Jeg er så lei den h****** spillinga!

[AnonymBruker]

Det eneste han eldste på 10 snakker om og bryr seg om er spilling og hva som skjer i spillet, karakterene og hvor kult det er når han «roller» den og den «fruiten» og det er det eneste den nærmeste kompisen hans spiller, også får han med seg lillebroren i å være like opptatt av det, selvom han ikke får lov til å spille det enda. Og denne kompisen er sånn annenhver dag på skolen og når han ikke er på skolen er han hjemme og spiller og jeg må hver dag motivere mitt barn til å orke å dra på skolen, for hvorfor skal jeg dra når de andre slipper? De andre vennene hans spiller andre ting også, men de spiller veldig mye dette sammen med hverandre og har det gøy, og jeg vil jo ikke at han skal være utenfor, men de bare gamer og holder på med telefonene sine, så selvom vi ikke lar vårt barn ha noen spennende apper på sin telefon, så har jo de andre det, så hvis vi sier det er på tide å skru av drar de andre barna frem telefonene sine, og jeg er redd for å ta fra dem de fordi da kanskje de ikke vil være med vårt barn hjem lenger..? 

Føler jeg mister barnet mitt inn i en annen verden, han er jo aldri ute og leker, legger på seg og synes det er slitsomt å gå til og fra skolen (4 km). Jeg er livredd for at han skal bli en overvektig gamer som går glipp av det som er fint med å være menneske og jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av denne følelsen… 

Det er mindre enn ett år siden det var helt annerledes, han hadde masse energi og var ute og fant på masse sprell, jeg får lyst til å flytte så han kan få nye venner.. 

Anonymkode: 32dba...be0

[mommyaka]

Du må jo innse at han er tenåring...om du flytter vil jo ikke hjelpe noe. Han spiller med sine venner....og det er slikt det er nå... vær glad han har venner der.  Barn er ikke ute å leker og holder på slikt vi gjorde før, og det om du er redd for at han blir overvektige er jo eventuelt deres feil...uansett om han siter mye..er det dere som gir han mat etc...dere bestemmer om han skal gå tur med dere eller begynne på aktiviteter.

Om han henger med sine venner på gutterommet og de holder på med mobil...så er de iallefall sammen, men om du begynner å ta vekk mobilen og hans måte å henge på ..så vil du gjøre situasjonen verre for han 

Tror du legger litt for mye av dine følelser inn i dette 

Min sønn er 13 og trene 2 ganger i uka,men ellers sitter han og spiller mye med kompiser på nett. Hører han let og koser seg. Om vi bestemmer oss for å gå en tur etc ..så blir han med.

[AnonymBruker]

mommyaka skrev (1 minutt siden):

Du må jo innse at han er tenåring...om du flytter vil jo ikke hjelpe noe. Han spiller med sine venner....og det er slikt det er nå... vær glad han har venner der.  Barn er ikke ute å leker og holder på slikt vi gjorde før, og det om du er redd for at han blir overvektige er jo eventuelt deres feil...uansett om han siter mye..er det dere som gir han mat etc...dere bestemmer om han skal gå tur med dere eller begynne på aktiviteter.

Om han henger med sine venner på gutterommet og de holder på med mobil...så er de iallefall sammen, men om du begynner å ta vekk mobilen og hans måte å henge på ..så vil du gjøre situasjonen verre for han 

Tror du legger litt for mye av dine følelser inn i dette 

Min sønn er 13 og trene 2 ganger i uka,men ellers sitter han og spiller mye med kompiser på nett. Hører han let og koser seg. Om vi bestemmer oss for å gå en tur etc ..så blir han med.

En tiåring er ikke tenåring!! 

Anonymkode: 44f82...a07

[AnonymBruker]

mommyaka skrev (2 minutter siden):

Du må jo innse at han er tenåring...om du flytter vil jo ikke hjelpe noe. Han spiller med sine venner....og det er slikt det er nå... vær glad han har venner der.  Barn er ikke ute å leker og holder på slikt vi gjorde før, og det om du er redd for at han blir overvektige er jo eventuelt deres feil...uansett om han siter mye..er det dere som gir han mat etc...dere bestemmer om han skal gå tur med dere eller begynne på aktiviteter.

