Besteforeldre vil bare være med barnebarnet

[AnonymBruker]

Mine foreldre (og min mann sine foreldre, men det er ikke det innlegget handler om) er helt fantastiske besteforeldre. Vi har barnevakt i snitt 5 timer i uken, men når de blir pensjonister ønsker de  å være mer.  Barnet vårt er det eneste barnebarnet (på begge sider), og hun elsker besteforeldrene sine. 

Men.. jeg vil gjerne også være litt mer med dem. Jeg har spurt om jeg kan være med på hva enn de skal, og presisert at jeg savner å være med dem mer enn når ungen leveres/hentes. Men de sier nei. De vil være med ungen uten oss foreldrene til stedet, siden ungen da vil være mest med oss. 

De kommer ikke med forslag om når vi kan være ilag. Jeg elsker at dem er så engasjerte og prioriterer barnebarnet, men skulle helt ærlig ønske at dem ville være litt med meg også. Hører kanskje til at jeg har søsken under 18 som trenger en del oppfølgning, så de har ikke all verdens tid og energi i utgangspunktet.  Jeg ble alltid satt i 2 rekke, mens nå føler jeg meg helt ute av rekka 😅 

Teit å klage på mye barnevakt fra gode besteforeldre, men jeg savner litt mine foreldre også....

Anonymkode: e1a68...227

[Addie]

Kan ikke dere invitere de med på noe? Med barnet? 
Så får dere gjort noe alle sammen?

[AnonymBruker]

Forståelig følelse, har kjent på den selv noen ganger. Kan dere feks dra på hyttetur eller noe sammen hele familien så kan dere være sammen når barnet har lagt seg? Det er som regel da jeg ser mine foreldre alene etter at jeg fikk barn 😅 Jeg inviterer også dem med iblant på ting vi skal gjøre. Da er det ikke snakk om at de skal dra alene da sier jeg jo at "vi skal x den dagen vil der være med?" (inviter med dine søsken også). 

Du kan jo og foreslå noe dere kan gjøre uten barnet, noe som bare passer for voksne. Eller om de skal på noe med dine yngre søsken så foreslå at du blir med på det (så er barnet hjemme med mannen din). 

Anonymkode: 2b839...3e7

[AnonymBruker]

Det er jo veldig merkelig av dem vil jeg si, å ikke ha tid til deg, og å konsekvent ønske å være sammen med barnebarnet uten deg. At barnet vil søke seg til deg når dere alle er sammen er helt naturlig og ikke noe besteforeldrene burde kjempe mot. 

Anonymkode: f47b4...272

[AnonymBruker]

Barn sin egentid med besteforeldre, er helt uvurdelig.

Jeg var mye sammen med mine besteforeldre på begge sider i barndommen og det har skapt dype bånd.

 Å tilbringe tid helt alene med besteforeldre uten foreldre tilstede, er magisk for de fleste barn.

Dere kan og bør selvfølgelig også tilbringe tid sammen alle sammen, med det sagt så hadde jeg lagt alt tilrette for at de får alenetid.

De kan jo f.eks hente tidligere enn du har mulighet til i barnehage/aks.

 

Anonymkode: 99a2d...754

[AnonymBruker]

Addie skrev (30 minutter siden):

Kan ikke dere invitere de med på noe? Med barnet? 
Så får dere gjort noe alle sammen?

Har gjort det, men de sier nei siden barnebarnet da prioriterer oss foreldre.. 

Anonymkode: e1a68...227

[AnonymBruker]

Barnen er ju helt uinteressante etter man fått barnebarn 😂 Skjønner foreldrene dine godt, blir en helt annen kemi med barnebarnen når dere ikke er til stede. 

Anonymkode: 96b34...a2e

[AnonymBruker]

Har foreslått hyttetur faktisk, altså at vi blir med på deres hytte hvor jeg har hatt alle mine sommerferier. Men de synes det blir for liten plass over for lang tid, og orker ikke å høre lyd fra 2 åringen kl 7 på morgenen. Selv om jeg sier vi kan ta med frokosten ut med en gang vi våkner og være ute noen timer, så er det for mye for dem. Rart, I know. 

Vi inviterer dem med på ting, men da er de liksom så opptatt. Det er bare den lørdagen i uka de har tid å bruke på oss (les barnebarnet). Og når jeg spør om å være med dem på ting får jeg høre "bilettene er allerede bestillt"  , "vi trenger tid med lillebroren din", "orker ikke " osv. Det har skjedd av og til at de har blitt med på noe som jeg har foreslått, men ikke ofte. Og aldri lenger enn "nødvendig". 

De jobber lenger unna enn meg, så jeg er den som kan hente først i bhg. Men de har både hentet og levert for meg når jeg har hatt kurs lenger vekke og mannen ikke kunne levere/hente. De er ekstremt lette å spørre når det kommer til å gjøre noe med barnebarnet, men virker nesten som de ikke ønsker å være med meg. 

Relativt Godt forhold i oppveksten. Jrg flyttet da jeg studerte og kom "hjem" etter 10 år borte.

