-

[Pingleton]

-

Endret 26. desember 2025 av Pingleton

[AnonymBruker]

Høres ut som autisme. Men er vanskelig å sette diagnose på nettet. 

Anonymkode: bc68f...e88

[AnonymBruker]

Mange med diagnoser blir verre under (peri)menopause. Manglende østrogen gjør at man ikke klarer å ta hensyn til andre i samme grad som før.

Anonymkode: 545a8...027

[Pingleton]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Mange med diagnoser blir verre under (peri)menopause. Manglende østrogen gjør at man ikke klarer å ta hensyn til andre i samme grad som før.

Anonymkode: 545a8...027

Oi! Det er interessant! Og da gir det mening hvorfor hun har blitt så mye verre, eventuelt. 

[AnonymBruker]

Umulig å mene noe særlig om ut fra beskrivelsen.

Anonymkode: d727f...834

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Umulig å mene noe særlig om ut fra beskrivelsen.

Anonymkode: d727f...834

Enig, og jeg har mye kompetanse om ADHD, fordi jeg er spesialpedagog ...

Anonymkode: 59710...7a0

[AnonymBruker]

Hun skjerper seg jo blant andre? 

Er hun alene? Er hun i jobb?

Anonymkode: 9a574...563

[AnonymBruker]

Jeg har selv adhd og barn med autisme, tourettes og adhd. Div ting i familien.

Noe er det nok her men hva er vanskelig og si. Masse her kan minne om autisme spekteret men også en psykisk utviklingshemming. Jeg tror ikke det minner så mye om adhd, det du beskriver kan minne om mere manisk oppførsel. Borderline er det mulig det er her også. Eller typ manisk depressiv. Lista er lang da. 
Hun burde utredes for og få det skikkelig svaret. Før det blir det mye gjetning. 

Anonymkode: ab39b...d34

[Pingleton]

-

 

 

Endret 26. desember 2025 av Pingleton

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Mange med diagnoser blir verre under (peri)menopause. Manglende østrogen gjør at man ikke klarer å ta hensyn til andre i samme grad som før.

Anonymkode: 545a8...027

Jepp, dette merket jeg med svigermor.

Hun klarte i mindre og mindre grad å maskere - plutselig var hun ofte grenseoverskridende og klarte bare ikke justere atferden.

Vi fikk barn med autisme som jeg bare antok var fra min side genetisk.

Men utover i hennes alderdom gikk noen lys opp. Men det var ikke så voldsomt som i HI.

Vi har mye nevrodivergens i vår familie, men ingen oppfører seg sånn 🙈

Så her er det nok en mer inngripende form ville jeg tenkt.

Så TS: hva med å bare si det til henne? Ikke i en krangel? 

Anonymkode: e3d67...8e5

[AnonymBruker]

Pingleton skrev (9 minutter siden):

Hun virker nok relativt normal ute blant folk ja, bortsett fra at hun snakker ganske mye. Hun er i jobb ja, selvstendig næringsdrivende.

Vi kommer aldri til å få henne til å innse at hun har problemer og bør søke hjelp og kanskje har en diagnose, men det hadde hjulpet meg veldig å vite.

 

Skjønner at det er vanskelig for dere å si noe om hva dere tror diagnosemessig, utifra det jeg skriver. Men i korte trekk; 

- snakker konstant, stopper ikke når andre begynner å snakke, lytter ikke, gjentar ting ørten ganger. Verre når det e mange folk tilstede. Og snakker høøyt.

- har lite tidssans, blir ekstremt fort distrahert, hvis vi er midt i å skulle gjøre noe (spise middag feks) skal hun bare gå og hente noe, men kommer så ikke tilbake på kjempelenge fordi hun har funnet fem andre ting å gjøre. Og forstår ikke selv at det er plagsomt for alle andre. Bruker lang tid selv, men forventer at alle skal gjøre det hun vil (bære noe opp i andre etasje feks) på sekundet! 

- må alltid heve seg selv, hvis noen sier at de er syk er hun mye verre, har du opplevd noe gøy har hun opplevd noe mye gøyere. 

- kontrollerende, gir seg ikke før folk gjør det hun vil. (Typ kan være små ting som å ta på skjerf, eller ha mer salt i maten).

- kan fort bli veldig fornærmet, kan fort si "det var ikke min skyld". 

- barnslig, har ofte personligheten til et barn. Enten veldig glad og kanskje nesten litt manisk, eller kort og veldig irritabel. 

