Er det en for meg der ute?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg liker deg, mer enn jeg tørr å innrømme

Men du sa jo at du fortalte henne dette. 👇

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg fortalte henne at jeg var der fordi jeg likte henne. Jeg fortalte noen ganger at jeg likte å være med henne, at jeg storkoste meg. 

Jeg blir forvirret nå. Hva sa du egentlig til henne?

Anonymkode: 01881...cb3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Igjen, du koste deg, du trodde, du oppfattet, du opplevde...

Faktum er likevel at du valgte å ikke sikre deg ved å kommunisere tydelig hva du trodde og følte. 

For all del, du er langt fra den eneste som har gått i samme fella. Men poenget er vel at man da må lære av det og heller velge å bli tydeligere i måten man selv kommuniserer på i ettertiden - ikke bare skylde på at den andre ikke følte nok, eller at man selv ikke ønsker å bli tydelig før senere (men da risikerer man jo akkurat det du nå dessverre opplevde).

Anonymkode: 581e1...a94

Jeg skjønner hva du sier. Det er ikke det. Men jeg kjenner jeg mister troen på damer og kjærlighet generelt. Og det er vondt. Det kom i ettertid frem at hun skjønte at jeg likte henne, men at jeg ikke viste det slik hun trengte. Det var ikke nok å fly til henne, det var ikke nok å betale for hotell, vente på henne, ut og spise med henne, spandere på henne, være der fult og helt med henne. Det var noe jeg ikke gjorde, noe som skulle få henne til å kjenne at jeg likte henne på «den» måten. Dette gjorde at hun ble overrasket da jeg spurte om hun ville treffes igjen. Jeg tror det er dette som gjør det hele vanskelig for meg. At hun kunne bli overrasket over at jeg hadde lyst å fortsette. Jeg hadde hatt lettere for å akseptere et enkelt avslag om at det ikke kjennes helt riktig for henne.

Anonymkode: d4af5...668

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Men du sa jo at du fortalte henne dette. 👇

Jeg blir forvirret nå. Hva sa du egentlig til henne?

Anonymkode: 01881...cb3

Ja det blir dessverre litt forvirrende. Dette ble sagt før jeg dro, at det var jo nettopp derfor jeg dro. 
 

Den med «mer enn jeg tørr» var bare en tenkt tanke som respons på en kommentar her

Anonymkode: d4af5...668

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Det er her det ligger en stor misforståelse. Det er ikke jeg som sier den er rasjonell, det er dine ord. Men jo, man kan absolutt velge å stupe inn i noe som ikke er bra for en, riktig for en osv selv om det er en forelskelse der. En forelskelse betyr ikke at man ikke har et valg. Så der er jeg veldig uenig med deg. Du sier også at kjærlighet er vanskelig å finne, noe som også er veldig individuelt. Noen forelsker seg veldig lett, veldig rask, i veldig mange. Andre tar det lengre tid med, og det er veldig få man forelsker seg i - så har du alt i mellom. 

Anonymkode: d4af5...668

Ja du er uenig med meg fordi du tenker noe HELT annet enn det jeg tenker. 😂

Ja man kan absolutt stupe inn i noe som ikke er bra. 

En forelskelse gjør ikke at man ikke har et valg (men det gir en mulighet der man ikke har en mulighet når det ikke oppstår følelser, selv om man skulle ønske at...).

Ja, men mange av dem som forelsker seg veldig fort og lett er mer forelsket i forelskelsen enn den egentlige er rettet mot en person. Det er egentlig ikke enklere for disse å finne kjærlighet, siden de begeistres like mye over kråkesølv som gull. Ofte ender de opp med flere brutte forhold enn de fleste. 

Kjærlighet er vanskelig å finne, selv om noen finner den så fort og lett at de egentlig aldri rakk å lete og fortvile. Jeg kjenner flere som fant sin partner, som de fremdeles elsker, som tenåringer. Slikt er flaks, men om man strør tusenvis av perler utover et brett, der noen av dem hører sammen, så vil noen tilfeldigvis havne nært den perlen de hører sammen med og noen langt fra alle perler de potensielt kan høre sammen med. (Hvilket ikke er en, men heller ikke alle, eller en veldig stor prosent.)

At noen opplever det betyr ikke at kjærlighet er lett å finne generelt. For de fleste er det en del frustrasjon før det klaffer. For mange er det mye savn og frustrasjon før det klaffer.

Så lett at man ikke engang rakk å føle savn er unntakene, ikke regelen. 

Så har ikke perler persepsjon, mål eller motivasjon, men det har vi mennesker, og den er ulik. Noen tror ikke engang på kjærligheten, og/eller har store problemer med tillit til andre. Det kan gjøre det så vanskelig at det nesten blir umulig. 

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (2 minutter siden):

Ja du er uenig med meg fordi du tenker noe HELT annet enn det jeg tenker. 😂

Ja man kan absolutt stupe inn i noe som ikke er bra. 

En forelskelse gjør ikke at man ikke har et valg (men det gir en mulighet der man ikke har en mulighet når det ikke oppstår følelser, selv om man skulle ønske at...).

Ja, men mange av dem som forelsker seg veldig fort og lett er mer forelsket i forelskelsen enn den egentlige er rettet mot en person. Det er egentlig ikke enklere for disse å finne kjærlighet, siden de begeistres like mye over kråkesølv som gull. Ofte ender de opp med flere brutte forhold enn de fleste. 

Kjærlighet er vanskelig å finne, selv om noen finner den så fort og lett at de egentlig aldri rakk å lete og fortvile. Jeg kjenner flere som fant sin partner, som de fremdeles elsker, som tenåringer. Slikt er flaks, men om man strør tusenvis av perler utover et brett, der noen av dem hører sammen, så vil noen tilfeldigvis havne nært den perlen de hører sammen med og noen langt fra alle perler de potensielt kan høre sammen med. (Hvilket ikke er en, men heller ikke alle, eller en veldig stor prosent.)