Er litt sårt bare at jeg har lyst å være med dem, men føler ikke at dem hsr lyst å være med meg 

Anonymkode: e1a68...227

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Har foreslått hyttetur faktisk, altså at vi blir med på deres hytte hvor jeg har hatt alle mine sommerferier. Men de synes det blir for liten plass over for lang tid, og orker ikke å høre lyd fra 2 åringen kl 7 på morgenen. Selv om jeg sier vi kan ta med frokosten ut med en gang vi våkner og være ute noen timer, så er det for mye for dem. Rart, I know. 

Vi inviterer dem med på ting, men da er de liksom så opptatt. Det er bare den lørdagen i uka de har tid å bruke på oss (les barnebarnet). Og når jeg spør om å være med dem på ting får jeg høre "bilettene er allerede bestillt"  , "vi trenger tid med lillebroren din", "orker ikke " osv. Det har skjedd av og til at de har blitt med på noe som jeg har foreslått, men ikke ofte. Og aldri lenger enn "nødvendig". 

De jobber lenger unna enn meg, så jeg er den som kan hente først i bhg. Men de har både hentet og levert for meg når jeg har hatt kurs lenger vekke og mannen ikke kunne levere/hente. De er ekstremt lette å spørre når det kommer til å gjøre noe med barnebarnet, men virker nesten som de ikke ønsker å være med meg. 

Relativt Godt forhold i oppveksten. Jrg flyttet da jeg studerte og kom "hjem" etter 10 år borte.

Er litt sårt bare at jeg har lyst å være med dem, men føler ikke at dem hsr lyst å være med meg 

Anonymkode: e1a68...227

Dette kommer til å bli bedre når ungen din blir større. Husk at foreldrene dine har et barn til som krever mye.

Du forsvant i ti år for å studere, de forsvinner nå i jobb, eget "krevende" barn og barnebarn. Alt til sin tid.

Nå er det den yngste ungen og barnebarnet som er prioritet for dine foreldre, din tid kommer nok når de blir pensjonister og får bedre tid til alt. 

Anonymkode: d0597...e0a

[AnonymBruker]

Jeg kan skjønne foreldrene dine, at de får en annen kontakt med barnebarn når de er alene med dem. Og jeg kan også virkelig sette meg inn i at det er sårt. Jeg har kjent litt på det selv, at mamma heller ville være sammen med barnebarna uten meg. 

Som en annen sier så kan fort dette endre seg når barnet blir eldre. Sånn ble det her, barna søker ikke til oss når vi er til stede mer, men har samme kontakten med besteforeldrene uansett, og vi gjør alle ting sammen. Da får jeg jo også glede av å se den gode relasjonen barna mine har til besteforeldrene sine. Og det er veldig, veldig verdifullt. Vi har mistet en besteforelder nå, og en annen er uhelbredelig syk, og jeg tenker en del på at jeg er glad for tiden barna mine har fått med dem og at mannen og jeg tross alt har fått mer av dem gjennom livet så det var rettferdig at den yngste generasjonen fikk mer da de kom til. 

Har du forsøkt å si at du virkelig savner foreldrene dine? Å invitere dem med på noe uten barn, f.eks. etter barnets leggetid?

Anonymkode: b9f48...747

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Har gjort det, men de sier nei siden barnebarnet da prioriterer oss foreldre.. 

Anonymkode: e1a68...227

 

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Har foreslått hyttetur faktisk, altså at vi blir med på deres hytte hvor jeg har hatt alle mine sommerferier. Men de synes det blir for liten plass over for lang tid, og orker ikke å høre lyd fra 2 åringen kl 7 på morgenen. Selv om jeg sier vi kan ta med frokosten ut med en gang vi våkner og være ute noen timer, så er det for mye for dem. Rart, I know. 

Vi inviterer dem med på ting, men da er de liksom så opptatt. Det er bare den lørdagen i uka de har tid å bruke på oss (les barnebarnet). Og når jeg spør om å være med dem på ting får jeg høre "bilettene er allerede bestillt"  , "vi trenger tid med lillebroren din", "orker ikke " osv. Det har skjedd av og til at de har blitt med på noe som jeg har foreslått, men ikke ofte. Og aldri lenger enn "nødvendig". 

De jobber lenger unna enn meg, så jeg er den som kan hente først i bhg. Men de har både hentet og levert for meg når jeg har hatt kurs lenger vekke og mannen ikke kunne levere/hente. De er ekstremt lette å spørre når det kommer til å gjøre noe med barnebarnet, men virker nesten som de ikke ønsker å være med meg. 

Relativt Godt forhold i oppveksten. Jrg flyttet da jeg studerte og kom "hjem" etter 10 år borte.

Er litt sårt bare at jeg har lyst å være med dem, men føler ikke at dem hsr lyst å være med meg 

Anonymkode: e1a68...227

 

De høres jo veldig firkanta og vanskelige ut. Må bare si at jeg synes du har helt lov å bli såra over sånn oppførsel. 

Neste gang de svarer "nei barnet vil bare være med deg så vi vil ikke bli med" osv kan du jo forsøke å stille dem litt til veggs og spørre om de ikke synes det er hyggelig å gjøre ting med deg og mannen også. Eller spør hvorfor dere ikke kan bli med så dere også får tid med lillebroren din. 

Anonymkode: 2b839...3e7

[Seff]

Kan det være at du irettesetter og blander deg for mye i hvordan de er med barnet når du er med? At de synes det er kjekkere å "være i fred" uten innblanding?