Jeg er så lei den h****** spillinga!

[AnonymBruker]

Kjenner jeg gruer meg til dette problemet kan komme opp, har heldigvis en gutt som er veldig fotballinteressert og helst vil trene hver dag, så her kommer vi til å sette krav om minst én fysisk aktivitet i uken og så ser vi han reglene for resten.

Han har begynt å spørre om gaming, da det er flere av guttene i klassen som har det som hobby, men han har godtatt at vi har andre regler for slikt enn dem og det mangler ikke på venner som vil gjøre andre ting…enda. 

Tenker at når man er 10 år så må foreldrene legge et godt grunnlag for balanse, så støtter de som sier at han burde gå på minst én fysisk aktivitet og kanskje oppfordre til annen skjermfri hobby også, så blir ikke gaming så altoppslukende.

Anonymkode: 3caef...32f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

For å klare å redusere noe eller slutte med noe så må barn, og voksne for den saks skyld, ofte ha noe å erstatte det med. Hva kan dere hjelpe ham inn i, som han kan like og finne attraktivt? Det er viktig å ikke skape et "vakuum" for da faller man bare tilbake.

Sett dere ned og snakk med ham. Snakk om spilletid, hva kan han like å gjøre når han ikke har spilletid, hjelp ham med noen alternativer som dere tror kan fange hans interesse. 

Anonymkode: 77bce...98f

Det er det. Hvis barn spiller 4 timer og du setter krav - 1 time, da er det 3 timer som man må finne på noe interessant for å erstatte spilling.

Anonymkode: c3de8...bf1

[AnonymBruker]

Når du skriver at spillingen har blitt altoppslukende, og går på bekostning av fysisk aktivitet og interesse for andre ting, sier jo dette noe om at dette langt fra er en sunn hobby lengre. Barnet (ja, tiåringer er barn, ikke tenåringer!) trenger åpenbart bedre rammer og hjelp til å regulere spillingen. Hvordan fungerer han på skolen? Barn som har gaming som hovedinteresse strever ofte med oppmerksomhet og utholdenhet (aalt blir kjedelig). Anbefaler å lese forskning om virkningen spill har på belønningssystemet. Ofte er de også i dårlig fysisk form, og får ikke den daglige timen med aktivitet barn trenger. Mange lærer ofte stygt språk, og det å sitte på gutterommet med headsett skal ikke erstatte den sosiale kontakten man får av å være fysisk sammen - både som familie og med venner. Det er lov å være litt kritisk til "sånn er det blitt i dag". For noen barn har der dessverre blitt sånn, men heldigvis langt fra alle. 

Anonymkode: b2434...9ee

[AnonymBruker]

engasjer deg, sett deg inn i spillet, forstå hva han drives av og hvorfor det er så viktig for han slik at dere har noe å snakke om.. 

Anonymkode: b0d20...49c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det eneste han eldste på 10 snakker om og bryr seg om er spilling og hva som skjer i spillet, karakterene og hvor kult det er når han «roller» den og den «fruiten» og det er det eneste den nærmeste kompisen hans spiller, også får han med seg lillebroren i å være like opptatt av det, selvom han ikke får lov til å spille det enda. Og denne kompisen er sånn annenhver dag på skolen og når han ikke er på skolen er han hjemme og spiller og jeg må hver dag motivere mitt barn til å orke å dra på skolen, for hvorfor skal jeg dra når de andre slipper? De andre vennene hans spiller andre ting også, men de spiller veldig mye dette sammen med hverandre og har det gøy, og jeg vil jo ikke at han skal være utenfor, men de bare gamer og holder på med telefonene sine, så selvom vi ikke lar vårt barn ha noen spennende apper på sin telefon, så har jo de andre det, så hvis vi sier det er på tide å skru av drar de andre barna frem telefonene sine, og jeg er redd for å ta fra dem de fordi da kanskje de ikke vil være med vårt barn hjem lenger..? 

Føler jeg mister barnet mitt inn i en annen verden, han er jo aldri ute og leker, legger på seg og synes det er slitsomt å gå til og fra skolen (4 km). Jeg er livredd for at han skal bli en overvektig gamer som går glipp av det som er fint med å være menneske og jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av denne følelsen… 

Det er mindre enn ett år siden det var helt annerledes, han hadde masse energi og var ute og fant på masse sprell, jeg får lyst til å flytte så han kan få nye venner.. 

