AnonymBruker Skrevet 22. november 2025 #1 Skrevet 22. november 2025 ❤️ Har så mange tanker og sliter mer enn jeg trodde var mulig etter å brått og brutalt måtte ta valget om at verdensfineste måtte få slippe... HJertet mitt sjela mi han var ikke bare en hund han var babyen min❤️ PÅ andre uka klarer jeg ikke annet enn å gråte og angre og lurer gjorde jeg det rette eller ga jeg opp for fort? Han var jo seg selv bare noen anfall som har vært over tid (år) vært sjekket og fått noe mot nesemidd en gang så ble liksom sånn er det men plutselig forverret seg fra en dag til neste han hev etter pusten og var selvfølgelig redd. Men gresshoppa mi var jo så med og så glad fulgte meg som alltid og virka jo som han hadde det chill om dog litt trøttere og litt fortere sliten enn før. Ikke så glad i tørrforet mer men alt mykt gikk ned på høykant. Men det var jo noe som gjorde at nei vi drar å sjekker det kanskje det er en bagatell som lett kan fikses..... Han var jo en aldrende mann De legger han i søvn og titter da ned i halsen hans og finner noe som ikke skal være der, bestemmer seg for og ta røngten men finner ikke noen der..svulser... Men han har et hull som ikke ser så pent ut og de mener det er kreft og at han bør få slippe siden han tross alt er en eldre fyr og ikke noe i veien for å ta han nå... Min verden raser.... Klarer ikke og får han med hjem...... Ganske så fin for utover kvelden og kanskje ikke så rart siden han har vært i narkose og fått masse smertestillende. Utover dagen neste dag blir han igjen verre hoster og harker og jeg tviler gjorde jeg det rette eller hva han sliter og jeg skjønner nei dette er galskap mitt hjerte skal ikke ha vondt ringer tilbake og ber om at han skal få slippe de har ikke tid og jeg kan få time neste uke eller i morra eller dagen etter. Jeg valgte dagen etter full av tvil men klarer ikke se på han når disse ang\fallene kommer Jeg gjorde det Nå sliter jeg som bare det med alle mulige tanker at jeg ga opp for fort At jeg ikke sjekka med en annen dyrlege, selv om jeg så hullet At de vet jo ikke bare mest sannsynlig Han stolte på meg og jeg tok han Han var så gla da han hoppa inn i bilen, lite ante han at jeg skulle avslutte libvet hans HAter meg selv for at jeg ikke sto i det for han han svikta ALDRI meg Anonymkode: 64485...fa4 10
AnonymBruker Skrevet 22. november 2025 #2 Skrevet 22. november 2025 Du har ikke svikta hunden din ❤️ gi deg selv lov til å sørge, men vær trygg på at fagfolkene vet hva de snakker om, og at de ikke anbefaler avliving uten god grunn. Å ta den avgjørelsen er grusomt, men det er en del av ansvaret ved å eie et kjæledyr. Tenkt på hvor godt og fint liv han hadde sammen med deg - han kunne ikke hatt det bedre, og nå får han hvile i fred istedenfor å pines over lengre tid ❤️ Anonymkode: cc6cc...5ae 3 2
AnonymBruker Skrevet 22. november 2025 #3 Skrevet 22. november 2025 Det er snart tre år siden jeg avlivet min hund. Det hender enda at det popper opp tanker om jeg gjorde det rette. Innerst inne vet jeg jo det. Men jeg savner at han var skyggen min. Jeg var så knust at jeg bestemte meg for at jeg aldri skal ha hund igjen. No er jeg mere på tanken at når jeg blir pensjonist så skal jeg adoptere en eller flere senior hunder. Gi dem masse kjærlighet på slutten av livet. Så jeg forstår tankene dine. Men med tid så lærer du å leve med sorgen. Anonymkode: fc2ec...882 1 2
