Krav for sykmelding ved utbrenthet?

[AnonymBruker]

Jeg forstår godt at du er redd for å ikke bli hørt og trodd. Når du kommer til legen så forklarer du hvordan du har det, både hjemme og på jobb. Fortelle hva du har behov for og, hvis du klarer allerede nå, hva som skal til for at du skal klare å komme litt tilbake i jobb. Legen min sier det så fint når det gjelder slike ting, jeg får ikke gjort så mye, men jeg kan gi deg tid.

Jeg har stort sett fått fire ukers sykemelding. Nå som jeg holder på å trappe opp så har jeg fått to mnd med to forskjellige grader sykemelding. 

Anonymkode: f3f73...e60

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Jeg var sykmeldt et år når jeg var utbrent. Fortsatt ikke bra. 5 år etter. Men jeg har kunna vært sykmeldt lenger hvis systemet hadde vært lagt til rette for det

Anonymkode: eca60...6cd

Det kan være sykmeldingen som er hele problemet:

https://www.forskning.no/psykologi/personer-med-utbrenthet-behandles-feil-mener-forsker/2385001

Anonymkode: 838d0...e9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Ja, det kan de. Derfor er det viktig at du er tydelig på symptomene dine, uten å overdrive selvsagt. Vær tydelig, og ikke underdriv. Hvis hun ikke gir sykmelding, prøver du deg på jobb, og ser hva som skjer. Dersom du blir verre, bestiller du ny hastetime og forklarer hva som skjedde.

Anonymkode: c8db0...f98

Takk for innspill

Min lege virker egentlig ganske kald/uempatisk. Mulig jeg bør bytte lege, fordi selv om jeg er ærlig og tydelig på symptomtrykk så tror jeg fort hun kan være FOR streng. 

Jeg jobber i helse, og tenker også på at jeg skal være en god pleier, og det er vanskelig når hodet er bomull og man får små pakikkanfal innvendig og egentlig ikke har så mye overskudd.

Anonymkode: 34509...e61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Det er endringer i livet du trenger, sykmelding løser egentlig ikke så mye. Kanskje du trenger en ny retning, noe annet å jobbe med?

Anonymkode: 4dddf...a2e

Helt enig. Jeg har søkt andre jobber utenfor min sektor (helse). Får ikke napp, veldig mange søkere. 

Anonymkode: 34509...e61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg føler jeg har vært på vippepunktet lenge. Føler meg utmattet, temmelig deprimert, får små panikkanfall (klarer å holde maska) og sover dårlig. Er irritabel på jobb. 

Har vært på dps før, noen år siden, er diagnosisert med angst/depresjon og en pf. Er nå henvist til lavterskeltilbud

Jeg fikk sykmelding for 2 uker, har 1 igjen, men jeg føler veldig på at dette ikke er nok. Jeg har lite livskvalitet utenfor jobb. Tanken på jobb gjør meg nesten litt dårlig.

Jeg er redd legen ikke vil tro meg når jeg snakker om dette og tvinger meg til å jobbe. 

Anonymkode: 34509...e61

Det blir ikke bedre av å være lengre borte, det vil bare gjøre terskelen for å komme i arbeid blir større. Du bør ordne deg en gradert sykemelding i samråd med lege og arbeidsgiver. Det er fullt mulig å være på jobb 100% av tiden men ikke gjøre mer enn 40-50 av arbeidsoppgavene inntil du er bedre. Å være en del av arbeidsmiljøet, stå opp om mårran og dra på jobb er for de aller aller fleste den beste medisinen. Å være borte vil kun forsterke problemet ytterligere. Du plikter å medvirke til at sykefravær reduseres, så allerede i morgen bør du ringe leder for å drøfte tilrettelegging fra neste uke. Deretter kan du kontakte legen å spørre om mulighet for en gradert sykemelding noen uker. 

Anonymkode: dc13f...ce7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det blir ikke bedre av å være lengre borte, det vil bare gjøre terskelen for å komme i arbeid blir større. Du bør ordne deg en gradert sykemelding i samråd med lege og arbeidsgiver. Det er fullt mulig å være på jobb 100% av tiden men ikke gjøre mer enn 40-50 av arbeidsoppgavene inntil du er bedre. Å være en del av arbeidsmiljøet, stå opp om mårran og dra på jobb er for de aller aller fleste den beste medisinen. Å være borte vil kun forsterke problemet ytterligere. Du plikter å medvirke til at sykefravær reduseres, så allerede i morgen bør du ringe leder for å drøfte tilrettelegging fra neste uke. Deretter kan du kontakte legen å spørre om mulighet for en gradert sykemelding noen uker. 

Anonymkode: dc13f...ce7

Takk for godt innspill.

Men jeg er drittlei, blir kvalm nå bare av p gjøre noen enkle hverdagslige aktiviteter. Jeg vil ikke tilbake, jeg er ikke frisk, og min egen helse kommer først her. Jeg kan få paniklavfall av å gå en tur på kjøpesenteret, så å være på jobb 3-4 timer med lyder og mas passer dårlig nå.

Jeg har ansvar for å redusere sykefravær, men også for å hindre å ødelegge egen helse på sikt, det er ingen tjent med.

Anonymkode: 34509...e61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Det blir ikke bedre av å være lengre borte, det vil bare gjøre terskelen for å komme i arbeid blir større. Du bør ordne deg en gradert sykemelding i samråd med lege og arbeidsgiver. Det er fullt mulig å være på jobb 100% av tiden men ikke gjøre mer enn 40-50 av arbeidsoppgavene inntil du er bedre. Å være en del av arbeidsmiljøet, stå opp om mårran og dra på jobb er for de aller aller fleste den beste medisinen. Å være borte vil kun forsterke problemet ytterligere. Du plikter å medvirke til at sykefravær reduseres, så allerede i morgen bør du ringe leder for å drøfte tilrettelegging fra neste uke. Deretter kan du kontakte legen å spørre om mulighet for en gradert sykemelding noen uker. 

Anonymkode: dc13f...ce7

Dette er sikkert mulig på noen arbeidsplasser. Ts skriver at hun jobber som pleier, vil tro det er vanskelig å bare gjøre 40-50 % av arbeidsoppgavene.

Jeg gikk selv svært lenge med utbrenthet før jeg oppsøkte hjelp, der gikk det så langt at jeg var til slutt alvorlig deprimert og hadde daglig panikkangst. Ikke snakk om at jeg hadde noe som helst på jobb å gjøre og behandle pasienter når jeg hadde det sånn. På min arbeidsplass finnes det dessuten svært begrenset med alternative arbeidsoppgaver. Jeg var så dårlig at jeg fikk panikk av å tenke på jobb en gang. Det som hjalp var full sykemelding i en lengre periode og samtidig behandling hos psykolog før meget gradvis opptrapping på jobb igjen. 

Anonymkode: 6055f...070

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kan legen nekte meg videre sykmelding? Er livredd for å bli tvunget på jobb. Er leger strenge her? Jeg har en lege som virker veldig streng men hun har hvertfall gitt meg 14 dager da

Ts

Anonymkode: 34509...e61

Så klart, sjukemelding er ikke et bestillsverk.. lege må nesten gi en kort i første omgang, så kan heller utvide ved behove. Det kan ikke langtidssykemelde folk for å være sikker på det nok. Få ny time og snakk med legen.

Anonymkode: a8f66...c00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for godt innspill.

Men jeg er drittlei, blir kvalm nå bare av p gjøre noen enkle hverdagslige aktiviteter. Jeg vil ikke tilbake, jeg er ikke frisk, og min egen helse kommer først her. Jeg kan få paniklavfall av å gå en tur på kjøpesenteret, så å være på jobb 3-4 timer med lyder og mas passer dårlig nå.

Jeg har ansvar for å redusere sykefravær, men også for å hindre å ødelegge egen helse på sikt, det er ingen tjent med.

Anonymkode: 34509...e61

Da forteller du det til legen din, og forklarer hvordan du tenker en sykemelding skal løse utfordringene og hvordan du skal jobbe med dem i sykemeldingsperioden.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det blir ikke bedre av å være lengre borte, det vil bare gjøre terskelen for å komme i arbeid blir større. Du bør ordne deg en gradert sykemelding i samråd med lege og arbeidsgiver. Det er fullt mulig å være på jobb 100% av tiden men ikke gjøre mer enn 40-50 av arbeidsoppgavene inntil du er bedre. Å være en del av arbeidsmiljøet, stå opp om mårran og dra på jobb er for de aller aller fleste den beste medisinen. Å være borte vil kun forsterke problemet ytterligere. Du plikter å medvirke til at sykefravær reduseres, så allerede i morgen bør du ringe leder for å drøfte tilrettelegging fra neste uke. Deretter kan du kontakte legen å spørre om mulighet for en gradert sykemelding noen uker. 

Anonymkode: dc13f...ce7

Fortjener en sitering fordi det er så viktig og riktig! Jeg er på vei tilbake fra langtidssykemelding, og gjør det akkurat slik. Min 40% fordeles på 3-4 dager. Har en blanding av fastsatte oppgaver som må gjøres til et vist tidspunkt og fast oppmøte for å få noe struktur, og en del oppgaver som kan løses fleksibelt hvor jeg kan jobbe med tempo og kapasitet i fred og ro. Så trapper vi opp ettersom tempoet og kapasiteten kommer seg. Det er utrolig hvor fort man ramler utenfor, og angsten for å komme på jobb blir høy. Fokuset i starten bør være på oppmøte, slik at du ikke begynner å unnvike jobben/fåer jobbangst.

Anonymkode: 027f2...cba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.11.2025 den 20.42):

Dette blir litt feil. Les artikkelen det er linket til i innlegg 26 og svar så på hvorfor det er så viktig å stå utenfor jobb i slike situadjoner.

Hele greia har en berøringsangst, som du bekrefter med ditt innlegg her.

Anonymkode: 

Man kan være utslitt pluss ha fysiske og psykiske plager samtidig som gjør jobb vanseklig og at man trenger et avbrekk. Det er tross alt bare en jobb, helsa er viktigere.

Anonymkode: 34509...e61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.11.2025 den 13.45):

Det blir ikke bedre av å være lengre borte, det vil bare gjøre terskelen for å komme i arbeid blir større. Du bør ordne deg en gradert sykemelding i samråd med lege og arbeidsgiver. Det er fullt mulig å være på jobb 100% av tiden men ikke gjøre mer enn 40-50 av arbeidsoppgavene inntil du er bedre. Å være en del av arbeidsmiljøet, stå opp om mårran og dra på jobb er for de aller aller fleste den beste medisinen. Å være borte vil kun forsterke problemet ytterligere. Du plikter å medvirke til at sykefravær reduseres, så allerede i morgen bør du ringe leder for å drøfte tilrettelegging fra neste uke. Deretter kan du kontakte legen å spørre om mulighet for en gradert sykemelding noen uker. 

Anonymkode: dc13f...ce7

Ts her. Jeg er uenig. Jeg er utslitt og setter egen helse først. Jeg trenger helt pause. Og sannsynligvis lenge. Er bare redd legen gir avslag. Da har jeg et problem

Anonymkode: 34509...e61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.11.2025 den 14.07):

Dette er sikkert mulig på noen arbeidsplasser. Ts skriver at hun jobber som pleier, vil tro det er vanskelig å bare gjøre 40-50 % av arbeidsoppgavene.

Jeg gikk selv svært lenge med utbrenthet før jeg oppsøkte hjelp, der gikk det så langt at jeg var til slutt alvorlig deprimert og hadde daglig panikkangst. Ikke snakk om at jeg hadde noe som helst på jobb å gjøre og behandle pasienter når jeg hadde det sånn. På min arbeidsplass finnes det dessuten svært begrenset med alternative arbeidsoppgaver. Jeg var så dårlig at jeg fikk panikk av å tenke på jobb en gang. Det som hjalp var full sykemelding i en lengre periode og samtidig behandling hos psykolog før meget gradvis opptrapping på jobb igjen. 

Anonymkode: 6055f...070

Takk for råd! Kan jeg spørre hvor lenge du ble sykmeldt før du kunne begynne å trappe opp?

Anonymkode: 34509...e61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.11.2025 den 21.13):

Leger skal bruke mye mer deltidssykemeldinger nå og det er jeg glad for. Prøv deg på minst 50% og bruk resten til å komme deg i bedre form. 

Anonymkode: 14643...3d3

Når du er i ferd med å bli utbrent er det svært viktig at du får fullstendig hvile. Bruk av deltids sykmeldinger vil bare gjøre at det tar lenger tid å bli frisk. 
 

Hilsen en som har vært der. 

Anonymkode: 25cd5...0c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.11.2025 den 20.11):

Jeg fikk sykmelding for 2 uker, har 1 igjen, men jeg føler veldig på at dette ikke er nok. Jeg har lite livskvalitet utenfor jobb. Tanken på jobb gjør meg nesten litt dårlig.

Jeg er redd legen ikke vil tro meg når jeg snakker om dette og tvinger meg til å jobbe. 

Da må du snakke mer med legen. Fortell legen hva som gjør at du ikke kan utføre jobben din - det er essensielt når det kommer til sykemelding.

Hvis legen ikke tror på din begrunnelse for hvorfor du ikke kan jobbe, så er det klagemuligheter.

Anonymkode: 4d4b7...96b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Når du er i ferd med å bli utbrent er det svært viktig at du får fullstendig hvile. Bruk av deltids sykmeldinger vil bare gjøre at det tar lenger tid å bli frisk. 
 

