Å bli bonusmamma

[AnonymBruker]

Vi ventet et års tid før jeg og barna til kjæresten møttes. Det er to veldig fine unger, som er i tidlig barneskolealder. Det har gått under et halvt år siden jeg møtte dem første gang, men barna maser om at jeg skal flytte inn. Jeg og kjæresten har egentlig ønsket det siden kort tid etter at vi møttes, men vi venter en stund til. Ungene vil finne på ting, gjerne med meg alene, og tusler inn på soverommet og legger seg inntil når jeg sover eller ikke har stått opp. De klemmer og kommer med bekreftelser og kjærlighetserklæringer, uten at det virker klamrende - og de er også trygge nok til å være sinte, triste, grensetestende osv. Det går veldig fint, men jeg kjenner at jeg begynner å bli veldig sliten. Jeg vil passe på at alle har det bra, inkludert kjæresten min, og tenker veldig mye på hvordan jeg skal være. Jeg begynner å kjenne meg flat, og skjønner at jeg trenger pauser. Ikke bare pauser fra ungene, det får vi annenhver uke, men pauser fra meg selv. Er det andre som var erfaringer med det å bli bonusmamma, uten å ha egne barn selv, og som kan gi noen tips? For litt siden introduserte yngste meg til et annet barn som mamma. Det er følsomt, når jeg ikke vet hva det vil si å være bonusmor eller mor, og også vet at jeg mister disse barne om det skjærer seg med far, selv om jeg allerede er veldig glad i barna.. Det går foreløpig fint mellom meg og barnas mor, så det er heldigvis ikke et stressmestring.

Anonymkode: 4ea9d...cc5

[MaraudersMap]

Jeg ble bonusmamma uten at jeg hadde barn fra før. Det har vært tungt for å være ærlig. De første 2 årene var alt kjempefint. Samboeren og barnet flyttet inn til meg og vi hadde det så koselig. Men så begynte symptomene på ADHD og autisme. Barnet hadde det vanskeligere og ble derfor vanskeligere og håndtere. Ungen har nå fått diagnosen så forhåpentligvis er det hjelp å få fremover sånn at hverdagen blir enklere. Men, det er stor forskjell på hvor mye jeg takler versus samboeren. Han har jo biologisk elsk for dette barnet, noe jeg ikke har. Håper ting blir bedre med behandling og etterhvert som barnet blir eldre. 

Poenget mitt med dette er vel egentlig å si at man vet ikke hva fremtiden vil  bringe, på godt og vondt. Hadde jeg visst at barnet kom til å føre med seg såpass mye problematikk hadde jeg nok ikke valgt å få egne barn med samboeren min. Men, nå som jeg står i situasjonen håndterer jeg/vi den best mulig. 

[Ulrikke]

Jeg ble samboer med en som hadde tre barn fra før (bare for å gjøre det grundig ) uten å ha barn selv. Barna var små, den eldste i barneskolen og de to yngste i barnehagealder.

Det var en omveltning. Supre unger, grei mor osv, men det var allikevel en omveltning for meg personlig. Og for å være dønn ærlig, så gikk det opp og ned! Ekstremt glad i ungene, men det var hele situasjonen som allikevel gjorde meg sliten og litt ukomfortabel. Man skal liksom finne og ta sin rolle, stå på krava både for seg selv, forholdet OG barna (det hendte jo at jeg syntes mor og far kunne gjort ting annerledes), men samtidig ikke ta stor plass, innse at ungene kommer først (det slet jeg aldri med da, det var en selvfølge for meg!) og rett og slett bare bli vant til alt....

Mange sa til meg at jeg ikke kunne klage, for jeg visste hva jeg gikk til. Man gjør ikke det før man har prøvd. Man vet hva man sier ja til, men man vet ikke hva man går til.

Vi fikk felles barn, vi har nå vært sammen i 23 år, alle barna er voksne og jeg er utrolig glad i dem og stolt av de menneskene de er! Jeg er i dag utrolig glad for at jeg sto i det og valgte som jeg gjorde. Men jeg lyver hvis jeg sier at alt har vært en dans på roser i alle disse årene. Ikke fordi jeg er et dårlig menneske, far er vanskelig eller mor ikke har samarbeidet - alt dette har vært på plass! Men rett og slett kanskje fordi jeg stilte for store krav til meg selv i starten, var usikker på rollen min, ting var nytt og overveldende (og det kan det være en stund det er ikke bare den første måneden, liksom). Kjærligheten til barna var alltid der, og er der til gangs enda! Nå håper jeg det ikke tar så lang tid før det kommer bonusbarnebarn