Spørsmål til deg som mobba

[AnonymBruker]

Jeg har en rekke tanker og refleksjoner rundt dette med mobbing. Det mangler ikke på historier fra folk som står fram… som mobbeoffer!
Men hvor ble det av mobberne? Og hvem er dere? Jeg skulle så gjerne ha svar på noen spørsmål fra dere som veit at dere var mobbere. 
Først og fremst: hvem er du i dag? 

Hvorfor mobba du? Hva gjorde det med deg? Fikk det konsekvenser for deg? Hvordan valgte du deg ut et offer? Når slutta du å mobbe, holder du evt på fortsatt (som voksen)? Har du bedt offeret ditt om unnskyldning? Hva slags mobbing dreiv du med, hva sa/gjorde du? Visste du da at du var en mobber, vet du nå at du var det? Visste foreldrene dine om dette, og hva gjorde de?
Dette er bare noen tanker jeg har rundt temaet, fortell gjerne alt du vil, jeg vil vite! 

Anonymkode: 64b3b...a1c

[AnonymBruker]

Tipper det er noen mobbere her inne ja.

Anonymkode: 7695d...137

[AnonymBruker]

Da jeg vokste opp var mobbing definert som å bokstavelig talt slenge dritt etter folk, eller tilogmed fysisk vold. Er det det du tenker på når du sier mobbing?

Anonymkode: 1015c...bc5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Da jeg vokste opp var mobbing definert som å bokstavelig talt slenge dritt etter folk, eller tilogmed fysisk vold. Er det det du tenker på når du sier mobbing?

Anonymkode: 1015c...bc5

De som vil svare veit nok selv om de kvalifiserer for å bli kalt mobber. Derfor lar jeg definisjonen være litt åpen. 

Anonymkode: 64b3b...a1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

De som vil svare veit nok selv om de kvalifiserer for å bli kalt mobber. Derfor lar jeg definisjonen være litt åpen. 

Anonymkode: 64b3b...a1c

Fint, da definerer jeg meg til å ikke ha mobbet en eneste sjel i livet mitt. 

Anonymkode: 4cceb...1e1

[Soft mann]

Jeg mobbet🙈🙈

om jeg angrer… ja jeg gjør det

har jeg bed om unnskyldning: ja mange ganger.

Hvorfor: har dessverre ingen svar

 

[AnonymBruker]

Jeg kunne være slem på ungdomsskolen. Sa sårende ting for å såre enkelte folk. Jeg ble selv mobba på barneskolen, og hadde en barndom funn av rus og vold. Dette første til at jeg ble en liten empatisk tenåring. Heldigvis ble jeg voksen og begynte å jobbe med meg selv og mine psykiske problemer. 

Var nokk en måte å kunne hevde meg på når jeg selv følte med som en dritt. Jeg hadde også hyperseksuell adferd og gjor mye dumt denne tiden med rus og sex. 

Jeg er i dag en helt annen person. Stabil, empatisk. Jeg kan ha forståelse for de barna som er stygge mot andre, og selvfølgelig støtte de av barna jeg kjenner som opplever mobbing. Jeg prøver å lære mine barn at de som føler at de må være slemme, som oftest har det dårlig inni seg, at selvsikre og lykkelige personer/barn ikke har behov for å mobbe.

Anonymkode: fbbf5...a91

[AnonymBruker]

Jeg tror veldig mange bare oppfattet at de ble mobbet selv. Jeg kan ikke huske noen mobbere fra skoletiden. Kan ikke huske å ha mobbet - selv om jeg sikkert ikke var like snill bestandig. Og husker jo episoder og personer som var litt kjipe - uten at jeg følte meg mobbet. 

Anonymkode: 9b9fa...1b9

[AnonymBruker]

Vi hadde 5 - 6 jenter på trinnet mitt på ungdomsskolen som ødela tre år for flere av oss andre. Det var grusomt.

Etter at jeg ble voksen, skjønner jeg jo litt mer. Ingen av disse jentene kom fra gode hjem. De manglet nok fullstendig oppdragelse i folkeskikk. Lærte helt sikkert hjemme å snakke stygt om andre, og det må også ha vært dårlig økonomi i de hjemmene. Dette var på bygda, så da vet man jo litt om andre.