Anonymkode: 32dba...be0

En hilsen fra en mor med en gamer. Her må du som voksen lære barnet ditt å finne ut hva er sunt og godt forhold til gaming. Gaming i seg selv er egentlig  ikke så ille.  Min gamer er særdeles god i engelsk, og prosessen inn i dårlig språk og oppførsel og ut av det igjen har formet min gamer  til å ha et sunt forhold til dette, og vet nå svært godt å kjenne igjen avhengighet, bla.  

Men barnet ditt er 10år og kan ikke dette selv ennå. Så mitt råd er engasjer deg. Sett deg ned siden av og vis interesse,  spør om spillet og spør om å prøve. Ved å vise interesse  viser du også at du ikke er uviten i hans verden. Stikk innom å spør hvordan det går.

Jeg fant ut at gnål om spilletider etc, det fører bare til frustrasjon og konflikt  for alle. Så jeg satte opp krav  som ikke skulle bli borte pga gaming. Og på den måten fikk jeg puttet inn en vanlig hverdag,  og at ungen lærte å tilpasse gaming  selv inn i den hverdagen.

Så mitt råd 

1. Ingen  spilletid, men skal slås av innen  et kl slett. Ingen data tlf etc etter den tiden. Oppfordre batnet til å styre dette selv, hår ikke det så må du ta over. La barnet få ansvaret på ny etter samtale der barnet viser å forstå  hvorfor regel er der. Ved brudd på  dette gjenta. Begrunn hvorfor det ansvaret ble borte. Det er jo fordi , man må sove for å fungere på skolen.

2. Minst en aktivitet pr uke som er fysisk.  Kampsport, fotball, friidrett etc. Et eller annet må det være. Ingen idrett ingen gaming,  grunnen er at ungen er for liten til å allerede ødelegge kroppen  med for mye stillesitting, lær barnet verdien og viktigheten av dette.  Siden vennene kun møtes for gaming , må det være  en fysisk sport i tillegg.  Ingen sport , Ingen  gaming.  

3. Sett opp en liste som ikke gamingen skal gå utover.  Oppførsel,  rydde, lekser, sove, bursdageer og selsksper etc. Ikke sett opp mer enn det som fungerer. Og finn ut sammen hva som fungerer. Som jeg sa til min, feks da konsentrasjonen på lekser ble litt dårlig,  da kan du løse det med å  jobbe bedre på skolen og få mindre lekser hjemme. Og det fungerte bra. 

La de feile, det gir rom for bedre samtaler om hva gikk galt, hvorfor, hvorfor  det ikke kan være sånn og hvordan det kan fungere bedre for  barnet, ikke deg.

Dette vil også du vokse på som forelder.

Min hadde en sommer der gamingen tok helt overhånd. Jeg lokket ungen ut, minnet om at sommeren  snart var over etc. På et tidspunkt  gikk sommeren over, ungen kom selv på alt som ungen hadde gått glipp av. Vi fikk en god samtale  på spill avhengighet,  og generell avhengighet.  Og hva man kan gjøre med det. Nå kjenner  barnet mitt  igjen avhengighet  også på annet enn gaming.  Og da er det  stopp. Hver gang spilleavhengighet følsen kommer, selges alt gaming  utstyr på eget  iniativ. 

Engasjer deg , bry deg på gode måter, og lær barnet  ditt å leve med gaming  interessen sin. Sett opp noe som fungerer sammen. Ikke dikter

Anonymkode: 0be96...2d2

[Runnah]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har du satt deg ned og spilt med ham? Vist interesse for hobbyen hans? 

Anonymkode: 0f512...f6f

Hvordan skal det hjelpe på problemstillingen?

[AnonymBruker]

Runnah skrev (Akkurat nå):

Hvordan skal det hjelpe på problemstillingen?

fordi forståelse for hva han fler, tenker og opplever alltid er en bedre vei inn til barn og unge enn ovenfra og ned holdning som forelder. 

Anonymkode: b0d20...49c

[AnonymBruker]

*føler* ikke fler..

Anonymkode: b0d20...49c

[Runnah]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

fordi forståelse for hva han fler, tenker og opplever alltid er en bedre vei inn til barn og unge enn ovenfra og ned holdning som forelder. 

Anonymkode: b0d20...49c

Man bør vise interesse for det barna er opptatt av, men dette hjelper ikke på problemstillingen.

[Gratis]

Mye med spilling er positivt, både sosialt og hjerneaktivitet.
Du har likevel faren for avhengighet og her kommer din jobb som forelder inn.
Han må vite at far/mor er sjefen og at avtaler må holdes. Det kan ende opp med total rolleforvirring og at 10 åringen blir husets sjef og da er alle ille ute.