At noen opplever det betyr ikke at kjærlighet er lett å finne generelt. For de fleste er det en del frustrasjon før det klaffer. For mange er det mye savn og frustrasjon før det klaffer.

Så lett at man ikke engang rakk å føle savn er unntakene, ikke regelen. 

Så har ikke perler persepsjon, mål eller motivasjon, men det har vi mennesker, og den er ulik. Noen tror ikke engang på kjærligheten, og/eller har store problemer med tillit til andre. Det kan gjøre det så vanskelig at det nesten blir umulig. 

Gått litt lei spydigheter din nå 😉 får inntrykk av at du godter deg mer over min fortvilelse enn du egentlig har lyst å komme med noe konstruktivt. Det hender jo du går den veien også, enda så mye fornuftig du kan komme med innimellom. Takk for tiden du gav

Anonymkode: d4af5...668

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Det er trist å lese at dere opplever min vei til kjærligheten som et ytterpunkt. For det føler jeg virkelig ikke. Jeg skjønner dere kaller det for drivhus for å «håne», men det får være på deres regning. Min kjærlighet er nok like fin og fri som dere andres 
 

Jeg tviholder ikke på noe, det er i alle fall ikke meningen. Jeg prøver bare å forstå hvordan noe så bra kan oppfattes så ulikt, og hvor lett det gis opp fordi noen små ord ikke ble sagt. Men det ble vist - så tydelig, var jeg overbevist om. Rødmen kan jeg ikke skjule, blikket kan jeg ikke skjule, smilet og latteren kan jeg ikke skjule - men så var det disse ordene som manglet. Igjen, klart jeg er fortvilet. Hadde jeg visst hvor viktig dette var, da hadde jeg sagt det igjen og igjen. Men den sjansen fikk jeg aldri, jeg fikk ikke kjenne den delen av henne, den holdt hun skjult for meg. 
Og da jobber hodet mitt i retning av at det er jammen ikke mye feil man kan tillate seg - Det er ikke mye tålmodighet der ute - og det er i alle fall ikke mye hjelp å få. For jo, hun likte meg veldig godt før denne turen, men også etter. Dette er ikke en Tinder date, dette er meg som tok initiativ da jeg så henne. Men hun trodde altså ikke at jeg likte henne på den måten..

Anonymkode: d4af5...668

Jeg skrev tidligere i tråden hva jeg mente med ytterpunkt.

Det å vær flørtende på bare for å få sex, det er et ytterpunkt, du sa du brukte det før.

Nå har du gått til det motsatte "ytterpunktet", hvor du holder tilbake. Du sier i hovedinnlegget at du kan være frempå, verbal og flørtende - men at du nå velger å ikke være det før dere to allerede har valgt hverandre. Mulig du ikke får frem hva du egentlig mener, for jeg tror du er oppriktig i ditt ønske om å finne en varig partner hvor dere begge to skal ha det godt.

Utfordringen din med dette nye "ytterpunktet", hvor du holder tilbake så mye som du gjør, det er at du mest trolig er blitt for vanskelig å tyde. Jeg tviler ikke på at du hadde det så koselig og likte henne så godt som du gjorde, og jeg tviler ikke på at hun følte mye av det samme. Og det er en veldig bra ting! Men, så var det den tilbakemeldingen du fikk fra henne etterpå, at hun likevel hadde sittet igjen med inntrykket at du ikke var ute etter en forhold med henne. 

Spørsmålet er da - hvorfor satt hun igjen med den oppfatningen?

Og det er her "ytterpunktet" ditt med å holde tilbake så mye nå av verbal kommunikasjon og flørting - du hverken sier eller viser tydelig nok at du er oppriktig interessert i henne som kjæreste, med tanke på et langvarig forhold. 

Med andre ord, du uttrykte ikke tydelig nok hverken verbalt eller på annen måte hva du faktisk følte for henne. 

Og når du i hovedinnlegget sier at å vise disse sidene av deg selv, det at du kan være frempå, at du kan være verbal og kommunisere godt, det at du liker å flørte med kjæresten - det vil du først vise henne etter  at dere to har valgt hverandre.

Ser du at du da kan misforstås? Ser du at du da - stikk i strid med hva du ønsker - kan gi inntrykk av at du ikke egentlig vil noe mer, at du ikke har dypere følelser for henne?

Løsningen, som du vet selv, er definitivt ikke å gå tilbake til det overfladiske 'sjekke opp damer bare for sex'-opplegget du drev med en periode før. Det er det ingen i tråden som mener du skal. 

Men, det er som kjent forskjell på å barbere seg og skjære av seg hodet...

Å flørte kun for å legge ned damer for sex er et ytterpunkt.

Å holde tilbake hvem du er, ikke kommunisere nok, ikke flørte nok til å vise ekstra interesse - det er også et ytterpunkt, fordi du da ikke viser hvem du egentlig er, hva du egentlig føler, hva du egentlig vil. Og det er også et ytterpunkt. Og dette "ytterpunktet" du nå har brukt, det gjør dessverre at du kan gi feil inntrykk av både hvem du er og hva du vil. 

Jeg tenker at når man møter en man virkelig liker, så blir det ekstra viktig å vise hvem man er!

Å flørte og leke når man ikke er emosjonelt involvert selv, det er lett, enkelt, uforpliktende.

Når man er emosjonelt involvert (eller i ferd med å bli det, håper på noe varig), da kommer gjerne frykt inn i bildet. Man ønsker det så inderlig mye at risikoen blir høy, og man blir redd for å gjøre feil, si feil, gi feil inntrykk. Risikoen da er at man heller holder tilbake, og ender med å sette seg selv i en slags vennekategori (som man egentlig absolutt ikke ønsker), fordi man ikke tør vise hvem man er, tør å kommunisere tydelig nok, ikke tør å flørte på en lekende måte. Man kan godt flørte uten at det der og da eller i første fremtid betyr at man skal ha sex, men man viser likevel at det er en ekstra spenning, kjemi, tenning som gir den andre en god følelse av å bli sett og være ønsket, av å være spesiell. 

