Ville dere gitt dette en sjanse?

[AnonymBruker]

Jeg har hele livet vært slik som enten forelsker meg første date eller aldri. Har brent meg på å gi sjanser når jeg ikke har følt gnisten første date ved at jeg har utviklet avsky på sikt. Men de som har gjort meg lykkelig i starten har ikke alltid vært bra for meg og med unntak av et svært langvarig forhold har det ikke vært langvarig. 

Så nå har jeg truffet en som er riktig på papiret etter å ha vært singel i flere år og fokusert på jobb og helse fremfor dating. OG jeg kjenner tiltrekning når vi møtes. Men jeg merker jeg må tvinge meg til å tenke positivt. Han er snill, smart OG kjekk. Så har ikke skjønt hvorfor jeg ikke føler meg glad meg han. Så innså jeg at jeg ikke har ledd en eneste gang med han siden vi møttes i september.  
Tror mye handler om at han fremstår veldig rigid og kontrollert og mye skal være på hans premisser, vi har heller ikke samme humor og meldingene han sender er som meldinger jeg får av kolleger, stive og formelle. 

Jeg er et følelsesmenneske som elsker latter og humor, og selv om jeg er forsiktig av meg så elsker jeg litt spontane eventyr en gang i ny og ne. Jeg er omtenksom og liker at relasjonen er 50/50, og passer på at den andre skal føle seg hørt og vel. Jeg tror det er derfor jeg ikke føler meg sprudlende (enda) med han her fordi jeg merker han ikke leser meg, og hans idé av en god date er å gå tur en tirsdag etter jobb, om jeg foreslår en drink på en lørdag må det planlegges en måned før fordi han opprinnelig hadde planlagt trening og da sier vi må vente 3-4 uker. Som eksempel.

Jeg er litt rådvill fordi alle mine nærmeste sier jeg må gi dette en sjanse fordi han er den mest stabile jeg har møtt og ja, jeg føler meg jo faktisk trygg med han. Men er ikke sånn sprudlende jeg blir når jeg dater noen jeg liker. Og har følt savn etter ekser siden vi begynte å date. Har egentlig bestemt meg for å la det gå men er redd jeg kommer til å angre, i tilfelle det blir bedre? Har det godt alene også. Daten er i hvertfall strålende fornøyd og sier han føler han har skutt gullfuglen med meg. 

 

Anonymkode: 3672c...f6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Tror mye handler om at han fremstår veldig rigid og kontrollert og mye skal være på hans premisser, vi har heller ikke samme humor og meldingene han sender er som meldinger jeg får av kolleger, stive og formelle. 

Hadde ikke orka dette. For meg er kommunikasjon, fleksibilitet (fra begge parter), humor og samspill mye av grunnlaget for et godt forhold. 
Å ta til takke med fin på papiret og kjekk å se på, er ikke noe for meg 

Anonymkode: 4ac3a...8df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hadde ikke orka dette. For meg er kommunikasjon, fleksibilitet (fra begge parter), humor og samspill mye av grunnlaget for et godt forhold. 
Å ta til takke med fin på papiret og kjekk å se på, er ikke noe for meg 

Anonymkode: 4ac3a...8df

Takk 🌸 Det er det hjertet og magefølelsen sier også. Mens hodet/logikken har sagt jeg bør prøve. 

Anonymkode: 3672c...f6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Takk 🌸 Det er det hjertet og magefølelsen sier også. Mens hodet/logikken har sagt jeg bør prøve. 

Anonymkode: 3672c...f6d

Hør på magefølelsen du.

Vi føler med hodet, hjertet, magefølelsen og sistnevnte har alltid rett. Er min erfaring. Alltid. 

Anonymkode: 69920...da6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hør på magefølelsen du.

Vi føler med hodet, hjertet, magefølelsen og sistnevnte har alltid rett. Er min erfaring. Alltid. 

Anonymkode: 69920...da6

Takk  Skal jammen gjøre det. 

Anonymkode: 3672c...f6d

[makkapakka]

Kan du leve med at alt er på hans premisser? 