Endret 6. november 2025 av Gratis

[Moens]

Det er jo ikke snakke om at man synes gaming er fælt og bare negativt, det handler om at BARN også trenger andre impulser, ferdigheter og interesser. 

Begynner å bli litt lei av "se Ibelin". Jeg forstår verdien han fikk av spilling, men nå kunne han ærlig talt ikke gjøre så veldig mye annet. Han hadde et helt annet liv en våre friske funksjonsfriske barn. Fin dokumentar, men jeg føler ikke man kan slenge den inn som et prakteksempel på hvor bra spilling er. 

Ja, det er greit å spille, men det er aldri sunt å bli så fiksert på noe at det styrer hverdagen, samtaler og hva man ellers gjør på. 

Og selvfølgelig blir hverdagen kjip når man er vant med å forsvinne inn i en fantasiverden med belønninger og mestringsfølelse som ikke har noe verdi for andre enn den som spiller. 

Barn har ikke sjans i havet på å kontrollere dette selv. De trenger hjelp med å fordele tiden sin.

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen med deg TS! Har en gutt på samme alder. Vennene er nesten alle avhengig av gaming og foreldrene deres orker ikke kampen. Men jeg er streng og tillater bare spill som ikke er avhengighetsdannende hjemme hos oss. Du merker fort hvilke dette er. 
 

Dessverre ser at han derfor får færre besøk og vet at han kan føle seg utenfor når de diskuterer gaming på skolen. Men jeg orker ikke å la han vokse opp til å bli gamer/naver. Det er vel noe som 20% av unge menn som ikke studerer eller er i jobb i dag. Hovedsakelig pga famling. 

Anonymkode: bc455...17b

[AnonymBruker]

Skru av internett.Problem løst.

Anonymkode: 6d3e5...4c0

[AnonymBruker]

Runnah skrev (1 time siden):

Man bør vise interesse for det barna er opptatt av, men dette hjelper ikke på problemstillingen.

jo, absolutt - når man setter seg inn i og skjønner hva barnet har som utgangspunkt er det lettere å kommunisere med dem på det nivået de skjønner om det som oppleves som en utfordring for forelderen samtidig som man som forelder kanskje endrer syn på problemene man trodde var der men som viser seg å ikke være så store som man tror. 
Gamingplatformen for veldig mange ER det sosiale man som forelder for noen år siden opplevde ved å henge rundt fotballbana for eksempel.. 

Anonymkode: b0d20...49c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Dessverre ser at han derfor får færre besøk og vet at han kan føle seg utenfor når de diskuterer gaming på skolen. Men jeg orker ikke å la han vokse opp til å bli gamer/naver. Det er vel noe som 20% av unge menn som ikke studerer eller er i jobb i dag. Hovedsakelig pga famling. 

Anonymkode: bc455...17b

Dette må Du komme med skikkelige tall på. Hvor har du funnet de tallene? 
 

Stakkars sønnen din, som ikke får ta del i det felleskapet resten av klassen har. 

Du må skjønne at det ikke er enten eller. Man kan både game OG være aktiv på f.eks fotball/håndball/klatring. 

Anonymkode: ad211...4b1

[AnonymBruker]

Min regel er, ingen online spill og ingen mobilspill. De kan game med venner, men da gjør man det igjennom LAN, ikke på nett.

Det er viktig at man kan legge fra seg spillene og gjøre noe annet når vennene ikke er på besøk, derfor tillater jeg ikke online spill. Det er også viktig at spillene er av høy kvalitet og derfor tillater jeg ikke mobilspill.

Anonymkode: c7a45...d3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Driver han ikke med noen fritidsaktivitet?

Min også gamer mye. Det er sånn det har blitt nå. Jeg er ikke inn i gaming, bryr meg egentlig ikke, men jeg bryr meg om barnet mitt så da viser jeg nysgjerrighet.

Han har også fotballen 4 dager i uken med kompisene sine. 

Å flytte kommer ikke til å endre noen ting, bortsett fra at du kommer til å ødelegge for dine barn.