Å flørte kan brukes på mange måter. For å få noen til sengs er en av dem. Flørt kan til og med brukes som et forsvar slik at man bare er leken og tullete, får oppmerksomhet selv, men holder alt på det nivået slik at man slipper å engasjere seg emosjonelt. Men flørt kan også være utrolig nær og vart, når man flørter med en man virkelig liker og ønsker å vise at man liker - spesielt når det da blir gjengjeldt, da blir det både lekent, nært, vakkert og pirrende. Flørt brukt på denne måten, samtidig som man er tydelig med sin kommunikasjon og viser den andre hvem man faktisk er, det er en god type flørt, en som styrker samholdsfølelsen, en flørt som er personlig bare mellom dere to.

Derfor jeg også i mitt første innlegg i tråden skrev om å finne en balanse mellom de to ytterpunktene, for da tror jeg du vil fremstå mye tydeligere, mer oppriktig og troverdig, og det vil være lettere å forstå hvem du er. 

Jeg har aldri ment å latterliggjøre deg på noen måte, og jeg tror til og med at det å gå fra ett ytterpunkt til et annet er naturlig på mange felt i livet. Men som regel ligger den beste fremgangsmåten et sted mellom "ytterpunktene". Og når det kommer til personlige relasjoner må det jo også tilpasses hver nye person man møter.

Å forsøke å få frem "ytterpunktene" har fra min side kun vært for å forsøke å vise deg at du nå trolig har gått for langt i motsatt retning enn hva du gjorde før. Intensjonene dine er åpenbart gode og oppriktige. Så ikke hold tilbake hvem du er. Det er stor forskjell på å flørte for kun å få noen til sengs og flørte med en du ser på som potensiell livspartner. Jeg tør påstå at den siste formen for flørt er langt bedre, selv om den kan være mindre pågående, men likevel tydelig. Og det å tørre å være tydelig i kommunikasjon, ikke bare tro at den andre forstår (selv om begge tydeligvis koser seg i hverandres selskap), det kan være skremmende, men bedre å rydde misforståelser av veien. Om du da møter ei som ikke tåler at du er deg selv, tåler at du er tydelig i din kommunikasjon, så er hun uansett ikke for deg. Men du slipper i hvert fall å gå glipp av noen fordi du ikke har gitt uttrykk for hva du faktisk føler.

Jeg håper dette var oppklarende, for jeg tror du er på riktig vei, men du må gjøre noen justeringer, tør å være sårbar. 

Ønsker deg igjen - lykke til videre! ❤️ 

Anonymkode: 581e1...a94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg skjønner hva du sier. Det er ikke det. Men jeg kjenner jeg mister troen på damer og kjærlighet generelt. Og det er vondt. Det kom i ettertid frem at hun skjønte at jeg likte henne, men at jeg ikke viste det slik hun trengte. Det var ikke nok å fly til henne, det var ikke nok å betale for hotell, vente på henne, ut og spise med henne, spandere på henne, være der fult og helt med henne. Det var noe jeg ikke gjorde, noe som skulle få henne til å kjenne at jeg likte henne på «den» måten. Dette gjorde at hun ble overrasket da jeg spurte om hun ville treffes igjen. Jeg tror det er dette som gjør det hele vanskelig for meg. At hun kunne bli overrasket over at jeg hadde lyst å fortsette. Jeg hadde hatt lettere for å akseptere et enkelt avslag om at det ikke kjennes helt riktig for henne.

Anonymkode: d4af5...668

Jeg forstår at det var vondt!

Det er nok her kommunikasjonen, og kanskje litt flørt, kommer inn, det som du i hovedinnlegget sa du vil vente med til dere har valgt hverandre. 

Jeg tror det var denne mangelen på nærere kommunikasjon og flørt som fikk henne til å tro at du ikke ønsket noe mer. 

Jeg skrev nettopp mer utfyllende om det i et lengre svar, se litt på det.

 

❤️ 

Anonymkode: 581e1...a94

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Gått litt lei spydigheter din nå 😉 får inntrykk av at du godter deg mer over min fortvilelse enn du egentlig har lyst å komme med noe konstruktivt. Det hender jo du går den veien også, enda så mye fornuftig du kan komme med innimellom. Takk for tiden du gav

Anonymkode: d4af5...668

Nei jeg må utrykke meg særdeles dårlig i dag. Såpass at jeg kanskje bør ta en pause. Jeg finner det noe humoristisk at jeg klarer å utrykke meg så innmari dårlig at jeg blir forstått som du forstår meg. Det du opplever som spydig er isåfall rettet mot meg selv. Det er selvironi angående at jeg tror jeg er så flink til å utrykke meg skriftlig, og så... ja in my face liksom, sikkert til pass for min arroganse, du misforstår meg, så jeg er visst ikke så innmari flink til å forklare meg likevel. 😂

Angående deg (og andre) heier jeg alltid på kjærligheten, og jeg er helt sikker på at du finner den. Ikke knus deg selv med å gruble og tenke på at du sikkert gjør feil. Du er deg, og for den rette vil det være akkurat det hun i dette øyeblikket lengter etter. ❤️

Det som er en fare, og veldig trist, er at man mister troen på det motsatte kjønn og kjærligheten, bare fordi man ennå ikke har truffet den rette, selv om man "gjør alt riktig". Fordi man tror at å gjøre alt riktig er formelen på dette. Jeg har notert meg at mange unge drar det den veien om det ikke lykkes fort nok. Min generasjon var riktignok uvitende om mye nåværende unge vet, men at kjærlighet var vanskelig å finne og at alle bom på veien mot å finne den rette bare var bom og erfaringer fordi man ennå ikke  hadde truffet  den rette, det visste vi, og gikk derfor freidig på til det satt. 

