Har foreldrerollen blitt et fagfelt?

[AnonymBruker]

Det er fascinerende å høre enkelte foreldre her inne. Barn har ikke endret seg så dramatisk fra tidligere – de skriker, sover, spiser og bæsjer omtrent som de alltid har gjort – men fordi foreldrene har blitt små, private fagmiljøer. Hver mamma og pappa går rundt med sitt eget lille psykologiske leksikon i lomma.

Plutselig handler alt om overstimulering, toleransevindu, traumebånd, regulering, co‑regulering, mestring av situasjon, emosjonell tilgjengelighet og andre begreper som høres ut som de er hentet fra en masteroppgave i psykologi, ikke fra en helt vanlig tirsdag med en baby som nekter å sove.

De kan stå midt i en matbutikk med en unge som ligger som en sjøstjerne på gulvet og skriker fordi han ikke fikk is – og likevel klarer de å gjøre situasjonen om til et psykologisk foredrag.

«Han er utenfor toleransevinduet sitt nå.»

Nei, han er forbanna. Det er det som skjer.

Nå skal alt analyseres. Alt skal ha et begrep. Alt skal pakkes inn i et språk som får det til å høres ut som foreldrene driver med avansert traumebehandling, ikke barnepass.

Det er nesten så man savner den tiden da foreldre bare… gjorde ting. Uten å analysere hvert eneste pip som et mulig tegn på traumer i utvikling.

Hvor kommer alle disse begrepene fra? Når ble foreldrerollen et akademisk forskningsprosjekt?

Sosiale medier, selvhjelpskulturen og en generell trend der alt skal forstås, forklares og optimaliseres. Det er ikke nødvendigvis farlig og kunnskap er bra, men det kan bli litt komisk når helt vanlige babybehov blir pakket inn i avansert terminologi.

En baby som er trøtt, er plutselig «utenfor toleransevinduet». En baby som vil bæres, har «behov for emosjonell regulering». En baby som gråter når mor går på do, har «aktivering av tilknytningssystemet».

Det er som om foreldrerollen har blitt et fagfelt der alle føler de må være eksperter for å være gode nok? Det er som om foreldrene har tatt et årsstudium i psykologi på TikTok og nå bruker det som om de er barnevernspedagoger på heltid.

Dette innlegget er ikke kritikk mot noen, heier på alle som gjør en god jobb for sine små der ute - er bare et fenomen jeg har lagt merke til her inne, aldri sett noe særlig til dette ute i det virkelige liv.

 

 

.

 

 

Anonymkode: 74371...c0f

[AnonymBruker]

Haha! Enig så enig  Innlegget ditt er både morsomt og rett på kornet. Og jeg er barnevernspedagog, når jeg er på jobb. Når jeg er hjemme er jeg en normal mamma, på godt og vondt

 

Anonymkode: d97f3...096

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er fascinerende å høre enkelte foreldre her inne. Barn har ikke endret seg så dramatisk fra tidligere – de skriker, sover, spiser og bæsjer omtrent som de alltid har gjort – men fordi foreldrene har blitt små, private fagmiljøer. Hver mamma og pappa går rundt med sitt eget lille psykologiske leksikon i lomma.

Plutselig handler alt om overstimulering, toleransevindu, traumebånd, regulering, co‑regulering, mestring av situasjon, emosjonell tilgjengelighet og andre begreper som høres ut som de er hentet fra en masteroppgave i psykologi, ikke fra en helt vanlig tirsdag med en baby som nekter å sove.

De kan stå midt i en matbutikk med en unge som ligger som en sjøstjerne på gulvet og skriker fordi han ikke fikk is – og likevel klarer de å gjøre situasjonen om til et psykologisk foredrag.

«Han er utenfor toleransevinduet sitt nå.»

Nei, han er forbanna. Det er det som skjer.

Nå skal alt analyseres. Alt skal ha et begrep. Alt skal pakkes inn i et språk som får det til å høres ut som foreldrene driver med avansert traumebehandling, ikke barnepass.

Det er nesten så man savner den tiden da foreldre bare… gjorde ting. Uten å analysere hvert eneste pip som et mulig tegn på traumer i utvikling.

Hvor kommer alle disse begrepene fra? Når ble foreldrerollen et akademisk forskningsprosjekt?

