Hvordan snakke med barn om døden?

[AnonymBruker]

Jeg har et barn som går i barnehagen, og et annet barn på avdelingen har mistet den ene forelderen sin. Mitt barn er god venn med dette barnet.

Dette er et tema som har interessert mitt barn lenge, men jeg syns det er vanskelig å vite hvordan jeg skal snakke med barnet om det, spesielt nå som vennen har mistet noen.

Fins det noen gode bøker som omhandler dette temaet? Spesielt for barn fra 4år?

Anonymkode: a8d41...c3f

[AnonymBruker]

https://www.ark.no/produkt/boker/barneboker/hvordan-snakker-man-om-doden-9788202783532

 

Hei. Jeg har ikke lest denne boken, men forfatteren er anerkjent for noen av sine andre bøker ihvertfall.

Anonymkode: 19fca...3b9

[Anononyma]

Jeg snakker om døden som noe helt naturlig med min 3,5 åring. Vi mistet en hund da han var baby og har fortalt han at hunden er død. Det betyr at hunden er borte for alltid, men at vi kan se på bilder og huske på de gode minnene. 

Tenker at det å snakke om døden også handler om hva man tror på selv. Jeg har derfor sagt at de som er døde er på den andre siden. Vi kan ikke se de, eller snakke med de, men de er rundt oss hele tiden og passer på oss. 

[AnonymBruker]

Anononyma skrev (4 timer siden):

Jeg snakker om døden som noe helt naturlig med min 3,5 åring. Vi mistet en hund da han var baby og har fortalt han at hunden er død. Det betyr at hunden er borte for alltid, men at vi kan se på bilder og huske på de gode minnene. 

Tenker at det å snakke om døden også handler om hva man tror på selv. Jeg har derfor sagt at de som er døde er på den andre siden. Vi kan ikke se de, eller snakke med de, men de er rundt oss hele tiden og passer på oss. 

Er det ikke litt slemt å si det som om det er et faktum? Du tror på det. Men du har jo ikke noe belegg for å si at det er sånn. Er det ikke bedre å si at du ønsker at det er sånn?

Anonymkode: c51a1...a39

[AnonymBruker]

Jeg sa det samme til begge to da de spurte: "det er det ingen som vet", sa jeg. "Ok", svarte de da. 

Anonymkode: 60dc9...f1c

[AnonymBruker]

Tenker du ikke trenger å snakke så mye om det. Men være tilgjengelig når barnet inviterer til dialog. Barn går ofte inn og ut av sorg og tanker om død. 
Du kjenner barnet best, men det er viktig å være ærlig. Vis at du er trygg og tåler å snakke om det. 
Noen bruker himmel - begrepet. Men trygg barnet ditt på at det ikke er vanlig å dø ung, at du ikke skal dø. Ofte blir barn redd for at egne foreldre også skal dø 

Anonymkode: a8b36...a28

[AnonymBruker]

Boka Lillesøster og Mimmi er et godt utgangspunkt for å snakke om døden

Anonymkode: d4bae...e8d

[AnonymBruker]

Vi har lest "Farvel, Rune" og "Farvel, hr Muffin". 

Anonymkode: 3982b...ffd

[AnonymBruker]

Min 10åring vil ikke innse fakta at vi skal dø. Han vet det egentlig men tviholder på at vi skal leve evig allikevel. Døden er et vanskelig tema.

Anonymkode: b8841...a7c

[Humas]

Barn har ofte et naturlig forhold til døden, litt som hun over ‘ok’. Det er gjerne voksne som har problemer med å snakke om det. 
Vent på invitasjon fra barnet. Ikke noe vits å gå utenom grøten. Man kan jo si at de kanskje er i himmelen, det er begrep barn liker å høre (og personlig liker jeg også den tanken)

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vi har lest "Farvel, Rune" og "Farvel, hr Muffin". 

Anonymkode: 3982b...ffd

Vi har lest "da Selmas mormor døde".

Anonymkode: b8841...a7c

[AnonymBruker]

Mamma døde da sønnen min var 4 (yngste var 2, og lurte ikke på noe særlig).

Forklarte han at noe ala; «mormor hadde en sykdom som gjorde at hun døde (kreft). Det er vanlig å være syk, uten at det er farlig. Det er jo både barn og voksne «hele» tiden. Kreft er en sykdom som kan være farlig. Mormor fikk en type kreft, og selv om hun fikk medisiner, var det en slik type kreft at medisinene ikke virket. Og da døde hun. 
 

Når man dør, virker ikke kroppen vår lenger. Det går ikke an å kjenne noe vondt, og tankene våre er også borte. Noen sier kanskje at kroppen er et slags skall, og at når man dør, er bare skallet igjen. Noen sier kanskje at man drar til himmelen når man dør, og at tankene og følelsene våre er der. Noen mener at tankene og følelsene våre er helt borte. Men dette er det ingen som vet, så det må vi på en måte bestemme selv hva vi vil tro»

 

noe sånt. Han falt i alle fall til ro med forklaringen, og som nå seksåring synes jeg han virker til å ha et naturlig og «avslappet» forhold til døden. 

