Småbarnsavdeling og kos/nærhet

[kjærring]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg jobber som assistent i barnehage, har gjort i mange år. Nå er det første gangen min på småbarnsavdeling. Har selv barn, som er store nå.

Jeg har fått veldig god relasjon til alle barna på avdeling, og vil si at flere av de har knyttet seg spesielt til meg, foreldrene har også sett og er glad for det.

Når jeg tenker på hvilke personer som har skilt seg ut for meg i arbeid med egne barn så er det de jeg har sett ha genuin kjærlighet for mine barn, det lille ekstra øye og hjertet for mine. Det har betydd SÅ mye.

Jeg er genuint glad i barna på min avdeling, og bryr meg på riktig om hvordan de har det osv.

Vi har en pedagog som er mest sur. Og hun har hintet veldig mye om at jeg og andre ikke skal holde barna så mye. Jeg ser at det plager henne når vi koser eller noen av de sitter lenge på fanget. 

Jeg er proff nok til at jeg skjønner at jeg ikke bare skal gjøre det såklart og oppfyller også alle mine andre oppgaver.

Nylig på møte hadde hun en nærmest "alvorsprat" om at de ikke skulle løftes/bæres/koses/må klare det meste selv.

Hva synes dere om det? For meg stritter det imot det som er naturlig for 0-2 åringer.

Anonymkode: a02d7...d0e

Jeg hadde ikke brydd meg om det. Trenger et barn kos og nærhet,  så skal det få det- samma f om det er 1 eller 5 år. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.11.2025 den 19.31):

Jeg jobber som assistent i barnehage, har gjort i mange år. Nå er det første gangen min på småbarnsavdeling. Har selv barn, som er store nå.

Jeg har fått veldig god relasjon til alle barna på avdeling, og vil si at flere av de har knyttet seg spesielt til meg, foreldrene har også sett og er glad for det.

Når jeg tenker på hvilke personer som har skilt seg ut for meg i arbeid med egne barn så er det de jeg har sett ha genuin kjærlighet for mine barn, det lille ekstra øye og hjertet for mine. Det har betydd SÅ mye.

Jeg er genuint glad i barna på min avdeling, og bryr meg på riktig om hvordan de har det osv.

Vi har en pedagog som er mest sur. Og hun har hintet veldig mye om at jeg og andre ikke skal holde barna så mye. Jeg ser at det plager henne når vi koser eller noen av de sitter lenge på fanget. 

Jeg er proff nok til at jeg skjønner at jeg ikke bare skal gjøre det såklart og oppfyller også alle mine andre oppgaver.

Nylig på møte hadde hun en nærmest "alvorsprat" om at de ikke skulle løftes/bæres/koses/må klare det meste selv.

Hva synes dere om det? For meg stritter det imot det som er naturlig for 0-2 åringer.

Anonymkode: a02d7...d0e

Er barnehagelærer på avdeling med 2-4-åringer. Her er det masse kosing og klemming. Er bare helt naturlig❤️ De kryper på fanget og vil ha klem, vil jeg skal stryke på ryggen osv. Er oppriktig glad i disse barna❤️

Bæring og løfting er det minst mulig av, da det fører til slitasje. Vet ikke hva du mener med «klare seg selv». Vi oppmuntrer barna til å gjøre ting selv, eller prøve før de får hjelp. Det er jo sånn de lærer:)

Anonymkode: 6616e...bb4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Selvom jeg tenker at det er naturlig å ha mer kjemi med noen så har vi heldigvis liten gruppe og jeg strekker meg så godt jeg kan likt på alle. Alle har forskjellige behov og jeg tror på at nøkkelen er å komme så nært på hvert barn at man kjenner det veldig godt!! De har jo ikke fullstendig språk alle sammen.

Jeg er klar over at man ikke skal hindre noen, og det mener JEG at jeg ikke gjør, men tror ped mener det. Men hun har bedt meg direkte om å overse gråtende barn fordi de har "gjort noe galt" mens jeg aldri i verden ville behandlet ett barn sånn. Jeg mener man kan ta flere barn på fanget samtidig fordi konflikter oppstår når barna innvolvert har ett behov for noe.

Jeg er nede på gulvet hele tiden. 

Jeg elsker jobben, jeg bare synes det er så synd med den hakkingen hele tiden, og hun selv er så kjølig og iskald. HUN velger ut seg noen barn som hun koser på ved EGET behov... Slitsomt.