- kan si mye med veldig irritabel tone, som om hun har bedt om det femten ganger, selv om det er første gang, og ikke noe big deal.

 

 

Dette høres litt ADHD ut, men samtidig tror jeg nok noe mer ligger under som ikke er nevrodivergens.

Veldig svingende humør/tendenser til mani og så veldig nedstemt kan være mer i gata bipolar. 

Anonymkode: e3d67...8e5

[AnonymBruker]

Pingleton skrev (1 time siden):

Hun virker nok relativt normal ute blant folk ja, bortsett fra at hun snakker ganske mye. Hun er i jobb ja, selvstendig næringsdrivende.

Vi kommer aldri til å få henne til å innse at hun har problemer og bør søke hjelp og kanskje har en diagnose, men det hadde hjulpet meg veldig å vite.

 

Skjønner at det er vanskelig for dere å si noe om hva dere tror diagnosemessig, utifra det jeg skriver. Men i korte trekk; 

- snakker konstant, stopper ikke når andre begynner å snakke, lytter ikke, gjentar ting ørten ganger. Verre når det e mange folk tilstede. Og snakker høøyt.

- har lite tidssans, blir ekstremt fort distrahert, hvis vi er midt i å skulle gjøre noe (spise middag feks) skal hun bare gå og hente noe, men kommer så ikke tilbake på kjempelenge fordi hun har funnet fem andre ting å gjøre. Og forstår ikke selv at det er plagsomt for alle andre. Bruker lang tid selv, men forventer at alle skal gjøre det hun vil (bære noe opp i andre etasje feks) på sekundet! 

- må alltid heve seg selv, hvis noen sier at de er syk er hun mye verre, har du opplevd noe gøy har hun opplevd noe mye gøyere. 

- kontrollerende, gir seg ikke før folk gjør det hun vil. (Typ kan være små ting som å ta på skjerf, eller ha mer salt i maten).

- kan fort bli veldig fornærmet, kan fort si "det var ikke min skyld". 

- barnslig, har ofte personligheten til et barn. Enten veldig glad og kanskje nesten litt manisk, eller kort og veldig irritabel. 

- kan si mye med veldig irritabel tone, som om hun har bedt om det femten ganger, selv om det er første gang, og ikke noe big deal.

 

 

Mye av dette kjenner jeg jo igjen fra en del mennesker, jeg vil ikke si det er unormalt, selv om moren din nok bikker over.

Det sies jo at folk blir «mer av seg selv» ettersom de blir eldre. Jeg tror det blir forsterket av å evt. bli alene og ikke ha den løpende korrigeringen fra en partner. Hos mange forsterkes det også ved pensjonsalder, fordi man mister sosial stimuli og korrigering fra kolleger og evt sjef rundt seg. Hvis moren din jobber selvstendig har hun kanskje ikke dette uansett.

Noen blir også mer labile når de når overgangsalderen. Det blir nesten som en ny pubertet.

Ang. kritikk - kjenner du helt ærlig noen som takler dette bra? Jeg leser ofte at folk skriver dette, men det handler ofte om at de har tatt seg friheten å kritisere noen men ikke så ofte opplever å bli personlig kritisert selv. Og de færreste takler det særlig godt, spesielt om det treffer noe sårbart.

Anonymkode: 9a574...563

[Pingleton]

-

Endret 26. desember 2025 av Pingleton

[AnonymBruker]

Høres helt ut som min mor. Hun har vært et mareritt å leve med. Bor heldigvis et stykke unna, så kontakten er begrenset. Klarer henne bare kort tid om gangen. Alltid mistenkt adhd der også…er flere som har det i familien… prater non stop, kontrollerende, skal styre og bestemme over alle, snakker høyt, sier upassende ting, sårende ting, stresser rundt og styrer i vei… 

Anonymkode: 629c3...d97

[AnonymBruker]

Det er umulig for noen på KG å sette diagnose. Og hun selv ønsker ikke noen utredning/ser ikke problemet. Så da tenker jeg at det må gjøre, TS, er å innfinne deg med at sånn er din mor. Sannsynligvis har hun noen diagnoser (gjerne flere), men du kan ikke gjøre noe med det. Det er ikke alle det er enkelt å forholde seg til. Du må selv velge hva du må gjøre for å skjerme deg selv. Hvor mye kontakt du skal ha. 

