Evnerik / smart barnehagebarn

[AnonymBruker]

Beklager sikkert provoserende overskrift, men måtte trekke lesere.

Vi har i samtale med barnehagen fått beskjed om at vår førskoledatter (nylig fylt 5 år) foretrekker å pusle, perle, tegne etc fremfor å leke på gulvet med de andre. Hun leker en del med dukkehus og barbier hjemme altså, men hun liker veldig godt selvstendig arbeid og å løse oppgaver. I samtalen ble viktigheten av «lek» løftet frem. Jeg fikk inntrykk av at det å like å sitte for seg selv og perle er uheldig for hennes sosiale utvikling. Så i bhg gir de da bevisst ikke noen «oppgaver» til henne og oppfordrer henne til lek. Grunnen er at «gjennom lek lærer barnet sosialt og mer etc». 

Vi har forsåvidt observert tilsvarende når vi har besøk. At hun kan leke veldig bra, og har både humor og rikt språk og alt, men så velger hun likevel ofte å f.eks. sette seg alene og enten bare observere de andre eller å ta frem noe Lego og sette det sammen etter instruks (mens de andre f.eks. leker med Barbier). 

Hun liker også matematikk veldig godt. Hjemme ber hun meg om å «lage noen pluss og minus» oppgaver til henne og så løser hun de. Det er på nivå 16-3, 8+4 etc. Hun forstår også større enn og mindre enn gjennom krokodillegap, og hun kan lese ord og skrive ord/setninger (hun sier bokstaven høyt og skriver det hun hører og det blir noe sånt som «prinsese»).

Men så blir jeg usikker når jeg leser følgende på nett: 

«I barnehagen får foreldrene ofte tilbakemelding om at barnet ikke leker tilstrekkelig med jevngamle, men heller søker voksenkontakt.

– Fokuset på sosial kompetanse har i mange år overskygget noe av behovet for faglig stimuli for denne elevgruppen. At barna ofte kan lese, skrive og regne blir gjerne dysset ned og bagatellisert, mener sosiologen»

og

"I barnehagen fikk han holde på med bokstavene — og andre barn fikk også være med. Men da han måtte bytte barnehage som fireåring begynte problemene. I den nye barnehagen fikk han ikke lenger følge interessene sine. Han måtte gjøre som de andre barna — noe som stort sett innebar fysiske aktiviteter.

– Han ble ikke sett på sine premisser. Det var ikke rom til at han kunne få sitte i fred og holde på med ting. Han er intellektuelt sterk, og trenger påfyll. Jonathan visnet. Han begynte å klage på vondt i magen, ble stille og innesluttet og ville ikke i barnehagen lenger, forteller moren."

Dette er noe barnehagene bør tenke på i forhold til tilretteleggingen:

• Vær forsiktig med å presse barnet i sosialt samspill.
• Sørg for at barnet for være seg selv.

Anonymkode: 476aa...40f

[AnonymBruker]

For guds skyld, ikke skriv dette på KG. Her får du bare høre at hun ikke er unik, slik er mange barn og at du skal slutte å tro du er noe. 

Anonymkode: 54601...dcb

[AnonymBruker]

Hva lurer du på? Det kom ikke helt tydelig frem. Men dersom barn ikke leker eller er interessert i å være sammen med andre barn, så kan det noen ganger ligge noe diagnose bak og at det er derfor bhg ønsker å se barnet i lek. Men det trenger selvsagt ikke å være det. 

Anonymkode: 4a83f...9b0

[AnonymBruker]

Barnehagen gjør dette fordi det viktigste barna skal lære seg i barnehagen er det sosiale. Skolen ønsker helst at barna ikke kan å lese eller mestre matteoppgaver før de begynner på skolen, men de ønsker at barna kan skrive navnet sitt og mestre det sosiale. Det sosiale læres i barnehagealder, og dersom de ikke mestrer det sosiale i barnehagen så kommer også skolen til å bli utfordrende.

Anonymkode: 51b44...f6a

[AnonymBruker]

Mitt barn søkte mye voksen kontakt i barnehagen. Hadde ikke mange jevnaldrende venner årene i barnehagen. Men var svært god til å leke, bruke fantasien og veldig aktiv. 

