AnonymBruker Skrevet lørdag kl. 09:51 #21 Skrevet lørdag kl. 09:51 AnonymBruker skrev (55 minutter siden): Hun bruker nok stillhet som et virkemiddel, og venter på at du skal fylle stillheten med noe mer eller si hva du egentlig ønsker. Ta det opp med henne, det vil være en fin øvelse for deg. Virker som du søker ekstern validering, mens det psykologen er ute etter et at du skal reflektere og søke validering inni deg selv, og klare å stå for dine behov utad. Det at hun klart spør deg om "hva er bestillingen din" vil jo være en perfekt åpning for deg til å si "validering", men hvis du er innelukket og unnvikende så kan ikke hun vite det (eller så vet hun det, men vil at du skal slutte å unnvike og si det høyt). Terapeuten er ingen tankeleser, du må selv jobbe med å uttrykke dine behov. Start en samtale om det, og se hva som skjer! Anonymkode: d2c70...d38 Men å aldri svare på det jeg sier...? Hun skal jo sitte på kunnskapen om kommunikasjon? Anonymkode: 3b7e7...5f4
AnonymBruker Skrevet lørdag kl. 10:02 #22 Skrevet lørdag kl. 10:02 Mmm…. Jeg har vel ikke blitt bare stirret på i lang tid, men validere skal de jo ikke nødvendigvis gjøre heller. Men jeg søkte heller ikke etter validering. Anonymkode: 9c3bf...97d
AnonymBruker Skrevet lørdag kl. 10:08 #23 Skrevet lørdag kl. 10:08 AnonymBruker skrev (13 minutter siden): Men å aldri svare på det jeg sier...? Hun skal jo sitte på kunnskapen om kommunikasjon? Anonymkode: 3b7e7...5f4 Svarer hun aldri, eller svarer hun ikke på den måten du vil? Det er terapi du går i, ikke kommunikasjonsopplæring. Kunnskap om kommunikasjon som virkemiddel i terapien og bruk av kommunikasjon i terapitimer er noe helt annet enn kommunikasjon i et venneforhold, for å sette det på spissen. Det kan godt være forskjell på det du vil ha, og det du trenger. Det kan være veldig ubehagelig for den som opplever det. Men ta det opp, slutt å unnvike temaet, og se hva som skjer. Kanskje gjør du er gjennombrudd i din terapi, forståelse av deg selv, og forståelse av terapeuten? Kommunikasjon går begge veier. Anonymkode: d2c70...d38
AnonymBruker Skrevet lørdag kl. 10:17 #24 Skrevet lørdag kl. 10:17 AnonymBruker skrev (16 timer siden): Har prøvd, men det var ikke mulig. Ja synes det er merkelig. Jeg føler jeg kommer dit for å få "voksen kjeft". Anonymkode: 3b7e7...5f4 Da anbefaler jeg deg å avslutte. Kjeft hjelper ikke og er ikke gunstig under noen omstendigheter..Det har motsatt effekt. Anonymkode: 6f177...fd2 1
AnonymBruker Skrevet lørdag kl. 10:23 #25 Skrevet lørdag kl. 10:23 Her er en annen tråd om validering i terapi, kanskje du får noen innspill herfra? Anonymkode: d2c70...d38
AnonymBruker Skrevet lørdag kl. 11:31 #26 Skrevet lørdag kl. 11:31 AnonymBruker skrev (1 time siden): Men å aldri svare på det jeg sier...? Hun skal jo sitte på kunnskapen om kommunikasjon? Anonymkode: 3b7e7...5f4 Psykologer skal kunne mye om tanker og følelser, og er det de jobber med. Ikke nødvendigvis kommunikasjon. Min psykolog validerer svært lite. Handler mye om at jeg ikke skal være avhengig av bekreftelse og sympati knyttet til mine tanker og opplevelser, men skal lære selv å legge vekk ting og stole på meg selv. Anonymkode: c6065...a5c 1
AnonymBruker Skrevet lørdag kl. 12:12 #27 Skrevet lørdag kl. 12:12 AnonymBruker skrev (18 timer siden): Hmm, jeg tenker litt at som terapeut som jobber med traumer så hører man sikkert dagen lang på folk som har opplevd helt forferdelige ting, så kanskje er det vanskelig for terapeuten å gi deg en oppriktig validering på at du synes julehandel er vanskelig pga denne historien fordi sammenlignet med andre historier så er ikke dette så alvorlig hvis du skjønner? Jeg tenker ihvertfall at mange terapeuter har nok omsorgstretthet. Men tror du at terapeutens validering av det du skriver her, ville gjort at du hadde klart å gi slipp på dette slik at du ikke føler på dette stresset rundt julehandel i årene fremover? Eller kan det være det er noe annet du trenger enn validering for å gi slipp på det? Selv har jeg også opplevd mye rart i min barndom kan man trygt si. Men jeg gikk og fikk prata meg igjennom det og så bestemte jeg meg for å gi slipp på følelsene mine knyttet til det, for jeg orker ikke bruke tid og energi på det som har vært. Jeg fikk stort sett kun klær i gave hele oppveksten fordi moren min brukte alle pengene sine på seg selv så jeg hadde ikke klær hvis jeg ikke fikk det i gave fra øvrig familie. Men det er ikke noe jeg nå føler er vanskelig å tenke på lengre hvis du skjønner, jeg er egentlig helt nøytral til det, fordi jeg kan ikke gjøre noe med slik det var uansett. Elsker jul likevel, og passer på at barna får noe de virkelig synes er artig og ikke bare nyttige ting 😅 Anonymkode: c00bc...977 Men ting handler jo ikke nødvendigvis om hvordan man forholde seg til følelsene men at opplevelser og minner «setter» seg i kropp og minne og påvirker en (ubevisst?) Anonymkode: 2d149...a8f 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå