Nevrodivergent eller sensory seeker?

[AnonymBruker]

Jeg har et barn på 4 år som har en del tegn på å være såkalt sensory seeking. Det er å putte ting i munnen hele tiden, også (særlig) ute i offentligheten. Særlig når hun er uregulert, f.eks. slikke på den gule stanga på t-banen. Jeg må stå helt nært og stoppe henne fysisk flere ganger i minuttet. Det kan være intens nesepilling/spising, som ikke stopper når jeg gir beskjed, spise på hår/klær, mm. (Jeg var som dette som barn). Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har stoppet henne fra å slikke på skitne ting i offentligheten. Eller slikking på meg. Og drikking av badevann! (Før det kommer kommentarer: nei, jeg "tillater" det ikke")

Og så er det ekstremt mye dytting av bein/sparking inn i meg og klatring på meg. Hun har kan også ha ekstrem behov (og glede av!) for voldsom bevegelse, typ kaste seg i seng/sofa, snurring, stå på et bein, falling, osv. Stå på hodet, stupe kråpe. Og det interessante er at det er ekstra mye av dette når hun er sliten, etter at hun har tatt seg ekstra sammen, eller når vi er ute blant masse folk. Når vi har en rolig dag hjemme er hun veldig harmonisk og velregulert (hvertfall i en del timer før hun blir rastløs).

Hun er veldig flink sosialt og med å tilpasse seg andre barn, hun kan leke konsentrert med dukker og rollelek i mange timer, hun kan konsentrere seg om tegning/maling/perling ganske lenge også. Hun har hatt veldig mye sinneanfall mot meg, mye biting/spytting/slåing, men nå har hun blitt ganske god til å regulere seg. Hun blir veldig lett trigga og fornærma, men nå bruker reagerer hun med andre utløp for sinne som vi har øvd på, og det går over etter etter noen minutter. I bhg er det ingenting av dette! Men vi opplever i perioder svææært mye sutring og misnøye, i andre perioder (kanskje 30% av tiden) virker hun harmonisk og fornøyd! Og hun er aller mest fornøyd i ferier og helger.)

Er dette bare en del av normal utvikling, alt det med slikking osv? Det er flere nevrodivergente i fars familie (en fjernere slektning med autisme, et par med adhd, schizofreni). Derfor tenker jeg jo tanken om adhd og slikt. Noen foreldre med nevrodivergente barn som kjenner igjen noen trekk? 

 

Anonymkode: 9a280...d87

[AnonymBruker]

Om hun ellers har normal utvikling og viser både gode sosiale ferdigheter og evne til konsentrasjon, er ikke dette i seg selv noen grunn til å tenke nevroutviklingsforstyrrelser, nei.

Anonymkode: a2dd0...18d

[AnonymBruker]

Tenker at dette barnet heller er understimulert og du som forelder trenger å tilpasse deg barnet ditt?. Om det så er at hun trenger mye fysisk aktivitet eller mental stimulering, så må du sørge for at dette skjer hver dag. Selv om hun har vært i barnehagen. 

Noen barn er mer aktive enn andre, og da må man gjerne tilpasse seg deretter. Og hvis du mener barnet sliter med følelsesregulering, så må jo du som forelder lære henne dette? 

Anonymkode: 6e625...0fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har et barn på 4 år som har en del tegn på å være såkalt sensory seeking. Det er å putte ting i munnen hele tiden, også (særlig) ute i offentligheten. Særlig når hun er uregulert, f.eks. slikke på den gule stanga på t-banen. Jeg må stå helt nært og stoppe henne fysisk flere ganger i minuttet. Det kan være intens nesepilling/spising, som ikke stopper når jeg gir beskjed, spise på hår/klær, mm. (Jeg var som dette som barn). Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har stoppet henne fra å slikke på skitne ting i offentligheten. Eller slikking på meg. Og drikking av badevann! (Før det kommer kommentarer: nei, jeg "tillater" det ikke")

Og så er det ekstremt mye dytting av bein/sparking inn i meg og klatring på meg. Hun har kan også ha ekstrem behov (og glede av!) for voldsom bevegelse, typ kaste seg i seng/sofa, snurring, stå på et bein, falling, osv. Stå på hodet, stupe kråpe. Og det interessante er at det er ekstra mye av dette når hun er sliten, etter at hun har tatt seg ekstra sammen, eller når vi er ute blant masse folk. Når vi har en rolig dag hjemme er hun veldig harmonisk og velregulert (hvertfall i en del timer før hun blir rastløs).

Hun er veldig flink sosialt og med å tilpasse seg andre barn, hun kan leke konsentrert med dukker og rollelek i mange timer, hun kan konsentrere seg om tegning/maling/perling ganske lenge også. Hun har hatt veldig mye sinneanfall mot meg, mye biting/spytting/slåing, men nå har hun blitt ganske god til å regulere seg. Hun blir veldig lett trigga og fornærma, men nå bruker reagerer hun med andre utløp for sinne som vi har øvd på, og det går over etter etter noen minutter. I bhg er det ingenting av dette! Men vi opplever i perioder svææært mye sutring og misnøye, i andre perioder (kanskje 30% av tiden) virker hun harmonisk og fornøyd! Og hun er aller mest fornøyd i ferier og helger.)

Er dette bare en del av normal utvikling, alt det med slikking osv? Det er flere nevrodivergente i fars familie (en fjernere slektning med autisme, et par med adhd, schizofreni). Derfor tenker jeg jo tanken om adhd og slikt. Noen foreldre med nevrodivergente barn som kjenner igjen noen trekk? 

 

Anonymkode: 9a280...d87

Jeg var slik. Har Tourette’s. Det du beskriver kunne vært mine komplekse motoriske tics.

Anonymkode: 86a1c...6cc

[AnonymBruker]

I noen tilfeller kan det ganske riktig ha en sammenheng med nevrodivergens, særlig ADHD. Men det er også ganske vanlig, og noe som gjelder mange barn. Det er så vanlig at det alene trenger man ikke tolke som et tegn på noe. Det ene barnet mitt putter alt i munnen og slikket også på ting da hun var 4 (men det har hun i hvert fall sluttet med nå som hun er 5,5). Jeg kjenner det også igjen fra meg selv. Jeg kan erindre at foreldrene mine holdt på å gå ut av sitt gode skinn, og at jeg ikke gjorde det med vilje/bevisst. Jeg har med sikkerhet ikke ADHD, men broren min, som ikke tygget på noe som helst har det, derfor har jeg vært inne på tanken. Men det er ikke noe annet som tyder på det for min datters del. Og jeg jobber med barn og møter såpass mange som stadig vekk spiser på alt mulig også etter småbarnsavdelingen, og tenker altså ikke på det i seg selv som noe varselsignal. 

Anonymkode: 2a51b...6f4

[AnonymBruker]

De 2 første avsnittene høres akkurat ut som min på snart 4. Får godt immunforsvar da når man slikker på handlevogner og tbanestolper 😄

Spesielt sparker hun mye med beina, hele tiden. Altså ikke sånn går bort og sparker til noe men hvis hun sitter eller ligger så er beina alltid i bevegelse og helst vil hun spenne mot noe. Bord, vegg, oss.. Skal sies at jeg heller ikke er god på å sitte i ro så kjenner igjen den kroppslige uroen. Jeg har ingen diagnose men har mange liknende utfordringer som noen med ADHD. 

Min er ikke så god til å tilpasse seg sosialt da og kan ikke konsentrere seg så lenge heller. Men er jo litt yngre enn din.

Her har det og vært mye fysiske sinneutbrudd mot meg, men det har og blitt bedre. Mye sutring i det siste synes jeg, blir lett sur om ikke alt er som hun har sett for seg at det skal være eller alt ikke går på skinner etter hennes planer og ønsker. Men for det meste vil jeg si min er blid da eller i ok humør. 

Aner ikke om dette er vanlig  Barnehagen her sier og at hun er helt normal iallfall.

Vi tenker jo at hun trenger å bruke kroppen og for eksempel er det veldig fint for henne å huske virker det som. Det har jeg lest er bra for barn som trenger mye stimuli fordi det beroliger nervesystemet eller noe den huskebevegelsen 😄

Har sett andre som har installert turnringer inne, så barna kan få turne uten å ødelegge møbler og falle ut av sofaen.

Hun trenger mye kroppskontakt så det prøver vi å gi og føler det er nødvendig og hjelper   Masserer iblant ben og armer når hun skal sove.

Anonymkode: addf5...30f

[AnonymBruker]

Høh, dette høres ut som gutten min frem til han var 3-4 år, han puttet alt i munnen og var helt rå på å spise sand, drikke badevann og spise alt han fant liggende, fra buljongterninger til pinner. Nå er han straks 5 og det har roet seg, men han er fortsatt veldig taktil, blant annet elsker han å kle av seg alle klærne nes til trusa og leke med bamser og rulle i dyner og tepper i senga når han kommer hjem fra barnehagen.  Han er også veldig aktiv og klatrete, men har bare skrevet dette på "guttekortet ". Har aldri falt meg inn at dette kan være tegn på nevreodivergens, det er jo bare personligheten hans?