Forholdt seg gjerne til 1 eller 2 barn på barneskolen og selv om han drev men idrett var fotball svært lite interessant og falt helt ut av fotball gutta gjengen. 

Iløpet av ungdomsskolen har vennekretsen økt betraktelig og som ungdom er han svært godt likt og populær i sosiale settinger.

Min nå ungdom er av typen evne rik og jeg har aldri presset barnet til å leke leker det ikke er interessert i. Evnerike barn søker sine interesser og nekte barnet å få oppgaver det selv søker vil gjøre timene i barnehagen svært laaaange. 

Mitt barn likte ikke barnehagen eller barneskolen noe særlig da det er svært labert nivå og mye støy. Likte ikke idretter uten disiplin under trening da slike på barne nivå ofte bare blir kaos. 

Barn er forskjellige å tvinge et barn til å være med i lek det ikke ønsker er ikke greit. Ditt barn blir ikke definert resten av livet av hvor mange barn det lekte med på gulvet i barnehagen så lenge det ikke er utestenging. Vær så snill ikke la barnet bli presset inn i en form det ikke passer inn i dette er vanskelig for et barn å måtte leve med daglig.

Anonymkode: 2f268...3c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Barnehagen gjør dette fordi det viktigste barna skal lære seg i barnehagen er det sosiale. Skolen ønsker helst at barna ikke kan å lese eller mestre matteoppgaver før de begynner på skolen, men de ønsker at barna kan skrive navnet sitt og mestre det sosiale. Det sosiale læres i barnehagealder, og dersom de ikke mestrer det sosiale i barnehagen så kommer også skolen til å bli utfordrende.

Anonymkode: 51b44...f6a

Dette. Sosiale koder, å lære seg å vente på tur, å forstå at man må ta på seg lue og votter når det er kaldt, å gå inn og bytte til tørre sko om man er våt på beina, det er slike ting som er viktige å lære. Men det å kunnebygge avansert lego er ikke noe som betyr at man er evnerik. Sønnen min bygde 12 års Lego når han var 6 år, men det var jo fordi han syntes det var gøy og hadde interesse for det. Jeg leste og skrev i flere år før jeg begynte på skolen men igjen, det handler jo om interesser. Hverken min sønn eller jeg er evnerike, vi er helt vanlige. 

Anonymkode: 0b121...2c2

[AnonymBruker]

Barn er forskjellige, og man kan ikke stoppe læring når de søker mot det. Det er skolens jobb å sørge for at hun får nok utfordringer faglig når hun starter der. 
jeg jobber i barnehage og har i over 20 år sett mye. Vi har barn som leser og skriver før skolestart. De som liker å trekke seg tilbake å pusle med sitt. Hun er nok veldig klar for mer utfordringer og holder på å vokse seg ut av barnehagen. Lek er også viktig, men du kan f eks oppfordre til å leke en time med andre barn før hun får gjør egne ting. Man kan uansett ikke styre hva barna skal gjøre uten at det også har konsekvenser 

Anonymkode: 87433...f8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

For guds skyld, ikke skriv dette på KG. Her får du bare høre at hun ikke er unik, slik er mange barn og at du skal slutte å tro du er noe. 

Anonymkode: 54601...dcb

Jeg vet det hehehe, men tenkte at jeg derfor får minst et svar, siden det åpenbart er et «ord» (eller en betegnelse/stempel) som provoserer så sinnsykt mye. Interessant for jeg har absolutt ingen andre tilsvarende eksempler på barn i bhg elle i familie - så lurer på hvor alle andre som leser, skriver, regner lenge før skole er 🥲

Anonymkode: 476aa...40f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dette. Sosiale koder, å lære seg å vente på tur, å forstå at man må ta på seg lue og votter når det er kaldt, å gå inn og bytte til tørre sko om man er våt på beina, det er slike ting som er viktige å lære. Men det å kunnebygge avansert lego er ikke noe som betyr at man er evnerik. Sønnen min bygde 12 års Lego når han var 6 år, men det var jo fordi han syntes det var gøy og hadde interesse for det. Jeg leste og skrev i flere år før jeg begynte på skolen men igjen, det handler jo om interesser. Hverken min sønn eller jeg er evnerike, vi er helt vanlige. 