Ts

Anonymkode: a02d7...d0e

Dette høres ikke noe greit ut, og det er ikke i tråd med hva hun skal ha lært på utdanningen sin heller. Jeg har jobbet som assistent i barnehage i mange år, og er snart ferdigutdannet barnehagelærer nå. 

Da jeg leste startinnlegget, så jeg for meg at det kunne handle om en felles forståelse om at man i størst mulig grad skal sette seg ned på gulvet og holde barna, ikke løfte og bære dem. Akkurat det er det mange grunner til. Både at den ansattes rygg skal holde i mange år, at man er lite tilgjengelig for andre barn enn det man bærer, at man ikke oppfatter at barnet egentlig gjerne vil gå selv. Eller at man er tilgjengelig for og koser med et/noen barn også sittende på gulvet, og ikke får med seg eller responderer på kommunikasjon og behov for støtte fra resten av barna. 

Men å overse barn som gråter fordi de har "gjort noe galt", det hadde jeg håpet man var ferdig med i 2025. Veldig godt å høre at du aldri ville behandlet et barn sånn. Det er godt barna i din avdeling har deg ❤️ 

Anonymkode: 726c7...659

[AnonymBruker]

Bhglærer her som også jobber på småbarnsavdeling. Mine kolleger og jeg har til sammen jobbet over tjue år på småbarnsavdeling og skal stå i jobb til vi er 70, så styrer har lagt ned forbud mot bæring av barn. Vi kan selvsagt holde de på fanget når vi sitter, men bæring skaper ryggproblemer og sykmeldinger.

I bhg gjør vi så for vi kan, men vi kan aldri erstatte foreldre, i tillegg til at vi stadig mangler personale og vi har altfor lite tid til å sitte på gulvet.

Anonymkode: 26c31...824

[AnonymBruker]

Jeg er selv pedleder og sånne ansatte som deg er de beste! De sure sånn som hun pedlederen din er ofte sjalu eller drittlei jobben sin. Jeg har jobbet så mange år at jeg har sett det selv et utall ganger. De sure, grinete kjerringene som sliter med å skape de samme dype relasjonene med barna lar sitt dårlige humør gå utover de andre på avdelingen. Men de vet alltid best og er kontrollerende. Slik de jobber skal alle jobbe. Problemet er at de er kalde mot barna og behandler dem ikke bra. Blir ofte sure på dem og snakker med høy stemme. Føler seg ydmyket dersom man sier imot, skjør selvtillit bak den harde masken. Går foet i forsvar. Nei uff. Glad jeg er i permisjon nå. Orker ikke til ake i barnehagen med så mange sånne kjipe kvinnfolk. Stakkars barn.

Tar heller tre nittenåringer uten utdannelse på avdelingen enn tre utdannede kvinnfolk i femtiårene som kniver om å være best og som ikke kan fordra hverandre.

 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Bhglærer her som også jobber på småbarnsavdeling. Mine kolleger og jeg har til sammen jobbet over tjue år på småbarnsavdeling og skal stå i jobb til vi er 70, så styrer har lagt ned forbud mot bæring av barn. Vi kan selvsagt holde de på fanget når vi sitter, men bæring skaper ryggproblemer og sykmeldinger.

I bhg gjør vi så for vi kan, men vi kan aldri erstatte foreldre, i tillegg til at vi stadig mangler personale og vi har altfor lite tid til å sitte på gulvet.

Anonymkode: 26c31...824

Ikke alle har tenkt å jobbe i barnehagen så lenge. At du ikke vil løfte forstår jeg, men andre har kanskje andre prioriteringer og ønsker.

Anonymkode: da1cb...21b

[AnonymBruker]

Det er vi som oppdrar våre barn, ikke dere. Ta vare på dem, men pus ikke med mine barn. La meg gjøre det når vi får dem hjem. Det er fælt nok at andre må ha dem hele dagen. 

Anonymkode: d8d5d...50e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det er vi som oppdrar våre barn, ikke dere. Ta vare på dem, men pus ikke med mine barn. La meg gjøre det når vi får dem hjem. Det er fælt nok at andre må ha dem hele dagen. 

Anonymkode: d8d5d...50e

Jeg syns også det har vært fælt å sende mine småbarn bort fra meg så mange timer hver dag. Men at barna ikke skulle få kos og nærhet og bli pust med fordi jeg ikke var der å kunne gi dem det? At toåringen min pent måtte legge fra seg behovet for sånt store deler av dagen, for de barnehageansatte fikk ikke gi dem det, det skulle jeg gjøre selv?

