Barn av "boomers" generasjonen

[AnonymBruker]

Rødvinsfilosofen skrev (4 minutter siden):

Føler mine foreldre er unntaket ♥️🤭

Men jeg ser en del av det du beskriver hos foreldre i omgangskretsen min. 

Med mødre som bare skal snakke om den dårlige helsa, naboen og om folk man ikke aner hvem er.

Med fedre som overhode ikke involverer seg, men som kan holde timeslange monologer om hva som helst, 
helt uten å gidde å bry seg om de rundt seg. 

Jeg tror det er en kulturkrasj i mellom Millennials / GenZ og Boomers.
Jeg føler ofte at det kan bli litt vel mye psykologi-språk om helt normale følelser og hendelser i livet.

Alt skal «forstås i hjel».
Barna er «alltid et offer» i sin egen livshistorie.
Alt er foreldrenes skyld.

Jeg kan av og til lure på når barndommen slutter
og når folk får et ansvar for sitt eget liv…? 😅

Så godt du har gode foreldre 😃❤️ 

Jeg skjønner hva du sikter til, men det er jo nettopp det man gjør, tar ansvar for egne liv med å sette grenser. 

Jeg kan ta et eksempel fra min oppvekst. 

Jeg ble seksuelt misbrukt i 10 år når jeg var barn. Som ungdom anmeldelte jeg dette alene. Jeg visste at foreldrene mine ikke ville støtte meg. 

Etter jeg var hos politiet fortalte jeg foreldrene mine dette. 

Reaksjonen? 

Moren min ga meg ikke en klem, ble ikke lei seg, spurte ikke hvordan jeg hadde det eller noe i den duren. Hverken da, eller i senere tid. 

Det hun gjorde var å si at dette var min feil. Hun visste at det skjedde (hadde sett det), men hun kunne jo ikke gjøre noe når jeg ikke sa noe.. 

Hun ba meg trekke tilbake anmeldelsen, for dette kunne ikke komme ut. Det ville ikke se bra ut for henne. Da felte hun en tåre og sa "hva vil folk tenke om meg". 

Mens rettsaken pågikk måtte jeg trøste hun, fordi hun hadde vondt her og der. Det var hun det var synd på. Det var hun som var midtpunktet. Ingen omsorg, kjærlighet, omtanke eller noe. Fy fader å tøft det var. Jeg ble stående å være en omsorgsperson for min mor, mens det var jeg som trengte sårt omsorg. 

Jeg har flere slike eksempeler fra både barndommen og voksen alder, og fra andre. Og ting er ofte svært kompleks, og til tider vanskelig å forklare med mindre man er vitne til det. 

Så for min del, og mange andres del, handler det ikke om ansvarsavskrivekse, "forstå seg ihjel" etc. Men jeg forstår akkurat hva du mener, og enig i at det kan være litt slik også sånn generelt i samfunnet. 🥰 Samtidig godt vi kommer oss fremover. 

Ts

 

Anonymkode: 4e14d...c20

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Nope. Pappa født i 52 og mamma i 54

Anonymkode: 1f450...5ef

I see. Trodde du mente de var født i 68 🙂

Anonymkode: 75776...0ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

De er jo ikke det. Hilsen gen X , født 68.

Anonymkode: 720ac...bf2

Gen X begynner i 65.

Anonymkode: 75776...0ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Så trist å høre ❤️ Selv om det ikke hjelper stort, så vit at vi er flere. 

Det du har gjort er sterkt av deg. At han prøver å nå deg på ulike måter handler mest sannsynlig om hans behov for kontroll og makt over deg. Stygt av han å bruke brødrene dine. 

Ufattelig godt at du setter grenser for deg selv. Da har du kommet langt. 

Jeg rives i stykker av dårlig samvittighet og skam. Helt utrolig egentlig med tanke på alt det vonde og skadelige hun har gjort mot meg. Hun har jo aldri vært en mor. 

Sender deg masse styrke ❤️

Ts

Anonymkode: 4e14d...c20

Takk det samme ❤️

Har dårlig samvittighet jeg også, har kjent på det hver dag nå i julen. Ikke ovenfor min far, men ovenfor min mor. Henne kunne jeg taklet og hatt et greit forhold til dersom faren min ikke var inni bildet, selv om hun er unnvikende og avvisende ift følelser og åpenhet rundt dette. Jeg kunne tålt et helt ok mor-og-datter-forhold så lenge jeg slapp at hun hele tiden skulle fremsnakke og unnskylde sin mannsjåvinistiske mann. Men det klarer hun ikke, så da orker jeg ikke ha kontakt med henne heller.

