Skikkelig ensom ungdom

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du har hatt flere år gjennom grunnskolen å lage et nettverk på med andre foreldre og få henne inn i opplegget og først nå tenker du det er et problem? Hvordan kan man ha så store barn og ikke ha noen foreldre på trinnet man har en form for kjennskap til?

Er litt seint å begynne å får barna inn i det sosiale når de på ungdomsskolen, da må de gjøre mesteparten av jobben selv.

Forhåpentligvis er det en erfaren helsesøster og lærer som kan se seg ut etter noen som kan passe sammen med henne... Men må igjen påpeke at jeg synes det er merkelig at dere ikke har gjort mer for henne før. 

Anonymkode: 55719...e31

Skal si du var mye til hjelp.

Anonymkode: ed6a1...6db

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (1 time siden):

Det skinner igjennom en forakt mot stille og sjenerte barn her. Hva har du som lærer gjort for å hjelpe slike barn, hmm? Ingenting tipper jeg. Det lyser igjennom at du ser ned på de. Og tror du det bare er for en sjenert person å bare ta seg sammen å bli ultra utadvendt? Det er en grunn til at folk er sånn. Stooor usikkerhet blant annet

Tror du jeg hadde denne innstillingen i utgangspunktet? Som ung og nyutdannede hadde jeg store ambisjoner om å hjelpe de som falt litt utenfor. Har hatt stor suksess med elever med andre utfordringer, men etter nesten 20 år i skolen har hverken jeg eller noen av mine kollegaer noen gang lyktes med å integrere de stille og sjenerte elevene med de utadvendte. Det har oppgjennom vært mange tiltak som har bedret elevenes trivsel i timene, det har til og med vært ordninger hvor andre elever på tur har hatt et hemmelig "ansvar" for de som faller utenfor i friminuttene, men dette har aldri resultert i varige vennskap. 

De tilfellene hvor elevene faktisk har fått varige og gode vennskap har de gjort de tingene jeg skrev i mitt første innlegg: enten 1. blitt mer utadvendte eller 2. funnet en annen arena hvor deler likesinnede. Eventuelt har det vært heldige med at det har begynt en ny elev på skolen som er lik dem selv, og så er det plutselig bestevenner. 

Poenget er at dette er opp til ungdommen selv. Alle tiltak skolen eller foreldre kan gjøre, vil i beste fall føre til falske vennskap, basert på medlidenhet. 

Anonymkode: f2d6d...a26

[AnonymBruker]

Føler med deg. Akurat slik her også med sønnen på 14. Helt forferdelig.

Anonymkode: e0499...6e0

[RaggyReggie]

Er ho interessert i handarbeid? Kanskje Husflidslaget der de bur har ei ung husflid-gruppe: https://husflid.no/fagsider-/ung-husflid/ 

DNT har og mange aktivitetar for barn og unge: https://www.dnt.no/aktiviteter/ungdom/

Kan speidaren vere noko? https://speiderne.no/ 

Sjekk ut https://ungfritid.no/ 

Håper ho finn ein aktivitet ho kan like! Godt nytt år ❤️

[RaggyReggie]

Kanskje ho kan vere interessert i å melde seg på eit kurs eller leir i sommarferien? Då samlast ungdommar frå heile landet, og få kjenner kvarandre frå før. Der kan ho utfordre seg sjølv og kanskje møte nye vener? 
 

Her er nokre sommarleirar som blir arrangert kvart år. Litt tilfeldig utval, om du søker litt rundt får du sikkert fleire gode alternativ! 

Natur og ungdom: https://www.nu.no/arrangement/sommerleir 

DNT ung: https://www.dnt.no/aktiviteter/ungdom/bli-med-pa-basecamp/ 

Kysten ung: 

https://kysten.no/ungdommelg-seilas 

Camp Bjøntegaard: https://sommerleir.no/sommerleir/ 

Noregs ungdomslag: https://www.ungdomslag.no/arrangement/sommarleir-2026 

Håper ho tør å gjere noko nytt! 

 

 

Endret 28. desember 2025 av RaggyReggie
Skrivefeil

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tror du jeg hadde denne innstillingen i utgangspunktet? Som ung og nyutdannede hadde jeg store ambisjoner om å hjelpe de som falt litt utenfor. Har hatt stor suksess med elever med andre utfordringer, men etter nesten 20 år i skolen har hverken jeg eller noen av mine kollegaer noen gang lyktes med å integrere de stille og sjenerte elevene med de utadvendte. Det har oppgjennom vært mange tiltak som har bedret elevenes trivsel i timene, det har til og med vært ordninger hvor andre elever på tur har hatt et hemmelig "ansvar" for de som faller utenfor i friminuttene, men dette har aldri resultert i varige vennskap. 