Nei, jeg er veldig takknemlig for barnehageansatte som TS! Små barns behov for nærhet kan ikke settes på pause mens mamma jobber. 

Anonymkode: 726c7...659

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det er vi som oppdrar våre barn, ikke dere. Ta vare på dem, men pus ikke med mine barn. La meg gjøre det når vi får dem hjem. Det er fælt nok at andre må ha dem hele dagen. 

Anonymkode: d8d5d...50e

Så ikke bare skal de være i barnehagen hele dagen, de skal heller ikke få oppleve noe nærhet denne tiden? Har du et problem med å sende barnet til noen som gir dem nærhet så får du holde deg hjemme med dem. 

Anonymkode: c7fb8...a14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det er vi som oppdrar våre barn, ikke dere. Ta vare på dem, men pus ikke med mine barn. La meg gjøre det når vi får dem hjem. Det er fælt nok at andre må ha dem hele dagen. 

Anonymkode: d8d5d...50e

Skal vi avvise barna som vil ha nærhet av oss, mener du?😧🥺

Heldigvis har vi fått tilbakemelding fra foreldrene «våre» at de syns det er så fint å se når barna løper inn til oss og vil ha klemmer, eller når de henter, og de finner barnet helt avslappet på et fang mens den ansatte stryker i håret eller armen. 

Vi blir glade i barna, og de i oss. Det skulle bare mangle.❤️

Anonymkode: 6616e...bb4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.11.2025 den 19.31):

Jeg jobber som assistent i barnehage, har gjort i mange år. Nå er det første gangen min på småbarnsavdeling. Har selv barn, som er store nå.

Jeg har fått veldig god relasjon til alle barna på avdeling, og vil si at flere av de har knyttet seg spesielt til meg, foreldrene har også sett og er glad for det.

Når jeg tenker på hvilke personer som har skilt seg ut for meg i arbeid med egne barn så er det de jeg har sett ha genuin kjærlighet for mine barn, det lille ekstra øye og hjertet for mine. Det har betydd SÅ mye.

Jeg er genuint glad i barna på min avdeling, og bryr meg på riktig om hvordan de har det osv.

Vi har en pedagog som er mest sur. Og hun har hintet veldig mye om at jeg og andre ikke skal holde barna så mye. Jeg ser at det plager henne når vi koser eller noen av de sitter lenge på fanget. 

Jeg er proff nok til at jeg skjønner at jeg ikke bare skal gjøre det såklart og oppfyller også alle mine andre oppgaver.

Nylig på møte hadde hun en nærmest "alvorsprat" om at de ikke skulle løftes/bæres/koses/må klare det meste selv.

Hva synes dere om det? For meg stritter det imot det som er naturlig for 0-2 åringer.

Anonymkode: a02d7...d0e

For å svare deg skikkelig. Du gjør helt rett! Både jeg som barnehagelærer, og hun som er ped.leder på avdelingen min, koser og klemmer hele dagen lang❤️

Er bare bæringen som bekymrer meg, det kan slite ut rygg og armer. Du må passe på deg selv, slike som deg vil vi ha lenge i barnehagen❤️

Anonymkode: 6616e...bb4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.11.2025 den 21.14):

Vær oppmerksom på om hvilke barn som får nærheten din. Er det den/de samme barna? Er det enkelte barn som aldri gir uttrykk for å ønske et fang? Blir fanget ditt okkupert av de samme barna, og hvordan fordeler du oppmerksomheten din?

Det er ikke feil noe av det du skriver, jwg synes også det er viktig med fysisk omsorg i bhg. Men det er også viktig at du ikke tilrettelegger for at noen føler seg mer sett enn andre. Og at fanget ditt ikke oppfattes som en slags premie/belønning eller noe som er forbeholdt kun utvalgte barn.

Nå kjenner jo ikke vi pedagogen du refererer til, og det er godt mulig hun er en litt sleten karen som burde bytta jobb. Det høres jo dessverre slik ut på det du beskriver. Evt er hun rett og slett litt sjalu på en ny (?) medarbeider som kanskje foretrekkes fremfor henne selv..

Samtidig kan det være at hun legger merke til at fanget ditt er blitt status blant barna og noe de kjemper om. Hun kan ha observert at enkeltbarn har endret atferd fordi de bruker mye energi på å påkalle din omsorg og nærhet. Og hun kan ha registrert at tilløp til konflikt barna imellom har økt fordi de ønsker å være førstemann i fanget ditt. 

