Terapeuten svarer med stillhet, lite validering

[Lillemy8]

AnonymBruker skrev (På 5.12.2025 den 18.40):

Jeg har gått i traumebehandling i omtrent ett år, med samtaleterapi og EMDR. EMDR har fungert best for meg.

Jeg har likevel kjent fra første time at noe ikke stemte helt hos denne terapeuten, men jeg har valgt å fortsette og “ta det tilbudet jeg har fått”.

Et eksempel: Jeg deler ofte minner som har satt seg i meg, uten at det nødvendigvis handler om ekstremt traume. Forrige time nevnte jeg at jeg kjenner på tristhet og stress rundt julegavehandling. Som barn fikk jeg kommentarer fra familiemedlemmer om ting pappa kjøpte til meg – som at jeg ikke burde ønske meg visse ting fordi “pappa egentlig ikke hadde råd”. Han var alene med meg, og det å stadig få stikk rundt dette gjorde noe med meg som barn.

Når jeg deler slike minner i terapi, blir terapeuten ofte bare helt stille og stirrer på meg lenge. Det oppleves veldig ubehagelig. Jeg begynner da å fylle stillheten med “ja… hmmm… ja…”, men hun fortsetter å se på meg uten å si noe. Etter hvert bytter hun tema eller stiller et helt annet spørsmål, ofte: “Hva er din bestilling hos meg?” – et spørsmål hun gjentar i nesten hver time.

Samtidig opplever jeg at hun kritiserer meg for å være lukket, unnvikende og at jeg ikke klarer å snakke åpent – i en time som egentlig er ment for meg.

Jeg forventer ikke at hun skal “dulle” med meg, men jeg opplever en total mangel på validering. Jeg sitter igjen med en følelse av å ikke bli møtt, forstått eller tatt på alvor.

Er dette slik terapi skal foregå, eller er det rimelig å reagere på dette?

Anonymkode: 3b7e7...5f4

Dette var gjenkjennelig ts.

Er det sånn at du lurer på om hun får med seg hva som blir sagt, eller om hun tenker på hva hun skal ha til middag? 

Jeg har opplevd det, men sa ikke i fra… I senere tid har jeg angret, skulle sagt akkurat hva det gjorde med meg å «snakke til en vegg» og ikke få noe respons eller validering. 

Kan du skrive ned hva du gjerne skulle sagt i en sånn situasjon før neste time og lese det høyt til deg selv, kanskje det blir bedre å stå i situasjonen eller kanskje du klarer å si fra. 

[Nuttery]

Jeg gikk tidligere til en psykolog som jeg ikke hadde spesielt god kjemi med. Med det mener jeg at hennes måte og tilnærme seg meg på gjorde meg frustrert, usikker og gjorde at jeg følte meg liten, uten at jeg følte jeg kom noe sted i terapien. Eksempler på dette kan være at hun var svært opptatt av og speile mine følelser, og ikke minst svært opptatt av at jeg skulle finne løsningen selv. Timene føltes svært lange ut, jeg opplevde bare at hun gjentok det jeg sa, og at jeg ikke fikk noen veiledning til å se problemene mine på andre måter, og hvordan jeg kunne bedre håndtere det jeg sto i. Hun var også veldig seriøs, noe som gjorde ting vanskelig og gjorde at jeg følte at vi ikke hadde noen god samtalekjemi. Fikk også en del kommentarer på at jeg var useriøs (f.eks fordi bussen hadde vært forsinket og jeg måtte bruke toalettet det første minuttet av vår time). Jeg har selv blitt i stor grad avvist hele min barndom, så det at hun satt der stille og ventet på at jeg skulle "finne ut av det" (sånn det føltes ut som) føltes egentlig bare som en gjentagelse av det jeg allerede var der for. 