Kjenner du dragning mot han, eller er det makt han har som du ikke tør å utfordre?

Stabilitet og ro er veldig bra for et forhold men det kan jo bli veldig tungt og trist etterhvert.

Disse klovnene som skal ha det så morsomt hele tiden er jo veldig uforutsigbare og slitsomme i lengden.  

En mellomting av de to over ville kanskje vært det beste, men de mennene vokser jo ikke på trær. 

 

Endret 19. november 2025 av makkapakka

[AnonymBruker]

Lytt til magefølelsen❤️ jeg har akkurat selv gått ut av et forhold hvor det meste har foregått på hans premisser, og det er IKKE en sunn relasjon å være i. 
Og det at du ikke engang kan le skikkelig sammen med han bør jo fortelle deg alt du trenger å vite. 
Det er enormt ødeleggende å være i et forhold hvor man hele tiden må tilpasse seg den andre parten. 

Anonymkode: 3d965...acf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har hele livet vært slik som enten forelsker meg første date eller aldri. Har brent meg på å gi sjanser når jeg ikke har følt gnisten første date ved at jeg har utviklet avsky på sikt. Men de som har gjort meg lykkelig i starten har ikke alltid vært bra for meg og med unntak av et svært langvarig forhold har det ikke vært langvarig. 

Så nå har jeg truffet en som er riktig på papiret etter å ha vært singel i flere år og fokusert på jobb og helse fremfor dating. OG jeg kjenner tiltrekning når vi møtes. Men jeg merker jeg må tvinge meg til å tenke positivt. Han er snill, smart OG kjekk. Så har ikke skjønt hvorfor jeg ikke føler meg glad meg han. Så innså jeg at jeg ikke har ledd en eneste gang med han siden vi møttes i september.  
Tror mye handler om at han fremstår veldig rigid og kontrollert og mye skal være på hans premisser, vi har heller ikke samme humor og meldingene han sender er som meldinger jeg får av kolleger, stive og formelle. 

Jeg er et følelsesmenneske som elsker latter og humor, og selv om jeg er forsiktig av meg så elsker jeg litt spontane eventyr en gang i ny og ne. Jeg er omtenksom og liker at relasjonen er 50/50, og passer på at den andre skal føle seg hørt og vel. Jeg tror det er derfor jeg ikke føler meg sprudlende (enda) med han her fordi jeg merker han ikke leser meg, og hans idé av en god date er å gå tur en tirsdag etter jobb, om jeg foreslår en drink på en lørdag må det planlegges en måned før fordi han opprinnelig hadde planlagt trening og da sier vi må vente 3-4 uker. Som eksempel.

Jeg er litt rådvill fordi alle mine nærmeste sier jeg må gi dette en sjanse fordi han er den mest stabile jeg har møtt og ja, jeg føler meg jo faktisk trygg med han. Men er ikke sånn sprudlende jeg blir når jeg dater noen jeg liker. Og har følt savn etter ekser siden vi begynte å date. Har egentlig bestemt meg for å la det gå men er redd jeg kommer til å angre, i tilfelle det blir bedre? Har det godt alene også. Daten er i hvertfall strålende fornøyd og sier han føler han har skutt gullfuglen med meg. 

 

Anonymkode: 3672c...f6d

Hva med å komunisere dette litt  ut med han. Et forhold er jo å gi å ta. Tenker kanskje det du reagerer på  er jo at nå er det jo du som må tilpasse deg  han hele veien, også er det lite av det andre veien.  Og da er det ikke lett  å være deg.  Velsdig forutsigbart kan for noen personligheter bli også for kjedelig. 

Og det kan du jo si. At han har så kontroll på alt han skal hele tiden, at det ikke  er helt plass til deg og din spontanitet og vilje. Er det ikke plass  til  din spontanitet, betyr jo det i praksis at du aldri  får gjort ting med han du liker. Om jeg vil noe i morgen, så vil jeg ikke nødvendigvis  sitte å vente på det i 3 uker. Da har jeg jo mistet lysten.

