Hva er dette, hva handler dette om?

[AnonymBruker]

Noen vil mene at det ikke angår meg, og motsatt. Jeg mener også det, samtidig som det er vanskelig å sitte å bare se på... Angår jo meg i noen grad da dette gjelder min samboer og framtidige far til mine barn.

Min samboer har to søsken. Ung voksne begge to (i 30 årene den ene). De årene vi har vært sammen har jeg gradvis blitt klar over (og stusset veldig) en forskjellsbehandling av søskene. Ingen av dem har særskilte utfordringer eller noe, men det er rimelig åpenbart at søskene får tidvis enorme gaver, og min samboer ingenting. Det ligger ingen konflikter til grunn i familien og de er relativt nære. Trodde jeg hvertfall.

Min samboer er en stille mann og svært konfliktsky. Prater lite, spør lite generelt. Kanskje det er årsaken til at ting blir som de blir. Tema slik som forskjellsbehandling vil han ikke ta opp i familien i tilfelle "noen blir sur". For meg høres det veikt ut, og nesten litt turn-off å ha en slik mann.

Foreldrene hans legger hele sitt liv etter de andre søskene, og det virker som søskene rett og slett kan gjøre hva de vil. Er ingenting de egentlig må jobbe for, drømme om eller realitetsorienteres om. Et eksempel er på eiendommen til foreldrenes hytte. Der ønsket den ene å bygge si egen hytte på denne tomta. Ingen diskusjoner om det, liksom som om dette "barnet" bestemmer selv. Min samboer sier hans foreldre har gått inn som medeiere (men de gjorde det ikke for han da han lurte på om de kunne hjelpe han for 2 år siden). 

Deretter ønsket det andre søskenet en unødvendig dyr campingvogn, men fikk ikke lån uten egenkapital. Vipps, så var vogna bestilt. Min samboer sier han er sikker på at foreldrene ga/lånte egenkapital, og det er liksom snakk om noen HUNDRETUSEN.. I tillegg har denne infoen blitt holdt skjult, og kom ut pga en glipp til min samboer.

Når jeg spør hva han tenker om dette, sier han at han ikke har noe med det å gjøre, at han vil klare seg selv og ikke ønsker hjelp fra dem, og han fremstår i det hele unaturlig berørt. Nå er det flere ting jeg ikke tar med her, men i det hele er det vanvittig for meg utenfra å se på. Dette er ikke en rik familie heller. Og nylig fikk samboer vite, gjennom noe som virket som en ny glipp, at det ene søskenet har fått aksjer/en viss eiendel i morens lille firma. Ikke et firma som genererer mye penger, men andelen er verdt noen hundretusener.

Og jeg forstår verken hvorfor i alle verden svigers, som er snille og gode folk, forskjellsbehandler. Jeg forstår heller ikke hvorfor samboer sitter der å bare "åja han fikk 300k til det, ja okei. Hva har dere til middag i dag?" 

Måtte bare få ut frustrasjon...ja vær så god, kjør psykoanalyse!

Anonymkode: ed322...01b

[Rødvinsfilosofen]

Ganske vanlig. 😬

Særlig i familier med stor aldersforskjell på barna, og stor forskjell i personlighet.

Den / de eldste må i større grad klare seg selv. 

Når det er de yngre søsknenes tur til å fullføre vgs så sponses de med lappen.

Når de skal inn må boligmarkedet så stiller Mamma-og-Pappa-Banken opp. 

Og sånn fortsetter tralten i mange familier.

Noen barn blir aldri helt selvstendige, og klarer ikke løsrive seg helt fra familien.

Og foreldrene vil jo bare hjelpe til…

 

[AnonymBruker]

Sånn er det dessverre i min familie også. 

Hun yngste har så store puter under arma nå at hun ikke få dem ned. 🙈 Og hun er selvfølgelig ikke bortskjemt.

Anonymkode: 57fed...586

[AnonymBruker]

Dette er som tatt rett ut fra livet til min mann, bare at min mann er eldre, så han er på en måte svaret på hvordan fremtiden ser ut for dere. Og om det fortsetter slik det har startet: det blir ikke bedre. Sånne snille menn som klarer seg selv, som aldri egentlig har fått noe som helst hjelp hjemmefra, de er så vant til å være selvhjulpne at de ikke trenger noen, virker det sånn (jeg skriver "de", men har selvsagt mest erfaring med ham). 

Det har absolutt gått ut over barna våre, f eks når svigers har lovet å være barnevakt en sjelden gang, men så tar de inn syke barnebarn fra de andre barna samtidig. Da er jo vi tvunget til å snu i døra og avlyse planene våre, for vi kan jo ikke sette barna inn til svigers når det er smittefest der i huset. Det har også gått ut over våre barn at svigers er slitne etter mye barnepass når mannens søsken hele tiden trøkker barna sine på svigers, for de klarer jo ikke å si nei til barn eller barnebarn. 

Ellers har det vært så mye rart med det økonomiske at jeg vet ikke hvor jeg skal starte. På et tidspunkt kunne svigers godt være kausjonisk til mannens søsken, men ikke for min mann og meg (vi trengte kun for noen få måneder). Begge søsknene fikk betalt kostbare bryllup - vi fikk bryllupskaken dekket. Søsknene fikk dyre møbler i innflyttingsgave, vi var "stormannsgale" som pusset opp et hus helt på egenhånd.

Hver gang et søsken har fått noe, og mannen ikke, har han bare hatt en helt intetsigende mine som sier "dette er normalen, ikke tenk på det". Jeg som kommer utenfra ser hvem som stadig favoriseres når goder skal fordeles, og mannen min står alltid nederst i hierakiet "fordi han er så flink - han klarer seg selv". Han kommer aldri til å få de derre spisse albuene som søsknene har, og på en måte synes jeg det både er fint og trist. Fint fordi han klarer seg selv, men trist fordi han er opplært til å alltid bare klare seg selv. Det lønner seg liksom ikke å være flink.

Anonymkode: 745c0...f2b

[Christina82]

Hei trådstarter.

Da tittelen på tråden er mangelfull, stenges tråden. Viser til forumets retningslinjer:

Som bruker av Kvinneguiden gjelder følgende bruksvilkår

* Trådtitler på forumet er begrenset til 140 tegn. Vi anbefaler våre brukere å benytte seg av gode titler for å beskrive trådens innhold og dermed treffe riktige mottakere. Tråder med tittelen "Hjelp?" og lignende ufullstendige titler vil stenges. Trådstarter kan velge mellom enten å sende PM til moderator med ønske om endring av tittel, eller selv starte en ny tråd med forbedret tittel.

Du kan enten sende meg en privat melding med ønsket oppdatering av tittelen, så vil tråden åpnes igjen, eller starte en ny tråd med mer beskrivende tittel.