Jeg begynte hos en ny psykolog i høst, og fortalte dette. At jeg gjerne ønsket tilbakemelding på det jeg sa, at jeg synes det var fint at hun bare sa det hun tenkte osv. Etter noen timer sammen sa hun at problemet mitt nok ikke var mangel på innsikt i situasjoner/meg selv, men mer knyttet til følelsene rundt det. Som da sier meg at den forrige terapeutens tilnærming (la meg finne løsningen selv) var ganske ubrukelig for min del, da jeg ikke har problemer med og se hva som skjer, men og regulere følelser. Med hun jeg går til nå kan vi sitte og le, og hun kommer med tilbakemeldinger (enten "dette sier litteraturen" eller et mer personlig perspektiv).

Det jeg anbefaler er og ta en samtale med henne og spørre hva hun tenker angående situasjonen, og si hva du synes fungerer og ikke fungerer. Og være ærlig om at du ikke opplever terapien som at det går fremover - og hva hun tenker om det. Det høres ut som en ny terapeut er mest fornuftig. Selv føler jeg at jeg har kommet betydelig lenger på få måneder med min nåværende psykolog, enn jeg gjorde på et år med min forrige.

Endret 12. desember 2025 av Nuttery

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.12.2025 den 18.40):

“Hva er din bestilling hos meg?”

Når hun spør om det, så kan du svare: "Hvorfor spør du om det?". "Hva vil du fram til med det spørsmålet?"
Virker som en litt passiv og "snurt" behandler 😉

Anonymkode: fdeab...103

[veronica<3]

Tråden er ryddet for nedsettende innlegg.

veronica<3, mod.

[AnonymBruker]

Sukkerogkanel skrev (4 timer siden):

Åja, jeg tenkte på det første du skrev der, om å bli tråkkende i gjørme og offer rolle. Tolka deg feil da antagelig. Forstod det som At du mente at å bli validert betød at man ble værende i offer rollen  

Men veldig enig i det du skriver her. En terapeut burde skjønne hva man trenger. Jeg har savna det litt i terapi selv hvertfall. 

Nei, nei- mente at psykoanalytisk terapi for mange oppleves slik. At man ikke kommer videre i livet, men spinner rundt i det vonde å vanskelige år etter år  i terapi (for ja, mange ender opp ned å gå i dette i åresvis). Med lite fokus på pasientens ressurser, mestringspotensiale, og evne til å håndtere hindringer. Kort oppsummert en nedbrytende terapi, i stedet for en terapi som bygger opp mennesket og gir pasienten tro på seg selv og håp for framtiden.

Validering av pasienten er helt essensielt. Og ingen må misforstå validering med skryt eller ros- det er noe annet. Men validering er å bli møtt med aksept og forståelse. Taushet gir ingenting- i verste fall kastes pasientens skam, mindreverdsfølelse og håpløshetsfølelse rett tilbake i retur på pasienten og enda mer forsterket. For som sårbar pasient speiler enn seg i terapeuten. 

Anonymkode: c5105...cac

[AnonymBruker]

Lillemy8 skrev (3 timer siden):

Dette var gjenkjennelig ts.

Er det sånn at du lurer på om hun får med seg hva som blir sagt, eller om hun tenker på hva hun skal ha til middag? 

Jeg har opplevd det, men sa ikke i fra… I senere tid har jeg angret, skulle sagt akkurat hva det gjorde med meg å «snakke til en vegg» og ikke få noe respons eller validering. 

Kan du skrive ned hva du gjerne skulle sagt i en sånn situasjon før neste time og lese det høyt til deg selv, kanskje det blir bedre å stå i situasjonen eller kanskje du klarer å si fra. 

Dette synes jeg var ett utrolig godt tips. For maktubalansen er stor, det er ikke lett å "bare si fra".

Anonymkode: c5105...cac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, nei- mente at psykoanalytisk terapi for mange oppleves slik. At man ikke kommer videre i livet, men spinner rundt i det vonde å vanskelige år etter år  i terapi (for ja, mange ender opp ned å gå i dette i åresvis). Med lite fokus på pasientens ressurser, mestringspotensiale, og evne til å håndtere hindringer. Kort oppsummert en nedbrytende terapi, i stedet for en terapi som bygger opp mennesket og gir pasienten tro på seg selv og håp for framtiden.