Så jeg skjønner  deg jo godt.nog syntes  han stjeler all felles tid med å okkupere all tid, dersom du må vente i 3 uker. Da tar han for mye  plass,  i min skala. Så skjønner  deg veldig godt. Og hadde ikke vi funnet ut av det, tror jeg nok jeg hadde ansett det slik at han passer bedre noen andre.  

Ta det opp, at du liker han godt, men når du må vente i 3 uke3, føler det som at han tar for mye plass, eller ikke gir deg plass i livet sitt

Anonymkode: 5a478...eb8

[AnonymBruker]

Setter så stor pris på svar, tusen takk! Det er godt å få litt tanker fra utenforstående siden jeg har følt meg forvirret. Og det har gitt meg litt lettelse når jeg leser dere hadde følt det samme og ikke orket, for er det jeg har følt innerst inne også at noe ikke er rett. En mellomting som skrevet over er det jeg drømmer om, og er slik jeg er selv også. Hardtarbeidende og fornuftig, men også rom for humor og spontanitet. Hvis jeg har likt noen og de har bedt meg på noe har jeg ofte fått det til selv ved dårlig timing hvis jeg har vært veldig betatt, og har syns det har vært søtt og sjarmerende når menn har gjort dette for meg også. Men han her har en jernvegg med slike ting og jeg har allerede lært at det ikke nytter å prøve engang hvis han har sett for seg noe annet. 

Jeg er dessverre(?) litt slik at jeg automatisk tilpasser meg partner, og har følt en økende kvelende følelse om hvordan jeg skulle klart å tilpasse meg en som er så lite rund i kantene. 

Takk alle sammen 🩷

Anonymkode: 3672c...f6d

[AnonymBruker]

Det å ikke le sammen er dealbreaker nok for meg. Å ha humor sammen og kunne ha det gøy er så viktig, både i starten og etter mange år i forholdet. Så det der hadde ikke funket for meg, i alle fall. 

Anonymkode: 7c5ea...b8d

[AnonymBruker]

Nei. Bare nei.

Instinktet ditt skriker for en grunn.

En av grunnene til at jeg falt for forloveden var nettopp det at vi kunne ha latterkramper sammen og at vi har lik humor. Vi kan tulle og le masse i løpet av en dag.

I tillegg er han bestevennen min. Vi kan prate om absolutt alt! 

 

Anonymkode: ea019...dbd

[AnonymBruker]

Nei. Det er ikke verdt sjansen.

Anonymkode: 4cf70...c06

[AnonymBruker]

Jeg var i en tilsvarende relasjon da jeg traff min mann. Mannen var utrolig flott, seriøs, dedikerte til meg og felles fremtid, og samtidig gikk jeg med en slags følelse av å være fanget og kvalt. Når jeg prøvde å få til litt fleip, latter og moro dro han det bestandig kjapt ned til det seriøse, og jeg følte meg egentlig barnslig og dum som hadde prøvd å fleipe litt. 

Så dro jeg på en jentetur og traff på en mann som fikk meg til å le og kose meg, og det ble umiddelbart en følelse av å kunne leve igjen, og veldig påtagelig hva jeg hadde savnet sårt, selv om alt liksom burde være perfekt. 

Jeg ble gift med mannen som fikk meg til å le og kose meg, og et tosifret antall år senere får jeg fremdeles en slags klaustrofobi om jeg tenker på å dele livet med han andre. Det hadde nok vært et smartere partnervalg på mange måter, men jeg hadde definitivt blitt svært ulykkelig. Jeg var ikke lykkelig, og det var nok også årsaken til at jeg brått kunne falle for en annen. Godt det skjedde før vi flyttet sammen, ekteskap og barn! 

Han andre hadde nok  vært en stødig partner, men det hadde blitt et kjipt liv. 

Anonymkode: f2239...a68

[AnonymBruker]

Humor er viktig, og den må i det minste være litt overlappende. Trygghet har jeg i meg selv, selv om mannen selvfølgelig ikke kan være totalt av hengslene (orden på økonomi og jobb en viktig). Jeg vil ha en å ha det gøy med, en som blir med på ting litt spontant. Jeg vil ikke høre "nei, må trene" hver eneste gang. Jeg trener jeg også, men det kan flyttes på når det trengs, til og med, skrekk og gru, hoppes over en dag. Er også litt lei de som kun kan være med på kun akkurat det de liker. Kan ikke gå på konsert om man ikke har hørt om bandet før, og bare én sjanger (jeg går litt etter innfallsmetoden om noe høres interessant ut, liker masse forskjellig).

