Småbarnsavdeling og kos/nærhet

[AnonymBruker]

Jeg jobber som assistent i barnehage, har gjort i mange år. Nå er det første gangen min på småbarnsavdeling. Har selv barn, som er store nå.

Jeg har fått veldig god relasjon til alle barna på avdeling, og vil si at flere av de har knyttet seg spesielt til meg, foreldrene har også sett og er glad for det.

Når jeg tenker på hvilke personer som har skilt seg ut for meg i arbeid med egne barn så er det de jeg har sett ha genuin kjærlighet for mine barn, det lille ekstra øye og hjertet for mine. Det har betydd SÅ mye.

Jeg er genuint glad i barna på min avdeling, og bryr meg på riktig om hvordan de har det osv.

Vi har en pedagog som er mest sur. Og hun har hintet veldig mye om at jeg og andre ikke skal holde barna så mye. Jeg ser at det plager henne når vi koser eller noen av de sitter lenge på fanget. 

Jeg er proff nok til at jeg skjønner at jeg ikke bare skal gjøre det såklart og oppfyller også alle mine andre oppgaver.

Nylig på møte hadde hun en nærmest "alvorsprat" om at de ikke skulle løftes/bæres/koses/må klare det meste selv.

Hva synes dere om det? For meg stritter det imot det som er naturlig for 0-2 åringer.

Anonymkode: a02d7...d0e

[AnonymBruker]

Som mor til 4 barn, ha de på fanget. Herlighet. De er så små i et kvarter. 

Anonymkode: f1500...10d

[AnonymBruker]

Du burde klones og erstatte den sure pedagogen😉 Fortsett slik du gjør, ikke la deg påvirke av henne!

Anonymkode: 7ea36...698

[AnonymBruker]

Selvfølgelig skal de ha nærhet og kos dersom de trenger det. Men skal andre skiffte bæsjebleie etc så må kosen vike. 

Har en 1-åring på småbarn som sitter på fanget, leser bok, bæres rundt titt og ofte. Det er jo ikke snakk om timesvis. Kanskje 5 min på fanget, bæres i 30 sek osv. Det handler om å bli sett. 

Har også en 3-åring på storbarn hvor de åpenbart må klare seg selv. For vårt barn så er kosen og roen fra småbarn et savn. Er ikke meget lite fangsitting på storbarn både pga av fokus på selvstendighet, men hovedsaklig for mange barn per voksen. Barnet vårt sitter MYE på fanget og i armkroken og leser bok hjemme.

Så ja, det er en selvfølge at barn skal få nærhet. Som mor elsker jeg å se/høre at barnet koser, det vitner også om trygghet og tillit til den voksne.

Anonymkode: 1418b...743

[AnonymBruker]

Veldig spesielt med en slik holdning fra en pedagog. Jeg blir snart barnehagelærer og er enig med deg. Barna trenger kos og kjærlighet, de er store deler av dagen i barnehagen. Å se barna er kjempeviktig, og mange barn trenger å slappe av litt også. Jeg er assistent og jobber på forskjellige avdelinger, selv de eldste guttene som er litt tøffe kommer for å sitte på fanget og prate. 

 

Anonymkode: e76ba...178

[AnonymBruker]

Det er nettopp det som dere nevner her jeg er enig i! En gang sa jeg henne direkte i mot når hun ordrett sa at jeg ikke skulle bære ett barn jeg tok opp.. Da ble jeg krass og sa i fra at det barnet er to år og kommer aldri til å være to igjen. Ett lite øyeblikk av ett liv! Barn fortjener en varm og omsorgsfull atmosfære, de er jo med oss mange, mange timer hver dag i flere år! De MÅ få like mye kos som de hadde fått av sin egen mor hadde de vært hjemme synes jeg!

Ts

Anonymkode: a02d7...d0e

[AnonymBruker]

Vær oppmerksom på om hvilke barn som får nærheten din. Er det den/de samme barna? Er det enkelte barn som aldri gir uttrykk for å ønske et fang? Blir fanget ditt okkupert av de samme barna, og hvordan fordeler du oppmerksomheten din?

Det er ikke feil noe av det du skriver, jwg synes også det er viktig med fysisk omsorg i bhg. Men det er også viktig at du ikke tilrettelegger for at noen føler seg mer sett enn andre. Og at fanget ditt ikke oppfattes som en slags premie/belønning eller noe som er forbeholdt kun utvalgte barn.

Nå kjenner jo ikke vi pedagogen du refererer til, og det er godt mulig hun er en litt sleten karen som burde bytta jobb. Det høres jo dessverre slik ut på det du beskriver. Evt er hun rett og slett litt sjalu på en ny (?) medarbeider som kanskje foretrekkes fremfor henne selv..

Samtidig kan det være at hun legger merke til at fanget ditt er blitt status blant barna og noe de kjemper om. Hun kan ha observert at enkeltbarn har endret atferd fordi de bruker mye energi på å påkalle din omsorg og nærhet. Og hun kan ha registrert at tilløp til konflikt barna imellom har økt fordi de ønsker å være førstemann i fanget ditt. 