Jeg ville spurt henne direkte om på hvilken måte og hvorfor du får inntrykk av at dette plager henne. Ikke for å angripe henne, men fordi det vil hjelpe deg i å forstå hvor hun vil med beskjeden om ikke å være så fysisk med barna.

Og er det slik du antyder, ville jeg gått videre og tatt det opp med dgl leder. 

Anonymkode: efaae...45a

Riktig. Dette er ting man legger merke til i en barnegrupper på en avdeling. Jobbet i mange år og noen barn kunne sittet på fanget/ blitt bært 24 timer i døgnet om de fikk velge ; )

Noen barn trenger også å oppmuntres til å være mer aktive og ikke sitte passiv hos en voksen hele dagen, det er mange ting som spiller inn i barnehagegrupper i barnehagen og pedagoger har som oftest et trent øye på hvert enkelt barn i gruppen og dets behov, det skal man ikke kimse av - det er tross alt jobben deres.

Anonymkode: 2d588...9ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg er selv pedleder og sånne ansatte som deg er de beste! De sure sånn som hun pedlederen din er ofte sjalu eller drittlei jobben sin. Jeg har jobbet så mange år at jeg har sett det selv et utall ganger. De sure, grinete kjerringene som sliter med å skape de samme dype relasjonene med barna lar sitt dårlige humør gå utover de andre på avdelingen. Men de vet alltid best og er kontrollerende. Slik de jobber skal alle jobbe. Problemet er at de er kalde mot barna og behandler dem ikke bra. Blir ofte sure på dem og snakker med høy stemme. Føler seg ydmyket dersom man sier imot, skjør selvtillit bak den harde masken. Går foet i forsvar. Nei uff. Glad jeg er i permisjon nå. Orker ikke til ake i barnehagen med så mange sånne kjipe kvinnfolk. Stakkars barn.

Tar heller tre nittenåringer uten utdannelse på avdelingen enn tre utdannede kvinnfolk i femtiårene som kniver om å være best og som ikke kan fordra hverandre.

 

Ikke alle har tenkt å jobbe i barnehagen så lenge. At du ikke vil løfte forstår jeg, men andre har kanskje andre prioriteringer og ønsker.

Anonymkode: da1cb...21b

For et pussig svar. Ville ikke trodd vi var kollegaer.

Anonymkode: 2d588...9ab

[AnonymBruker]

Er jo dette hele bemanningskrisa går ut på man har ikke tid man skal se alle barne og det funker jo ikke ok 1 voksne pr 3 barn hvor lenge i løpet av en dag er man det? Hatet jobbe på små barn nettopp pga dette fikk kjeft hver gang et barn fikk litt ekstra så er helt håpløst ----

Anonymkode: a0d6b...173

[Crazydoglady]

AnonymBruker skrev (På 14.11.2025 den 19.31):

Jeg jobber som assistent i barnehage, har gjort i mange år. Nå er det første gangen min på småbarnsavdeling. Har selv barn, som er store nå.

Jeg har fått veldig god relasjon til alle barna på avdeling, og vil si at flere av de har knyttet seg spesielt til meg, foreldrene har også sett og er glad for det.

Når jeg tenker på hvilke personer som har skilt seg ut for meg i arbeid med egne barn så er det de jeg har sett ha genuin kjærlighet for mine barn, det lille ekstra øye og hjertet for mine. Det har betydd SÅ mye.

Jeg er genuint glad i barna på min avdeling, og bryr meg på riktig om hvordan de har det osv.

Vi har en pedagog som er mest sur. Og hun har hintet veldig mye om at jeg og andre ikke skal holde barna så mye. Jeg ser at det plager henne når vi koser eller noen av de sitter lenge på fanget. 

Jeg er proff nok til at jeg skjønner at jeg ikke bare skal gjøre det såklart og oppfyller også alle mine andre oppgaver.

Nylig på møte hadde hun en nærmest "alvorsprat" om at de ikke skulle løftes/bæres/koses/må klare det meste selv.

Hva synes dere om det? For meg stritter det imot det som er naturlig for 0-2 åringer.

Anonymkode: a02d7...d0e

Klare mye selv, ja. Sitte på fanget for kos, også ja. Å gjøre alt for dem blir noe annet. Men kos og nærhet er aldri feil. Det er jo 2 forskjellige ting