Små barn og søvn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Begge barn, ligge i egen seng, når de våkner: Hysj, nå må du sove, det er natta. Hysj lille venn, nå må du sove det er natta. Hysj, nå må du sove, det er natta. Sitt ved sengen og gjentå dette til barnet sovner, eller klokka blir 06.00 (eller annet tidspunkt som er "morgen). Da er det rett opp, eller hvis de våkner 06.05 en søndag.
Ikke tas opp, ikke hente drikke (ha en tuteflaske med vann til yngste ved sengen), ikke noe prat, ikke lys, ikke lov å stå opp, ikke hente noe. Stryke over håret eller holde i handa er lov. Står eldste opp mens dere sover, følge rett i seng og "hysj,nå er det natta, du må sove". Sitt der til hun sovner (eller klokka blir 06.00). Du må ta eldste de første nettene, faren den yngste (pga ammestopp på natt). 
Drt blir ikke mer nattevå¨k av dette enn dere allerede har. 

Anonymkode: 60752...9d8

Dette. Med eldstemann gikk jeg i "fella" med å la han styre døgnrytmen. Var han våken på natta som baby så satt vi i stua å så på tv om natta. Han klarte aldri regulere dette selv, og holdt på helt til permisjonen var over og vi tok grep og gjorde akkurat som du sier her. Måtte jo det for å overleve når vi begynte i jobb igjen. Gikk fint, var styr noen netter men så gikk det bra. 

Yngstemann har aldri fått service på natta. Hun fikk mat og ren bleie som baby selvsagt, men aldri prat, dill, dall. Stod aldri opp med henne, skrudde på lys etc. Alt som skjedde på natta foregikk på mørkt soverom uten sosialisering. Hun har aldri tullet om nettene - hun har sovet rundt siden hun var 6 mnd (kun med unntak av sykdom osv), og jeg tror ganske sikkert at vår innføring av "rytme" fra start er en av grunnene til det. 

Anonymkode: 60985...01b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.11.2025 den 13.22):

Ja, vi har prøvd å ikke gi henne noe også. Men det blir uansett (!) noe hun kommer til å krangle over. Det blir tullete ting da. Men hun har en spiseforstyrrelse i tillegg, hun spiser veldig lite. Ofte ingenting.

Og å sove i forskjellige rom blir vanskelig. Så mange soverom har vi ikke og jeg fysisk orker ikke å gå i et annet rom i tillegg. For minste våkner flere ganger fortsatt. Jeg ammer henne. 

Anonymkode: 93049...d8f

Så lenge du ammer vil hun nok være så vant til å spise om natten at hun vil våkne. Hvis hun får fast føde i tillegg kan du vel slutte med nattamming? Det er jo du som bestemmer det, ikke barnet.

Hvis 4-åringen har en spiseforstyrrelse er hun vel under behandling? Hva sier legen om dette? Trolig trenger dere faghjelp til dette, en 4-åring går det vanligvis an å snakke med. Dere kan også be om hjelp på helsestasjonen.

Anonymkode: 26697...ded

[Megmegmeg1]

Er det sikkert at barnet ikke har fysiske plager? Forstoppelse, væske i mellomøret, polypper, refluks? Virket barnet/barna plaget? 

[Tørst]

Da setter dere dere ned med fireåringen og forteller henne at fra i natt, så skal hun være på sitt rom hele natten, med unntak av hvis hun må på do, er syk, eller har drømt noe skummelt. Og så gjennomfører dere dette, uten dilldall. En fireåring kan ikke styre butikken. 

Ettåringen kommer til å sove rundt om hun blir flyttet i egen seng. Kanskje du må inn to ganger for å amme en liten stund, men så kommer hun til å slutte med det.

Ikke skill dere før yngste er minst tre år. Dere er begge ikke klare i toppen av søvnmangel. Dette kommer til å gå over, og forholdet går over i andre faser. Men dere må ta grep om roret, vekk med fireåringen, de kan selvfølgelig ikke styre familieskuta. 

