Vi med barn bør slappe av litt

[AnonymBruker]

Ser at fødselstallene har gått bittelitt opp nå, men fremdeles på et veldig lavt nivå. Jeg har selv to barn, og jeg ser jo at min og samboers hektiske hverdag med å følge dem opp ikke akkurat er forlokkende for vennene våre som er usikre på om de ønsker barn. Fair enough at enkelte virkelig ikke vil ha. Har en venninne som aldri har ønsket barn, og det er selvfølgelig helt greit. Det respekterer jeg fullt. 

Men for de som er mer på gjerdet så hjelper det ikke at vi kun klager. Fordi dette ofte er et ledd i at vi foreldre selv søker perfeksjon (ofte for å vise frem idyllen på sosiale medier) Det går an å velge bort mye av "kravene" utenfra. Barn trenger også pauser fra aktiviteter til fri lek uten overvåking. De trenger heller ikke nye klær når de er i vekst f.eks. eller annet gruppepress. (Det er stadig en kamp, men det er en annen sak)

Nå er det ikke akkurat min mission at andre skal formere seg, men et vennepar av oss som fremdeles er i tvil har gått mer og mer mot "nei" etter de rundt begynte å få barn. Foreldrerollen virker mer avskrekkende for dem når de ser hva det innebærer i praksis, og vi "selger" det jo ikke så godt med å bare klage eller virke perfekte hele tiden. 

Anonymkode: 34eaa...daa

[AnonymBruker]

Jeg forstår så godt hva du mener! Foreldreskapet og livet med barn blir ikke fremstilt som noe noen egentlig burde ville ha. Det som tippa det over for meg var faktisk når jeg jobbet i barnehage. Det var flere av ungene der jeg virkelig ikke vill hatt med meg hjem, og det var ikke alltid at foreldre og barn matchet om du forstår. Og trådene her på KG med foreldre som åpenbart vil at ungene skal være lengst mulig i barnehagen har tippet meg over på «nei» 

Anonymkode: 1e660...2b6

[ididi]

Jeg bryr meg null om å vise fram idyll i sosiale medier. De tre ungene mine har til sammen en halv fritidsaktivitet (hun er bare med innimellom) og de leker selvstendig lek 90 % av leketida. Det er ikke dette som gjør livet med tre ganske små barn intenst.

Det er to fulltidsjobber med en halvtime reisevei hver vei, det er avstand til barnehage og skole, det er klesvask, oppvask, matlaging og matbokssmøring, det er de ekstremt mange meldingene og varslene som kommer fra skolen, barnehagen, den ene fritidsaktiviteten, det er vennegruppe, årstidsgruppe, bursdager (og de mange, mange meldingene som skal til for å svare på alle mulig), det er å huske på hvem som trenger flere sokker, bukser, regnvotter eller hva det nå er til skift i bhg/skole, det er hjelp med lekser, det er kveldsstell, legging, påkledning (få dem til å gjøre det), det er å avtale hjelp fra besteforeldre (som hadde slitt enda mer uten), det er å sjekke om de har alt de trenger av klær til riktig sesong og skaffe det som mangler (merker og sånt kunne ikke bry meg eller ungene mindre).

Det er å faktisk ta vare på barna. Være der for dem og med dem. Trøste når de er triste, veilede så de blir gode og velfungerende mennesker og borgere, lese for dem så de får en god språkutvikling. Lytte til hva de har å fortelle. Vise omsorg og vaske spy når de er syke.

Hverdagen er intens. Vi prøver ikke på perfeksjonisme, men ønsker heller ikke å gi f. i hvordan de har det bare for å gi et glansbilde utad så andre skal ville få flere barn.

Jeg elsker alle ungene mine og angrer ikke ett sekund på noen av dem. Livet mitt er hundre ganger bedre nå enn før. De er alt.

Jeg har likevel lov til å være sliten, strukket for tynt, og mene at samfunnsstrukturen vi har nå, ikke er god for et godt familieliv. «Landsbyen» er ikke der. Generasjonene er for lange og alle skal bo i hver sine boliger og havner sjelden i nabohusene. Og begge foreldrene jobber. Det er for mye å takle for mange. Menneskeheten har ikke fungert som dette i særlig mange år. Det er ikke bra. 