De tilfellene hvor elevene faktisk har fått varige og gode vennskap har de gjort de tingene jeg skrev i mitt første innlegg: enten 1. blitt mer utadvendte eller 2. funnet en annen arena hvor deler likesinnede. Eventuelt har det vært heldige med at det har begynt en ny elev på skolen som er lik dem selv, og så er det plutselig bestevenner. 

Poenget er at dette er opp til ungdommen selv. Alle tiltak skolen eller foreldre kan gjøre, vil i beste fall føre til falske vennskap, basert på medlidenhet. 

Anonymkode: f2d6d...a26

Men problemet er jo at tiltakene går ut på å forandre den som er litt stille. Dere ser på dem som et problem. At det er noe galt med dem fordi de ikke er utadvendte. Ja så klart ungdommen må jobbe for å få det til selv også men det greier de ikke når både andre ungdommer og de voksne ser på de som en raring

[AnonymBruker]

Jeg har selv vært den sjenerte og venneløse jenta.

Det høres ut som du gjør mye rett TS. Det er positivt at hun snakker med deg som mamma om at hun faktisk er ensom, fremfor å skjule det pga at det føles flaut. Det var avgjørende i min oppvekst at foreldrene mine "så" meg, viste at de ville finne på ting sammen med meg, og ikke fikk meg til å føle meg unormal pga at jeg hadde lite venner. 

Jeg ville oppmuntret henne til å prøve ut noen nye aktiviteter/hobbyer, snakket positivt om fremtiden og bygget opp selvtilliten hennes mest mulig. Og det viktigste av alt:  Snakk med henne om at dette kan endre seg. Det at hun ikke har venner nå betyr på ingen måte at hun forblir venneløs for evig. For meg løsnet det da jeg begynte på videregående og kom i klasse med mange nye folk. Frem til da hadde jeg gått i klasse med samme gjengen både gjennom barne- og ungdomsskole. Det var et dårlig miljø i klassen og en lærer med samme innstilling som den som svarte i starten av denne tråden, med forakt og irritasjon ovenfor sjenerte barn. Da denne skoletiden var over løsnet det som sagt og selv om jeg fortsatt ikke er av typen som skriker høyest har jeg venner, og mange av de er langvarige vennskap. Det er absolutt ingen sammenheng mellom sjenanse og evnen til å danne gode nære vennskap. Tvert i mot ser jeg rundt meg at de supersosiale og utadvendte oftere har flyktige overfladiske "venner" som kun er der når livet går bra.

Anonymkode: bcdea...da4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Selvfølgelig har vi da hjulpet, invitert og bygget nettverk for henne tidligere. Det hjelper lite når alle splittes på ungdomsskolen og finner nye gjenger hun ikke blir invitert inn i. De venninnene hun hadde har ikke inkludert henne videre. Da er det ikke så lett å ringe foreldrene og be de be ungdommene være sammen med henne. Det vil jo bare gjøre saken verre! Ts

Anonymkode: 177e9...b49

Dere har med andre ord vært helikopterforeldre og forsøkt å fikse alt for henne.

Her er den harde sannheten - hun har ikke bygd ekte vennskap på barneskolen, kun vært sammen med jenter/gjenger som har fått beskjed av voksne å inkludere henne.

Når de nå er over på ungdomsskolen så funker ikke den taktikken lengre, fordi foreldre har ikke styringen og vennskap oppstår organisk mellom ungdommene. Da tiltrekkes helt naturlig ungdom som har like personligheter og interesser hverandre.

 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Finnes det ikke noen kurs til barn? Hvor hun kan lære sosiale ferdigheter og hvor hun kan lære å ha litt mer tillit og føle seg sterkere osv?

Anonymkode: c1f13...dc9

 

Men det er jo dette dere som foreldre burde ha hjulpet henne med, lært henne og øvd på siden hun var lite barn.

Dere kan ikke send hennes på et kurs nå, for å fikse opp i det dere har feilet i.

Dere må faktisk være rett frem og snakke med henne om hvordan vennskap oppstår, hvordan de unge som kanskje likner mer på henne selv og ikke bare prøve å henge med de hun oppfatter som populære. Hun må få den lærdommen i sosialt samspill fra dere foreldre, og dere må trygge henne på å tåle en avvisning.

Det hjelper ikke å melde henne på all verdens aktiviteter om jenta aldri har lært hvordan hun går fram selv for å vise interesse, bygge bekjentskap som kanskje kan bli til vennskap.