Validering av pasienten er helt essensielt. Og ingen må misforstå validering med skryt eller ros- det er noe annet. Men validering er å bli møtt med aksept og forståelse. Taushet gir ingenting- i verste fall kastes pasientens skam, mindreverdsfølelse og håpløshetsfølelse rett tilbake i retur på pasienten og enda mer forsterket. For som sårbar pasient speiler enn seg i terapeuten. 

Anonymkode: c5105...cac

Ja enig. Men føler også validering kan handle om forståelse for at man virkelig har det dritt og ikke bare er fokus på endring endring endring, med en gang og. For der føler jeg mange hopper over et steg på en måte 

Anonymkode: 2d149...a8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja enig. Men føler også validering kan handle om forståelse for at man virkelig har det dritt og ikke bare er fokus på endring endring endring, med en gang og. For der føler jeg mange hopper over et steg på en måte 

Anonymkode: 2d149...a8f

Absolutt!

Fokuset på endring- er neste steg. Først må man føle seg sett, forstått og akseptert. Det er ett grunnleggende behov for mennesker i alle aldre. 
 

Endring kan f.eks være aksept fra seg selv. Mange har uoppnåelige krav til seg selv. Så bare det å akseptere egne følelser kan være endring. F.eks å tillate seg selv å innrømme sjalusi, sorg, svik og skuffelse. Så videre kan neste steg være å utfordre egen tankegang.

Men å kun møte pasienter med taushet- uten å en gang forklare tausheten bidrar hverken til trygghet, aksept for seg selv for pasienten- og hvert fall ikke endring i positiv retning.
 

 

Anonymkode: c5105...cac

[AnonymBruker]

Skriver under på at psykodynamisk terapi er litt å velte seg i sin egen smerte uten å komme særlig videre. Jeg gikk i 10 år og fikk mye forståelse, varme og omsorg, men ingen verktøy til å komme meg videre eller mestre livet bedre. 

Anonymkode: f7a84...f4e

[AnonymBruker]

Jeg hadde en slik terapeut en gang, byttet etter få timer. Nesten det eneste han gjorde var å stirre i stillhet og si ting som ‘hmmm’ og ‘ja’. Det er en tilnærming noen av de har også klarer de ikke lese rommet om det faktisk er en slik tilnærming pasienten trenger.

Om jeg var deg ville jeg forsøkt å bytte. Det finnes flinke terapeuter som tar en mer aktiv rolle.

Anonymkode: fd7a4...fd6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg hadde en slik terapeut en gang, byttet etter få timer. Nesten det eneste han gjorde var å stirre i stillhet og si ting som ‘hmmm’ og ‘ja’. Det er en tilnærming noen av de har også klarer de ikke lese rommet om det faktisk er en slik tilnærming pasienten trenger.

Om jeg var deg ville jeg forsøkt å bytte. Det finnes flinke terapeuter som tar en mer aktiv rolle.

Anonymkode: fd7a4...fd6

Begynte hun på I?

Anonymkode: 3b7e7...5f4

[AnonymBruker]

Jeg synes det er rart at psykodynamisk metode brukes på folk med traumer i det hele tatt. Det er ikke en metode som er anerkjent for traumer. 

Jeg har veldig dårlig erfaring med det og fraråder det på det sterkeste. Dessverre er det ikke bare å bytte. Jeg ble nektet, med begrunnelsen at «nå har du fått traumeterapi og vi har ikke noe annet å tilby». Og det stemmer sikkert, jeg tror ikke det finnes folk med traumekompetanse i offentlig sektor i denne landsdelen (!). 

Jeg tror det kommer av at psykiatrien er vant til å legge skylda på pasienter om behandlingen ikke virker, de behøver ikke ta det innover seg. For alle vet jo at psykisk syke folk mangler selvinnsikt, er rigide, har motstand og unngår 🙄

Samtidig skriker mediene om for mange psykisk syke og for mange som faller ut av arbeidslivet. Som om det atter en gang er den syke sin skyld. Jeg er så lei av det. Gi tilpasset behandling som virker, tidlig nok og lenge nok, uten at man må stå uendelig på krava og lese seg opp selv om hva som kan hjelpe. 