Endret 11. november 2025 av ididi

[AnonymBruker]

Foreldre i dag kan legge bort tlf og ha fokus på barna sine. Synes synd i barn som må vokse opp med fraværende foreldre som sitter med nesa i tlf. 
Klager på at det er travelt, men har skjermtid 5 timer i døgnet. Vel, da må man prioritere 

Anonymkode: 531c9...839

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ser at fødselstallene har gått bittelitt opp nå, men fremdeles på et veldig lavt nivå. Jeg har selv to barn, og jeg ser jo at min og samboers hektiske hverdag med å følge dem opp ikke akkurat er forlokkende for vennene våre som er usikre på om de ønsker barn. Fair enough at enkelte virkelig ikke vil ha. Har en venninne som aldri har ønsket barn, og det er selvfølgelig helt greit. Det respekterer jeg fullt. 

Men for de som er mer på gjerdet så hjelper det ikke at vi kun klager. Fordi dette ofte er et ledd i at vi foreldre selv søker perfeksjon (ofte for å vise frem idyllen på sosiale medier) Det går an å velge bort mye av "kravene" utenfra. Barn trenger også pauser fra aktiviteter til fri lek uten overvåking. De trenger heller ikke nye klær når de er i vekst f.eks. eller annet gruppepress. (Det er stadig en kamp, men det er en annen sak)

Nå er det ikke akkurat min mission at andre skal formere seg, men et vennepar av oss som fremdeles er i tvil har gått mer og mer mot "nei" etter de rundt begynte å få barn. Foreldrerollen virker mer avskrekkende for dem når de ser hva det innebærer i praksis, og vi "selger" det jo ikke så godt med å bare klage eller virke perfekte hele tiden. 

Anonymkode: 34eaa...daa

I denne verden vi lever i 2025 så.kreves det ekstremt mye mer fra oss foreldre enn før i tiden. Veldig små.barn vandret gatelangs hele dagen og lekte. Ingen bilbelte.Ingen som løp etter, passet på om de slo seg eller annet. Leker måtte de gjøre selv,ikke som no, sammarbeidslekser, bake hjemme, foreldre må google seg til matte for å lære barna det for de lærer for dårlig på skolen og det er lekser eller prøver.. Forventes at vi foreldre følger opp absolutt alt!Får meldinger på viglio i hytt og pine om alt foreldre må huske på. Sikkert noen som ikke klarer det ene eller det andre så de sender ut beskjeder til alle! Det er familiegrupper(mange barn og foreldrene samles hos alle hver sin gang gjennom barneskolen), så er det slt det andre sosiale som forventes med foreldre etter skolen. Så er det dugnader vi må stille på (selvsagt mange som ikke kommer så ekstra mye på oss som egentlig ikke har helse eller mulighet men må stille for at barna skal får fortsette så det ikke legges ned..) Mange foreldremøter, avslutninger 2 ganger i året der det mingles i 2timer+.. Det er 17. mai komite og all planlegging før det. Det er skoleball og alle møter og organisering for det. Aktiviteter. Venner med hem ofte og ekstra middager lages.  Det er ett press på å være påskrudd hele tiden på ett eller annet! Det er ikke bare å ta det litt rolig...

Anonymkode: 87a18...821

[AnonymBruker]

Det er slitsomt å ha barn, helt uten perfeksjonisme. Dyrt er det også, selv om ikke kjøper det nyeste og dyreste er det mye det er behov for, og ikke minst koster familievennlige boliger skjorta og litt til.

Om man ikke skal svartmale det å ha barn, må man ikke rosemale heller. Gi venner heller et ærlig bilde av hvordan det er å ha barn, inkludert det negative. Så kan de gjøre et opplyst valg selv om dette passer for dem eller ikke.

Anonymkode: c25e6...618

[AnonymBruker]

Dere fostrer opp små slaver til samfunnet. Og det er akkurat det barn omtales om på Debatten nå. De snakker bare om hvem som skal ta vare på de eldre i fremtiden. Så det er ikke bare å slappe av. Et vanskelig arbeidsmarked og boligmarked venter dem.

Anonymkode: 5ee06...eb2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dere fostrer opp små slaver til samfunnet. Og det er akkurat det barn omtales om på Debatten nå. De snakker bare om hvem som skal ta vare på de eldre i fremtiden. Så det er ikke bare å slappe av. Et vanskelig arbeidsmarked og boligmarked venter dem.