Sosiale medier, selvhjelpskulturen og en generell trend der alt skal forstås, forklares og optimaliseres. Det er ikke nødvendigvis farlig og kunnskap er bra, men det kan bli litt komisk når helt vanlige babybehov blir pakket inn i avansert terminologi.

En baby som er trøtt, er plutselig «utenfor toleransevinduet». En baby som vil bæres, har «behov for emosjonell regulering». En baby som gråter når mor går på do, har «aktivering av tilknytningssystemet».

Det er som om foreldrerollen har blitt et fagfelt der alle føler de må være eksperter for å være gode nok? Det er som om foreldrene har tatt et årsstudium i psykologi på TikTok og nå bruker det som om de er barnevernspedagoger på heltid.

Dette innlegget er ikke kritikk mot noen, heier på alle som gjør en god jobb for sine små der ute - er bare et fenomen jeg har lagt merke til her inne, aldri sett noe særlig til dette ute i det virkelige liv.

 

 

.

 

 

Anonymkode: 74371...c0f

Jeg tror noe av årsaken kan være at foreldrene legger mye press på seg selv.

Tror mange foreldre har et behov for å fremstå som en god forelder...

Føle seg gode nok.

Mulig det er her det ligger?

[AnonymBruker]

Du skulle levert denne teksten inn som en kronikk til avisen.

Anonymkode: 2497a...fd5

[AnonymBruker]

Alt dette med toleransevindu, regulering osv har jo alltid eksistert. Det er bare blitt kalt noe annet. Som du sier, å være utenfor sitt toleransevindu er å være sinna, lei seg, forbanna e.l. 

Men dette er jo blitt forsket på, og da skal man bruke fagbegreper. På samme måte som at alt innen andre fagområder har begreper. En lege sier jo ikke "pasienten bæsja på seg". En geolog sier ikke "jeg fant en glitrende stein". Det er bare det at det er flere som har bruk for begreper om oppdragelse og følelser enn begreper om bergarter og medisinske tilstander. 

Anonymkode: 630c4...3e1

[AnonymBruker]

Jeg skjønner hva du mener, og ja, språket rundt foreldrerollen har endret seg. Samtidig synes jeg du bommer litt på både hva som skjer og hvorfor. Barn har ikke forandret seg så mye, men kunnskapen om barn har gjort det. At vi i dag har ord for regulering, stress og tilknytning betyr ikke at foreldre driver traumebehandling, men at vi forstår mer av det som alltid har vært der.

Når noen sier at et barn er utenfor toleransevinduet, er det ikke for å gjøre sinne akademisk, men for å forklare hvorfor barnet ikke lar seg nå der og da. At et barn er forbanna og at nervesystemet er overbelastet er egentlig bare to måter å si det samme på.

Det er også lett å romantisere «før gjorde foreldre bare ting», men mye av det som var vanlig før innebar lite rom for barns følelser og mye fokus på disiplin. At foreldre i dag reflekterer mer betyr ikke automatisk at de overanalyserer. Ofte handler det om et ønske om å gjøre litt mindre skade enn generasjonen før.

Enig i at TikTok-psykologi kan bli både forenklet og småkomisk, men det er forskjell på å bruke begreper for å forstå barnet sitt og å bruke dem for å fremstå som bedre enn andre. Og folk uttrykker seg ofte mer teoretisk på forum enn de gjør når de faktisk står midt i situasjonen.

Noen ganger blir språket overdrevet, ja. Men alternativet er ikke nødvendigvis bedre, bare mindre språk og mindre rom for å forstå barnas indre liv.

Anonymkode: d072a...058

[AnonymBruker]

Godt sagt. Og på et merkelig vis så mer folk holder på med dette jo mindre mestrer de livet og fjerner seg fra barnas egentlige behov.

Barn har forskjellige behov. Også må man begynne med seg selv. Barn gjør jo som du gjør.

Når et barn føler på utrygghet i sengen sin, så er ikke den optimale løsningen å la barnet sove i din seng. Den optimale løsningen er å hjelpe barnet å føle seg trygg i sin egen seng. Finne ut hvorfor ungen ikke føler seg trygg i egen seng og løs det. Når jeg var liten var det altid monstre under sengen som måtte beseires før natten. 

Har sett så mange rare oppdrager stiler igjennom årene. Og svært mange feiler. Man ser jo det når de kommer i tenårene og ung voksen alder. Mange er usikre , redde, tåler lite. 

