Spørsmål til deg som mobba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.12.2025 den 16.05):

Jeg har en rekke tanker og refleksjoner rundt dette med mobbing. Det mangler ikke på historier fra folk som står fram… som mobbeoffer!
Men hvor ble det av mobberne? Og hvem er dere? Jeg skulle så gjerne ha svar på noen spørsmål fra dere som veit at dere var mobbere. 
Først og fremst: hvem er du i dag? 

Hvorfor mobba du? Hva gjorde det med deg? Fikk det konsekvenser for deg? Hvordan valgte du deg ut et offer? Når slutta du å mobbe, holder du evt på fortsatt (som voksen)? Har du bedt offeret ditt om unnskyldning? Hva slags mobbing dreiv du med, hva sa/gjorde du? Visste du da at du var en mobber, vet du nå at du var det? Visste foreldrene dine om dette, og hva gjorde de?
Dette er bare noen tanker jeg har rundt temaet, fortell gjerne alt du vil, jeg vil vite! 

Anonymkode: 64b3b...a1c

Tror en del mobber (i form av kriminelle handlinger), fordi en ikke vet bedre. Hvis en skal forholde seg til loven, så er det gjerne saksbehandlere  verst - i form av mobbing/trakassering -  når en snakker opp mot nemda (som er en offentlig myndighet, som i straffelovens bestemmelse), gjennom straffeprosessloven §230 har forklaringsplikt, og kan bli straffedømt på lik linje som lyge under ed i domstolen (str. §221 uriktig forklaring) og å lyve til politiet under forklaringsplikt. Det å fabrikere f.eks en feilaktig advarsel, og gi det til et nemda, er like grovt og kriminelt som å lyge under ed til domstolen - er øyeblikkelig avskjeds grunnlag også 😐

Mobbing kommer i mange former, min oppfatning er dermed at mobbing burde holde seg da i den private rollen der den hører hjemme.

Anonymkode: 47c17...09e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.12.2025 den 2.57):

Samme her. Ble rundjult hjemme men var aldri slem mot noen. Var bare en som tok imot og tok imot og ble mobba selv. Og vet at f eks hun som var verst, hadde det faktisk ganske så greit med foreldre som var(er) glade i henne. Så de behøver ikke å komme fra dårlige hjem for å mobbe, det kan være nok med en mor som er altfor glad i å baksnakke og å kronisk se ned på andre barn enn sine egne - dette farger av på ungene så de viderefører den dårlige moralen.

Anonymkode: 04005...cb2

Det er ironien. "De mobber fordi de har det dårlig hjemme".

Yeah. Mange barn som blir mobbet har det også dårlig hjemme. Det er ikke noe mer uvanlig.

Overraskende mange som ikke klarer å ta ansvar for sine egne handlinger også i denne tråden.

Når folk blir voksne er det det samme. Vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt andre menneskers onde handlinger blir forklart med deres vanskelige barndom, psykiske sykdom, alkoholisme, la la la, av både dem selv og andre. Ikke verdens beste nyheter for dem at mange av de som krenkes selv har hatt en vanskelig barndom eller har slitt psykisk.

Anonymkode: a52bc...84f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.12.2025 den 21.47):

Mennesker som hsr det vondt inni seg unner ingen andre noe godt. De prøver å overføre sin smerte til andre

Du må snakke for deg selv. Jeg vokste opp med en grusom oppvekst og ønsket å dø fra en liten alder pga det som skjedde hjemme. Jeg ønsket alle rundt meg godt og har alltid gjort det.

Så vi er ikke like på innsiden selv om vi begge hadde det vondt nei. Jeg får vondt inni meg når andre lider (empati). Har man kjærlighet for andre så skader man ikke uansett hvor mye man selv lider.

Anonymkode: e672c...55c

[AnonymBruker]

Jeg var en feig med-mobber. 7 jenter i klassen. En ble mobbet av de tre sterke. Vi tre andre hang bare med for å slippe og bli mobbet selv. Jeg sa vel sjelden noe, men jeg gjorde ingenting for å stoppe det. Kunne le av det de sa fordi jeg trengte cred hos de kule. Men jeg visste det var feil. Ofte vondt i magen for det. 
 

i voksen alder angrer jeg selvsagt helt vanvittig. Treffer jeg henne igjen noen gang skal jeg si noe. Tror hun i dag bor i tilrettelagt bolig. 

Anonymkode: 5321f...221

[AnonymBruker]

Jeg ble mobbet på barneskolen (90-tallet), og husker noe episoder hvor jeg selv mobbet på ungdomskolen ett års tid. 

Vi var en liten gjeng som syns det var moro å sette ut rykter, og se hvordan det utspilte seg. Da skjønte jeg helt ærlig virkelig ikke konsekvensene, og syns bare det var gøy at det ble så mye drama og at noen liksom var hore og fikk et rykte på seg for det ene og det andre. Vi fniste og lo på do, mens de som var utsatt for denne rytktespredingne sikkert var både fortviler og veldig lei seg. 

Jeg tror det må være en sein empati utvikling blandet med sosial usikkerhet. 

Alle opplever meg som et veldig snilt og empatisk menneske i dag, og jeg angrer veldig på denne lille perioden i livet, og skammer meg også mye for det. 

Anonymkode: dd0a2...1f8

[AnonymBruker]

solangun skrev (På 25.12.2025 den 9.28):

Eh...er ikke det fint da? Et eksempel på at man faktisk vokser opp, blir moden og ansvarlig voksen.

Mens vi som ble mobbet vokser opp til å bli nervevrak som ikke fungerer i samfunnet? 

Skal det være greit?

Anonymkode: 2e44a...23d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.12.2025 den 17.48):

Jeg mobbet. Hadde det vanskelig hjemme. Foreldrene mine var alkoholikere som kranglet hele tiden. Ble selv utsatt for mobbing av dem.. 

 

Så for å forsvare meg mot ytterligere påkjenninger så sørget jeg for å være den med makt fremfor å være offer på skolen også..

Stengte de ute, lo av de, himlet med øynene og fniste når de snakket, kalte de stygge ting.. 

Har ikke beklaget til noen. Jeg er lei meg for det jeg gjorde, men er dessverre også lei meg for det jeg opplevde hjemme. Hadde jeg hatt andre foreldre så hadde jeg aldri mobbet...

Anonymkode: 6a64b...5f4

Wow.. Jeg har lignende bakgrunn som deg, men har aldri mobbet noen og heller ingen ønske om å mobbe noen. 

Anonymkode: 88015...620

[AnonymBruker]

Jeg forsto ikke konsekvensen. Virkelig. Jeg fattet ikke at ting jeg sa kunne såre noen. Det var en gang en venn som sa til meg "tenker du ikke over at det du sier kan såre folk?" 

Og da ble jeg litt stum, og gikk inn i tenkeboksen. Jeg var en unge med dårlig impulskontroll og som følte meg oversett/ubetydelig, så hva jeg gjorde og ikke gjorde hadde vel ingen effekt på noen.

Den dag i dag ser jeg tilbake og skulle ønske jeg gjorde ting annerledes. De voksne skulle tatt tak. Hadde jeg fått hjelp hadde jeg neppe holdt på slik. Selvfølgelig er det hovedsakelig mitt ansvar.

Anonymkode: 920a4...20d

[AnonymBruker]

ble mobbet heftig på barneskolen, både psykisk og fysisk. Det er 40 år siden. Flere av de som mobbet er døde. Flere har jeg banket opp i voksen alder, så ja har klart meg godt og tar mer enn gjerne å banker opp flere av de om anledningen byr seg.

Anonymkode: 806fa...598