Anonymkode: 5ee06...eb2

Enig i dette også. Det snakkes mye om "mangel på arbeidskraft" i fremtiden, men ingen vet om det slår til. Det kan vel så gjerne bli motsatt, høy arbeidsledighet og mangel på ressurser. Ingen bør la slike spådommer om fremtiden påvirke om eller hvor mange barn mange barn man vil ha. 

Anonymkode: c25e6...618

[AnonymBruker]

For meg/oss som har vært litt på gjerde men bestemt oss for å ikke få barn (og er  veldig glad for den avgjørelsen) så er det jo selvfølgelig mange grunner til det. Men mange (slettes ikke alle, men en god del) er så todelt når de snakker om foreldrerollen. De ønsker sterkt å "selge" den rosa glitrende boblen om foreldreskap til meg når jeg snakker om helt normale ting jeg gjør i mitt liv og som jeg kan gjøre fordi jeg ikke har barn. Samtidig to-tre dager etterpå så er salgsteknikken og reklameplakater byttet ut med hvordan de reellt opplever å ha barn når de ikke skal selge budskapet sitt med meg. Jeg opplever det på mange måter slik det blir fremstilt her på kg: en god del foreldre ønsker taletid på å reklamere for hvor mye de elsker livet sitt som forelder i tråder for de av oss som har valgt å ikke få barn, men resten av tiden er det tråder om hvor stressende, tøft og utmattende det er. Jeg tror begge deler kan være reelt. 

Jeg tror reklameplakatene kan ha en viss sannhet i seg men jeg tror også på budskapet foreldre har seg imellom når de tror vi som ikke har barn ikke hører/leser eller ser de. 

Vi tror også på det vi ser:

Det er annerledes å være forelder i 2025 enn 1985, det er en kjensgjerning. En tenger verken glansbildeforeldre i some eller foreldre som kun klager for å skjønne det, jeg tror ikke noe blir bedre av å late som at det ikke er sant. En bør vite noe om hva en begir seg ut på når en får barn og ikke bare har spist reklameplakatene av foreldreskap (på some eller i lunsjpausen, det spiller ingen rolle) rått. Når det gjelder det å få barn så er det ikke slik at kvantitet slår kvalitet, vi må aldri komme dit.

Å produsere barn bare for å produsere barn uten å tenke over hva det reelt innebærer høres ut som en urovekkende dårlig idé.

Også tror jeg også at en trenger ikke gjøre mennesker uten barn dummere enn hva godt er. Vi har stortsett evnen til å tenke kritisk og rasjonellt og finne ut av når foreldre driver med litt falsk propaganda (enten det er svartmaling eller rosemaling) og gjøre opp våre egne tanker og meninger om det hektiske, fantastiske, bekymringsfulle, gledelige, dyre, altomfattende livet er noe vi selv ønsker for oss eller ikke. Å prøve å gjøre oss dummere enn hva vi er med sånn "hysj hysj ikke snakk så høyt om at det er tidvis krevende og vanskelig å ha barn i dagens verden" og å gjøre reklameplakatene mer glitrende og mer svulstig tror jeg ikke vil ha noe effekt. En må snakke realistisk om livet med barn og alt det innebærer. 

Anonymkode: f3ddc...30f

[AnonymBruker]

ididi skrev (3 timer siden):

Det er de ekstremt mange meldingene og varslene som kommer fra skolen, barnehagen, den ene fritidsaktiviteten, det er vennegruppe, årstidsgruppe, bursdager (og de mange, mange meldingene som skal til for å svare på alle mulig), det er å huske på hvem som trenger flere sokker, bukser, regnvotter eller hva det nå er til skift i bhg/skole.

Det er DETTE som sliter oss mest ut. Samt intrigene vi blir dratt inn i på de diverse gruppene. Hvorfor er det sånn? Jeg blir gal! Har prøvd å logge meg ut av alt flere ganger og sagt at jeg kun ønsker beskjeder ved oppmøte, men svaret er alltid "viktig informasjon blir lagt ut i gruppen". 

Samtidig så vet hvor viktig det er å begrense skjermtid, men når skjermtid er så påkrevd.....