Anonymkode: 0b121...2c2

Det er mange barn som er evnerike. Selv om du ikke er det betyr ikke det at andre ikke er det. Du leste og skrev fra du var 3 år? 

Anonymkode: 87433...f8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg vet det hehehe, men tenkte at jeg derfor får minst et svar, siden det åpenbart er et «ord» (eller en betegnelse/stempel) som provoserer så sinnsykt mye. Interessant for jeg har absolutt ingen andre tilsvarende eksempler på barn i bhg elle i familie - så lurer på hvor alle andre som leser, skriver, regner lenge før skole er 🥲

Anonymkode: 476aa...40f

Ikke bry deg om de som skriver at ditt barn ikke er smart men helt ordinær. Janteloven er sterk. 

Anonymkode: 87433...f8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Hva lurer du på? Det kom ikke helt tydelig frem. Men dersom barn ikke leker eller er interessert i å være sammen med andre barn, så kan det noen ganger ligge noe diagnose bak og at det er derfor bhg ønsker å se barnet i lek. Men det trenger selvsagt ikke å være det. 

Anonymkode: 4a83f...9b0

Om man bør omfavne det at hun liker å pusle med noe / gjøre oppgaver og på en måte fyre ved på bålet der ved å f.eks. gi henne oppgaver (hun blomstrer hjemme de sjeldne gangene hun får holde på). Eller om det er riktig av bhg å på en måte å ignorere det, aldri gi henne oppgaver og oppfordre henne til mer fysisk aktiv lek med de andre.

Anonymkode: 476aa...40f

[AnonymBruker]

Jeg var sånn som barn, fikk Asperger diagnose i midten av 30-årene. Fikk lov til å pusle og tegne så mye jeg ville som liten, føler likevel ikke jeg har gått glipp av noe sosialt. Har alltid klart meg godt på den fronten også - nettopp gjennom at jeg ofte har valgt å sitte litt på sidelinjen og observere.

 

Anonymkode: 07660...7dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Barnehagen gjør dette fordi det viktigste barna skal lære seg i barnehagen er det sosiale. Skolen ønsker helst at barna ikke kan å lese eller mestre matteoppgaver før de begynner på skolen, men de ønsker at barna kan skrive navnet sitt og mestre det sosiale. Det sosiale læres i barnehagealder, og dersom de ikke mestrer det sosiale i barnehagen så kommer også skolen til å bli utfordrende.

Anonymkode: 51b44...f6a

Ja det skjønner jeg, men jeg tror det er vanskelig å forstå hvor raskt barn som ligger foran andre tar ting. Det skjer bare av seg selv. Hun begynte å skrive sånn plutselig en dag mens hun tegnet. Hun leser skilt ute. Matte forstår hun utrolig fort, skal veldig lite til, og jeg prøver bevisst å ikke sitte og aktivt lære henne med mindre hun virkelig ber meg om å sette opp noen regnestykker. Det er heller ikke sånn at hun er asosial og ikke evner å leke med barn, hun foretrekker bare ofte å trekke seg unna og gjøre noe annet. Men hun elsker både å ha besøk og gå på besøk, og leker ofte med andre barn også. Utover at hun «noengang trekker seg unna» så ser jeg ingen tegn til at hun ikke fungerer sosialt.

Anonymkode: 476aa...40f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Dette. Sosiale koder, å lære seg å vente på tur, å forstå at man må ta på seg lue og votter når det er kaldt, å gå inn og bytte til tørre sko om man er våt på beina, det er slike ting som er viktige å lære. Men det å kunnebygge avansert lego er ikke noe som betyr at man er evnerik. Sønnen min bygde 12 års Lego når han var 6 år, men det var jo fordi han syntes det var gøy og hadde interesse for det. Jeg leste og skrev i flere år før jeg begynte på skolen men igjen, det handler jo om interesser. Hverken min sønn eller jeg er evnerike, vi er helt vanlige. 

Anonymkode: 0b121...2c2

Anslagsvis 10-15 % av barn i norske skoler har et «stort læringspotensial», mens 2-5 % har et «ekstraordinært læringspotensial». Det er ikke spesielt sjeldent.

Hva får deg til å tro at du ikke var evnerik hvis du både leste og skrev «flere år før du begynte på skole»?