Anonymkode: b6b6e...a8d

[AnonymBruker]

Leste tilfeldigvis denne og har ingen erfaring med terapeuter men har lest og hørt en del.

Lurer kanskje litt på om mange innen yrkesgruppene innenfor psykologi/terapeut selv kanskje kunne ha hatt nytte av/behov for terapi.

Masse lykke til!

Anonymkode: 034a1...ef5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.12.2025 den 18.53):

Hmm, jeg tenker litt at som terapeut som jobber med traumer så hører man sikkert dagen lang på folk som har opplevd helt forferdelige ting, så kanskje er det vanskelig for terapeuten å gi deg en oppriktig validering på at du synes julehandel er vanskelig pga denne historien fordi sammenlignet med andre historier så er ikke dette så alvorlig hvis du skjønner? Jeg tenker ihvertfall at mange terapeuter har nok omsorgstretthet.

Men tror du at terapeutens validering av det du skriver her, ville gjort at du hadde klart å gi slipp på dette slik at du ikke føler på dette stresset rundt julehandel i årene fremover? Eller kan det være det er noe annet du trenger enn validering for å gi slipp på det? 

Selv har jeg også opplevd mye rart i min barndom kan man trygt si. Men jeg gikk og fikk prata meg igjennom det og så bestemte jeg meg for å gi slipp på følelsene mine knyttet til det, for jeg orker ikke bruke tid og energi på det som har vært. Jeg fikk stort sett kun klær i gave hele oppveksten fordi moren min brukte alle pengene sine på seg selv så jeg hadde ikke klær hvis jeg ikke fikk det i gave fra øvrig familie. Men det er ikke noe jeg nå føler er vanskelig å tenke på lengre hvis du skjønner, jeg er egentlig helt nøytral til det, fordi jeg kan ikke gjøre noe med slik det var uansett. Elsker jul likevel, og passer på at barna får noe de virkelig synes er artig og ikke bare nyttige ting 😅

Anonymkode: c00bc...977

Hvordan kan jeg prate meg igjennom kptsd og gi slipp på alle følelsene og symptomene? Jeg ønsker ikke å bruke tid og energi på det som har vært og som ikke kan endres, men alle dere som har klart å fikse det sier aldri hvordan, bare en eller annen variant av at dere bestemte dere, fortiden skal ikke få bestemme lenger, traumene skal ikke ha makt over dere lenger osv.. Har dere bare tenkt det bort? Unngått det, begravd det? Gått i en spesifikk terapiform? Snakket om det og så forsvant det bare?

Anonymkode: 6cbc0...062

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hvordan kan jeg prate meg igjennom kptsd og gi slipp på alle følelsene og symptomene? Jeg ønsker ikke å bruke tid og energi på det som har vært og som ikke kan endres, men alle dere som har klart å fikse det sier aldri hvordan, bare en eller annen variant av at dere bestemte dere, fortiden skal ikke få bestemme lenger, traumene skal ikke ha makt over dere lenger osv.. Har dere bare tenkt det bort? Unngått det, begravd det? Gått i en spesifikk terapiform? Snakket om det og så forsvant det bare?

Anonymkode: 6cbc0...062

Dette vil jeg også gjerne ha svar på 💕

Anonymkode: f7a84...f4e

[AnonymBruker]

Hei, jeg fant denne tråden etter å ha svart i den andre tråden om at du vil avslutte hos henne. Og jeg støtter deg fullt ut at du vil avslutte, og avslutte skriftlig. Hva er dette for slags oppførsel av en terapeut? "Hva er din bestilling hos meg" Hva mener hun med det? Jeg hadde blitt helt satt ut om en terapeut hadde sagt noe slikt til meg.