Anonymkode: 34eaa...daa

[AnonymBruker]

ididi skrev (3 timer siden):

Jeg bryr meg null om å vise fram idyll i sosiale medier. De tre ungene mine har til sammen en halv fritidsaktivitet (hun er bare med innimellom) og de leker selvstendig lek 90 % av leketida. Det er ikke dette som gjør livet med tre ganske små barn intenst.

Det er to fulltidsjobber med en halvtime reisevei hver vei, det er avstand til barnehage og skole, det er klesvask, oppvask, matlaging og matbokssmøring, det er de ekstremt mange meldingene og varslene som kommer fra skolen, barnehagen, den ene fritidsaktiviteten, det er vennegruppe, årstidsgruppe, bursdager (og de mange, mange meldingene som skal til for å svare på alle mulig), det er å huske på hvem som trenger flere sokker, bukser, regnvotter eller hva det nå er til skift i bhg/skole, det er hjelp med lekser, det er kveldsstell, legging, påkledning (få dem til å gjøre det), det er å avtale hjelp fra besteforeldre (som hadde slitt enda mer uten), det er å sjekke om de har alt de trenger av klær til riktig sesong og skaffe det som mangler (merker og sånt kunne ikke bry meg eller ungene mindre).

Det er å faktisk ta vare på barna. Være der for dem og med dem. Trøste når de er triste, veilede så de blir gode og velfungerende mennesker og borgere, lese for dem så de får en god språkutvikling. Lytte til hva de har å fortelle. Vise omsorg og vaske spy når de er syke.

Hverdagen er intens. Vi prøver ikke på perfeksjonisme, men ønsker heller ikke å gi f. i hvordan de har det bare for å gi et glansbilde utad så andre skal ville få flere barn.

Jeg elsker alle ungene mine og angrer ikke ett sekund på noen av dem. Livet mitt er hundre ganger bedre nå enn før. De er alt.

Jeg har likevel lov til å være sliten, strukket for tynt, og mene at samfunnsstrukturen vi har nå, ikke er god for et godt familieliv. «Landsbyen» er ikke der. Generasjonene er for lange og alle skal bo i hver sine boliger og havner sjelden i nabohusene. Og begge foreldrene jobber. Det er for mye å takle for mange. Menneskeheten har ikke fungert som dette i særlig mange år. Det er ikke bra. 

Er for såvidt enig i at det kan bli for mye, men det var på akkurat samme måte da vi hadde små barn, og vi taklet det på en helt annen måte. Trøtt? Jada, men utslitt? Jada, men ikke slik folk er i dag. Jeg var alene med 4 barn og 1 hund i flere år i ukedagene, i tillegg til full jobb og mye lenger reisevei enn 30 minutt hver vei. Barnehagene hadde også kortere åpningstid. Men for oss var det bare sånn. Det jeg lurer på, er hvorfor folk takler det samme presset dårligere nå enn før. Jeg må jo innrømme at jeg synes mange i dag går rett i kjelleren for «ingenting», og er genuint nysgjerrig på hva som har endret seg? Vet jo at min generasjon var mer selvstendig og vi lot oss ikke påvirke av andre i så stor grad som folk virker å gjøre i dag.

Anonymkode: 9c495...390

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er slitsomt å ha barn, helt uten perfeksjonisme. Dyrt er det også, selv om ikke kjøper det nyeste og dyreste er det mye det er behov for, og ikke minst koster familievennlige boliger skjorta og litt til.

Om man ikke skal svartmale det å ha barn, må man ikke rosemale heller. Gi venner heller et ærlig bilde av hvordan det er å ha barn, inkludert det negative. Så kan de gjøre et opplyst valg selv om dette passer for dem eller ikke.

Anonymkode: c25e6...618

Jada, og slik var det for 15 år siden også, men vi lot oss kanskje ikke påvirke så lett? Folk i dag er sartere enn vi var…., og det kan være en av årsakene til at folk i dag takler samme ting dårligere. I tillegg har vi sosiale medier som drar luften ut av de fleste, men da må man være ærlig å innrømme det! 

Anonymkode: 9c495...390

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jada, og slik var det for 15 år siden også, men vi lot oss kanskje ikke påvirke så lett? Folk i dag er sartere enn vi var…., og det kan være en av årsakene til at folk i dag takler samme ting dårligere. I tillegg har vi sosiale medier som drar luften ut av de fleste, men da må man være ærlig å innrømme det! 