 

Anonymkode: e5f1e...b2f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

 

Poenget er at dette er opp til ungdommen selv. Alle tiltak skolen eller foreldre kan gjøre, vil i beste fall føre til falske vennskap, basert på medlidenhet. 

Anonymkode: f2d6d...a26

Dette.

Det er den harde sannheten. Skolen, foreldre eller sykesøster kan ikke fikse dette for henne.

Jenta må settes i stand til å selv danne vennskap, på egen hånd.

For mange hjelpetiltak da hun var barn kan ha gjort henne en stor bjørnetjeneste, for nå aner hun ikke hvordan hun fikse sosial kontakt med jevnaldrende.

Og det blir ikke noe bedre etter hvert som årene går og hun skal bli student eller voksen som flytter til et nytt sted og bygge omgangskrets.

Slutt å tilrettelegg for henne. Snakk med henne om hva hun kan gjøre selv - selv om det føles ubehagelig og utfordrer henne. Å bli avvist av mange må hun lære å børste av seg, de som lykkes i å danne gode sosiale nettverk snakker med mange og ser verdien i det å snakke med folk, uansett om det ender opp i vennskap eller ei.

 

Anonymkode: e5f1e...b2f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Dere har med andre ord vært helikopterforeldre og forsøkt å fikse alt for henne.

Her er den harde sannheten - hun har ikke bygd ekte vennskap på barneskolen, kun vært sammen med jenter/gjenger som har fått beskjed av voksne å inkludere henne.

Når de nå er over på ungdomsskolen så funker ikke den taktikken lengre, fordi foreldre har ikke styringen og vennskap oppstår organisk mellom ungdommene. Da tiltrekkes helt naturlig ungdom som har like personligheter og interesser hverandre.

 

 

Men det er jo dette dere som foreldre burde ha hjulpet henne med, lært henne og øvd på siden hun var lite barn.

Dere kan ikke send hennes på et kurs nå, for å fikse opp i det dere har feilet i.

Dere må faktisk være rett frem og snakke med henne om hvordan vennskap oppstår, hvordan de unge som kanskje likner mer på henne selv og ikke bare prøve å henge med de hun oppfatter som populære. Hun må få den lærdommen i sosialt samspill fra dere foreldre, og dere må trygge henne på å tåle en avvisning.

Det hjelper ikke å melde henne på all verdens aktiviteter om jenta aldri har lært hvordan hun går fram selv for å vise interesse, bygge bekjentskap som kanskje kan bli til vennskap.

 

Anonymkode: e5f1e...b2f

Først av alt: det er ikke jeg som spurte om råd om kurs til å sende barn for å lære sosialisering! 
 

Og jo, hun hadde gode venner gjennom barneskolen. Både på idretten og skolen. Det var overhodet ikke noe sympati-vennskap. I overgang til ungdomsskolen ble klassene splittet og hun har etter det aldri fått innpass i noen av de gjengene venninnene nå tilhører. 
 

Du kan umulig ha barn i tenårene selv, eller så er du så heldig at det bare har gått på skinner for dine.
 

Ts 

Anonymkode: 177e9...b49

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Dere kan ikke send hennes på et kurs nå, for å fikse opp i det dere har feilet i.

 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Først av alt: det er ikke jeg som spurte om råd om kurs til å sende barn for å lære sosialisering! 

 

Hvorfor ser dere så ned på kurs eller trening for å hjelpe og støtte henne til å bli en sterkere og mer sosial person?

Ikke det fordi det er noe galt med personen, men for å bli bedre på noe. Det er helt normalt og ikke noe rart med det. Det er bare veldig smart og bra og kan hjelpe mye.

Vær glad for at det finnes. Det er der for å hjelpe folk. Bruk det hvis du (eller noen) trenger det.

Anonymkode: c1f13...dc9

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (1 time siden):

Men problemet er jo at tiltakene går ut på å forandre den som er litt stille. Dere ser på dem som et problem. At det er noe galt med dem fordi de ikke er utadvendte. Ja så klart ungdommen må jobbe for å få det til selv også men det greier de ikke når både andre ungdommer og de voksne ser på de som en raring

Nå ser du ikke nyansene i det jeg skriver. Jeg skriver ikke noe om at det er galt å være stille og sjenert. Det som er galt, og virkelighetsfjernt, er å ønske å bli (nær) venn med de utadvendte når du selv er motsatt. Dersom dét er målet, så må ungdommen faktisk endre seg. 

Det er heller ingen som sier at de sjenerte blir sett på som rare. De blir av de utadvendte sett på som uinteressante samtalepartnere, og dermed utelukket som venn. Det er sjeldent jeg hører elever baksnakke de som er stille, selv om jeg ofte hører dem baksnakke både andre elever og lærere.

Anonymkode: f2d6d...a26

[AnonymBruker]

Har dere prøved å styrke henner på andre måter ? Bli aktiver i hobby, helst dere andre deltare men og kan utføres aleine ? 

Anonymkode: bf827...77b

[AnonymBruker]

Har dere noe sosialt nettverk? Søsken? Fettere/kusiner? Eller bare dere foreldre og jenta? Har hun hatt trening i å ikke være eneste og få alt? Siden dere foreldre heller ikke har noe forhold til andre foreldre, så er kanskje ikke dere så opptatt av det heller?

Er du sikker på at hun faktisk er sjenert alltid, eller kan hun ha en oppførsel blandt jevnaldrende som ikke er samme som du opplever? Beskyttede enebarn kan ha en oppførsel som ikke nødvendigvis inviterer til vennskap.

Anonymkode: 70d29...8b0

[Lindeblomst]

Hvor bor dere? Har en 14-åring jente som strever litt med det samme. 

[AnonymBruker]

Gikk hele ungdomsskolen og videregående uten noen nære venner. Det endret seg da jeg begynte å studere. Gikk helt fint. Hun kan jo evt bytte skole? Begynne på en ny fritidsinteresse? 

Anonymkode: b851a...da9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

I overgang til ungdomsskolen ble klassene splittet og hun har etter det aldri fått innpass i noen av de gjengene venninnene nå tilhører. 
 

Du kan umulig ha barn i tenårene selv, eller så er du så heldig at det bare har gått på skinner for dine.
 

Ts 

Anonymkode: 177e9...b49

Det stemmer! Jeg har hatt tre jenter, og det er mange som har opplevd dette. Egentlig alle, før eller siden. Mye skjer i løpet av ungdomskolen, og til VGS, og mye kan snu.

Jeg tror dere må fokusere på å bygge interesser ellers, der hun kan møte nye folk, få selvtillit og se seg selv i ny rolle. Surfing, musikk, teater, ridning ...noe som hun synes er kult og helst litt karakterbyggende. Det hjalp min jente. Hun blomstret av interessene, fant venner som drev med det samme på naboskolen, og brått var hun interessant for de andre på sin skole. 

Kanskje hadde det snudd likevel, men jeg tenker at de trenger hjelp.

Anonymkode: 9eb1e...a75

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

2. Tørre å fremstå mer utadvendt, i hvert fall i begrensede perioder.

Du har noen gode poenger, men akkurat punkt to hadde jeg forventet at selv du som lærer hadde forstått at ikke hjelper. Det høres logisk ut, men for ungdommer som strever med slikt så er det ikke "bare å gjøre sånn".

Skolen kan faktisk hjelpe mye på dette området. En diskret fremgangsmåte for å knytte likesinnede elever mer sammen kan være veldig effektivt. Om ikke skolen har en viss oversikt kan også en spekter undersøkelse i forkant være veldig nyttig.

Dette sier jeg av erfaring. Min ungdom hadde det på akkurat samme måten. Med målrettet jobbing så er nå situasjonen snudd tvert.

Anonymkode: 3d838...605

[Tubaluba]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du har hatt flere år gjennom grunnskolen å lage et nettverk på med andre foreldre og få henne inn i opplegget og først nå tenker du det er et problem? Hvordan kan man ha så store barn og ikke ha noen foreldre på trinnet man har en form for kjennskap til?

Er litt seint å begynne å får barna inn i det sosiale når de på ungdomsskolen, da må de gjøre mesteparten av jobben selv.

Forhåpentligvis er det en erfaren helsesøster og lærer som kan se seg ut etter noen som kan passe sammen med henne... Men må igjen påpeke at jeg synes det er merkelig at dere ikke har gjort mer for henne før. 

Anonymkode: 55719...e31

Ja for denne kommentaren var det jo MYE hjelp i! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Poenget er at dette er opp til ungdommen selv. Alle tiltak skolen eller foreldre kan gjøre, vil i beste fall føre til falske vennskap, basert på medlidenhet. 

Jeg er ikke enig. Skolen kjenner ungdommene bedre enn noen andre og kan føre de sammen uten at det trenger å bli falskt. Det kan kanskje føles sånn for ungdommen det gjelder, men i realiteten er det et vennlig spark bak som åpner dørene for vennskap.

Anonymkode: 3d838...605