Endret 25. november 2025 av Trolltunge

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Ja det blir dessverre litt forvirrende. Dette ble sagt før jeg dro, at det var jo nettopp derfor jeg dro. 
 

Den med «mer enn jeg tørr» var bare en tenkt tanke som respons på en kommentar her

Anonymkode: d4af5...668

Så du sa aldri en eneste gang til henne at du trivdes? At du ønsker å bli bedre kjent? "Kan jeg få treffe deg igjen etter dette?" Du holdt henne ikke i hånden? Når du skulle reise igjen så ga du henne ikke en stor klem og sa; " Jeg har hatt det så fint med deg her. Jeg liker deg så godt og jeg føler at vi har så fint kjemi.  Jeg ønsker å treffe deg igjen. Vil du det også?"

Du sa bare ingenting og mente hun skulle forstå det på  👇

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Men det ble vist - så tydelig, var jeg overbevist om. Rødmen kan jeg ikke skjule, blikket kan jeg ikke skjule, smilet og latteren kan jeg ikke skjule - men så var det disse ordene som manglet.

Jeg forventer nesten at folk jeg er med gjør alle disse tingene. Jeg kjente en gang en pottesur fyr, men jeg droppet han fordi han var så negativ og sur. Smil og latter er ingen indikasjon noe som helst. Og jeg vet ikke hva du mener med blikk?  Og jeg kjente en som alltid rødmet uansett hva han følte. Rødming betyr ingenting for meg.

Jeg trodde du sa til henne under oppholdet at du likte henne så godt og at du trivdes så godt i hennes selskap og var der fordi du likte henne. Hun trodde du kanskje hadde mistet interessen når du aldri sa noe mere.

 

Og... Det en fyr som pleide å kontakte meg. Vi gjorde forskjellige ting sammen. Tilbragte tid her og der. Sendte meldinger frem og tilbake. Så får jeg vite at han var interessert. Jeg visste ikke det all denne tiden. Lurte på det første gangen han inviterte på noe. Men så sa han aldri noe så jeg trodde han bare likte å henge med meg. Han rødmet forresten masse. Men jeg tenkte jo bare at han var sånn. Han var gjerne sånn med alle. Jeg vet jo ikke. Jeg er jo ikke tankeleser. Nå ser jeg han for meg der han ser på meg, rødmer og smiler. Hva skal jeg forstår ut av det? Jeg tenkte det var like greit å bare være venner så jeg var fornøyd. Så jeg ble fullstendig sjokkert da det viste seg at han hele tiden hadde vært så interessert i noe mere.

 

 

Jeg synes du bør lytte til tilbakemeldinger og endre på hva du gjør. Det blir for subtilt. Det er jo hun damen er bevis på.

Anonymkode: 01881...cb3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Du speiler han. Du tar ham i å se på deg, kan ikke han få ta deg i å se på ham? Han oppsøker deg, kan ikke du oppsøke ham? Osv osv. han viser jo deg det han tenker er interesse, så da tenker jeg han vil oppfatte de samme signalene tilbake som interesse. Speiling er viktig

Anonymkode: d4af5...668

Ja, jeg ser jo på han også og jeg oppsøker han også til en viss grad. Men tør ikke ta på han...

Anonymkode: 45778...ef6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg ser at ts har bedt deg om å speile atferden hans. Men jeg har hele tiden regnet med at du gjorde det. Når han oppsøker øyekontakt med deg smiler du ikke da? Oppsøker du han aldri og snakker med han? Trodde alle gjorde det når vi var interessert i hverandre. Hvis ikke hadde vi vel ikke vært 8 milliarder i verden. 🙂

Smil til han. Vink han over eller gå bort til han. Si "Hei, hvordan går det?" "Hva gjør du på?" "Skal du på denne eventen, skal vi gå sammen?". "Blir du med på denne eventen jeg tenkte å gå på?" "Hei, blir du med bort å ta en kebab, jeg er sulten?"

Jeg vet ikke i hvilken forbindelse deres treffes så bare velg det som passer. 🙂

Og hvordan kan du drite deg ut? Er dere kollegaer? Er dere i en felles vennegjeng sånn at du mener det blir pinlig videre?

Anonymkode: 01881...cb3

Har jo gjort det, til en viss grad. Smiler til han også. Jeg er vel bare ikke tøff nok til å være direkte, og det er ikke han heller. 

Men skal prøve...

Er redd for å drite meg ut ja, for jeg må forholde meg til han. Han er i en av kategoriene du nevner. 

Anonymkode: 45778...ef6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg skrev tidligere i tråden hva jeg mente med ytterpunkt.

Det å vær flørtende på bare for å få sex, det er et ytterpunkt, du sa du brukte det før.

Nå har du gått til det motsatte "ytterpunktet", hvor du holder tilbake. Du sier i hovedinnlegget at du kan være frempå, verbal og flørtende - men at du nå velger å ikke være det før dere to allerede har valgt hverandre. Mulig du ikke får frem hva du egentlig mener, for jeg tror du er oppriktig i ditt ønske om å finne en varig partner hvor dere begge to skal ha det godt.

Utfordringen din med dette nye "ytterpunktet", hvor du holder tilbake så mye som du gjør, det er at du mest trolig er blitt for vanskelig å tyde. Jeg tviler ikke på at du hadde det så koselig og likte henne så godt som du gjorde, og jeg tviler ikke på at hun følte mye av det samme. Og det er en veldig bra ting! Men, så var det den tilbakemeldingen du fikk fra henne etterpå, at hun likevel hadde sittet igjen med inntrykket at du ikke var ute etter en forhold med henne. 