Under utøya, så var rådet ikke skjerm barna fra alt. Men tilpass å snakk med dem om det. 

Små barn trenger ikke å vite alt og de trenger ikke å skjermes helt, de trenger informasjon tilpasset egen alder. 

 

Anonymkode: ce7cf...2f5

[AnonymBruker]

Fantastisk innlegg. Og skremmende, da man vet at det bare fortsetter å eskalere i samme retning fremover.

Anonymkode: ed7c6...17c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Det er fascinerende å høre enkelte foreldre her inne. Barn har ikke endret seg så dramatisk fra tidligere – de skriker, sover, spiser og bæsjer omtrent som de alltid har gjort – men fordi foreldrene har blitt små, private fagmiljøer. Hver mamma og pappa går rundt med sitt eget lille psykologiske leksikon i lomma.

Plutselig handler alt om overstimulering, toleransevindu, traumebånd, regulering, co‑regulering, mestring av situasjon, emosjonell tilgjengelighet og andre begreper som høres ut som de er hentet fra en masteroppgave i psykologi, ikke fra en helt vanlig tirsdag med en baby som nekter å sove.

De kan stå midt i en matbutikk med en unge som ligger som en sjøstjerne på gulvet og skriker fordi han ikke fikk is – og likevel klarer de å gjøre situasjonen om til et psykologisk foredrag.

«Han er utenfor toleransevinduet sitt nå.»

Nei, han er forbanna. Det er det som skjer.

Nå skal alt analyseres. Alt skal ha et begrep. Alt skal pakkes inn i et språk som får det til å høres ut som foreldrene driver med avansert traumebehandling, ikke barnepass.

Det er nesten så man savner den tiden da foreldre bare… gjorde ting. Uten å analysere hvert eneste pip som et mulig tegn på traumer i utvikling.

Hvor kommer alle disse begrepene fra? Når ble foreldrerollen et akademisk forskningsprosjekt?

Sosiale medier, selvhjelpskulturen og en generell trend der alt skal forstås, forklares og optimaliseres. Det er ikke nødvendigvis farlig og kunnskap er bra, men det kan bli litt komisk når helt vanlige babybehov blir pakket inn i avansert terminologi.

En baby som er trøtt, er plutselig «utenfor toleransevinduet». En baby som vil bæres, har «behov for emosjonell regulering». En baby som gråter når mor går på do, har «aktivering av tilknytningssystemet».

Det er som om foreldrerollen har blitt et fagfelt der alle føler de må være eksperter for å være gode nok? Det er som om foreldrene har tatt et årsstudium i psykologi på TikTok og nå bruker det som om de er barnevernspedagoger på heltid.

Dette innlegget er ikke kritikk mot noen, heier på alle som gjør en god jobb for sine små der ute - er bare et fenomen jeg har lagt merke til her inne, aldri sett noe særlig til dette ute i det virkelige liv.

 

 

.

 

 

Anonymkode: 74371...c0f

du aner ikke hvor aktuelt det du skriver nå egentlig er. det er nok en del som legger "æren" sin i disse tingene, hvis noen tar det vekk fra dem så har de ikke så mye "verdi" igjen. da er de bare like ordinær og kjip som hvilken som helst person. 

Anonymkode: 512e5...ff8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

du aner ikke hvor aktuelt det du skriver nå egentlig er. det er nok en del som legger "æren" sin i disse tingene, hvis noen tar det vekk fra dem så har de ikke så mye "verdi" igjen. da er de bare like ordinær og kjip som hvilken som helst person. 

Anonymkode: 512e5...ff8

Dessverre hyper det bare diagnosejaget folk har i samme slengen. Alt skal overanalyseres og overtolkes og settes en lapp på.

Anonymkode: ed7c6...17c

[AnonymBruker]

Hva man kaller alle disse tingene er irrelevante. Poenger er at man må lese barna sine, slik at de får riktig behandling. Omsorgssvikt i ulik grad er skremmende vanlig. 

Det som er mer problematisk er heller at barn i dag ikke får grensesetting, mindre tid med foreldrene (tiden går heller til skole, lekser, aktiviteter etter skolen hver dag, tv), manglende motstand osv

Anonymkode: 3c1df...d2a

[AnonymBruker]

for eksempel har jeg reagert på betegnelsen å "regulere følelser". hva faen? 

leste denne her og var ganske enig i den.

 https://rvtssor.no/aktuelt/395/mennesker-er-ikke-termostater-de-skal-ikke-reguleres/

Anonymkode: 512e5...ff8

[AnonymBruker]

Hadde det nå ennå bare fungert. Men det er jo heller tvert i mot. Halve klasser trenger jo snart sin egen assistent for å fungere i skolen. Ungdom vet ikke lenger forskjell på ubehag og sykdom. 
De kommer til å fungere dårlig i samfunnet i årene fremover. 