Jeg ville spurt henne direkte om på hvilken måte og hvorfor du får inntrykk av at dette plager henne. Ikke for å angripe henne, men fordi det vil hjelpe deg i å forstå hvor hun vil med beskjeden om ikke å være så fysisk med barna.

Og er det slik du antyder, ville jeg gått videre og tatt det opp med dgl leder. 

Anonymkode: efaae...45a

[AnonymBruker]

Har vært i lignende situasjon med pedagog. Det ble bare verre og verre. Hun var sjalu og manglet empati. «Barn skulle lære seg og sitte selv» riktignok på storebarnsavdeling. Jeg byttet barnehage, her hadde hennes oppførsel ikke blitt godtatt. 

Anonymkode: 2d3dc...bdd

[AnonymBruker]

Hun høres ut som min mor. Hun mener barn skal ikke skjemmes bort. Altså de skal ikke koses med. Holdes på. Gies noe oppmerksomhet. Da blir man bortskjemt visstnok. 

Min mor er forresten psykopat. Så jeg ville holdt et øye med hu sure. Ikke la henne vinne dette. Barn trenger omsorg og kjærlighet. At hun blir sur av at dere gir barna positiv oppmerksomhet det er et 🚩 for meg.

Anonymkode: 41864...7e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er nettopp det som dere nevner her jeg er enig i! En gang sa jeg henne direkte i mot når hun ordrett sa at jeg ikke skulle bære ett barn jeg tok opp.. Da ble jeg krass og sa i fra at det barnet er to år og kommer aldri til å være to igjen. Ett lite øyeblikk av ett liv! Barn fortjener en varm og omsorgsfull atmosfære, de er jo med oss mange, mange timer hver dag i flere år! De MÅ få like mye kos som de hadde fått av sin egen mor hadde de vært hjemme synes jeg!

Ts

Anonymkode: a02d7...d0e

Kan det være at det blir for mye, slik at pedagogen mener du holder dem tilbake? At du ikke lar barna utforske, samhandle med de andre barna? Beskytter du de i overkant mye slik at de unngår å utfordre seg? Eller kan det være at du favoriserer noen av barna og bærer rundt på et barn hele tiden for eksempel? 

Anonymkode: c4454...536

[AnonymBruker]

Får barna lekt? Løfter du de på en lite ergonomisk måte? 

Det å jobbe på en småbarnsavdeling kan være tøft for rygg og skuldre. Det er mye løfting fra før, og da løfte mer og bære, bare for å bære blir feil... 

Og ja, barna trenger nærhet, omsorg og støtte! Men de må ikke fysisk bæres av den grunn. 

Anonymkode: b46b7...7cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg jobber som assistent i barnehage, har gjort i mange år. Nå er det første gangen min på småbarnsavdeling. Har selv barn, som er store nå.

Jeg har fått veldig god relasjon til alle barna på avdeling, og vil si at flere av de har knyttet seg spesielt til meg, foreldrene har også sett og er glad for det.

Når jeg tenker på hvilke personer som har skilt seg ut for meg i arbeid med egne barn så er det de jeg har sett ha genuin kjærlighet for mine barn, det lille ekstra øye og hjertet for mine. Det har betydd SÅ mye.

Jeg er genuint glad i barna på min avdeling, og bryr meg på riktig om hvordan de har det osv.

Vi har en pedagog som er mest sur. Og hun har hintet veldig mye om at jeg og andre ikke skal holde barna så mye. Jeg ser at det plager henne når vi koser eller noen av de sitter lenge på fanget. 

Jeg er proff nok til at jeg skjønner at jeg ikke bare skal gjøre det såklart og oppfyller også alle mine andre oppgaver.

Nylig på møte hadde hun en nærmest "alvorsprat" om at de ikke skulle løftes/bæres/koses/må klare det meste selv.

Hva synes dere om det? For meg stritter det imot det som er naturlig for 0-2 åringer.

Anonymkode: a02d7...d0e

En pedagog som mer eller mindre sier at dere ikke skal se barna, behovene de har og være der for dem. 

Trist å tenke på at slike jobber med det mest dyrebare vi har, barna våre.

Hvordan skal barna lære seg å være medmennesker om dere ikke skal få lov å være det med dem? 

Eneste jeg ville vært redd for var om noen barn ikke fikk samme behandlingen som de andre. For man blir jo påvirket av kjemien en har med enkelte. Det er lett å gå ut i fra at andre gir det lille ekstra til den en selv kanskje ikke gir det til, men faren er at ingen gjør det. Og det må være vondt for et barn å se at andre blir bedre likt, mer kost med og vært på osv av de voksne ...

Anonymkode: de6ce...abe

[AnonymBruker]

Har akkurat hatt et barn på småbarnsavdeling, og de eneste gangene jeg har sett at de har båret et barn er når de er lei seg, de er aldri oppe bare for å være oppe. Vær forsiktig med ryggen din. Greit å ha de på fanget når du sitter, det har vi både sett mye av selv når vi har vært innom, men også sett bilder av på appen. Aldri aldri aldri slutt å bry deg om å gi oppmerksomhet og nærhet til barna, bare sørg for at de også utfolder seg ellers også, og at det ikke er noen som blir stående på utsiden 😊

Anonymkode: c7fb8...a14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

En pedagog som mer eller mindre sier at dere ikke skal se barna, behovene de har og være der for dem. 

