Krangling på besøk

[AnonymBruker]

Barnet mitt har en venninne som det alltid blir konflikter med. De kjenner hverandre godt og har kjent hverandre lenge, begge er syv år. Har flere ganger observert at venninnen er veldig grei og føyelig når de er i rommet med oss eller i nærheten, men med en gang de går på i et annet rom eller ut endrer tonen seg helt. Hun styrer og bestemmer mye, og sier feks om du ikke gjør sånn så er jeg ikke vennen din, eller hvis vi ikke leker det så gidder jeg ikke besøke deg igjen etc. Syns det er så utrolig vanskelig å vite hvor mye jeg skal gripe inn, det er så mye lettere om det er eget barn, da ville jeg jo uten problemer involvert meg og sagt ifra at sånn er ikke ok. Hvor mye griper dere inn når dere har barn på besøk sånn og hvor mye skal man la barna ordne opp selv? Barnet mitt sier ifra på en god måte syns jeg, men opplever at hun ofte føyer seg etter den andre og lar henne styre for å unngå krangel. Det er kun sånn med denne ene venninnen, med alle andre er det helt knirkefritt å ha med og være med hjem.

Anonymkode: 50dbc...2ee

[AnonymBruker]

Det er læring i dette, begge to utvikler sosial kompetanse, jeg blander meg ikke inn i sånt.

hilsen mor til fire jenter

Anonymkode: 9bc50...f50

[AnonymBruker]

Har du spurt datteren din om hva hun tenker? Synes hun det er vanskelig å si nei? Jenter er ofte sosialisert til å gå på akkord med seg selv, jeg skulle ha ønsket at noen stod mer på min side da jeg var barn.

Anonymkode: c3ac0...101

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Har du spurt datteren din om hva hun tenker? Synes hun det er vanskelig å si nei? Jenter er ofte sosialisert til å gå på akkord med seg selv, jeg skulle ha ønsket at noen stod mer på min side da jeg var barn.

Anonymkode: c3ac0...101

Ja kjenner meg igjen, derfor jeg kjenner på det selv også. Hun er ganske flink å si nei heldigvis, og overhørte idag at hun svarte på en veldig fin måte tilbake, fortalte at hun ble lei seg når hun sa sånt. Men hun sier selv at hun syns det er vanskelig fordi de ofte krangler. Etter besøk sier hun ofte at hun ikke vil leke med henne på en stund, men neste gang venninnen spør vil hun likevel. Det er jo forsåvidt bra at hun ikke bærer nag, de må jo øve seg. Og som hun over sier, det er jo mye øving i det, det er bare noen ganger jeg føler at man burde sette ned foten og si fra om at noe ikke er greit. Vet hun syns det er litt vanskeligere når hun er hos venninnen, da føyer hun seg nok mye. Og vil jo gjerne hun skal lære seg nettopp det, å stå opp for seg selv.

Anonymkode: 50dbc...2ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Det er læring i dette, begge to utvikler sosial kompetanse, jeg blander meg ikke inn i sånt.

hilsen mor til fire jenter

Anonymkode: 9bc50...f50

Ja det er jo det, men blir du aldri redd det skal slå ut den ene og andre veien, at en blir vant til å ture frem og at alt kan sies og gjøres, mens en blir vant til å føye seg? Jeg tenker liksom også at de fortsatt trenger veiledning for å få det til riktig

Anonymkode: 50dbc...2ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja det er jo det, men blir du aldri redd det skal slå ut den ene og andre veien, at en blir vant til å ture frem og at alt kan sies og gjøres, mens en blir vant til å føye seg? Jeg tenker liksom også at de fortsatt trenger veiledning for å få det til riktig

Anonymkode: 50dbc...2ee

Jeg har, som sagt, fire jenter, så jeg er ikke bekymret, nei. Og så vet jeg at de trekker seg unna venner med foreldre som lager så mye styr, når de vokser til. Som regel løser dette seg helt fint. Er min erfaring.

Anonymkode: 9bc50...f50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er læring i dette, begge to utvikler sosial kompetanse, jeg blander meg ikke inn i sånt.

hilsen mor til fire jenter

Anonymkode: 9bc50...f50

Hvilken læring er det egentlig i at en er kjip og den andre iblant tør å si ifra men iblant ikke? Uten noen rollemodeller å se etter eller at noen veileder hva som er ok og ikke? Jeg vet ikke fasit men jeg lurer på hva du mener er læring her, hva de lærer og hvordan. 

Anonymkode: c9893...c9e

[AnonymBruker]

Det vil jo stort sett alltid være slik i leik og samspill med barn, i alle aldre, at det er noen som bestemmer og leder mer enn den andre. Så lenge barnet ditt fortsatt vil være sammen med denne jenta, tenker jeg dette er et samspill de to må finne ut av. Datteren din vil nok si ifra på den ene eller andre måten, om hun synes det er noe som er vanskelig. 