Det er selvfølgelig ingen unnskyldning for å ødelegge tre år for andre. Disse jentene ble det "ingenting" av. Ingen utdannelse, fikk barn tidlig og med flere menn osv. Nå, 40 år etterpå, klarer jeg nesten å kjenne litt medlidenhet når jeg ser dem.

Anonymkode: 58517...6a0

[AnonymBruker]

Jeg ble mobbet. Blir ennå dårlig av å se rosa boblejakker. 

Anonymkode: 16cf1...fa5

[AnonymBruker]

Jeg mobbet. Hadde det vanskelig hjemme. Foreldrene mine var alkoholikere som kranglet hele tiden. Ble selv utsatt for mobbing av dem.. 

 

Så for å forsvare meg mot ytterligere påkjenninger så sørget jeg for å være den med makt fremfor å være offer på skolen også..

Stengte de ute, lo av de, himlet med øynene og fniste når de snakket, kalte de stygge ting.. 

Har ikke beklaget til noen. Jeg er lei meg for det jeg gjorde, men er dessverre også lei meg for det jeg opplevde hjemme. Hadde jeg hatt andre foreldre så hadde jeg aldri mobbet...

Anonymkode: 6a64b...5f4

[Daria]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

De som vil svare veit nok selv om de kvalifiserer for å bli kalt mobber. Derfor lar jeg definisjonen være litt åpen. 

Anonymkode: 64b3b...a1c

Det tror jeg neppe er så åpenbart for mange. Både fordi vi er flinke til å, mer eller mindre bevisst (og kanskje særlig det siste) til å omskrive, rosemale, bortforklare og unnskylde minner og fortid til noe vi klarer å leve med - både når det gjelder det som har skjedd og våre egne handlinger - og fordi alle historier har flere sider og vi primært ser vår egen. I tillegg til at mobbing er en enorm gråsone av definisjoner, relasjoner, intensjoner og tolkninger. 

Både lærere og medelever visste at jeg ble utsatt for kjipe ting på ungdomsskolen, men ordet mobbing ble ikke brukt. Heller ikke av meg i mitt eget hode, hvor jeg tvert imot var flink til å forklare meg selv hvorfor det ikke var mobbing. Det tok meg nesten 30 år og terapi å klare å se og anerkjenne at det var mobbing - det er på ingen måte gitt at de som sto for den deler mine tanker, minner og definisjoner rundt dette, hverken da eller nå, selv om de nok vil være enige i at oppførselen deres ikke var noe å være stolt av. Hvis de husker det - det var nok mer skjellsettende i mitt liv enn i deres. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har en rekke tanker og refleksjoner rundt dette med mobbing. Det mangler ikke på historier fra folk som står fram… som mobbeoffer!
Men hvor ble det av mobberne? Og hvem er dere? Jeg skulle så gjerne ha svar på noen spørsmål fra dere som veit at dere var mobbere. 
Først og fremst: hvem er du i dag? 

Hvorfor mobba du? Hva gjorde det med deg? Fikk det konsekvenser for deg? Hvordan valgte du deg ut et offer? Når slutta du å mobbe, holder du evt på fortsatt (som voksen)? Har du bedt offeret ditt om unnskyldning? Hva slags mobbing dreiv du med, hva sa/gjorde du? Visste du da at du var en mobber, vet du nå at du var det? Visste foreldrene dine om dette, og hva gjorde de?
Dette er bare noen tanker jeg har rundt temaet, fortell gjerne alt du vil, jeg vil vite! 

Anonymkode: 64b3b...a1c

De har ikke selvinnsikt nok til å forstå at de har mobbet. Så de går lykkelige gjennom livet, uvitende om at de har ødelagt liv. Men det kommer den dagen de skal stå til rette for det de har gjort, alle som en. Jeg er ikke religiøs, men den dagen man må stå opp for alt man har sagt og gjort, vil komme til oss alle før eller siden. Hos noen ganger mye før.

Anonymkode: 04005...cb2

[AnonymBruker]

Jeg var et ensomt mobbeoffer som spiste maten min på do og var ensom hver dag. Jeg hadde gnagende smerte i magen og ble mobbet selv av læreren. Dette var hele barneskolen.