Anonymkode: 8de15...6f7

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Mange med diagnoser blir verre under (peri)menopause. Manglende østrogen gjør at man ikke klarer å ta hensyn til andre i samme grad som før.

Anonymkode: 545a8...027

Det stemmer det er og endel kvinner som har gamle ADD/ADHD diagnoser som egentlig er Autister

[Fru Uperfekt]

Pingleton skrev (4 timer siden):

Hun virker nok relativt normal ute blant folk ja, bortsett fra at hun snakker ganske mye. Hun er i jobb ja, selvstendig næringsdrivende.

Vi kommer aldri til å få henne til å innse at hun har problemer og bør søke hjelp og kanskje har en diagnose, men det hadde hjulpet meg veldig å vite.

 

Skjønner at det er vanskelig for dere å si noe om hva dere tror diagnosemessig, utifra det jeg skriver. Men i korte trekk; 

- snakker konstant, stopper ikke når andre begynner å snakke, lytter ikke, gjentar ting ørten ganger. Verre når det e mange folk tilstede. Og snakker høøyt.

- har lite tidssans, blir ekstremt fort distrahert, hvis vi er midt i å skulle gjøre noe (spise middag feks) skal hun bare gå og hente noe, men kommer så ikke tilbake på kjempelenge fordi hun har funnet fem andre ting å gjøre. Og forstår ikke selv at det er plagsomt for alle andre. Bruker lang tid selv, men forventer at alle skal gjøre det hun vil (bære noe opp i andre etasje feks) på sekundet! 

- må alltid heve seg selv, hvis noen sier at de er syk er hun mye verre, har du opplevd noe gøy har hun opplevd noe mye gøyere. 

Dette er ikke nødvendigvis for å heve seg men en måte å vise forståelse på

Pingleton skrev (4 timer siden):

- kontrollerende, gir seg ikke før folk gjør det hun vil. (Typ kan være små ting som å ta på skjerf, eller ha mer salt i maten).

- kan fort bli veldig fornærmet, kan fort si "det var ikke min skyld". 

- barnslig, har ofte personligheten til et barn. Enten veldig glad og kanskje nesten litt manisk, eller kort og veldig irritabel. 

- kan si mye med veldig irritabel tone, som om hun har bedt om det femten ganger, selv om det er første gang, og ikke noe big deal.

 

 

 

[AnonymBruker]

Min mor har litt samme tendens, og vi satte i gang utredning for demens da det ligger i slekten. Det viste seg etter hvert å være bipolar lidelse, og med behandling har hun blitt litt bedre. Du kan google ‘bipolar blandet episode’ og se om du synes beskrivelsen er treffende for din mor. 

Anonymkode: fd27c...1e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Mange med diagnoser blir verre under (peri)menopause. Manglende østrogen gjør at man ikke klarer å ta hensyn til andre i samme grad som før.

Anonymkode: 545a8...027

Mange blir også "særere" med alderen.  Så trenger ikke kun handle om hormoner.  Er man ensom og deprimert vil det også gi samme symptoer. Dårlig hørsel som man ikke vil anerkjenne vil også kunne gi mange av de samme symptomene. 

Jeg skriver dette fordi sånn er det med pappa. Pappa har alltid vært hva man i gamledager ville kalt "original", men han har blitt særere og særere med aldere. 

Bare for å presisere så stiller jeg ingen diagnose på pappa. Det har ingenting å si om han har en diagnose eller ikke. Han kommer aldri til å være villig til å ta utredning. 

Anonymkode: 262aa...9b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Mange blir også "særere" med alderen.  Så trenger ikke kun handle om hormoner.  Er man ensom og deprimert vil det også gi samme symptoer. Dårlig hørsel som man ikke vil anerkjenne vil også kunne gi mange av de samme symptomene. 

Jeg skriver dette fordi sånn er det med pappa. Pappa har alltid vært hva man i gamledager ville kalt "original", men han har blitt særere og særere med aldere. 

Bare for å presisere så stiller jeg ingen diagnose på pappa. Det har ingenting å si om han har en diagnose eller ikke. Han kommer aldri til å være villig til å ta utredning. 

Anonymkode: 262aa...9b0

Edit: Han er heller ikke i stand til å endre adferd til det bedre. Som er synd for han ville fått et mye  bedre liv om han hadde klart å "skjerpe seg". 

Anonymkode: 262aa...9b0