Anonymkode: 476aa...40f

[Daria]

Jeg var et sånt barn - likte å holde på for meg selv med stille aktiviteter, leste da jeg var fire og har alltid hatt lett for det faglige. Som voksen ser jeg at det at jeg ble ansett som flink og moden gikk på bekostning av det sosiale - der var jeg ikke så moden og langt fremme og kunne hatt godt av å bli utfordret litt mer. Å lære å mestre det sosiale er vel så viktig når de er så små.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Barn er forskjellige, og man kan ikke stoppe læring når de søker mot det. Det er skolens jobb å sørge for at hun får nok utfordringer faglig når hun starter der. 
jeg jobber i barnehage og har i over 20 år sett mye. Vi har barn som leser og skriver før skolestart. De som liker å trekke seg tilbake å pusle med sitt. Hun er nok veldig klar for mer utfordringer og holder på å vokse seg ut av barnehagen. Lek er også viktig, men du kan f eks oppfordre til å leke en time med andre barn før hun får gjør egne ting. Man kan uansett ikke styre hva barna skal gjøre uten at det også har konsekvenser 

Anonymkode: 87433...f8f

Ja du er inne på det jeg egentlig sitter og grubler på. Hun elsker for eksempel førskolegruppe-dagen der de deles opp i grupper og har 15 minutters rullerende oppgaver. Tror det er beste hun vet med barnehagen om dagen. Kjenner jeg bekymrer meg på forhånd til skolestart og at det vil bli en skuffelse.

Anonymkode: 476aa...40f

[AnonymBruker]

Jeg var slik og min sønn er også slik. Jeg ser han ofte sitte for seg selv å holde på når jeg henter.

Jeg tror ikke det er problematisk. Det er forskjell på å trives med å leke alene og å ikke få til lek eller forstå kodene. Han leker med andre iblant og det går fint. Han blir ikke aggressiv eller frustrert. 

Det at jeg var rask med både lesing og matematikk hindret meg ikke i vennskap på barneskolen.

Som voksen har jeg slitt litt mer sosialt..men det kan jeg ikke bebreide skolen for.

Anonymkode: 61179...2e7

[AnonymBruker]

Barn vet jo ikke hva de liker fordi de ikke har forsøkt «alt mulig rart». Så det er omgivelsene sin oppgave å eksponere barn for aktiviteter de ikke selv oppsøker. Fordi det jo kan hende barnet elsker den, selv om det ikke naturlig oppsøker den.

Ideen om at barn som søker «rolige oppgaver» ikke også behøver like mye motorisk trening som andre barn er også fiktiv. Et barn som ikke bruker sin kropp, øver balanse, utvikler finmotorikk etc vil, rent statistisk sett, pådra seg flere skader og vanskeligere komme seg etter skade enn de som «tumler rundt». Man må derfor «dytte» rolige barn ut i aktivitet. Ikke fordi «alle andre» er i aktivitet. Men fordi det er uansvarlig for deres fremtidige helse å la dem velge det bort.

Ideen om at barn som liker matematikk, logiske pusler og annet ikke liker fysiske leker er også fiktiv. Matte og musikk aktiverer mye de samme delene av hjernen. Og et barn er mer tjent med å få lære musikk hjemme og matte på skolen (ellers blir det jo bare sittende og tvinne tomler på skolen) enn å få mye av en ting. Det samme gjelder enkelte fysiske aktiviteter, som snowboard, slalåm, dans, friidrett etc.

Din oppgave er ikke nødvendigvis å overvelde barnet med aktiviteter det alt liker. De får barnet mer enn nok øvelse i helt på egenhånd. Din oppgave er å veilede retning aktiviteter det også potensielt kan like, men som det enda ikke er eksponert for. 

Og så dytter man barn ut av deres komfortsone. Man øver ekstra mye på å gjøre farlige ting forsiktig med engstelige barn. Man øver ekstra mye på risikovurdering med uforsiktige barn. Man leser ekstra mye med barn som synes det er utfordrende. Etc.

Anonymkode: 45cd5...158

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Beklager sikkert provoserende overskrift, men måtte trekke lesere.