Så da jeg begynte på ungdomsskolen, ting snudde og jeg ble populær så var jeg vel en slags mobber en periode. Jeg var ihvertfall ikke snill. Jeg var nok slem mot enkelte. Har aldri sagt unnskyld 
 

Mennesker som hsr det vondt inni seg unner ingen andre noe godt. De prøver å overføre sin smerte til andre

Anonymkode: e7688...a83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

De har ikke selvinnsikt nok til å forstå at de har mobbet. Så de går lykkelige gjennom livet, uvitende om at de har ødelagt liv. Men det kommer den dagen de skal stå til rette for det de har gjort, alle som en. Jeg er ikke religiøs, men den dagen man må stå opp for alt man har sagt og gjort, vil komme til oss alle før eller siden. Hos noen ganger mye før.

Anonymkode: 04005...cb2

Det er det jeg håpet på ved å spørre, for jeg er ikke i stand til å begripe at noen som har vært systematisk slemme mot andre kan late som det ikke har skjedd, holde seg selv for narr og nekte for det! De må ha det helt forferdelig med seg selv, så jeg kan til en viss grad forstå at de ønsker å fortrenge det.. 

Anonymkode: 64b3b...a1c

[AnonymBruker]

Jeg har to episode jeg husker godt da jeg var sikkelig slem, sammen med ei venninne. Jeg visste det var galt, men for feig til å si nei. Hun ene hadde en eldre bror som hun heldigvis fortalte det til. Tro meg, han var etter oss og jeg var livredd, noe som var som fortjent.  Jeg skammer meg så fortsatt, og har aldri fått sagt unskyld. Dette er ikke kvalifisert som mobbing, to enkelt hendelser og med to forskjellige, men likevel forferdelig å tenke på. Kommer aldri til å glemme det. 

Anonymkode: 92fa3...6a0

[Hannabanna]

Jeg gikk på privatskole og blandt jentene i klassen hadde vi ett veldig godt miljø vil jeg påstå. Guttene hadde problemer med mobbing. I senere tid har jeg forstått at de to som mobbet mest hadde det veldig vanskelig hjemme og derfor var veldig usikre.

[Hannabanna]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

De har ikke selvinnsikt nok til å forstå at de har mobbet. Så de går lykkelige gjennom livet, uvitende om at de har ødelagt liv. Men det kommer den dagen de skal stå til rette for det de har gjort, alle som en. Jeg er ikke religiøs, men den dagen man må stå opp for alt man har sagt og gjort, vil komme til oss alle før eller siden. Hos noen ganger mye før.

Anonymkode: 04005...cb2

Jeg tviler sterkt på at majoriteten av mobbere går lykkelige gjennom livet, tvert imot. Når noen velger å bruke så mye energi på å skade andre mennesker så er det i de fleste tilfeller fordi de ikke klarer å hevde seg uten å ødlegge for andre og er egentlig små og patetiske. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg mobbet. Hadde det vanskelig hjemme. Foreldrene mine var alkoholikere som kranglet hele tiden. Ble selv utsatt for mobbing av dem.. 

 

Så for å forsvare meg mot ytterligere påkjenninger så sørget jeg for å være den med makt fremfor å være offer på skolen også..

Stengte de ute, lo av de, himlet med øynene og fniste når de snakket, kalte de stygge ting.. 

Har ikke beklaget til noen. Jeg er lei meg for det jeg gjorde, men er dessverre også lei meg for det jeg opplevde hjemme. Hadde jeg hatt andre foreldre så hadde jeg aldri mobbet...

Anonymkode: 6a64b...5f4

I call bs... Jeg hadde foreldre som slo, har aldri slått noen til den dag idag... Nei bare nei..

Anonymkode: 8c0a3...eb4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det er det jeg håpet på ved å spørre, for jeg er ikke i stand til å begripe at noen som har vært systematisk slemme mot andre kan late som det ikke har skjedd, holde seg selv for narr og nekte for det! De må ha det helt forferdelig med seg selv, så jeg kan til en viss grad forstå at de ønsker å fortrenge det.. 

Anonymkode: 64b3b...a1c

Det ironiske er at den største mobberen jeg hadde, jobber i pedagogisk psykologisk  tjeneste i kommunen for barnehagebarn. Hvordan mobbere utdanner seg innen og søker seg til jobber der de jobber med Barn mens de er noen store psykopater selv, er for meg ubegripelig.

Anonymkode: 04005...cb2