Trist å tenke på at slike jobber med det mest dyrebare vi har, barna våre.

Hvordan skal barna lære seg å være medmennesker om dere ikke skal få lov å være det med dem? 

Eneste jeg ville vært redd for var om noen barn ikke fikk samme behandlingen som de andre. For man blir jo påvirket av kjemien en har med enkelte. Det er lett å gå ut i fra at andre gir det lille ekstra til den en selv kanskje ikke gir det til, men faren er at ingen gjør det. Og det må være vondt for et barn å se at andre blir bedre likt, mer kost med og vært på osv av de voksne ...

Anonymkode: de6ce...abe

Ofte når noen går å bærer mye på de små er det noen enkelte utvalgte. Å bære mye kan også hindre barnet i å utforske. Jeg mener absolutt ikke at man ikke skal gi omsorg.  Hvis man heller sitter på gulvet kan barnet selv regulere behovet for omsorg fra den voksne og utforske leker og andre barn. Det er gjerne derfor man blir bedt om ikke å bære de små. 

Anonymkode: c4454...536

[AnonymBruker]

Jeg har et sensitivt barn i barnehagen og jeg hadde egentlig blitt ganske skuffa over personalet om de ikke ga kos, Bærte eller ga nærhet. Tenker det er så viktig for at små barna skal ha tillit og trygghet til disse voksne i hverdagen. Det er uansett viktig at barn lærer at andre voksne også er til å stole på.

Anonymkode: 980dc...ebb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ofte når noen går å bærer mye på de små er det noen enkelte utvalgte. Å bære mye kan også hindre barnet i å utforske. Jeg mener absolutt ikke at man ikke skal gi omsorg.  Hvis man heller sitter på gulvet kan barnet selv regulere behovet for omsorg fra den voksne og utforske leker og andre barn. Det er gjerne derfor man blir bedt om ikke å bære de små. 

Anonymkode: c4454...536

Nå gikk jeg jo ut i fra at barna kun blir bært på ved behov, ikke som om de er en eller annen veskehund.. 

Anonymkode: de6ce...abe

[AnonymBruker]

Jeg jobber også på småbarnsavdeling og tenker at du ikke må tenke bare på kos, men også på barnas utvikling. Jeg har selv opplevd barn som lekte med andre, var glade og fremdeles kosete som endret seg til å sitte mest på fanget og foretrekke det når det kom en ansatt som selv ønsket mye kos. I det tilfellet var det faktisk ikke til det beste for barnet da dette barnet endret seg fra å være utadvendt, glad og å tørre til å trekke seg tilbake fra lek og til et fang. 

Så jeg tror vi skal være forsiktige med å utpeke kos som vinneren i alle situasjoner her, de fleste (men ikke alle) ansatte evner å se en balanse mellom hva barna trenger og hva de til enhver tid ønsker. 

Anonymkode: 2f867...72b

[AnonymBruker]

Ja de skal ha kos men man skal også skape robuste selvstendige barn, oppfordre og hjelpe de til å klare selv. Hvis de blir bært på og sitter på fanget hele dagen vil de få sjokk over på store barn. Her må både du og pedagog faglig komme til en god løsning som dekker begge behov barna har. Utvikling og nærhet på en gang. 

Anonymkode: a68ae...a28

[AnonymBruker]

Jeg syns det koseligste som finnes er å komme inn i avdelingen og se to-tre småbarn i fanget på den ansatte  Jeg vet de har vært ute og herjet, lekt fra seg, og trenger litt ro, nærhet og fred. At de blir møtt når de trenger det, fra ansatte som bryr seg om dem som egne, helt magisk ♥️

Anonymkode: c2abf...b67

[AnonymBruker]

Selvom jeg tenker at det er naturlig å ha mer kjemi med noen så har vi heldigvis liten gruppe og jeg strekker meg så godt jeg kan likt på alle. Alle har forskjellige behov og jeg tror på at nøkkelen er å komme så nært på hvert barn at man kjenner det veldig godt!! De har jo ikke fullstendig språk alle sammen.

Jeg er klar over at man ikke skal hindre noen, og det mener JEG at jeg ikke gjør, men tror ped mener det. Men hun har bedt meg direkte om å overse gråtende barn fordi de har "gjort noe galt" mens jeg aldri i verden ville behandlet ett barn sånn. Jeg mener man kan ta flere barn på fanget samtidig fordi konflikter oppstår når barna innvolvert har ett behov for noe.

Jeg er nede på gulvet hele tiden. 

Jeg elsker jobben, jeg bare synes det er så synd med den hakkingen hele tiden, og hun selv er så kjølig og iskald. HUN velger ut seg noen barn som hun koser på ved EGET behov... Slitsomt.

Ts

Anonymkode: a02d7...d0e