Vi har i samtale med barnehagen fått beskjed om at vår førskoledatter (nylig fylt 5 år) foretrekker å pusle, perle, tegne etc fremfor å leke på gulvet med de andre. Hun leker en del med dukkehus og barbier hjemme altså, men hun liker veldig godt selvstendig arbeid og å løse oppgaver. I samtalen ble viktigheten av «lek» løftet frem. Jeg fikk inntrykk av at det å like å sitte for seg selv og perle er uheldig for hennes sosiale utvikling. Så i bhg gir de da bevisst ikke noen «oppgaver» til henne og oppfordrer henne til lek. Grunnen er at «gjennom lek lærer barnet sosialt og mer etc». 

Vi har forsåvidt observert tilsvarende når vi har besøk. At hun kan leke veldig bra, og har både humor og rikt språk og alt, men så velger hun likevel ofte å f.eks. sette seg alene og enten bare observere de andre eller å ta frem noe Lego og sette det sammen etter instruks (mens de andre f.eks. leker med Barbier). 

Hun liker også matematikk veldig godt. Hjemme ber hun meg om å «lage noen pluss og minus» oppgaver til henne og så løser hun de. Det er på nivå 16-3, 8+4 etc. Hun forstår også større enn og mindre enn gjennom krokodillegap, og hun kan lese ord og skrive ord/setninger (hun sier bokstaven høyt og skriver det hun hører og det blir noe sånt som «prinsese»).

Men så blir jeg usikker når jeg leser følgende på nett: 

«I barnehagen får foreldrene ofte tilbakemelding om at barnet ikke leker tilstrekkelig med jevngamle, men heller søker voksenkontakt.

– Fokuset på sosial kompetanse har i mange år overskygget noe av behovet for faglig stimuli for denne elevgruppen. At barna ofte kan lese, skrive og regne blir gjerne dysset ned og bagatellisert, mener sosiologen»

og

"I barnehagen fikk han holde på med bokstavene — og andre barn fikk også være med. Men da han måtte bytte barnehage som fireåring begynte problemene. I den nye barnehagen fikk han ikke lenger følge interessene sine. Han måtte gjøre som de andre barna — noe som stort sett innebar fysiske aktiviteter.

– Han ble ikke sett på sine premisser. Det var ikke rom til at han kunne få sitte i fred og holde på med ting. Han er intellektuelt sterk, og trenger påfyll. Jonathan visnet. Han begynte å klage på vondt i magen, ble stille og innesluttet og ville ikke i barnehagen lenger, forteller moren."

Dette er noe barnehagene bør tenke på i forhold til tilretteleggingen:

• Vær forsiktig med å presse barnet i sosialt samspill.
• Sørg for at barnet for være seg selv.

Anonymkode: 476aa...40f

Jeg vet ikke helt hva du spør om, men det du beskriver, ligner litt på vårt ene barn. Hun elsket matteoppgaver, leste som 3-åring etc. Barnehagen nevnte noen ganger at hun ikke ville leke med de andre barna og at hun kanskje ikke mestret rollelek. Vi følte flere ganger at de problematiserte mye og ikke så hennes gode sider, men hun hadde også en pedleder som mente at det ville bli annerledes når de andre ble bedre språklig, siden hun var tidlig ute med språk og kanskje ikke fant seg helt til rette med jevnaldrende. Nå er hun snart klar for vgs. Har toppkarakterer, men også en stor, fin vennegjeng og er opptatt som bare det på fritida. Skolen har vært flink til å legge til rette for at hun har fått strekke seg faglig (sammen med andre på trinnet som også trenger utfordringer). Hun er ikke såkalt evnerik altså, men veldig skoleflink. Vet som sagt ikke helt hva du spurte om, men kjente iallefall igjen det du skrev. 

Anonymkode: 5ec72...3d7

[AnonymBruker]

Jeg var et slikt barn selv. Den gangen var det få barnehageplasser og jeg fikk ikke plass. Min beste venninne fikk plass pga. forelders yrke, men endte med å slutte etter svært kort tid, så fikk vi istedenfor samme dagmamma.

Jeg var veldig beskjeden som liten, men hadde likevel ikke problemer med å få venner. I lag med mange andre ble jeg stillere inntil jeg hadde funnet min gjeng. 

