Hvorfor lyver barn om overgrep

[AnonymBruker]

Aner ikke hvorfor de bevisst sier at en forelder har slått de. Det finner de ut av når de får snakket med han. 
Jeg jobber i barnehage og en gang sa at barn «pappa slo meg» så lo han.. jeg spurte har pappa slått deg? Fortell. &nbsp
Han slo meg i ludo sa han. 

Anonymkode: d2034...12d

[Jennaan]

Trist at dette skjer…

Endret 7. november 2025 av Jennaan

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Er der noe underliggende? Mitt barn har løyet at jeg slår han. 7 år gammel,aldri rørt barnet. Bv er involvert. Hva skal jeg gjøre?

Anonymkode: a4d6b...8d6

Vold og overgrep er to ulike ting. 
Har du blitt beskyldt for begge deler?
 

Jeg strøk en 7 åring på skuldra og sa at han måtte gå og finne plassen sin.

Han skrek ut av full hals «Au! ikke slå!» og holdt seg så dramatisk til skuldra.

Heldigvis fantes det mange andre tilstede. 

Tror ikke han forstod hva han gjorde, og at han bare ikke ønsket å gå tilbake til plassen sin.

 

Vet om menn som har blitt beskyldt for å ha voldtatt ungdommer som bor i institusjoner hvor de jobber.
 

Det er visst så vanlig å bli beskyldt for at mange menn blir advart om å ikke sette seg i situasjoner hvor de er alene med en bruker bak en lukket dør. 
 

En venn av meg opplevde å få en slik beskyldning mot seg.
På et tidspunkt han ikke en gang var på jobb.
Han gikk fullstendig i kjelleren, og jeg ble ordentlig redd for ham en periode.

 

Jenta det gjaldt innrømmet senere at det var løgn. At hun ikke ønsket å bo på institusjonen. Hun ønsket å flytte et annet sted.

 

Har hørt fra andre menn (og kvinner) at slike beskyldninger dukker opp fra tid til annen.

Man må jo ta barna og ungdommene på alvor.
Man kan ikke tenke at alle roper ulv.

 

Det er en ekstrem belastning for den som blir beskyldt, kollegaene og arbeidsgiveren. 
Men også for de som har diktet opp en falsk beskyldning.

Mange av de har dessverre opplevd overgrep tidligere.  
Tror det kan ødelegge forholdet til menn.

Anonymkode: df239...304

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg er barnehagelærer, og dersom et barn forteller meg noe sånn er det ikke min jobb å finne ut om det er sant eller ikke. Jeg dømmer ikke foreldrene på noen måte (Barn kan si mye rart) men, det er barnevernets oppgave å finne ut om dette er sant eller ikke. Jeg har ikke kompetanse til det. Min oppgave er å melde fra, uavhengig om jeg tror at det er sant eller ei. Jeg har måtte melde foreldre jeg har likt kjempe godt, og hvor jeg ikke har trodd på barnet. Jeg tenker alltid at jeg må ta barna på alvor. Vi er pliktige å melde, uavhengig av vi selv tror. 
 

Så hvis du vet med deg selv at dette ikke stemmer, så samarbeider du med barnevernet og finner ut av som har skjedd sammen med dem. 

Anonymkode: 9d346...26b

Håper dere informerer foreldrene før dere melder. 

Anonymkode: 03ac9...f53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Håper dere informerer foreldrene før dere melder. 

Anonymkode: 03ac9...f53

Er man alvorlig bekymret er normen å ikke si ifra til foreldre først, fordi de kan skjule/ødelegge bevis eller be barna om å tie.

Anonymkode: 3e98f...d53

[kjærring]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Er der noe underliggende? Mitt barn har løyet at jeg slår han. 7 år gammel,aldri rørt barnet. Bv er involvert. Hva skal jeg gjøre?

Anonymkode: a4d6b...8d6

Det kan være grunner til det. Noen ganger kommer det når barnet er sint. Noen ganger opplever barn situasjoner annerledes. 

 

Min datter fortalte at jeg hadde dyttet henne i en situasjon hvor jeg tok henne i armen for å passe på at hun ikke ramlet i dusjen etter at hun, i sinne, hadde kastet en shampoo flaske så shampooen var overalt på gulvet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Dette er ikke riktig, rent juridisk. Du skal melde fra dersom du "har grunn til å tro" at barnet er utsatt for vold. 

Det har du åpenbart ikke dersom du ikke tror på det barnet sier og ikke har noen andre indikasjoner på omsorgssvikt.

Anonymkode: 5ca25...ac8

Det er din tolkning av lovteksten. Jeg tolker den annerledes. Det er riktig at man ikke skal melde med mindre man har grunn til å tro at barn blir utsatt for omsorgssvikt, og at en vag mistanke ikke er tilstrekkelig. I slike tilfeller skal man heller snakke med foreldre for å utforske mer om hvordan barna har det og foreslå kontakt med barnevernet på eget initiativ hvis det er aktuelt. Men hvis barnehagebarn forteller at foreldrene slår, tror jeg de fleste vill tolke dette slik barnehagelæreren i innlegget du siterte gjorde, og melde. Barnet har gitt en konkret uttalelse om vold, og det bør følges opp. Det er helt riktig at det er barnevernstjenestens oppgave å finne veien videre. 