Anonymkode: 59dd4...cf5

[Littelulla]

Veiledning er fint. Vi hsr alltid gått inn hvis det er noe gjentagende eller noe vi vet barna syns er vanskelig å si ifra om. Heldigvis har foreldrene til de andre gjort det samme. 

Kommunikasjon og konfliktløsing er ikke noe man får utdelt ved fødsel, det må læres. 

Vær en nøytral part som kan hjelpe begge sidee å forstå hverandre. 

[AnonymBruker]

Jeg har kun min egen erfaring å spille på, men jeg ville snakket med datteren om hva hun egentlig føler om dette.

Jeg hadde selv en sånn venninne, og det utviklet seg til at hun fikk en slags negativ sosial kontroll over meg. Etter hvert som vi ble eldre blandet hun flere inn i relasjonen, lekte splitt og hersk osv. Jeg ville ikke nødvendigvis være med ut og leke fordi jeg hadde så lyst til å være med henne, men fordi jeg følte jeg måtte, for å holde meg i varmen og for at hun ikke skulle gjøre alvor av truslene. Det kan bli verre, er alt jeg sier. Jeg skulle ønske jeg ble oppfordret av foreldrene mine til å være mer med andre istedet.

Anonymkode: 55a5d...2e0

[AnonymBruker]

Jeg tenker at den ene jenta er mye mer dominant enn den andre og vil bestemme alt. Men her er det viktig at du lærer jenta di å si nei hvis det er noe hun ikke vil eller ønsker for å lære å sette egne grenser. Det vil gagne begge og lære den andre dominante å respektere andres følelser også og ikke bare egne ønsker. Det skulle jeg ønske at jeg hadde blitt lært opp til som barn slik at jeg ikke utvisket meg til å bli en people pleaser for å unngå konflikter eller av frykt for å miste vennskap.

Anonymkode: 6fca6...bfd

[Anonyminal]

Enig med det flere av sier, barn trenger også veiledning for å finne ut av ting, ellers vil det fort bli lærte mønstre det er vanskelig å komme seg ut av. Man trenger ikke lage masse greier rundt det i det hele tatt, men tenker man kan jo si ifra og gå foran som et godt eksempel for barna på hvordan de kan løse det. Det er jo en grunn til at barna gjør slikt i skjul. At disse barna senere evt velger bort å besøke de barna som har foreldre som involverer seg, da tenker jeg det er mer fordi de vet de ikke kan gjøre som de vil, og da spørs det jo også hvor stor verdi vennskapet faktisk har. Man kan jo både si fra og samtidig gjøre det på en god måte slik at det alltid er et hyggelig sted å være. Det vil jo hjelpe det andre barnet også, og datteren din til å oppleve å bli støttet.

Endret 24. november 2025 av Anonyminal

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.11.2025 den 19.56):

 Det er læring i dette, begge to utvikler sosial kompetanse, jeg blander meg ikke inn i sånt.

 hilsen mor til fire jenter

 Anonymkode: 9bc50...f50

det er jo nettopp sånn oppførsel som dette som forårsaker mobbing blant barn og ungdommer! 

foreldre som aldri gidder å bry seg, og stinker av "jeg bryr meg ikke!" om hva barna gjør...           

Anonymkode: fb5ce...9c7

[AnonymBruker]

Jeg som jobber på småtrinnet ser ofte dette. Det er alltid noen som skal bestemme og de verste gir seg sjelden til de får viljen sin. Det blir en maktkamp og noen må da gi seg og de som er vant til å holde ut lengst de vinner som regel. Det er da vi voksne må inn og veilede ellers vil det barnet som alltid får viljen sin oppleve at vennene trekker seg unna og hun/han vil oppleve å stå alene til slutt. Det er en lærdom for alle her, men vi kan ikke bare la det ene barnet bestemme alt heller og da bygger vi ofte opp det andre barnet så den skal si nei ellers vil barnet bli et menneske som bare sier ja fordi den blir redd for å si nei. 
 

Jeg snakker nok litt fra min egen erfaring også der et barn styrte alt og vi andre bare diltet etter. Ingen voksne gjorde noe. Jeg brøt ut til slutt, men jeg mistet en veldig god venninne som kuttet meg ut og fortsatte å være venninne med hun som dominerte. Hun fikk sånn makt over henne at de gjorde ting som fikk dem i alvorlig trøbbel ganske tidlig i livet som nesten ødela helsa. Så vi voksne må faktisk inn og påse at barna både våres egne barn, barn i nabolaget og barn i både barnehage og skole lære seg å si nei på en god måte. Det er sunt for alle barn både den som dominerer og den som ofte gir seg til slutt og lar den andre får viljen sin. 

Anonymkode: 2f389...afe