En over her skriver at det er viktig med barnehage og det å være sosial der for å lære sosiale koder. Forskjellen mellom "vanlige" barn og meg var at jeg tok beskjedene med det samme, stort sett etter første gang. Om jeg ikke forstod hvorfor noe skulle gjøres på en bestemt måte spurte jeg hvorfor. Og så forholdt jeg meg stort sett til det, og hadde vansker med å forstå hvorfor de jevnaldrende ikke stod i kø og ikke forstod hvorfor, ikke forstod at de måtte ha på varmt tøy når det var kaldt, bytte tøy når det var blitt vått osv. (for å bruke eksemplene til en over) Dermed ble det også forferdelig mye dødtid, kjedelig tid, når jeg måtte forholde meg til mange andre småbarn som ikke husket, ikke hadde lært, ikke forstod hvorfor.

Jeg husker fremdeles en helt konkret situasjon da jeg var mellom 4 og 5 år da en venninne og jeg skulle leke en type rollespill sammen. Det var første gang jeg fikk en forståelse av at jeg fungerte på en annen måte enn mine jevnaldrende. Jeg forstod at jeg hadde en langt mer voksen tankegang, at jeg forstod langt mer kompliserte situasjoner og relasjoner og rollespill. Men samtidig husker jeg at jeg forstod at det at jeg lå langt foran henne, og dermed også de fleste andre på min alder, så måtte jeg tilpasse meg leken på deres nivå. Jeg gjorde det, og jeg hadde absolutt glede av det (men jeg hadde også da analyser av hvorfor andre sa som de sa, hva som egentlig lå bak, hvor de hadde lært/hørt ting de sa osv., for når jeg analyserte slik, eller hadde parallelle "voksnere" rollespill som jeg laget inni meg for at det ikke skulle bli for kjedelig, men det fungerte fint å gjøre begge deler), så ble det også kjedelig for meg om vi gjorde slike rollespill for lenge eller for ofte. 

Jeg trengte også å ha stunder mer for meg selv, hvor jeg kunne utfordre meg selv på ulike måter gjennom å lage "hjernetrim" for meg selv. Hadde selvfølgelig ikke et bevisst forhold til hjernetrim, men jeg hadde et bevisst forhold til å utfordre meg selv. Der det kunne se ut som om jeg kun tegnet eller perlet, så kunne jeg f.eks. ha utfordret meg selv i å regne ut hvor mange perler jeg måtte ha av ulike farger for å lage ulike mønster, eller gi meg selv utfordring i at det måtte være minst x antall perler i alle retninger før jeg kunne bruke samme farge igjen, varierte med hvor mange farger jeg da brukte osv. 

Jeg var heldigvis glad i å bruke kroppen, så jeg utfordret meg selv der også, løpe raskere, hoppe lengre, hoppe eller klatre høyere, lage ulike trikseutfordringer med ulike typer baller, balanse osv. Det tror jeg var veldig viktig for meg for å ikke kjede meg, fordi jeg fikk ut mye energi på den måten.

Å begynne på skolen ble en stor nedtur for meg. Jeg kunne ikke lese da jeg begynte på skolen, men var veldig moden for det, egentlig overmoden (men den tiden skulle man liksom ikke lære seg å lese før man begynte på skolen, så det ble aldri oppmuntret hjemme, selv om jeg ble lest mye til og jeg husker jeg "leste" inni meg på den måten at jeg memorerte hvordan ord så ut og hva som ble sagt). Når vi da skulle bruke en uke og to på én bokstav - når jeg hadde vært klar for hele alfabetet på samme tid, så ble det forferdelig kjedelig. Den gangen ble det heller ikke lagt tilrette for individuell tilpasning for slike som meg. Og ikke bare det, det var gjerne kjeft å få om jeg gjorde noe videre på egen hånd (som var riktig, fordi jeg hadde forstått det) - og så ble jeg overvåket i klassesituasjonen fordi jeg ikke fikk lov å gjøre noe raskere enn andre. Før jeg var ferdig med ungdomsskolen hadde skolene tatt fra meg det meste av skolelyst, det var noe jeg måtte gjøre. Jeg så egentlig bare frem til å bli voksen og heller få begynne å jobbe, fordi det å gå på skole var en arena hvor jeg konstant ble holdt tilbake, ikke fikk utvikle meg slik det var naturlig for meg. Men jeg "sov" meg gjennom videregående også, med svært gode resultater, og absolutt minimum av innsats, fordi det heller ikke der var mulig å få utfordringer som passet meg. Lang historie kort, med noen omveier endte jeg med høy utdannelse og et yrke jeg trives i og gjør det godt i. Men jeg kunne like gjerne endt som "skoletaper" eller en som nektet å gå på skolen. Hadde jeg ikke hatt et så rikt indre liv og vært så bevisst på å utfordre meg selv i egne tanker, så hadde jeg nok enten blitt veldig deprimert, en som droppet ut av skolen, eller en som skapte mye uro. Jeg vil si at jeg kom meg gjennom skoleløpet til tross for skolene, ikke på grunn av.