Anonymkode: c81f0...755

[AnonymBruker]

Ts her. Fint å høre at flere barn er slik, det er nok bare en del av utviklinga. Min jente kommer best overens med gutter som er veldig fysiske, og jeg merker hun bruker en del energi på å tilpasse seg jenter. Merker også de helgedagene vi har sett for mye på tv, da kan hun være veldig uregulert på kvelden. (Ser ikke tv i hverdagen pga dette - men må stramme litt inn i helger også tror jeg). Kan jo være mye forskjellig som spiller inn. 

Anonymkode: 9a280...d87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg har et barn på 4 år som har en del tegn på å være såkalt sensory seeking. Det er å putte ting i munnen hele tiden, også (særlig) ute i offentligheten. Særlig når hun er uregulert, f.eks. slikke på den gule stanga på t-banen. Jeg må stå helt nært og stoppe henne fysisk flere ganger i minuttet. Det kan være intens nesepilling/spising, som ikke stopper når jeg gir beskjed, spise på hår/klær, mm. (Jeg var som dette som barn). Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har stoppet henne fra å slikke på skitne ting i offentligheten. Eller slikking på meg. Og drikking av badevann! (Før det kommer kommentarer: nei, jeg "tillater" det ikke")

Og så er det ekstremt mye dytting av bein/sparking inn i meg og klatring på meg. Hun har kan også ha ekstrem behov (og glede av!) for voldsom bevegelse, typ kaste seg i seng/sofa, snurring, stå på et bein, falling, osv. Stå på hodet, stupe kråpe. Og det interessante er at det er ekstra mye av dette når hun er sliten, etter at hun har tatt seg ekstra sammen, eller når vi er ute blant masse folk. Når vi har en rolig dag hjemme er hun veldig harmonisk og velregulert (hvertfall i en del timer før hun blir rastløs).

Hun er veldig flink sosialt og med å tilpasse seg andre barn, hun kan leke konsentrert med dukker og rollelek i mange timer, hun kan konsentrere seg om tegning/maling/perling ganske lenge også. Hun har hatt veldig mye sinneanfall mot meg, mye biting/spytting/slåing, men nå har hun blitt ganske god til å regulere seg. Hun blir veldig lett trigga og fornærma, men nå bruker reagerer hun med andre utløp for sinne som vi har øvd på, og det går over etter etter noen minutter. I bhg er det ingenting av dette! Men vi opplever i perioder svææært mye sutring og misnøye, i andre perioder (kanskje 30% av tiden) virker hun harmonisk og fornøyd! Og hun er aller mest fornøyd i ferier og helger.)

Er dette bare en del av normal utvikling, alt det med slikking osv? Det er flere nevrodivergente i fars familie (en fjernere slektning med autisme, et par med adhd, schizofreni). Derfor tenker jeg jo tanken om adhd og slikt. Noen foreldre med nevrodivergente barn som kjenner igjen noen trekk? 

 

Anonymkode: 9a280...d87

ALLE BARN ER SENSORY SEEKERS!!!! Det er sånn de regulerer nervesystemet!!!!!

Anonymkode: 5f803...505

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ts her. Fint å høre at flere barn er slik, det er nok bare en del av utviklinga. Min jente kommer best overens med gutter som er veldig fysiske, og jeg merker hun bruker en del energi på å tilpasse seg jenter. Merker også de helgedagene vi har sett for mye på tv, da kan hun være veldig uregulert på kvelden. (Ser ikke tv i hverdagen pga dette - men må stramme litt inn i helger også tror jeg). Kan jo være mye forskjellig som spiller inn. 

Anonymkode: 9a280...d87

Alle barn er uregulerte av å se på tv. Barn blir dysregulert av å være på en T-bane full av folk. De piller seg i nesa i 4-årsalder fordi de har finmotorikk til det. De spiser på håret om maten de får kun er ultraprosessert bløtmat, fordi de trenger mer oral stimuli. Alle barn trenger å regulere nervesystemet sitt etter en dag med mye stimuli og de gjør det med fysisk inputs fordi vi mennesker er FYSISKE VESENER. Det er normalt å bli sint som 4-åring - det er unormalt å ikke bli det. 
 

Sinneanfall med slåing/biting er et ekstremt frustrert barn som ikke får satt ord på følelsene sine. Helt normalt for barn som er feks 3 år 
 

Du beskriver en HELT NORMAL FIREÅRING. 

Anonymkode: 5f803...505