Spørsmålet er da - hvorfor satt hun igjen med den oppfatningen?

Og det er her "ytterpunktet" ditt med å holde tilbake så mye nå av verbal kommunikasjon og flørting - du hverken sier eller viser tydelig nok at du er oppriktig interessert i henne som kjæreste, med tanke på et langvarig forhold. 

Med andre ord, du uttrykte ikke tydelig nok hverken verbalt eller på annen måte hva du faktisk følte for henne. 

Og når du i hovedinnlegget sier at å vise disse sidene av deg selv, det at du kan være frempå, at du kan være verbal og kommunisere godt, det at du liker å flørte med kjæresten - det vil du først vise henne etter  at dere to har valgt hverandre.

Ser du at du da kan misforstås? Ser du at du da - stikk i strid med hva du ønsker - kan gi inntrykk av at du ikke egentlig vil noe mer, at du ikke har dypere følelser for henne?

Løsningen, som du vet selv, er definitivt ikke å gå tilbake til det overfladiske 'sjekke opp damer bare for sex'-opplegget du drev med en periode før. Det er det ingen i tråden som mener du skal. 

Men, det er som kjent forskjell på å barbere seg og skjære av seg hodet...

Å flørte kun for å legge ned damer for sex er et ytterpunkt.

Å holde tilbake hvem du er, ikke kommunisere nok, ikke flørte nok til å vise ekstra interesse - det er også et ytterpunkt, fordi du da ikke viser hvem du egentlig er, hva du egentlig føler, hva du egentlig vil. Og det er også et ytterpunkt. Og dette "ytterpunktet" du nå har brukt, det gjør dessverre at du kan gi feil inntrykk av både hvem du er og hva du vil. 

Jeg tenker at når man møter en man virkelig liker, så blir det ekstra viktig å vise hvem man er!

Å flørte og leke når man ikke er emosjonelt involvert selv, det er lett, enkelt, uforpliktende.

Når man er emosjonelt involvert (eller i ferd med å bli det, håper på noe varig), da kommer gjerne frykt inn i bildet. Man ønsker det så inderlig mye at risikoen blir høy, og man blir redd for å gjøre feil, si feil, gi feil inntrykk. Risikoen da er at man heller holder tilbake, og ender med å sette seg selv i en slags vennekategori (som man egentlig absolutt ikke ønsker), fordi man ikke tør vise hvem man er, tør å kommunisere tydelig nok, ikke tør å flørte på en lekende måte. Man kan godt flørte uten at det der og da eller i første fremtid betyr at man skal ha sex, men man viser likevel at det er en ekstra spenning, kjemi, tenning som gir den andre en god følelse av å bli sett og være ønsket, av å være spesiell. 

Å flørte kan brukes på mange måter. For å få noen til sengs er en av dem. Flørt kan til og med brukes som et forsvar slik at man bare er leken og tullete, får oppmerksomhet selv, men holder alt på det nivået slik at man slipper å engasjere seg emosjonelt. Men flørt kan også være utrolig nær og vart, når man flørter med en man virkelig liker og ønsker å vise at man liker - spesielt når det da blir gjengjeldt, da blir det både lekent, nært, vakkert og pirrende. Flørt brukt på denne måten, samtidig som man er tydelig med sin kommunikasjon og viser den andre hvem man faktisk er, det er en god type flørt, en som styrker samholdsfølelsen, en flørt som er personlig bare mellom dere to.

Derfor jeg også i mitt første innlegg i tråden skrev om å finne en balanse mellom de to ytterpunktene, for da tror jeg du vil fremstå mye tydeligere, mer oppriktig og troverdig, og det vil være lettere å forstå hvem du er. 

Jeg har aldri ment å latterliggjøre deg på noen måte, og jeg tror til og med at det å gå fra ett ytterpunkt til et annet er naturlig på mange felt i livet. Men som regel ligger den beste fremgangsmåten et sted mellom "ytterpunktene". Og når det kommer til personlige relasjoner må det jo også tilpasses hver nye person man møter.

Å forsøke å få frem "ytterpunktene" har fra min side kun vært for å forsøke å vise deg at du nå trolig har gått for langt i motsatt retning enn hva du gjorde før. Intensjonene dine er åpenbart gode og oppriktige. Så ikke hold tilbake hvem du er. Det er stor forskjell på å flørte for kun å få noen til sengs og flørte med en du ser på som potensiell livspartner. Jeg tør påstå at den siste formen for flørt er langt bedre, selv om den kan være mindre pågående, men likevel tydelig. Og det å tørre å være tydelig i kommunikasjon, ikke bare tro at den andre forstår (selv om begge tydeligvis koser seg i hverandres selskap), det kan være skremmende, men bedre å rydde misforståelser av veien. Om du da møter ei som ikke tåler at du er deg selv, tåler at du er tydelig i din kommunikasjon, så er hun uansett ikke for deg. Men du slipper i hvert fall å gå glipp av noen fordi du ikke har gitt uttrykk for hva du faktisk føler.

Jeg håper dette var oppklarende, for jeg tror du er på riktig vei, men du må gjøre noen justeringer, tør å være sårbar. 

