bekymring at han kan utnyttes eller komme i økonomisk uføre. 
Vi snakker jevnlig om at det er lurt å passe på pengene sine, at man må passe på at man har nok penger til det man trenger når man er voksen slik som lån, mat og regninger. Samtidig så tenker jeg at det er minst 8 år og mest sannsynlig 10 år til han skal stå på egne økonomiske ben og det meste av økonomi lærer man i siste del av tenåra. Med veiledning og erfaring får man håpe på det beste.

Anonymkode: 6488f...3ba

Men du må da ikke la han gi bort pengene sine til folk. Si han ikke kan få ha med seg penger om han gjør sånt 

Endret 10. januar av Maleficenta

[AnonymBruker]

Minsta var slik. Brydde seg ikke. Men elsket å bruke penger. No er hun 20 år og er nazi på sparing. Har en kontor for alt. kontor for ferie. Konto for klær. Konto for regninger. Konto for mat. Fond for pensjon. Fond for buffer. Ja you name it. Noe for alt. Så det kan endre seg. Ungen er jo ung. 

Anonymkode: 77569...fb5

[AnonymBruker]

Bare si at han ikke kan gi pengene sine til andre. At han må spare til noe han etterhvert ønsker seg om han ikke ønsker seg noe nå. Så kan du si at han kan alltids spare til bolig  tilfelle han ønsker seg en egen bolig en dag. Så finnes det vel noen økonomispill barn kan spille.

Anonymkode: 226a7...59e

[AnonymBruker]

Hvorfor lar man barn i barneskolealder ha mulighet for å gi bort 500 kr utenom foreldrene?  

Anonymkode: ae6db...d2f

[AnonymBruker]

I den alderen ble jeg lært å spare på konto, og føre bankbok. Det er læring - se at pengene er trygge, og vokser. Og det er 30 år siden. 

Hvorfor i alle dager holder man på med kontanter? 

Anonymkode: e9747...96b

[AprilLudgate]

Regner med dere snakket med foreldrene og fikk pengene tilbake? 😅

Jeg tror nok du må lære ungen mer om budsjett enn penger per se.

Og øve på å forvalte penger. Som ikke blir helt enkelt. 

Så om ungen vil gi noen penger er svaret nei. Disse skal enten spares på bankkonto og ikke i sparebøsse.

Tas ut når ungen har et spesifikt planlagt formål. 
 

Om ikke pengene ligger hjemme får ikke barnet gitt de bort på måfå.

[BareMay]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det ble litt langt, men jeg håper noen gidder å lese likevel.  

Vi har tre barn i barneskolealder. To av dem begynte i normal alder å bry som om penger. De har sparebøsse og sparer til ting de ønsker seg. 

Dersom de får penger feks til bursdagen av venner så har de automatisk kontroll, og de ønsker å jobbe litt i huset for å tjene mer. Altså helt normalt. 

 

Den tredje bryr seg ikke om penger. Det er akkurat som om konseptet ikke går inn. Nylig oppdaget jeg at barnet hadde gitt en venn 500kr, fordi vennen ønsket seg noe, og mitt barn hadde jo penger på sparebøssa. Får dette barnet penger til bursdagen, eller feriepenger av besteforeldrene, så vil barnet bare gi dem til søskena "for de liker jo penger, og jeg ønsker meg ingenting".  

 

Vi er ikke spesielt opptatt av penger noen av oss, men nå kjenner jeg at barnet begynner å bli så stort at jeg synes det er rart at barnet har så lite forhold til det. 

Jeg har en bror som alltid har hatt økonomiske problemer med mye kredittkortgjeld osv, og jeg tror nok kanskje at jeg dermed tolker for mye i mitt barns manglende økonomiske interesse. Men samtidig er jeg jo innimellom redd for at barnet aldri vil utvikle forståelsen søskena har. 

Er det noen som har noen tips? 

 

Det er nok også relevant at de to søskena er knallgode i matematikk, mens dette barnet mer er mot nedre halvdel av aldersadekvat nivå. Barnet tror dermed at det er skikkelig dårlig i matematikk fordi det på hjemmebane sammenligner seg med søskena. Så det er akkurat som om det utvikler en aversjon mot tall. Noe vi prøver å jobbe med i naturlige settinger. 

Anonymkode: b9edf...8a3

Han kommer til å bli politiker.