Anonymkode: 9c495...390

Folk klagde da akkurat like mye på at de var slitne for 15 år siden også?  Om folk syns det er vanskeligere å stifte familie i dag er det vel mest pga. boligprisene, ikke fordi de har blitt "sartere". 

Anonymkode: c25e6...618

[Kålrota]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Folk klagde da akkurat like mye på at de var slitne for 15 år siden også?  Om folk syns det er vanskeligere å stifte familie i dag er det vel mest pga. boligprisene, ikke fordi de har blitt "sartere". 

Anonymkode: c25e6...618

Helt enig. Vi hadde småbarn for tjue år siden og var akkurat like overveldet, søvndepriverte og utslitt som barnas generasjon er nå. Pengene strakk ikke til og vi vurderte lenge hvor mange barn vi hadde råd til. 

Nå er det lett å tenke at det er en kort periode og det kommer man jo gjennom, men det er jo fordi ungene nå er store. Lett å se på det i ettertid. 

[Nymerïa]

Jeg klager akkurat så mye som jeg har lyst til. Hvis noen lar være å få barn på grunn av min klaging, så tenker jeg at de ikke var spesielt motiverte i utgangspunktet. Ingen er tjent med at det fødes barn som foreldrene bare er sånn måtelig interessert i å ha.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Ser at fødselstallene har gått bittelitt opp nå, men fremdeles på et veldig lavt nivå. Jeg har selv to barn, og jeg ser jo at min og samboers hektiske hverdag med å følge dem opp ikke akkurat er forlokkende for vennene våre som er usikre på om de ønsker barn. Fair enough at enkelte virkelig ikke vil ha. Har en venninne som aldri har ønsket barn, og det er selvfølgelig helt greit. Det respekterer jeg fullt. 

Men for de som er mer på gjerdet så hjelper det ikke at vi kun klager. Fordi dette ofte er et ledd i at vi foreldre selv søker perfeksjon (ofte for å vise frem idyllen på sosiale medier) Det går an å velge bort mye av "kravene" utenfra. Barn trenger også pauser fra aktiviteter til fri lek uten overvåking. De trenger heller ikke nye klær når de er i vekst f.eks. eller annet gruppepress. (Det er stadig en kamp, men det er en annen sak)

Nå er det ikke akkurat min mission at andre skal formere seg, men et vennepar av oss som fremdeles er i tvil har gått mer og mer mot "nei" etter de rundt begynte å få barn. Foreldrerollen virker mer avskrekkende for dem når de ser hva det innebærer i praksis, og vi "selger" det jo ikke så godt med å bare klage eller virke perfekte hele tiden. 

Anonymkode: 34eaa...daa

Vi har ikke sosiale medier og driver ikke foreldreskapet vårt frem av sosiale medier. Men det er slitsomt og selvutslettende å ha barn - i en lang periode - før man må ta seg selv i nakken og huske hvem man er og leve for den man var. 

Dette med at livet med barn er dauslitsomt når barna er 8-15 mener jeg derimot er selvpåført. Vår 8-åring har én fritidsaktivitet i uka, og mens hen holder på der så går den som følger tur. Vi ser på hva som passer i vårt liv, fordi hele familien skal trives og ha det bra. Problemet er at man tror det er barnet som skal bestemme, man lever for barnet. Man må se på familien som en helhet, og det er vanskelig når man får barn så sent i livet at alt er på stell, for da blir barnet "neste prosjekt" - og så går man helt opp i det der.

Anonymkode: e2acb...211

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jada, og slik var det for 15 år siden også, men vi lot oss kanskje ikke påvirke så lett? Folk i dag er sartere enn vi var…., og det kan være en av årsakene til at folk i dag takler samme ting dårligere. I tillegg har vi sosiale medier som drar luften ut av de fleste, men da må man være ærlig å innrømme det! 

Anonymkode: 9c495...390

Problemet er at folk skal ha minimum 3 timer om dagen til skjermbruk. Det er en tidstyv som folk ikke engang tenker på. Ikke rart livet blir fir hektisk, når ksjermtiden skal ha sin plass. 

Anonymkode: e2acb...211

[AnonymBruker]

Å ha barn er drit slitsomt! 