Anonymkode: 13ed4...cd4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hadde det nå ennå bare fungert. Men det er jo heller tvert i mot. Halve klasser trenger jo snart sin egen assistent for å fungere i skolen. Ungdom vet ikke lenger forskjell på ubehag og sykdom. 
De kommer til å fungere dårlig i samfunnet i årene fremover. 

Anonymkode: 13ed4...cd4

mhm, det handler nok mer om dem som "tolker" barna enn selve barna. 

Anonymkode: 512e5...ff8

[AnonymBruker]

.

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

for eksempel har jeg reagert på betegnelsen å "regulere følelser". hva faen? 

leste denne her og var ganske enig i den.

 https://rvtssor.no/aktuelt/395/mennesker-er-ikke-termostater-de-skal-ikke-reguleres/

Anonymkode: 512e5...ff8

Men artikkelen konkluderer jo med at vi nettop bør ha begreper for "å regulere". Vi bør bare ha flere begreper som skal erstatte "å regulere". Så denne artikkelen er ikke i mot begreper i arbeid med barn, bare at begrepet rommer for lite. 

Anonymkode: 630c4...3e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Godt sagt. Og på et merkelig vis så mer folk holder på med dette jo mindre mestrer de livet og fjerner seg fra barnas egentlige behov.

Barn har forskjellige behov. Også må man begynne med seg selv. Barn gjør jo som du gjør.

Når et barn føler på utrygghet i sengen sin, så er ikke den optimale løsningen å la barnet sove i din seng. Den optimale løsningen er å hjelpe barnet å føle seg trygg i sin egen seng. Finne ut hvorfor ungen ikke føler seg trygg i egen seng og løs det. Når jeg var liten var det altid monstre under sengen som måtte beseires før natten. 

Har sett så mange rare oppdrager stiler igjennom årene. Og svært mange feiler. Man ser jo det når de kommer i tenårene og ung voksen alder. Mange er usikre , redde, tåler lite. 

Under utøya, så var rådet ikke skjerm barna fra alt. Men tilpass å snakk med dem om det. 

Små barn trenger ikke å vite alt og de trenger ikke å skjermes helt, de trenger informasjon tilpasset egen alder. 

 

Anonymkode: ce7cf...2f5

Jeg er enig, bortsett fra dette med med at når barn føler utrygghet i sengen sin så er den optimale løsningen å hjelpe barnet å føle seg trygg i egen seng. Jeg mener en del av utfordringen er at vi blir presentert for, og selv presenterer, så mange optimale løsninger. Foreldre vil gjøre ting helt rett, og lukker seg samtidig for at det ikke finnes bare én rett oppskrift. Som du også sier, barn har forskjellige behov. Både barn og foreldre er forskjellige. 

Mine barn sov i senga mi fordi de var tryggest der, det funket helt fint for oss. For andre funker det ikke i det hele tatt. Det er fullt mulig både å finne fagbegreper og fagfolk som støtter samsoving, og å finne fagbegreper og fagfolk som mener som deg at det optimale er at barnet blir trygg i egen seng på eget rom raskest mulig.

Når et barn ligger i sjøstjerne på gulvet så kan det funke for noen foreldre å bruke begrepet "toleransevinduet" for å minne seg selv på at nå når de ikke inn med å prøve å snakke barnet til fornuft. Eller for å forstå hva som skjedde. For andre blir det bare ord og fine begreper og kanskje handlingslammelse fordi de blir for opptatt av å gjøre alt korrekt i situasjonen. 

Jeg syns fagbegreper kan være både interessante og hjelpsomme. Men det kan bli for mye, og det kan skape avstand. Det er om å gjøre å bruke dem fordi man syns de er til hjelp, og ikke fordi det høres fint ut. Og man kan like gjerne si "nå har hun gått helt i stå", "nå svartnet det helt" eller "nå ble hun rasende" som "nå er hun utenfor toleransevinduet". Jeg foretrekker at folk sier om meg at jeg er rasende når jeg er rasende (selv om jeg også er utenfor toleransevinduet), så det er det jeg sier om barna mine også. 