Hilsen en som har vært der. 

Anonymkode: 25cd5...0c3

Jeg har og vært der, og jeg kan heldigvis formidle at det er individuelt - altså ulikt for de fleste.

For en god del så vil det å legge inn årene og "hvile" bare være en måte å gå enda mer på veggen på. Behandling i form av DPS, støttesamtaler og ikke minst fortsatt jobbing (gjøremål i hverdagen er viktig), var det som løste det for min del.

Just sayin' - vi er alle forskjellige.

Anonymkode: 4d4b7...96b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Takk for råd! Kan jeg spørre hvor lenge du ble sykmeldt før du kunne begynne å trappe opp?

Anonymkode: 34509...e61

Jeg kunne ikke begynne å trappe opp før jeg var begynt på AAP. Det var både fastlegen, psykologen og NAV samstemte om.

Anonymkode: 6055f...070

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg kunne ikke begynne å trappe opp før jeg var begynt på AAP. Det var både fastlegen, psykologen og NAV samstemte om.

Anonymkode: 6055f...070

Fint å høre at du fikk trappet opp igjen og er bedre da

gikk du med frykt for å ikke bli trodd/tatt på alvor? det er nesten så jeg føler jeg må smøre på, selv om det er reelt det jeg opplever og jeg åpenbart ikke bør jobbe

Anonymkode: 34509...e61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Fint å høre at du fikk trappet opp igjen og er bedre da

gikk du med frykt for å ikke bli trodd/tatt på alvor? det er nesten så jeg føler jeg må smøre på, selv om det er reelt det jeg opplever og jeg åpenbart ikke bør jobbe

Anonymkode: 34509...e61

Det er noen år siden nå. Nei jeg hadde ingen frykt for å ikke bli tatt på alvor, jeg var såpass deprimert at det kunne legen raskt merke.

Det var legen og psykologen som måtte realitetsorientere meg og bremse meg når jeg trodde jeg skulle kunne begynne å jobbe før året med sykepengerettigheter var omme. Det var jeg selv som var slem mot meg selv og brukte masse energi på å ha dårlig samvittighet og føle skam fordi jeg ikke klarte å jobbe.

Jeg måtte gjennom terapi blant annet lære meg at det er greit å si «nei» på jobb når det allerede er fullt, uten å ha dårlig samvittighet. Jeg måtte ta styringen over min egen timebok, og jeg måtte innse at det er helt i orden å sette på bremsene før man er helt utslitt, det er jo det alle de som ikke blir utbrent gjør. Jeg ser på det nå at det er faktisk mitt ansvar å hindre at dette skjer igjen.

 

Anonymkode: 6055f...070

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er noen år siden nå. Nei jeg hadde ingen frykt for å ikke bli tatt på alvor, jeg var såpass deprimert at det kunne legen raskt merke.

Det var legen og psykologen som måtte realitetsorientere meg og bremse meg når jeg trodde jeg skulle kunne begynne å jobbe før året med sykepengerettigheter var omme. Det var jeg selv som var slem mot meg selv og brukte masse energi på å ha dårlig samvittighet og føle skam fordi jeg ikke klarte å jobbe.

Jeg måtte gjennom terapi blant annet lære meg at det er greit å si «nei» på jobb når det allerede er fullt, uten å ha dårlig samvittighet. Jeg måtte ta styringen over min egen timebok, og jeg måtte innse at det er helt i orden å sette på bremsene før man er helt utslitt, det er jo det alle de som ikke blir utbrent gjør. Jeg ser på det nå at det er faktisk mitt ansvar å hindre at dette skjer igjen.

 

Anonymkode: 6055f...070

Så fint å høre din historie!

Jeg (ts) er ikke så lett å se det på, jeg ser og virker mye friskere enn jeg føler meg på innsiden. Derfor jeg er redd for å ikke bli trodd av min lege.

Anonymkode: 34509...e61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Så fint å høre din historie!

Jeg (ts) er ikke så lett å se det på, jeg ser og virker mye friskere enn jeg føler meg på innsiden. Derfor jeg er redd for å ikke bli trodd av min lege.

Anonymkode: 34509...e61

Jeg skjulte det lenge og var blid og sprudlende på utsiden, men jeg gråt i bilen på vei til og fra jobb i månedsvis. Til det en dag ikke gikk mer, jeg fikk anfall av panikkangst i butikken som bare varte og varte. Først da forsto jeg at det ikke bare var å bite tennene sammen og gå på jobb.

Anonymkode: 6055f...070