Om han henger med sine venner på gutterommet og de holder på med mobil...så er de iallefall sammen, men om du begynner å ta vekk mobilen og hans måte å henge på ..så vil du gjøre situasjonen verre for han 

Tror du legger litt for mye av dine følelser inn i dette 

Min sønn er 13 og trene 2 ganger i uka,men ellers sitter han og spiller mye med kompiser på nett. Hører han let og koser seg. Om vi bestemmer oss for å gå en tur etc ..så blir han med.

Han er ikke tenåring .......han er 10. Jeg har ennå ikke barn som er så store at de får spille noe som helst, men jeg syns ikke at man skal la dem forsvinne i spill. Har dessverre ingen gode råd, men føler med deg. Det er bare sørgelig.

Anonymkode: 51d45...cf4

[mommyaka]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

En tiåring er ikke tenåring!! 

Anonymkode: 44f82...a07

Men de er på vei... uansett er de barn og slik er det mange holder på idag.  Ser ikke problemet, og ting kan gjøres 

[AnonymBruker]

Kanskje han burde få andre impulser i livet, meld han inn i speideren eller noe der det er litt friskus unger som drar på telttur og lærer ting om naturen feks? 

Bare det å bryte rutinen litt kan hjelpe. Han er bare ti år og har ikke stort verdensbilde og trenger nok litt drahjelp. Han blir sikkert sur for det der og da, men si at han må prøve et halvt år/år. 

Sønnen min var i samme situasjon og meldte han på kulturskolen. Han ble ikke blid, men nå er han glad for det. Det åpnet øynene hans for musikk, og nå som fjorten åring spiller han i korps istedet for å game. 

Anonymkode: 2003c...500

[AnonymBruker]

Har han ingen aktiviteter ellers? 
fotball, håndball, 4H/speideren, musikk? 

Anonymkode: bd80b...215

[AnonymBruker]

Anbefaler deg dokumentaren Ibelin.

Gaming er mer enn feite mennesker som ikke har et liv.

Her har vi 3 mellom 8-10 og gaming er en stor del av livene deres. Og både jeg og mannen har gamet hele livet.

I det store og hele så får de litt skjermtid etter skolen når alle andre plikter og aktiviteter er unnagjort.

Joda, var en periode der de slet litt med å regulere seg og ting kunne bli intens, men det slo vi hardt ned på. Da ble det spillnekt på de spillene de ikke klarte å forholde seg rolig i. Og de må øyeblikkelig avslutte til avtalt tid, tross om de er "midt i en bane".

Nå er det null problemer med det. 

Jeg og far koser oss med COD og Battlefield noen kvelder. Da sitter vi med headset og storkoser oss.

Balansen mellom real life og gaming må vi som foreldre sette. Og en må være streng, men også møte barnas behov. Gaming er en stor del av å vokse opp i dag.

Mitt råd, jobb med gamingkulturen, ikke mot den.

Anonymkode: 4bf46...65a

[AnonymBruker]

Har du satt deg ned og spilt med ham? Vist interesse for hobbyen hans? 

Anonymkode: 0f512...f6f

[AnonymBruker]

Jeg gamer selv og har også mye engasjenment for guttungen, hans kompiser og gamingen deres. BloxFruits er på vei ut for disse 10-åringene.

Gaming er sunt, sosialt og samlende. Heldigvis er de alle på samme håndballag og er fortsatt ute når været er bra. Du må gjerne være dritlei, men om han er på skolen osv. så er det jo innafor. Er det ingen av disse ungene som har idrett utenom?

Anonymkode: 294b2...968

[AnonymBruker]

Han er 10 år, og DU bestemmer. 

Han burde absolutt ha en fysisk aktivitet 2 - 3 kvelder i uken, især siden vekt øker og formen er slapp. Ingen spilling uten trening, kan du si. Må ikke være organisert idrett om han ikke liker det. Tre gode joggeturer i uka er en god start. Og gjerne familieaktivitet i helger, som svømmehall, skitur, slalom, skogstur ....

Anonymkode: 98417...e2d

[AnonymBruker]

Jeg har også er barn som gamer, og jeg skjønner meg ikke helt på det, men viser interesse likevel og snakker og spør barnet om gaming. Selvfølgelig, tenker jo jeg da. Både for å få et innblikk i hva som foregår, hvem hun snakker med og for å høre om spillene i seg selv. Da barnet var på alderen til din sønn, satt jeg meg også innimellom ned og gamet sammen med henne. 
 