[Granskudd]

Jeg kan ikke sammenligne vår situasjon med deres, men vi også hadde ca 3 år pr barn (sammenlagt ca 6 år) hvor vi jobbet mye med søvnen. De var oppe før 5 hver eneste morgen. Masse uro om natten. Vi fikk, som du får her i denne tråden, masse velmenende råd om "legg senere så våkner de senere", "vær streng så går det seg til", "bare la de gråte" osv osv. Det beste rådet jeg fikk var faktisk: "bare legg deg ned som en stor klump med kjærlighet slapp av og vent. Natta glir forbi av seg selv, den trenger ikke hjelp. Dagen kommer. Det går over!" 

Jeg er ikke uenig i at man må ta styringen, men nå er dere så slitne at det må regnes som unntakstilstand. Det kan være hundre og en trillioner årsaker til at barn(a) våkner om natten. Og en natt er ikke nødvendigvis lik den andre. Det du kanskje bør forske på er om du kan skifte fokus fra hvordan du skal få barna til å sove til hvilke strategier du kan jobbe frem for at du og mannen  din kan få slappet av. Å slappe av er ikke søvn, men det er bedre enn ingenting! Om dere kan stå i situasjonen og samtidig gi dere selv hyggelige lommer med frihet og avslapning så kommer i det minste natta til å bli en venn og ikke noe man skal slite seg igjennom. 

Du kan sikkert gå i fella og tenke at du er en dårlig mor og gjør ting feil, men jeg tror at å stresse og jobbe med fokus på å få barna til å sove og tenke på det som en oppgave du må løse bare utløser mer stress. Og mer vondt og mindre søvn. Så hva med å tenke mindre praktisk på hva du kan gjøre til hvordan du bare kan være i situasjonen?

De aller fleste er gode mødre helt på automatikk. Legg fra deg fikse-mamma. Og gå til være-mamma. Om du går ut ifra at dette er slik nettene kommer til å være en stund til. Hva skal til for å akseptere det, og samtidig være i det på en måte som er fin for alle? 

Jeg kan ikke komme med gode råd siden jeg ikke kjenner dere, men jeg kan nevne eksempler. 

Når ungen våkner for å krangle, kan du da for eksempel finne deg en varmeflaske (til deg) og bare legge deg inne hos ungen og slappe av, stryke litt i håret og si ting som "det er fremdeles natt, ser du at det er mørkt? Til og med dyrene i skogen sover nå" (les: noe som er hyggelig og avslappende for deg, ikke nødvendigvis for barnet). Kan du si til barnet "jeg har ikke tenkt til å krangle, det er natt nå. Nå tar mamma seg en hvil her hos deg. Jeg trenger å slappe av for det er natt nå, men når det blir lyst kan vi snakke sammen. 

Når barn nr 2 trenger amming kan du da rigge deg slik at du ammer henne i sin seng, slik at du kan sove fritt etterpå? For eksempel ved at hun sover i sprinkelseng med ene veggen tatt bort slik at hun bare kan ligge der og du flytter deg inntil hennes seng for å amme? Da kan hun sove for seg selv og du kan få gitt deg selv litt avstand i mellom dere etter ammingen? 

Kan du for eksempel la barna sove på et og samme rom i fra starten av natta slik at du og mannen din kan få litt nærhet i fra starten slik at dere får slappet av og fått litt hud mot hud kanskje bare en halvtime før natten bryter løs? Så kan dere dele dere senere? Dere trenger hverandre, begge to. Dere trenger å finne gode lommer for å gjøre noe hyggelig.

Du kjenner dine barn og din familie - så finn de tingene som virker. Stress mindre, slapp av mer. Gjør mindre ut av situasjonene. Tolke kan man gjøre når man får vann over hodet og har energi.

"This too shall pass"