Anonymkode: b415c...f12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Mamma døde da sønnen min var 4 (yngste var 2, og lurte ikke på noe særlig).

Forklarte han at noe ala; «mormor hadde en sykdom som gjorde at hun døde (kreft). Det er vanlig å være syk, uten at det er farlig. Det er jo både barn og voksne «hele» tiden. Kreft er en sykdom som kan være farlig. Mormor fikk en type kreft, og selv om hun fikk medisiner, var det en slik type kreft at medisinene ikke virket. Og da døde hun. 
 

Når man dør, virker ikke kroppen vår lenger. Det går ikke an å kjenne noe vondt, og tankene våre er også borte. Noen sier kanskje at kroppen er et slags skall, og at når man dør, er bare skallet igjen. Noen sier kanskje at man drar til himmelen når man dør, og at tankene og følelsene våre er der. Noen mener at tankene og følelsene våre er helt borte. Men dette er det ingen som vet, så det må vi på en måte bestemme selv hva vi vil tro»

 

noe sånt. Han falt i alle fall til ro med forklaringen, og som nå seksåring synes jeg han virker til å ha et naturlig og «avslappet» forhold til døden. 

Anonymkode: b415c...f12

Meg igjen; jeg forklarte jo også at dette betydde at vi aldri kom til å kunne se eller snakke med mormor igjen. Meg at jeg synes det var godt å snakke OM henne - for vi savna jo jo veldig. Og at det var greit å være lei seg. Det var greit å IKKE være lei seg også. 

Anonymkode: b415c...f12

[AnonymBruker]

Mange barnebøker om døden handler om sorg og det å miste noen, men boka "Jeg er døden" er mer en utforskning av hva døden er og gjør. Fortalt fra dødens perspektiv, veldig fint illustrert. Anna Fiske har også en bok som heter "Hvordan snakker man om døden?". Merk at begge disse bøkene tematiserer at også barn kan dø, så det kan være lurt å lese gjennom på egenhånd først og legge en plan for hvordan man skal lese den. Vet om flere barn som har reagert sterkt på akkurat dette, og det er jo kanskje ikke så rart. 

Anonymkode: 63459...5b7

[AnonymBruker]

Har to bonusbarn og de mistet moren sin til kreft da de var 4 og 6.

Vi prater innimellom om døden. At folk tror på forskjellige ting om hva som skjer etterpå.

Faren mener vi blir til ingenting, men at minnene lever videre inni oss, så sånn sett er de som er død alltid med oss.

Jeg tror ikke på Gud, men jeg tror på sjelen. Aner ikke hva som skjer når vi dør, men ser ikke for meg at vi bare blir borte. 

Ingen av ungene tror på Gud. Vi tuller litt med at spøkelser finnes da🤭

Men vi har pratet masse om moren, men små barn lever mer i nuet og klarer ofte godt å gå videre og legge fortiden bak seg.

De kan plutselig komme på noe om henne i tilfeldige situasjoner. Men per i dag så er jeg det nærmeste de kjenner som en mamma.

Hun var syk i et par år før hun døde. Så deres minner er mest om sykehus, mistet hår og sykdom.

Barna er fullt klar over at døden er helt tilfeldig. Og at barn kan dø. 

Men fokuset er hvor viktig det er å ta vare på hverandre og nyte nuet og livet. Ingen av oss vet hva morgendagen bringer. 

Og ingen av oss er egentlig redd for å dø. Men de som sitter igjen er jo de som har det vondt, så det må vi unngå så godt vi kan.

Anonymkode: 55fb4...42d

[Anononyma]

AnonymBruker skrev (På 18.11.2025 den 17.24):

Er det ikke litt slemt å si det som om det er et faktum? Du tror på det. Men du har jo ikke noe belegg for å si at det er sånn. Er det ikke bedre å si at du ønsker at det er sånn?

Anonymkode: c51a1...a39

Haha.

Er det ikke litt slemt å si at julenissen finnes? Da kan man ikke være religiøs heller da. Kan ikke fortelle barn om Gud, for det finnes ikke vitenskapelig belegg for å si at Gud finnes?

Jeg snakker med mine barn om vårt livssyn her i familien akkurat som jeg vil. Synes overhodet ikke det er noe galt i å si til en 3-åring at de som er døde passer på oss - de sier faktisk akkurat det samme i f.eks løvenes konge.

Eller, mener du virkelig at man skal si til småbarn at fakta er at de som er døde ligger i en kald grav og råtner. Marken spiser dem opp også vokser det fint gress på toppen. Koselig