At kompisen ofte er hjemme, har helt sikkert sine årsaker, selv om hverken du eller sønnen har innblikk i akkurat det. Du må snakke med sønnen din om at vi alle er forskjellige, men ulike behov. Også er det ingenting i veien for at du, sammen med sønnen din, finner andre type aktiviteter han også kan interessere seg for. Det er jo ikke alle som er interessert i lagidrett osv., men i så fall kan det kanskje finnes noe annet i nærmiljøet? Det trenger jo ikke å være fysisk aktivitet engang. Det handler bare om å gi barnet flere impulser. 

Angående overvekt handler det stort sett om kostkost, men det er jo ingenting i veien for at du innimellom bestemmer at han bli med på en fysisk aktivitet, som en tur, i svømmehallen, paintball osv. Det å være i bevegelse er tross alt viktig uansett. Og det med at han ikke orker å gå til skolen, kan like gjerne handle om at han syns målet med turen er kjedelig som at han ikke orker lengden på turen.

Anonymkode: 0a162...105

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Han er 10 år, og DU bestemmer. 

Han burde absolutt ha en fysisk aktivitet 2 - 3 kvelder i uken, især siden vekt øker og formen er slapp. Ingen spilling uten trening, kan du si. Må ikke være organisert idrett om han ikke liker det. Tre gode joggeturer i uka er en god start. Og gjerne familieaktivitet i helger, som svømmehall, skitur, slalom, skogstur ....

Anonymkode: 98417...e2d

Du tenker 3 gode joggeturer er en god start for en 10åring som ikke er trent, og som du ikke engang aner har interesse for jogging? Det kan jo komme til å drepe treningslysten totalt. Målet med fysisk aktivitet må jo være at det er så lystbetont at det er noe man ønsker å fortsette med i lengden. 

Anonymkode: 0a162...105

[Memorangen]

Mine gutter gamer også mye og snakker mye om gaming, MEN jeg har et krav om at de må gå på minst en fysisk aktivitet. De går på fotball begge to og trener flere ganger i uken. I tillegg går de ganske langt hver dag, til og fra skolen. Jeg tenker at gaming-interesse og oppheng i den alderen er helt normalt. Men de bør ha andre aktiviteter også. Går de på noe fritidsaktiviteter? Jeg synes også det høres rart ut at han kompisen går på skolen annenhver dag? Har han en kronisk sykdom? Og som flere andre har skrevet her, når ungen er 10 år er det foreldrene som bestemmer. 

[AnonymBruker]

Det er ikke kompisene som bestemmer, det er du.
MEN - klart det er vanskelig. Men vil tro du kan sette noen grenser og regler. Skjerm MÅ være bonus når alt annet er gjort.
Dvs man skal gjøre lekser, oppføre seg på skolen, gå på fritidsaktiviteter flere ganger i uka/eller være ute og leke, ta del i husarbeid etter avtale, gå til/fra skole. Mine får kun skjerm i helgene - under forutsetning av at alt dette er gjort. Det startet for flere år siden da jeg så hvor avhengige de ble om de først fikk "litt " skjermtid hver dag. Måtte bare kutte det helt, orket ikke maset om mer. Mye mindre avhengighet med skjerm kun i helger, hører lite/aldri om det i uka, men de gleder seg jo til helg. Høres vel litt ut som et voksent liv også, der vi tar oss av det vi skal i ukene, og så er det helg med mer hva vi vil. Har skjermfri midt på dagen lørdag og søndag også, da må de finne på noe annet. Den ene leker gjerne selv (7 år), den andre drar ut for å møte venner (snart 10 år).

Fordelen med fritidsaktivitetene er jo at der må alle andre også gå. Lagidrett er å anbefale. Der er man også sosial og ikke alene. Mine har spilt fotball fra de var 5 og har mange venner i laget. Når det er trening sitter ingen av de å spiller, de er jo på trening  
Og så blir de ofte med hjem før f.eks og leker og styrer, drar samme til trening, kan sose rundt ved banene etter trening sammen om det er tid. Det er en veldig fin ting for å ha en omgangskrets som handler om annet enn spill og mobilskjerm - der de andre barna har de samme kravene. 