Det er rart det med grenser, da. Jeg trodde jeg kun trengte å tegne opp grensene i sanden én gang, så ville de stå der evig. Men så slo en bølge inn og visket ut grensene slik at jeg måtte tegne opp grensene på nytt, og slik forrsatte det med bølger og nedtegning av grenser om hverandre stadig vekk. Trodde det skulle holde å si til en bror én gang at "nå ønsker jeg ikke å bli fortalt mer hvor sårt det er for min far at jeg har kuttet kontakten", men jeg må visst si det igjen og igjen. At jeg hadde det sårt i 40 år er det ingen som bryr seg nevneverdig om.

Anonymkode: 6bf23...a6d

[Rødvinsfilosofen]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så godt du har gode foreldre 😃❤️ 

Jeg skjønner hva du sikter til, men det er jo nettopp det man gjør, tar ansvar for egne liv med å sette grenser. 

Jeg kan ta et eksempel fra min oppvekst. 

Jeg ble seksuelt misbrukt i 10 år når jeg var barn. Som ungdom anmeldelte jeg dette alene. Jeg visste at foreldrene mine ikke ville støtte meg. 

Etter jeg var hos politiet fortalte jeg foreldrene mine dette. 

Reaksjonen? 

Moren min ga meg ikke en klem, ble ikke lei seg, spurte ikke hvordan jeg hadde det eller noe i den duren. Hverken da, eller i senere tid. 

Det hun gjorde var å si at dette var min feil. Hun visste at det skjedde (hadde sett det), men hun kunne jo ikke gjøre noe når jeg ikke sa noe.. 

Hun ba meg trekke tilbake anmeldelsen, for dette kunne ikke komme ut. Det ville ikke se bra ut for henne. Da felte hun en tåre og sa "hva vil folk tenke om meg". 

Mens rettsaken pågikk måtte jeg trøste hun, fordi hun hadde vondt her og der. Det var hun det var synd på. Det var hun som var midtpunktet. Ingen omsorg, kjærlighet, omtanke eller noe. Fy fader å tøft det var. Jeg ble stående å være en omsorgsperson for min mor, mens det var jeg som trengte sårt omsorg. 

Jeg har flere slike eksempeler fra både barndommen og voksen alder, og fra andre. Og ting er ofte svært kompleks, og til tider vanskelig å forklare med mindre man er vitne til det. 

Så for min del, og mange andres del, handler det ikke om ansvarsavskrivekse, "forstå seg ihjel" etc. Men jeg forstår akkurat hva du mener, og enig i at det kan være litt slik også sånn generelt i samfunnet. 🥰 Samtidig godt vi kommer oss fremover. 

Ts

 

Anonymkode: 4e14d...c20

Uff! 

Forferdelig det du har måttet gå igjennom!

Håper du har fått hjelp i ettertid! ♥️

Ikke godt å si hva som skyldes «en dysfunksjonell familie» VS en «dysfunksjonell foreldregenerasjon» 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

68ere er definitivt boomers.

Anonymkode: 60171...1a0

Nope. Gen X er født fra 65

Anonymkode: 75776...0ee

[Nowayback]

Det som er sikkert er at den generasjonen kanskje var den heldigste av alle.

Enkelt å få seg jobb, bolig var noe alle hadde råd til. Mine foreldre bygde hus for 300.000 kroner på tidlig 80-tall.

De opplevde lite press kontra i dag. De levde i konstant økonomisk oppgang. "Alle" fikk seg partner og barn, mor kunne i større grad være hjemme med barna om ønskelig.

Levestandarden var akkurat passe, det var tilstrekkelig å kun ha det nødvendigste. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Så godt du har gode foreldre 😃❤️ 

Jeg skjønner hva du sikter til, men det er jo nettopp det man gjør, tar ansvar for egne liv med å sette grenser. 

Jeg kan ta et eksempel fra min oppvekst. 

Jeg ble seksuelt misbrukt i 10 år når jeg var barn. Som ungdom anmeldelte jeg dette alene. Jeg visste at foreldrene mine ikke ville støtte meg. 