Ikke bare mht oppfølging, skole, fritidsaktiviteter etc.

Men oppdragelsen for å få dem til å vokse, lære, være ydmyke og rustet nok til å møte verden uten å kollapse. Få dem til å forstå at de er ansvarlige for seg selv og sine handlinger og valgene de tar vil få konsekvenser på godt og vondt.

Og hverdagsklemmen er mye heftigere nå.

Da vi var små så ble vi overlatt til oss selv hovedsakelig fra 08-17. Så kom foreldrene hjem og det ble middag.

Fritidsaktiviteter måtte vi sykle til eller ta bussen til alene fra 8 årsalderen. 

Vi dro og svømte uten voksne på stranden liksom.

I dag er det jo omsorgssvikt 😅

Jeg har i tillegg et barn med autisme, så det krever en helt annen tilstedeværelse enn ved et normalt funksjonsfriskt barn.

Møtte så forloveden(enkemann)min som hadde 2 barn.

Så der sto jeg plutselig som 3 barnsmamma med 3 gutter mellom 7-10.

Det er daglige konflikter mellom de to brødrene. Og det er dager jeg lurer på om de noen gang vil klare å regulere seg og kommunisere uten krangling og slåssing.

Ironisk nok er min biologiske den roligste og som er flinkest å regulere følelsene sine, men det har kostet meg enormt mye. Jeg har blitt slått, bitt, klort etc.

Jeg ser jo at metodene mine virker da brødrene har blitt mye mye bedre mht kommunikasjon. Men det er sjeldent det ikke blir noe drama, klaging og sutring 🫠🐒😬

Men i det store og det hele er vi en lykkelig familie. Mye latter, kjærlighet og kos❣️

Det som ironisk nok har reddet oss litt mht tidsklemma er at jeg er ufør. Så jeg har muligheten til å være tilstede hver ettermiddag når de kommer hjem. Da får de mat, vi gjør lekser og plikter etc.

Det gjør at forloveden min kan dra tidlig på jobb og ikke stresse med å komme hjem til et visst klokkeslett på ettermiddagene som han måtte da han var alene. 

Det gjør meg lite å holde orden på hus, klesvask og middager. Og han betaler mer inn i felleskassen som vi alle nyter godt av økonomisk.

Jeg forstår foreldre der begge er i jobb og at det fort kan bli et stressende hamsterhjul. Ikke minst den økonomiske påkjenningen. Det er svinedyrt med mat og de vokser jo ut av klærne sine hver 6.mnd.

Sånn sett er vi heldige da vi har veldig god økonomi, eier et stort hus og ikke trenger å tenke for mye på kostnader...

Men på tross at jeg er hjemmeværende så skjer det noe hele tiden og dagene flyter bare inn i hverandre.

Så ja, til tider veldig slitsomt, men også ekstremt givende når de alle tre kommer og vil kose og ligge inntil meg i sofaen ♥️🥰

Anonymkode: 81d13...5c9

[Lønnesirup01]

Jeg tror nok moren min var sliten da vi var små også, selv om de ikke hadde sosiale medier å stelle seg for. Forskjellene var vel at vi hadde større aldersforskjell (hun slapp flere bleiebarn), og hun jobbet deltid hele livet. Mine er tette (begynte senere), og jeg har tatt ulønnet permisjon, men har nok dessverre ikke mulighet til redusert stilling når jeg er tilbake.

Jeg er streng på både skjermtid og kosthold, men det var moren min også. Så det er ikke noe nymotens og hysterisk.

Jeg er forøvrig enig i at det er en uting å gå rundt og klage for mye over barna. Det kan kanskje gjøres med litt humor til andre småbarnsforeldre - som en felles frustrasjon - men å klage til barnløse gjør jeg sjelden. Det har jo egentlig ikke noe for seg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Folk klagde da akkurat like mye på at de var slitne for 15 år siden også?  Om folk syns det er vanskeligere å stifte familie i dag er det vel mest pga. boligprisene, ikke fordi de har blitt "sartere". 

Anonymkode: c25e6...618

Folk ble ikke sykmeldt for alt mulig. Folk har blitt sartere. Ingen har lov å spørre om noe, ingen takler besøk uanmeldt, ingen takler å snakke i telefon osv osv. 

Anonymkode: 9c495...390