Anonymkode: 695d1...1b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er fascinerende å høre enkelte foreldre her inne. Barn har ikke endret seg så dramatisk fra tidligere – de skriker, sover, spiser og bæsjer omtrent som de alltid har gjort – men fordi foreldrene har blitt små, private fagmiljøer. Hver mamma og pappa går rundt med sitt eget lille psykologiske leksikon i lomma.

Plutselig handler alt om overstimulering, toleransevindu, traumebånd, regulering, co‑regulering, mestring av situasjon, emosjonell tilgjengelighet og andre begreper som høres ut som de er hentet fra en masteroppgave i psykologi, ikke fra en helt vanlig tirsdag med en baby som nekter å sove.

De kan stå midt i en matbutikk med en unge som ligger som en sjøstjerne på gulvet og skriker fordi han ikke fikk is – og likevel klarer de å gjøre situasjonen om til et psykologisk foredrag.

«Han er utenfor toleransevinduet sitt nå.»

Nei, han er forbanna. Det er det som skjer.

Nå skal alt analyseres. Alt skal ha et begrep. Alt skal pakkes inn i et språk som får det til å høres ut som foreldrene driver med avansert traumebehandling, ikke barnepass.

Det er nesten så man savner den tiden da foreldre bare… gjorde ting. Uten å analysere hvert eneste pip som et mulig tegn på traumer i utvikling.

Hvor kommer alle disse begrepene fra? Når ble foreldrerollen et akademisk forskningsprosjekt?

Sosiale medier, selvhjelpskulturen og en generell trend der alt skal forstås, forklares og optimaliseres. Det er ikke nødvendigvis farlig og kunnskap er bra, men det kan bli litt komisk når helt vanlige babybehov blir pakket inn i avansert terminologi.

En baby som er trøtt, er plutselig «utenfor toleransevinduet». En baby som vil bæres, har «behov for emosjonell regulering». En baby som gråter når mor går på do, har «aktivering av tilknytningssystemet».

Det er som om foreldrerollen har blitt et fagfelt der alle føler de må være eksperter for å være gode nok? Det er som om foreldrene har tatt et årsstudium i psykologi på TikTok og nå bruker det som om de er barnevernspedagoger på heltid.

Dette innlegget er ikke kritikk mot noen, heier på alle som gjør en god jobb for sine små der ute - er bare et fenomen jeg har lagt merke til her inne, aldri sett noe særlig til dette ute i det virkelige liv.

 

 

.

 

 

Anonymkode: 74371...c0f

Jeg er 50 år og første generasjon med utdanning. Det betyr at jeg ønsker ofte en akademisk forklaring også på foreldrerollen. Ideen om å gjøre som tidligere generasjoner eller bare godt nok holder ikke for meg og nok heller ikke for mange som har blitt foreldre etter meg som hår enda dypere i dette språket med mer tilgjengelig lærdom.

 

 

Anonymkode: e08f9...bc6

[AnonymBruker]

Så enig! Det går fint an å oppdra barn med bare bondevett (som også brukes til å gjøre noen ting annerledes enn tidligere generasjoner).

Anonymkode: 78539...54f

[AnonymBruker]

For stor tilgang på informasjon. For stor tro på at akademisk perspektiv løser alle problemer. Foreldre vet at barna vil voks sopp i et samfunn der det stadig blir større forskjeller og verre og havne utenfor, derfor blir det viktigere å sørge for at barnet lykkes i livet og foreldrene blir perfeksjonister. Men barn trenger foreldre på godt og vondt, pedagoger hører til i institusjoner ikke  i hjemmet.

Anonymkode: 39b44...a5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg er 50 år og første generasjon med utdanning. Det betyr at jeg ønsker ofte en akademisk forklaring også på foreldrerollen. Ideen om å gjøre som tidligere generasjoner eller bare godt nok holder ikke for meg og nok heller ikke for mange som har blitt foreldre etter meg som hår enda dypere i dette språket med mer tilgjengelig lærdom.

 

 

Anonymkode: e08f9...bc6

jeg skjønner, men det er ikke så "sosialt" å tilpasse det språket til å gjelde samfunnsstandarden, da utelukker man en del av befolkningen. 

Anonymkode: 512e5...ff8