Hele veien har jeg foretrukket å ha færre nære venner enn mange. Men har alltid gått godt sammen med andre, er god på sosiale koder. Har vært godt likt, men hadde aldri behov for å stikke meg ut, og derfor ikke blant "de populære", men altså likevel godt likt. Har ikke hatt noen problemer med sosial omgang med andre, og har alltid hatt omtanke for andre, de som falt litt ut på siden, ønsket å inkludere, hjelpe andre, også faglig.

Det med at intelligente barn og voksne er dårligere sosialt, det er tilbakevist gang på gang, det er bare en myte. Forskning har tvert imot vist at de også som regel er gode på sosiale koder og sosiale relasjoner!

 

 

For deg og din datter, Ts, så ville jeg forsøkt å snakke med barnehagen om dette.

I tillegg ville jeg ha lært henne å bli glad i å bruke egen kropp fysisk. Jeg var ekstra glad i å gjøre det når jeg kunne utfordre meg selv - gjerne i kombinasjon av fysisk aktivitet og det å lære noe. Jeg var mindre glad i lagsport, da mest pga. kombinasjonen av at jeg var sjenert og det at jeg kjedet meg når så mange jevnaldrende ikke fulgte med, lærte sakte osv. På videregående ble jeg gjerne valgt som leder på ulike lag i gymmen, fordi jeg leste spillet godt og hadde forstått hva ulike medelever var gode på, og at jeg var opptatt av at alle skulle få prøvd seg og få støtte, selv de som motorisk kanskje ikke var like gode. Naturen ble en lekeplass både for fysisk aktivitet og det å lære masse, planter, trær, steinarter, insekter, prosesser i naturen osv. 

Jeg ville fått jenten din inn på musikkskole også, om dere har muligheten, Ts. Skolen her jeg bor har flere småbarn som helt tydelig er begavede, og selv om de kanskje ikke vil bli de aller største musikerne, så har de tydelig veldig stor glede i de utfordringene de får der. Jeg tror det henger sammen med nærheten mellom musikk og matematikk, og at det i tillegg krever motoriske ferdigheter/fysisk aktivitet. I tillegg ser vi at disse barn, spesielt de minste av dem, også setter veldig stor pris på å f.eks. spille i skoleorkester eller være på ulike samlinger, der det er helt naturlig at de omgås barn i ulike aldre, og hvor det er stort (bokstavelig talt) samspill mellom barn i alle aldre, ungdommer og voksne. Det er stor takhøyde der for ulike personligheter og nivåer og tempo man lærer i.

En utfordring for såkalte evnerike barn er at de på mange måter ligger langt foran sine jevnaldrende modenhetsmessig. Likevel har de ofte behov for den samme leken som andre barn, og også det å bruke kroppen nok i fysisk aktivitet. Det er også for slike barn viktig med tid til fri lek både alene og sammen med andre. På noen områder er de jevne med sine jevnaldrende, på mange måter ikke. Kunsten ligger i å gi dem det de trenger på begge områder. 

Jeg tror det er lettere, tross alt, å vokse opp i dag som et såkalt evnerikt barn, enn det var da jeg vokste opp. I hvert fall er det mer oppmerksomhet rundt det, og når du som mor er så oppmerksom på dette også, Ts, så tror jeg det vil gå bra. Det er nok viktig å finne en balanse mellom barnets naturlige behov ut fra reell alder, og gi det gode utfordringer som er tilpasset den kognitive modenheten.

Anonymkode: 95605...004