Anonymkode: 1c415...949

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Er man alvorlig bekymret er normen å ikke si ifra til foreldre først, fordi de kan skjule/ødelegge bevis eller be barna om å tie.

Anonymkode: 3e98f...d53

Det er riktig. Man skal informere foreldrene om at man melder, men ikke hvis meldingen gjelder bekymring for vold eller overgrep. I de tilfellene skal ikke foreldrene informeres. 

Anonymkode: 1c415...949

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg er barnehagelærer, og dersom et barn forteller meg noe sånn er det ikke min jobb å finne ut om det er sant eller ikke. Jeg dømmer ikke foreldrene på noen måte (Barn kan si mye rart) men, det er barnevernets oppgave å finne ut om dette er sant eller ikke. Jeg har ikke kompetanse til det. Min oppgave er å melde fra, uavhengig om jeg tror at det er sant eller ei. Jeg har måtte melde foreldre jeg har likt kjempe godt, og hvor jeg ikke har trodd på barnet. Jeg tenker alltid at jeg må ta barna på alvor. Vi er pliktige å melde, uavhengig av vi selv tror. 
 

Så hvis du vet med deg selv at dette ikke stemmer, så samarbeider du med barnevernet og finner ut av som har skjedd sammen med dem. 

Anonymkode: 9d346...26b

Du gjør helt rett, barnehagelærer. Godt å lese. 

Anonymkode: 1c415...949

[AnonymBruker]

Kan det være misforståelse av en situasjon? Hvor barnet opplever det som å bli slått, men du f.eks. «skubber borti» eller lignende? Er jo barn som opplever putekrig som å bli slått, selv om hele hensikten er lek. Men det blir for voldsomt for de, og så klarer de ikke si ifra på annen måte.. 

Anonymkode: 0c3dd...b44

[AnonymBruker]

naboungen gikk rundt og sa moren slo han og holdt han fast, og at hun stengte han inne - det som viste seg var at han hadde løpt inn i albogen til mamma og det gjrode vondt så klart og han blødde neseblod etterpå så moren holdt han fast p badet og vasket han ren og trlstet - altså hun slo, holdt han fast og stengte han inne slik barnet oppfattet det.. Han fortalte dette til alle han traff over en lamg periode og til slutt tok læreren i første klasse kontakt med mor og spør hva har skjedd, flere uker etterpå! Hadde det ikke vært for at vi med barn i samme alder hadde fått historien i ukevis ville det nok vært vanskelig for mor å vite hvor historien kom fra, men når hun visste kunne læreren stille de riktige spørsmålene og komme til bunns i dette med barnet også. Våken lærer hendligvis. 
Så kanskje det var en episode TS der barnet oppfattet det hele totalt ulikt fra deg? 

Anonymkode: 19edd...aa7

[MollyJones]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Det er din tolkning av lovteksten. Jeg tolker den annerledes. Det er riktig at man ikke skal melde med mindre man har grunn til å tro at barn blir utsatt for omsorgssvikt, og at en vag mistanke ikke er tilstrekkelig. I slike tilfeller skal man heller snakke med foreldre for å utforske mer om hvordan barna har det og foreslå kontakt med barnevernet på eget initiativ hvis det er aktuelt. Men hvis barnehagebarn forteller at foreldrene slår, tror jeg de fleste vill tolke dette slik barnehagelæreren i innlegget du siterte gjorde, og melde. Barnet har gitt en konkret uttalelse om vold, og det bør følges opp. Det er helt riktig at det er barnevernstjenestens oppgave å finne veien videre. 

Anonymkode: 1c415...949

Jeg er også enig i tolkningen, at når et barn sier at de er blitt slått så er det "grunn til å tro". Dette kan være den ene gangen barnet sier ifra, og når det da ikke blir tatt på alvor så sier det aldri ifra igjen. 

Samtidig, hun som jobber i barnehagen sier hun også melder når hun ikke tror på barnet. Kanskje er dette et barn som ofte farer med løgn, skriker etter oppmerksomhet, eller at en selv har erfart at en lett berøring kan være hva som skal til for å bli beskyldt for å slå. Har den barnehageansatte da grunn nok til å tro, til at det utløser meldeplikten?

[AnonymBruker]

MollyJones skrev (3 minutter siden):

Jeg er også enig i tolkningen, at når et barn sier at de er blitt slått så er det "grunn til å tro". Dette kan være den ene gangen barnet sier ifra, og når det da ikke blir tatt på alvor så sier det aldri ifra igjen. 

Samtidig, hun som jobber i barnehagen sier hun også melder når hun ikke tror på barnet. Kanskje er dette et barn som ofte farer med løgn, skriker etter oppmerksomhet, eller at en selv har erfart at en lett berøring kan være hva som skal til for å bli beskyldt for å slå. Har den barnehageansatte da grunn nok til å tro, til at det utløser meldeplikten?

Jeg er enig i at det i 99% av tilfeller er tilstrekkelig til å melde når et barn har konkret uttalelse om vold.

Men det er jo faktisk ikke det når hun sier hun ikke tror barnet. Du har ikke grunn til å tro noe du eksplisitt ikke tror. Da hadde du trodd det. 

Uansett en avsporing.

Anonymkode: 5ca25...ac8