Ønsker deg igjen - lykke til videre! ❤️ 

Anonymkode: 581e1...a94

Takk for svar, jeg setter stor pris på det. Kanskje det floken løsner hos meg etter hvert. Men den sitter nok enda i, for du plasserer meg i et ytterpunkt. Og slik jeg forstår deg, så er vi veldig mange - om ikke de aller fleste, i dette ytterpunktet. Hun holdt tilbake hun også, og her inne er det flere som ville holdt tilbake. Eller er det fordi jeg er mann at jeg havner i ytterpunktet, mens damene som holder tilbake befinner seg i normalen? Det er i så fall en holdning jeg ikke kan vedkjenne meg. Jeg har egentlig en følelse av at kommentaren til Gikki traff ganske bra her, samtidig som jeg absolutt burde vært tydeligere. Det burde vi begge. Kanskje var vi for like på et forsiktig nivå til at noe romantisk kunne utvikle seg. Og ja, den selvkritiske tar jeg til meg. Jeg følte det hele var romantisk, jeg var tydeligvis i min egen boble og trodde vi var to i den. Jeg glemte tydeligvis å invitere henne inn i den
 

Anonymkode: d4af5...668

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Så du sa aldri en eneste gang til henne at du trivdes? At du ønsker å bli bedre kjent? "Kan jeg få treffe deg igjen etter dette?" Du holdt henne ikke i hånden? Når du skulle reise igjen så ga du henne ikke en stor klem og sa; " Jeg har hatt det så fint med deg her. Jeg liker deg så godt og jeg føler at vi har så fint kjemi.  Jeg ønsker å treffe deg igjen. Vil du det også?"

Du sa bare ingenting og mente hun skulle forstå det på  👇

Jeg forventer nesten at folk jeg er med gjør alle disse tingene. Jeg kjente en gang en pottesur fyr, men jeg droppet han fordi han var så negativ og sur. Smil og latter er ingen indikasjon noe som helst. Og jeg vet ikke hva du mener med blikk?  Og jeg kjente en som alltid rødmet uansett hva han følte. Rødming betyr ingenting for meg.

Jeg trodde du sa til henne under oppholdet at du likte henne så godt og at du trivdes så godt i hennes selskap og var der fordi du likte henne. Hun trodde du kanskje hadde mistet interessen når du aldri sa noe mere.

 

Og... Det en fyr som pleide å kontakte meg. Vi gjorde forskjellige ting sammen. Tilbragte tid her og der. Sendte meldinger frem og tilbake. Så får jeg vite at han var interessert. Jeg visste ikke det all denne tiden. Lurte på det første gangen han inviterte på noe. Men så sa han aldri noe så jeg trodde han bare likte å henge med meg. Han rødmet forresten masse. Men jeg tenkte jo bare at han var sånn. Han var gjerne sånn med alle. Jeg vet jo ikke. Jeg er jo ikke tankeleser. Nå ser jeg han for meg der han ser på meg, rødmer og smiler. Hva skal jeg forstår ut av det? Jeg tenkte det var like greit å bare være venner så jeg var fornøyd. Så jeg ble fullstendig sjokkert da det viste seg at han hele tiden hadde vært så interessert i noe mere.

 

 

Jeg synes du bør lytte til tilbakemeldinger og endre på hva du gjør. Det blir for subtilt. Det er jo hun damen er bevis på.

Anonymkode: 01881...cb3

Jeg nærmer meg en erkjennelse tror jeg. Jeg tror jeg hadde behov for en eller annen form for bekreftelse fra henne før jeg kunne ta nye steg. 

Anonymkode: d4af5...668

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Takk for svar, jeg setter stor pris på det. Kanskje det floken løsner hos meg etter hvert. Men den sitter nok enda i, for du plasserer meg i et ytterpunkt. Og slik jeg forstår deg, så er vi veldig mange - om ikke de aller fleste, i dette ytterpunktet. Hun holdt tilbake hun også, og her inne er det flere som ville holdt tilbake. Eller er det fordi jeg er mann at jeg havner i ytterpunktet, mens damene som holder tilbake befinner seg i normalen? Det er i så fall en holdning jeg ikke kan vedkjenne meg. Jeg har egentlig en følelse av at kommentaren til Gikki traff ganske bra her, samtidig som jeg absolutt burde vært tydeligere. Det burde vi begge. Kanskje var vi for like på et forsiktig nivå til at noe romantisk kunne utvikle seg. Og ja, den selvkritiske tar jeg til meg. Jeg følte det hele var romantisk, jeg var tydeligvis i min egen boble og trodde vi var to i den. Jeg glemte tydeligvis å invitere henne inn i den
 

Anonymkode: d4af5...668

Ytterpunktene går på handling (før flørte for å få sex, nå holde tilbake fordi du vil ha varig forhold), ikke deg som person, det er en viktig forskjell. Og jeg skrev som sagt mer om dette i mitt første svar i tråden, noen sider tilbake. 

Jeg skrev vel også i et av svarene at det er mange, både kvinner og menn, som er der at de ikke er tydelige nok når de dater, at det gjerne kommer av at de er blitt såret før og blir redd for å være tydelige nok, redd for å gjøre seg sårbare. Og det krever mot å date i dag, slik ting er blitt.

Jeg har også skrevet at begge to må ta ansvar i en datesituasjon. Men ingen av oss kan styre den andre. Og her i denne tråden er det du som spør og forteller om din erfaring, og da får du svar ut fra det du selv har fortalt. Jeg ville skrevet akkurat det samme til deg om du var en kvinne i samme situasjon!

Siden så mange er (for) forsiktige og for redd for å bli såret i møte med en potensiell partner, så er det lett for å bli forsiktig. Det er også lett, og ganske naturlig, slik du også trodde, at når man oppfatter det som romantisk, så føler begge det like sterkt og tar det litt for gitt. Det virker jo som om hun også følte det var romantikk mellom dere. Men så var det likevel noe som gjorde at hun fikk inntrykk av at du ikke var interessert i noe mer. Og da må vi i tråden her, siden det er du som spør og ikke hun, svare på hva du har sagt du har sagt og gjort, hva du ønsker å vente med å kommunisere, vente med å vise hele deg.

Det er ofte ikke så mye som skal til for å trygge den andre på at man mener alvor og at det er gjensidig. Men jeg tror det er nødvendig at man er tydelig, for å være sikker på at den andre forstår det.

Jeg tror de fleste kvinner og menn i dag har masse merkelige opplevelser rundt dating, å bli brukt kun for sex, bli lurt av personer som sa de ønsket et forhold, men ikke gjorde det, noen var i et forhold allerede, andre var for hemmet til å tørre å ha et nært forhold og søkte bare oppmerksomhet m.m. Og det kommer på toppen av all normal skuffelse av å bli avvist av noen man ønsket noe mer med selv. Så det er mange sårede sjeler der ute. Man kan ikke styre den andre, men man kan være tydeligere selv. Og hvis man ikke viser hvem man er, så tror jeg de fleste, menn som kvinner, vil oppfatte den andre som å ikke være troverdig, man blir usikker på hvor man har den andre, for man aner det er er noe som holdes tilbake, men vet ikke hva. I møte med dette er det egentlig bare en ting vi alle har kontroll på - og det er hvordan vi selv møter andre, hvor tydelige vi selv tør å være. Og noen ganger innebærer det å risikere å bli skuffet og såret, ved å innrømme følelser før den andre gjør det, eller i det minste være åpen og ærlig om at man liker den andre så godt at man vil finne ut av det. 

Det finnes ingen fasit, for hva "den andre" trenger, det vil variere med hvem den andre er, hvilke erfaringer den har fra før og mye annet. Men igjen, man kan kontrollere selv hvor tydelig man er med den andre, og så håpe på at man treffer på tidspunktet man velger å være åpen, at det er riktig for den andre. Der er det heller ikke ett riktig tidspunkt, for det er så mye som spiller inn. Dating er et sjansespill, det er risikosport hvor vi risikerer å bli såret. Men treffer man den rette, så er det verdt det. Og sjansen for å treffe blink øker nok jo tydeligere man greier å vise både hvem man er selv og at man liker den andre (uten å bli for pågående, det er en balanse der også... lett skal det ikke være ) .

Som jeg skrev til Trolltunge over her, så tror jeg det at avstanden også ble et tema hos deg og hun du møtte, når hun først ble litt usikker på om du mente alvor. Avstandsforholder mer utfordrende, og spesielt før man er blitt trygge på hverandre og hvor man står, man kan føle seg ekstra sårbar da. 

Jeg tror det du trenger å gjøre bare er justeringer, ikke hold tilbake hvem du er, og tør å si fra hvis du møter en kvinne du ønsker å velge, la henne få vite det, ikke vent på at hun må velge deg først, for da risikerer du bare at dere begge to venter på den andre og dere aldri fant ut at det  kunne blitt dere. Vær modig, vær deg selv, vær tydelig!

 

 

Anonymkode: 581e1...a94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Ytterpunktene går på handling (før flørte for å få sex, nå holde tilbake fordi du vil ha varig forhold), ikke deg som person, det er en viktig forskjell. Og jeg skrev som sagt mer om dette i mitt første svar i tråden, noen sider tilbake. 

Jeg skrev vel også i et av svarene at det er mange, både kvinner og menn, som er der at de ikke er tydelige nok når de dater, at det gjerne kommer av at de er blitt såret før og blir redd for å være tydelige nok, redd for å gjøre seg sårbare. Og det krever mot å date i dag, slik ting er blitt.

Jeg har også skrevet at begge to må ta ansvar i en datesituasjon. Men ingen av oss kan styre den andre. Og her i denne tråden er det du som spør og forteller om din erfaring, og da får du svar ut fra det du selv har fortalt. Jeg ville skrevet akkurat det samme til deg om du var en kvinne i samme situasjon!

Siden så mange er (for) forsiktige og for redd for å bli såret i møte med en potensiell partner, så er det lett for å bli forsiktig. Det er også lett, og ganske naturlig, slik du også trodde, at når man oppfatter det som romantisk, så føler begge det like sterkt og tar det litt for gitt. Det virker jo som om hun også følte det var romantikk mellom dere. Men så var det likevel noe som gjorde at hun fikk inntrykk av at du ikke var interessert i noe mer. Og da må vi i tråden her, siden det er du som spør og ikke hun, svare på hva du har sagt du har sagt og gjort, hva du ønsker å vente med å kommunisere, vente med å vise hele deg.

Det er ofte ikke så mye som skal til for å trygge den andre på at man mener alvor og at det er gjensidig. Men jeg tror det er nødvendig at man er tydelig, for å være sikker på at den andre forstår det.

Jeg tror de fleste kvinner og menn i dag har masse merkelige opplevelser rundt dating, å bli brukt kun for sex, bli lurt av personer som sa de ønsket et forhold, men ikke gjorde det, noen var i et forhold allerede, andre var for hemmet til å tørre å ha et nært forhold og søkte bare oppmerksomhet m.m. Og det kommer på toppen av all normal skuffelse av å bli avvist av noen man ønsket noe mer med selv. Så det er mange sårede sjeler der ute. Man kan ikke styre den andre, men man kan være tydeligere selv. Og hvis man ikke viser hvem man er, så tror jeg de fleste, menn som kvinner, vil oppfatte den andre som å ikke være troverdig, man blir usikker på hvor man har den andre, for man aner det er er noe som holdes tilbake, men vet ikke hva. I møte med dette er det egentlig bare en ting vi alle har kontroll på - og det er hvordan vi selv møter andre, hvor tydelige vi selv tør å være. Og noen ganger innebærer det å risikere å bli skuffet og såret, ved å innrømme følelser før den andre gjør det, eller i det minste være åpen og ærlig om at man liker den andre så godt at man vil finne ut av det. 

Det finnes ingen fasit, for hva "den andre" trenger, det vil variere med hvem den andre er, hvilke erfaringer den har fra før og mye annet. Men igjen, man kan kontrollere selv hvor tydelig man er med den andre, og så håpe på at man treffer på tidspunktet man velger å være åpen, at det er riktig for den andre. Der er det heller ikke ett riktig tidspunkt, for det er så mye som spiller inn. Dating er et sjansespill, det er risikosport hvor vi risikerer å bli såret. Men treffer man den rette, så er det verdt det. Og sjansen for å treffe blink øker nok jo tydeligere man greier å vise både hvem man er selv og at man liker den andre (uten å bli for pågående, det er en balanse der også... lett skal det ikke være ) .