Etter jeg var hos politiet fortalte jeg foreldrene mine dette. 

Reaksjonen? 

Moren min ga meg ikke en klem, ble ikke lei seg, spurte ikke hvordan jeg hadde det eller noe i den duren. Hverken da, eller i senere tid. 

Det hun gjorde var å si at dette var min feil. Hun visste at det skjedde (hadde sett det), men hun kunne jo ikke gjøre noe når jeg ikke sa noe.. 

Hun ba meg trekke tilbake anmeldelsen, for dette kunne ikke komme ut. Det ville ikke se bra ut for henne. Da felte hun en tåre og sa "hva vil folk tenke om meg". 

Mens rettsaken pågikk måtte jeg trøste hun, fordi hun hadde vondt her og der. Det var hun det var synd på. Det var hun som var midtpunktet. Ingen omsorg, kjærlighet, omtanke eller noe. Fy fader å tøft det var. Jeg ble stående å være en omsorgsperson for min mor, mens det var jeg som trengte sårt omsorg. 

Jeg har flere slike eksempeler fra både barndommen og voksen alder, og fra andre. Og ting er ofte svært kompleks, og til tider vanskelig å forklare med mindre man er vitne til det. 

Så for min del, og mange andres del, handler det ikke om ansvarsavskrivekse, "forstå seg ihjel" etc. Men jeg forstår akkurat hva du mener, og enig i at det kan være litt slik også sånn generelt i samfunnet. 🥰 Samtidig godt vi kommer oss fremover. 

Ts

 

Anonymkode: 4e14d...c20

❤️❤️❤️

Anonymkode: 6bf23...a6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Hadde en god oppvekst og har fortsatt god kontakt med foreldrene mine. De var typisk 68ere💜 Mye musikk, raddisklær, lilla kjøkken osv. Da jeg var 13 år var jeg på min første Rolling Stones-konsert. Tok toget til Stockholm med tanta mi, som var 18 år. Det var stort😀 Jethro Tull og Bob Dylan var neste konsertene. 
Ble godt fulgt opp hjemme. Skole var viktig, høflighet, være en god venn, holde avtaler, inkludere etc. var viktig. Og så husker jeg vi hadde det mye gøy! Mye latter, mye liv, åpent hus for venner, kunne stole på foreldrene mine og de ville alltid hjelpe meg❤️

Helt ærlig. Folka mine er kule folk

Anonymkode: 1f450...5ef

Høres helt herlig ut 😁❤️ Glad på dine veier. 

Ts

Anonymkode: 4e14d...c20

[AnonymBruker]

Rødvinsfilosofen skrev (2 minutter siden):

Uff! 

Forferdelig det du har måttet gå igjennom!

Håper du har fått hjelp i ettertid! ♥️

Ikke godt å si hva som skyldes «en dysfunksjonell familie» VS en «dysfunksjonell foreldregenerasjon» 

Jeg har tatt tak i livet, fått mye hjelp som vokser og gjort det beste ut av det 😃❤️ Jobber fortsatt med saken. 

Det finnes forskning på det. Er ganske interessant. De vet ihvertfall at flere boomers har visse narsissistiske trekk. Min mor passer veldig godt inn i forklaring på slike boomers foreldre. 

Ts

Anonymkode: 4e14d...c20

[AnonymBruker]

Nowayback skrev (4 minutter siden):

Det som er sikkert er at den generasjonen kanskje var den heldigste av alle.

Enkelt å få seg jobb, bolig var noe alle hadde råd til. Mine foreldre bygde hus for 300.000 kroner på tidlig 80-tall.

De opplevde lite press kontra i dag. De levde i konstant økonomisk oppgang. "Alle" fikk seg partner og barn, mor kunne i større grad være hjemme med barna om ønskelig.

Levestandarden var akkurat passe, det var tilstrekkelig å kun ha det nødvendigste. 

Ja, det stemmer. De har vært veldig heldige der. 

Ts

Anonymkode: 4e14d...c20

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Takk det samme ❤️

Har dårlig samvittighet jeg også, har kjent på det hver dag nå i julen. Ikke ovenfor min far, men ovenfor min mor. Henne kunne jeg taklet og hatt et greit forhold til dersom faren min ikke var inni bildet, selv om hun er unnvikende og avvisende ift følelser og åpenhet rundt dette. Jeg kunne tålt et helt ok mor-og-datter-forhold så lenge jeg slapp at hun hele tiden skulle fremsnakke og unnskylde sin mannsjåvinistiske mann. Men det klarer hun ikke, så da orker jeg ikke ha kontakt med henne heller.