Men - det er jo også normalt at de synes spill er veldig gøy og altopslukende. Hva skal jeg si, jeg forstår dem veldig godt. Har spilt mange timer The sims i mitt liv jeg. Som voksen (heldigvis antagelig). Det er jo faktisk også veldig gøy! Jeg synes endel av spillene i dag også er lærrerike. Mine er glade i minecraft, og for en kreativitet! Det er det nye Lego  Og helt ærlig, Lego var heller aldri spesielt fysisk aktivt... bare som eksempel på at ikke alle løp rundt i skogen i gamledager heller. Og masse samarbeidsspill i Roblox, der de spiller med venner i helgene. Det er også en fin ting. Så avtaler de plutselig å møtes ute i skjermfri-tiden. Den kan plutselig bli lang når de først kommer seg ut. Så jeg ser skjerm og spill som både godt og vondt, men faktisk helt ok så lenge det er i balanse med resten av livet. Men at de i perioder kan snakke om hvor mye de gleder seg på å fortsette på "hytta" i minecraft fredag ettermiddag, fordi de er oppslukte i det, tenker jeg er helt normalt. Alternativet er å ta vekk alt av spill...men så er vi i 2025, som du selv vet, og "alle" er der, såp jeg ser faktisk ikke poenget. Så lenge alt annet er gjort som man skal. Har hittil aldri trengt å håndheve konsekvensen av å ikke få skjerm i helgene, antagelig fordi vi startet så tidlig at de er helt vant med konseptet. Men er snar med å håndheve når det blir behov. Man skal på trening hvis man er frisk, enkelt og greit. Om man vil ha bonusen i form av skjerm i helgen. Jeg er streng på mye annet også, de vet jeg tar affære og gjennomfører konsekvenser jeg har varslet, så de tror jo også på at det blir sånn.

Så ville anbefale deg å finne en bedre balanse, slik at du også kan se spillingen som noe ok om ikke annet, fordi han har gjort alt det andre. Men også å begrense tiden. Du blir ikke populær, men det er jobben vår tross alt.

 

Anonymkode: 1386c...47d

[AnonymBruker]

Har en gamergutt, (stor tenåring nå da), og når han var yngre elsket han når jeg også deltok i spillingen med han og kompisene. 
spilte både fortnite, fifa og Fall guys..

Engasjer deg, og bli med! Akkurat som ved fotball, eller at du er med på dans.. 
 

Også kan man selvsagt begrense tidende spiller. 
(min driver også med idrett da, så det bestemmer seg selv). 

 

Anonymkode: ad211...4b1

[AnonymBruker]

Driver han ikke med noen fritidsaktivitet?

Min også gamer mye. Det er sånn det har blitt nå. Jeg er ikke inn i gaming, bryr meg egentlig ikke, men jeg bryr meg om barnet mitt så da viser jeg nysgjerrighet.

Han har også fotballen 4 dager i uken med kompisene sine. 

Å flytte kommer ikke til å endre noen ting, bortsett fra at du kommer til å ødelegge for dine barn.

Anonymkode: c2b3b...23b

[AnonymBruker]

Jeg har en 9 åring som elsker å game med venner når han kommer hjem. Jeg ville ønske at han brukte mindre tid på det. Men fra andre siden -  han trener 2 ganger i uke, en dag i helgene gjør kommer vi oss ut sammen, han er flink på skolen, gjør alle leksene, og gaming er noe som han elsker og koser seg. 

Anonymkode: c3de8...bf1

[AnonymBruker]

Min 10 åring er også sånn. Snakker mer engelsk enn norsk og har alle disse spilleutrykkene. Det games med kompiser på telefonen og det går i mye rare lyder😅 Han kunne sikkert spilt 24/7 om vi ikke hadde satt grenser, Han er heldigvis med på fotball og har sin gjeng der også. Han må gjøre alle lekser etter middag og pliktene sine hjemme. Må også ut en tur på ettermiddagen ,enten mens venner eller bli med meg på en gåtur. Men ja, det er slitsomt å alltid diskutere dette med gaming og skjerm. Men detter er den nye normalen nå. Han har heldigvis gode venner som også gamer 

Anonymkode: 6be59...b82

[AnonymBruker]

For å klare å redusere noe eller slutte med noe så må barn, og voksne for den saks skyld, ofte ha noe å erstatte det med. Hva kan dere hjelpe ham inn i, som han kan like og finne attraktivt? Det er viktig å ikke skape et "vakuum" for da faller man bare tilbake.

Sett dere ned og snakk med ham. Snakk om spilletid, hva kan han like å gjøre når han ikke har spilletid, hjelp ham med noen alternativer som dere tror kan fange hans interesse. 

Anonymkode: 77bce...98f