AnonymBruker skrev (På 5.12.2025 den 19.16):

Ja synes det er merkelig. Jeg føler jeg kommer dit for å få "voksen kjeft".

Anonymkode: 3b7e7...5f4

Ja det er det det høres ut som. Jeg kjenner jeg får en ekkel følelse i magen og brystet når du skriver hvordan denne terapeuten oppfører seg, og det at andre sier at du må "ta det opp med henne", det hadde ikke jeg klart heller, for jeg hadde vært redd for hvordan hun ville reagert eller hva hun ville sagt. Hun oppfører seg rett og slett ikke normalt.

Anonymkode: a9193...e4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.12.2025 den 1.11):

Hvordan kan jeg prate meg igjennom kptsd og gi slipp på alle følelsene og symptomene? Jeg ønsker ikke å bruke tid og energi på det som har vært og som ikke kan endres, men alle dere som har klart å fikse det sier aldri hvordan, bare en eller annen variant av at dere bestemte dere, fortiden skal ikke få bestemme lenger, traumene skal ikke ha makt over dere lenger osv.. Har dere bare tenkt det bort? Unngått det, begravd det? Gått i en spesifikk terapiform? Snakket om det og så forsvant det bare?

Anonymkode: 6cbc0...062

For meg har det vært en kombinasjon av nervesystemarbeid, somatic experiencing/kroppsarbeid med å komme inn i kroppen så jeg kan føle følelsene, delarbeid (IFS f.eks) og EMDR. Mye prosessering, sorg og gråt og raseri over tid har vært nødvendig. 

Anonymkode: 01ecc...90a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Hei, jeg fant denne tråden etter å ha svart i den andre tråden om at du vil avslutte hos henne. Og jeg støtter deg fullt ut at du vil avslutte, og avslutte skriftlig. Hva er dette for slags oppførsel av en terapeut? "Hva er din bestilling hos meg" Hva mener hun med det? Jeg hadde blitt helt satt ut om en terapeut hadde sagt noe slikt til meg.

Ja det er det det høres ut som. Jeg kjenner jeg får en ekkel følelse i magen og brystet når du skriver hvordan denne terapeuten oppfører seg, og det at andre sier at du må "ta det opp med henne", det hadde ikke jeg klart heller, for jeg hadde vært redd for hvordan hun ville reagert eller hva hun ville sagt. Hun oppfører seg rett og slett ikke normalt.

Anonymkode: a9193...e4c

Er det ikke ganske åpenbart at det hun mener er "hva er målet ditt med behandlingen"?

AnonymBruker skrev (På 11.12.2025 den 12.34):

Jeg synes det virker som om hun prøver å få deg inn igjen i riktig spor når du mister fokus. Er det traumeterapi å dele triste minner som egentlig ikke handler om traumer? Hjelper det deg egentlig på noen måte? Kanskje ikke. Men du får svar på dette hvis du tar opp temaet med psykologen, som andre også har nevnt. Det høres ut som en god ide. 

Anonymkode: 5cc61...4b6

Anonymkode: 5cc61...4b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er det ikke ganske åpenbart at det hun mener er "hva er målet ditt med behandlingen"?

Anonymkode: 5cc61...4b6

Men er det ikke også ganske åpenbart at det ikke oppleves som en hverken klok eller god måte å finne ut av dette? Hun høres anklagende ut- og hvorfor gjenta dette hver gang hun selv som terapeut står fast? Høres ut som hun bruker det som en måte å flytte hele ansvaret for behandlingen sin over på pasienten.

Anonymkode: c5105...cac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Men er det ikke også ganske åpenbart at det ikke oppleves som en hverken klok eller god måte å finne ut av dette? Hun høres anklagende ut- og hvorfor gjenta dette hver gang hun selv som terapeut står fast? Høres ut som hun bruker det som en måte å flytte hele ansvaret for behandlingen sin over på pasienten.

Anonymkode: c5105...cac

Og ts sier også at det føles som om hun går dit for å få voksenkjeft...

Anonymkode: a9193...e4c