Det er rart det med grenser, da. Jeg trodde jeg kun trengte å tegne opp grensene i sanden én gang, så ville de stå der evig. Men så slo en bølge inn og visket ut grensene slik at jeg måtte tegne opp grensene på nytt, og slik forrsatte det med bølger og nedtegning av grenser om hverandre stadig vekk. Trodde det skulle holde å si til en bror én gang at "nå ønsker jeg ikke å bli fortalt mer hvor sårt det er for min far at jeg har kuttet kontakten", men jeg må visst si det igjen og igjen. At jeg hadde det sårt i 40 år er det ingen som bryr seg nevneverdig om.

Anonymkode: 6bf23...a6d

❤️

Den samvittigheten er vond å bære. Jeg håper den vil lette litt for oss begge etterhvert. 

Ååå, kjenner meg så igjen med grenser og bølger. Det nytter liksom ikke med sånne folk. De respekterer de ikke, og bare fortsetter 😔

Jeg synes grenser er vanskelig, den har jo aldri blitt hørt eller tatt hensyn til. Hverken av foreldre, overgriperen eller andre rundt oss. Så det er litt tungt å sette grenser å stå ved de. Men må bare fortsette å jobbe med det. 

Ts

Anonymkode: 4e14d...c20

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Jeg har kuttet kontakt med min mor på grunn av egoismen hennes. Og har flyttet langt unna far som er psykisk nedlatende. Det er selvsagt mange veldig kjipe ting som har skjedd som ligger bak at jeg ikke orker å ha dem i livet.

Anonymkode: 3a52e...0a5

Leit å høre ❤️❤️

Slike situasjoner er ofte komplekse. 

Ts

Anonymkode: 4e14d...c20

[Lorieen]

Jeg har narsissistiske boomer-foreldre. Født i 47 og 53. Kuttet kontakten for mange år siden.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

❤️

Den samvittigheten er vond å bære. Jeg håper den vil lette litt for oss begge etterhvert. 

Ååå, kjenner meg så igjen med grenser og bølger. Det nytter liksom ikke med sånne folk. De respekterer de ikke, og bare fortsetter 😔

Jeg synes grenser er vanskelig, den har jo aldri blitt hørt eller tatt hensyn til. Hverken av foreldre, overgriperen eller andre rundt oss. Så det er litt tungt å sette grenser å stå ved de. Men må bare fortsette å jobbe med det. 

Ts

Anonymkode: 4e14d...c20

Utrolig vanskelig med grensesetting i begynnelsen, men øvelse gjør mesterinne. Husker første gang jeg sa et direkte "nei" til noen, uten å unnskylde meg eller å beklage meg, og da fikk jeg et rush av eller annet rett etterpå som var helt sinnsykt! Den grensen jeg satte ved å si så tydelig "nei" ga ingen rom for diskusjon eller fortolkning. Var bare så digg å stå opp for meg selv for aller første gang! 

Jeg tror 2026 skal bli et grensens år. 

Anonymkode: 6bf23...a6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Nope. Gen X er født fra 65

Anonymkode: 75776...0ee

Jo. 68-ere er ikke født i 1968. 
https://snl.no/1968-generasjonen

 

Anonymkode: 60171...1a0

[AnonymBruker]

Tenk på hvordan barndommen deres var, og hvilke sår de har. De vokste opp med foreldre som hadde traumer og null kunnskaper om psyken. 

Anonymkode: 85152...257

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Nope. Gen X er født fra 65

Anonymkode: 75776...0ee

68ere er et begrep for de som var tenåringer/unge voksne i 68😊

Anonymkode: 1f450...5ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jo. 68-ere er ikke født i 1968. 
https://snl.no/1968-generasjonen

 

Anonymkode: 60171...1a0

Åja sånn ja. Trodde man snakket om folk som var født i 68, da forstår jeg takk 🙂

Anonymkode: 75776...0ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

68ere er et begrep for de som var tenåringer/unge voksne i 68😊

Anonymkode: 1f450...5ef

Jepp noen skrev det lengre opp. Da lærte jeg noe nytt idag også. Trodde det var snakk om de som var født i 68 🙂

Anonymkode: 75776...0ee