Anonymkode: c2b3b...23b

Han har kampsport 2 ganger i uken, og vi finner ofte på noe i helgene. Jeg viser selvfølgelig nysgjerrighet og spiller med han, men blox fruits er ett drittspill, men en del andre ting kan jeg bli med på. Vi spiller alle sammen en gang eller 2 ila helgen, det er kjempe gøy det. Hadde han bare hatt litt mer ork i seg og ikke konsekvent bare snakket om dette hadde jeg ikke vært bekymret, men det er virkelig alt oppslukende. Han har 1 time hver dag, i helgene bestemmer vi alt ettersom hva som passer ifht hva vi skal. Han kommer hjem og er hjemme alene fra ca 14.30 til 16.00, han blir redd av å være alene hvis han ikke får spille, sier han. Han er redd når mørket kommer og sånt ellers også, så jeg tror han og klarer ikke ta fra han det.. vi er jo ikke der, så det blir litt vanskelig.. Prøver å få han gira på andre type spill også, som gir noe mer enn dette veldig stimulerende dritt spillet, men det er det kompisene spiller, og han vil spille sammen med de. Enten fysisk eller online. Jeg klarer ikke ta fra han det, selvom jeg lurer på om det spiser opp hjernen hans.. 

 

TS

Anonymkode: 32dba...be0

[AnonymBruker]

Da får du begrense eller bli en del av hans verden. Se filmen Ibelin, google opp de beste gamerne, se konkurranse med sønnen din, bli med ut eller få han inn i en aktivitet som hjelper til med bevegelse. Anbefaler E-sport. Der både gamer de og er fysisk aktive. Fantastisk tilbud for barn.

Jeg er gamer. Dame på 37 med 3 barn, 2 katter og mann. Vi gamer hele familien. Samtidig er det viktig å holde kroppen i gang. Vi trener, barna har aktive fritidsaktiviteter og vi er friluftsmennesker som er mer ute enn inne når vi kan. 

Vi råtner ikke bort i vår overvekt 🤦‍♀️ 

At du ikke forstår denne verdenen er synd, så gjør din jobb som foreldrer å prøv. 

Mange som gamer i dag som blir ansatt i ulike jobber som voksne fordi de har både en helt annen tankegang og håndteknikk som er ettertraktet. 

Så ikke vær så negativt 😊

Anonymkode: a43cb...fc6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Han har kampsport 2 ganger i uken, og vi finner ofte på noe i helgene. Jeg viser selvfølgelig nysgjerrighet og spiller med han, men blox fruits er ett drittspill, men en del andre ting kan jeg bli med på. Vi spiller alle sammen en gang eller 2 ila helgen, det er kjempe gøy det. Hadde han bare hatt litt mer ork i seg og ikke konsekvent bare snakket om dette hadde jeg ikke vært bekymret, men det er virkelig alt oppslukende. Han har 1 time hver dag, i helgene bestemmer vi alt ettersom hva som passer ifht hva vi skal. Han kommer hjem og er hjemme alene fra ca 14.30 til 16.00, han blir redd av å være alene hvis han ikke får spille, sier han. Han er redd når mørket kommer og sånt ellers også, så jeg tror han og klarer ikke ta fra han det.. vi er jo ikke der, så det blir litt vanskelig.. Prøver å få han gira på andre type spill også, som gir noe mer enn dette veldig stimulerende dritt spillet, men det er det kompisene spiller, og han vil spille sammen med de. Enten fysisk eller online. Jeg klarer ikke ta fra han det, selvom jeg lurer på om det spiser opp hjernen hans.. 

 

TS

Anonymkode: 32dba...be0

Han har jo ikke "ork" eller initiativ til noe annet, sannsynligvis fordi dere har latt han bli avhengig av spilling. Spilling brukes altså i stedet for daglig fysisk aktivitet, som følelsesregulering (slippe å håndtere redsel), og han henger med andre som har dårlig innflytelse på han. Lærer gutten seg å bidra med praktiske oppgaver i hjemmet? Selvstendighet? Leser han bøker, får annen stimuli? Får han mulighet til å kjede seg?

Anonymkode: b2434...9ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

jo, absolutt - når man setter seg inn i og skjønner hva barnet har som utgangspunkt er det lettere å kommunisere med dem på det nivået de skjønner om det som oppleves som en utfordring for forelderen samtidig som man som forelder kanskje endrer syn på problemene man trodde var der men som viser seg å ikke være så store som man tror. 
Gamingplatformen for veldig mange ER det sosiale man som forelder for noen år siden opplevde ved å henge rundt fotballbana for eksempel.. 

Anonymkode: b0d20...49c

Å sitte inne på et rom med headsett kan og skal ikke erstatte en barndom med lek, bevegelse, og fysisk samvær. Ibelin-dokumentaren viser mange av de positive sidene med gaming ja, men også at de som søker til disse miljøene strevde med å finne tilhørighet og mestring i det virkelige liv. 

Anonymkode: b2434...9ee