Museeum er "kjedelig". Restaurant? Mat kan man lage hjemme. Dra på oppdagelsestur til et t-banestopp man ikke har vært på før (men med rykte om verdens beste boller)? "Gidder ikke". Kan man ikke være bittelitt åpen etter fylte 45? Jeg blir gjerne med på deres greier (muligens ikke jakt). Sist jeg datet hadde jeg sjeldnere sex enn år jeg var singel, det tok kjapt slutt. Trenger ikke være kaniner, men ukentlig må være mulig å få til vel, eller annenhver om man fortsatt har barn hjemme?

Anonymkode: aff48...3b6

[AnonymBruker]

Takker for videre svar 🩷

Jeg er 100% sikker nå. Og føler meg mest lettet. 

Anonymkode: 3672c...f6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg har hele livet vært slik som enten forelsker meg første date eller aldri. Har brent meg på å gi sjanser når jeg ikke har følt gnisten første date ved at jeg har utviklet avsky på sikt. Men de som har gjort meg lykkelig i starten har ikke alltid vært bra for meg og med unntak av et svært langvarig forhold har det ikke vært langvarig. 

Så nå har jeg truffet en som er riktig på papiret etter å ha vært singel i flere år og fokusert på jobb og helse fremfor dating. OG jeg kjenner tiltrekning når vi møtes. Men jeg merker jeg må tvinge meg til å tenke positivt. Han er snill, smart OG kjekk. Så har ikke skjønt hvorfor jeg ikke føler meg glad meg han. Så innså jeg at jeg ikke har ledd en eneste gang med han siden vi møttes i september.  
Tror mye handler om at han fremstår veldig rigid og kontrollert og mye skal være på hans premisser, vi har heller ikke samme humor og meldingene han sender er som meldinger jeg får av kolleger, stive og formelle. 

Jeg er et følelsesmenneske som elsker latter og humor, og selv om jeg er forsiktig av meg så elsker jeg litt spontane eventyr en gang i ny og ne. Jeg er omtenksom og liker at relasjonen er 50/50, og passer på at den andre skal føle seg hørt og vel. Jeg tror det er derfor jeg ikke føler meg sprudlende (enda) med han her fordi jeg merker han ikke leser meg, og hans idé av en god date er å gå tur en tirsdag etter jobb, om jeg foreslår en drink på en lørdag må det planlegges en måned før fordi han opprinnelig hadde planlagt trening og da sier vi må vente 3-4 uker. Som eksempel.

Jeg er litt rådvill fordi alle mine nærmeste sier jeg må gi dette en sjanse fordi han er den mest stabile jeg har møtt og ja, jeg føler meg jo faktisk trygg med han. Men er ikke sånn sprudlende jeg blir når jeg dater noen jeg liker. Og har følt savn etter ekser siden vi begynte å date. Har egentlig bestemt meg for å la det gå men er redd jeg kommer til å angre, i tilfelle det blir bedre? Har det godt alene også. Daten er i hvertfall strålende fornøyd og sier han føler han har skutt gullfuglen med meg. 

 

Anonymkode: 3672c...f6d

Stol på deg selv når underbevisstheten forteller deg at dette ikke er bra for deg! 
Du håper han skal endre seg fordi det er ubehagelig å være med noen som behandler en dårlig, ingen ønsker å være i den situasjonen, og håpet er da det man går til.
Men håp på slikt er ren fiksjon, vær heller stolt over at du tar så godt vare på deg selv at du bryter relasjonen. 

Anonymkode: 2ef42...a30

[SPOCA]

Nei. Det hadde vært uaktuelt å være sammen med en jeg ikke kan le og ha det morsomt sammen med. Det er faktisk en dealbreaker.