Som jeg skrev til Trolltunge over her, så tror jeg det at avstanden også ble et tema hos deg og hun du møtte, når hun først ble litt usikker på om du mente alvor. Avstandsforholder mer utfordrende, og spesielt før man er blitt trygge på hverandre og hvor man står, man kan føle seg ekstra sårbar da. 

Jeg tror det du trenger å gjøre bare er justeringer, ikke hold tilbake hvem du er, og tør å si fra hvis du møter en kvinne du ønsker å velge, la henne få vite det, ikke vent på at hun må velge deg først, for da risikerer du bare at dere begge to venter på den andre og dere aldri fant ut at det  kunne blitt dere. Vær modig, vær deg selv, vær tydelig!

 

 

Anonymkode: 581e1...a94

❤️ Takk

dette var godt å lese. Dette trengte jeg.

Anonymkode: d4af5...668

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg nærmer meg en erkjennelse tror jeg. Jeg tror jeg hadde behov for en eller annen form for bekreftelse fra henne før jeg kunne ta nye steg. 

Anonymkode: d4af5...668

Hvorfor det?

Hvis du hadde sagt; "Jeg liker deg så godt og jeg har så lyst til å bli bedre kjent med deg. Hva tenker du om det?" Så hadde hun jo svart der og da. Da hadde hun følt seg ettertraktet også. Kanskje hun trengte det for å få mere følelser. Kanskje den gnisten Trolltunge snakker om hadde oppstått/gnistret/blitt større.

Jeg vet det er urettferdig at menn må ta initiativ mye. Det er forresten mange kvinner (meg inkludert) som tar initiativ med meg. Men noen kvinner sitter der og venter på at mannen skal si noe. Hvorfor det i år 2025, det vet jeg ikke.

Men så for å være rettferdig så satt jo du der også og sa ingenting.

Anonymkode: 01881...cb3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg vet det er urettferdig at menn må ta initiativ mye. Det er forresten mange kvinner (meg inkludert) som tar initiativ med menn. Men noen kvinner sitter der og venter på at mannen skal si noe. Hvorfor det i år 2025, det vet jeg ikke.

Men så for å være rettferdig så satt jo du der også og sa ingenting

Skrivefeil. Menn skulle det stå.

Anonymkode: 01881...cb3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg prøver bare å forstå hvordan noe så bra kan oppfattes så ulikt, og hvor lett det gis opp fordi noen små ord ikke ble sagt. Men det ble vist - så tydelig, var jeg overbevist om. Rødmen kan jeg ikke skjule, blikket kan jeg ikke skjule, smilet og latteren kan jeg ikke skjule - men så var det disse ordene som manglet.

Vil legge til at min bror ser veldig ofte bort på meg med et lurt smil. Og da sier jeg; "hva er det nå? Hvorfor smiler du?" Og da forteller han en historie han synes er morsom og så ler vi. Har også noen fettere som er sånn. De smiler og ser på meg, og han ene har en evig rødme i ansiktet. 

Disse mennene er jo IKKE interessert i meg, det vet vi jo alle. De bare koser seg og/eller tenker på noe som gjør de glad. Og man må ofte spørre "Hvorfor smiler du sånn?" Og da får man et svar. 

Min bror hadde forresten samme store glis når han kunne fortelle at han hadde truffet en jente og var forelsket. 

Så man vet aldri. Jeg vet ikke hvorfor folk gliser. Noen gjør det mere enn andre. Men et svar på hvorfor oppklarer jo mye.

Anonymkode: 01881...cb3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Hvorfor det?

Hvis du hadde sagt; "Jeg liker deg så godt og jeg har så lyst til å bli bedre kjent med deg. Hva tenker du om det?" Så hadde hun jo svart der og da. Da hadde hun følt seg ettertraktet også. Kanskje hun trengte det for å få mere følelser. Kanskje den gnisten Trolltunge snakker om hadde oppstått/gnistret/blitt større.

Jeg vet det er urettferdig at menn må ta initiativ mye. Det er forresten mange kvinner (meg inkludert) som tar initiativ med meg. Men noen kvinner sitter der og venter på at mannen skal si noe. Hvorfor det i år 2025, det vet jeg ikke.

Men så for å være rettferdig så satt jo du der også og sa ingenting.

Anonymkode: 01881...cb3

Greien er at ja, vi var begge forsiktige. Men jeg trivdes med det, hun gjorde ikke. Det var aldri noe jeg måtte si, jeg hadde det helt fint og jeg trodde vi var på samme bølgelengde. Det viste seg dessverre at vi ikke var det. Det er lett i etterpåklokskapens navn, og det er det jeg har gjort, å se at vi ikke var på samme sted og like enkelt å se hvor lite som skulle til. 

Anonymkode: d4af5...668

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.11.2025 den 18.14):

Greien er at ja, vi var begge forsiktige. Men jeg trivdes med det, hun gjorde ikke. Det var aldri noe jeg måtte si, jeg hadde det helt fint og jeg trodde vi var på samme bølgelengde. Det viste seg dessverre at vi ikke var det. Det er lett i etterpåklokskapens navn, og det er det jeg har gjort, å se at vi ikke var på samme sted og like enkelt å se hvor lite som skulle til. 

Anonymkode: d4af5...668

Det du må være klar over er: Du var ikke for utydelig, du var ikke for sen. For du likte henne - uavhengig om hun likte deg eller ikke. 
Du var for utydelig, for sen fordi hun ikke kunne like deg uavhengig om du likte henne eller ikke. 
Dette er viktig å erkjenne - for du har ikke gjort noe feil her. Hun var bare feil for deg.

Anonymkode: f90f0...60d