Titter innom Skrevet 25. november 2025 #4 Skrevet 25. november 2025 Kondolerer så mye❤️ Dette er jo det vondeste med å ha hund, og likevel så utrolig viktig. Jeg har selv tatt beslutningen om å avlive flere hunder oppgjennom årene når deres tid har kommet. Det gjør vondt hver gang, men likevel skylder vi dem det. Tenk på alternativet, om du skulle latt hunden leve med smerter fordi du ikke klarte å ta avgjørelsen, eller om du skulle satt den gjennom langvarig behandling som til syvende og sist ikke ville hjulpet. Du hadde kanskje følt at du hadde prøvd mer, men hvilken pris hadde hunden din betalt for det? Jeg kjenner den følelsen av en hund som villig følger deg uten å vite at det er siste turen til dyrlegen - man får en veldig følelse av å svikte. Men sannheten er jo at det er det stikk motsatte vi gjør. Og egentlig - det er jo kjempefint at hunden bare ikke skjønner hva som skal skje, da slipper den jo redsel og usikkerhet. Du har med dette valget satt dyrevelferd foran egoisme, akkurat som en god dyreeier skal - ja, det gjør vondt, men med tiden blir det lettere og du kommer til å ha masse gode minner å se tilbake på❤️ 2 1
Natttåke Skrevet 25. november 2025 #6 Skrevet 25. november 2025 Du har gjort det mest ansvarlige valget og det er gjort av kjærlighet. Du må huske at nå hviler han og er helt uten smerter. Stor klem. 1 1 1
AnonymBruker Skrevet 25. november 2025 #7 Skrevet 25. november 2025 Husk at når et dyr viser ubehag så er sykdommen kommet ganske langt allerede, instinktet deres er jo å ikke vise at de er syk. Føler med deg, ❤️ det er det verste med å ha dyr og er en av grunnene til at jeg har sluttet med hest og heller ikke vil ha andre dyr. Anonymkode: 60a74...757 1 1
AnonymBruker Skrevet 25. november 2025 #8 Skrevet 25. november 2025 Du svikta ikke han. Du tok et jævlig valg sånn at han skulle få avslutte livet sitt på best mulig måte. Det er ren kjærlighet. Du svikta absolutt ikke, og det var veldig sterkt gjort! Det at han var glad da han gikk inn i bilen viser bare hvor godt han hadde det. Ikke tenk på et av de siste minnene som noe styggt for det var det ikke. Jeg tror de alltid vil være med oss, på en eller annen måte. Skulle ønske jeg kunne hjelpe deg og trøste deg. Men jeg vet jo at du er sterk, nå må du bare være sterk for deg selv også Anonymkode: c9d73...4bf 2
AnonymBruker Skrevet 29. november 2025 #9 Skrevet 29. november 2025 Jeg har det likt som deg, ts❤️ måtte avlive katten min tidligere i år. Gråter fremdeles hver dag, ser på bilder av han og savner han hvert sekund. Han var min lille baby, beste ungen min❤️ Ingen er så god som det han var❤️ eneste trøsten er at vi hadde ikke noe valg. Anonymkode: e086e...452 1 1
veronica<3 Skrevet 29. november 2025 #10 Skrevet 29. november 2025 Tråden er ryddet i henhold til rommets retningslinjer. veronica<3, mod.
AnonymBruker Skrevet 10. desember 2025 #11 Skrevet 10. desember 2025 Åå... Så vondt å høre... Dette er det verste med å eie dyr. Det blir snakket mye om aktiv dødshjelp, når det kommer til mennesker, og hvor mange kjære som ville slippe å lide unødvendig hvis dette var lov. Med våre kjære pelsvenner har vi heldigvis den muligheten. Vi kan la dem slippe unødvendige smerter og lidelser. Det har ingenting med at vi svikter dem. Vi hjelper dem. Skåner dem for smerter og lidelse, fordi vi er så ulidelig glade i dem. Den sovner inn. Ingen tanker om svik. Den det er vondt for er den som sitter igjen. Men du har gjort det rette. Selv om det ikke føles sånn der og da. Du har vært en ansvarlig hundeeier, som ikke ville at din beste venn skulle lide. ❤️ Kondolerer. Anonymkode: 55b10...8d7
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå