Diagnose, atferdsforstyrrelse, miljø??

[AnonymBruker]

Jeg føler meg rådvill.

Sønnen min på 12 år er i utredning for ADHD. Flere i familien har diagnosen, så vi har tenkt at det sannsynligvis gjelder ham også. Tegnene kom tydeligere fram etter skolestart. Han er svært skoleflink, lærer raskt og har god forståelse – men det utelukker jo ikke ADHD. Mange i familien med diagnosen har høy utdanning.

 

Psykologen mener at det han sliter med først og fremst handler om atferd. Samtidig klarer han ikke sitte stille, må hele tiden fikle med noe. Han kan derimot sitte rolig på kino, oppføre seg eksemplarisk på besøk og fungere godt i fritidsaktiviteter. Etter slike situasjoner blir han ofte helt utslitt, og jeg tror han overkompenserer – at han bruker så mye krefter på å holde seg i skinnet at han blir tom etterpå.

 

Han har gode venner, trygge barn som ofte er hjemme hos oss, og de har positiv innflytelse på ham.

 

I barnehagen var han en forsiktig og rolig gutt – veldig grei og enkel å ha med å gjøre. Jeg har gått tilbake og lest vurderingene fra lærerne fram til omtrent 4. klasse. Da står det at han kunne si stygge ting til medelever. Det var en del ramp generelt i klassen, men han var ikke en som ofte fikk meldinger hjem.

 

Utfordringen nå er reaksjonene hans i affekt – særlig når medelever som er «tøffe» heier på ham. Han kan for eksempel blande seg inn i konflikter for å hjelpe andre, men ender opp med å holde fast en elev når noen andre skal «ta» vedkommende.

 

Han får flere anmerkninger i uka for uro. Lærerne sier han jobber best i grupperom, og at han kan bruke det – men i praksis skjer det sjelden.

Lærerne virker frustrerte, de smeller i bøker og kaster kritt. Det har vært en systemsak med PPT i klassen uten resultater. Vi har bedt PPT løfte saken videre, men de sier det er skolen som må be om hjelpen.

 

Vi har i ulike situasjoner hørt hvordan enkelte elever i klassen snakker. Etter en skoletur ropte for eksempel en elev:

«Hadet, helvetes mennesker! Jeg vil aldri se dere mer!»

Forrige uke sa en jente til en annen:

«Jeg vet hva etternavnet ditt er – fitte sleiker.»

Slike utsagn sier noe om tonen og miljøet barna står i hver dag, og hvor krevende det må være å navigere for barn som allerede strever med impulskontroll.

 

Vi har tatt kontakt med familietjenesten for veiledning om hvilke konsekvenser som er hensiktsmessige, og hvordan vi kan hjelpe ham best mulig. De skal delta på et møte hvor vi skal lage en aktivitetsplan.

 

I dag hadde han kraftig hodepine, men læreren svarte at hun også hadde vondt – og at det var verre for en lærer å ha vondt i hodet. Da ble han sint og kastet en blyantspisser som traff en medelev foran ham. Han mister kontrollen i øyeblikket.

 

Vi prøver igjen og igjen å jobbe med dette.

Familietjenesten mener vi kanskje er for strenge når vi tar fra ham goder, og at vi heller bør fokusere mer på mestring og selvtillit. Derfor har vi startet med et poengsystem for god atferd. Han gjør mye bra – men også en del dumt.

 

Jeg lurer på:

Kan et vanskelig klassemiljø virkelig skape så store atferdsutfordringer?

Anonymkode: f1cff...08b

[AnonymBruker]

Lærer her. Ja, miljøet kan ha mye å si også. Jeg jobbet på et trinn et år. Jeg koste meg skikkelig. Det var snille, høflige, morsomme og arbeidsomme elever. Men det var én elev som det var mye med. Så startet det en elev som det også var mye med. Det var mye sinneutbrudd og lærerne klarte ikke håndtere det. Foreldre klaget og det ble masse styr. Så gikk jeg ut i foreldrepermisjon. Trinnet fikk nye lærere. En kontaktlærer ble sykemeldt. Ny lærer igjen. Ingen klarte å håndtere de to utagerende elevene og foreldrene klaget like mye. Om en av elevene ble sinte fordi norn skumpet borti, så klaget foreldrene på at det var mobbing og helvete var løs. Så lærerne orket ikke irettesette disse to elevene for de orket ikke å få kjeft av foreldrene hele tida. Så da fikk de elevene gjøre litt som de ville, samtidig som de fortsatte å bråke og utagere. De da pliktoppfyllende og greie elevene ble lei og følte det var urettferdig at disse to elevene fikk spesialbehandling når de ikke oppførte seg. Så de mistet jo tilliten til lærerne. Da jeg kom tilbake på trinnet etter permisjon gledet jeg meg. De var jo en så fin gjeng. Men de hadde forandret seg til det negative. De var utrolig frekke mot meg og stolte ikke på meg. Og jeg måtte jo også "spesialbehandle" disse to elevene for å unngå å få foreldrene på nakken. Ledelsen var jo også redd for det. Det var helt forferdelig, og det førte til at jeg ga litt opp, noe som ikke gjorde ting bedre. 

Sikkert noe lignende der ditt barn går. Lærernes hender er bundet, og når de ikke får sette grenser mister de tilliten til ellers flinke barn. Da utagerer de fordi de ser ikke poenget med å gjøre en innsats med å oppføre seg. 

Anonymkode: e0728...5ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Da utagerer de fordi de ser ikke poenget med å gjøre en innsats med å oppføre seg. 

Anonymkode: e0728...5ea

Utagering handler som oftest om å være ute av stand til å regulere egne følelser i situasjonen, vanligvis fordi den oppleves utrygg. Ikke om å "ikke se poenget med" å la være. 

Det er klart en kaotisk klasse med svak ledelse vil oppleves mer utrygg enn rolige og forutsigbare omgivelser med tydelige voksne.

Ofte vil barn som har utfordringer i utgangspunktet, være de største symptombærerne på dårlig miljø. Mens de barna som er ressurssterke og tilpasningsdyktige i utgangspunktet, tåler mer kaos.

Anonymkode: 1df0c...a10

[AnonymBruker]

Vet ikke om jeg er helt enig.

Anonymkode: f1cff...08b

[AnonymBruker]

Vet ikke om jeg er helt enig, tror ikke jeg helt forsto.

Anonymkode: f1cff...08b

[AnonymBruker]

Noen flere råd?

Anonymkode: f1cff...08b

[AnonymBruker]

Men først og fremst tenker jeg jo at gutten har problemer med å regulere seg selv følelsesmessig. Det er ikke de andre barna sin skyld at han gjør som han gjør. Han gjør som han gjør fordi han sliter med noe. 

Når man sliter som dette så trekkes man mot likesinnede. Det gjelder både barn og voksne, og da er det en vond spiral som starter allerede der relativt tidlig. Så her må dere forebygge før han evt trekkes mot suspekte miljøer, for det er også en eventuell ringvirkning av dette. 

Tenker det samme som dere har fått beskjed om. Ikke ta fra han goder, fokuser på mestring og selvtillit - og prat mye om tanker og følelser. Jo mer åpen man er innad i familien, jo bedre. Og da gjelder det ikke bare for han, her må begge foreldre også snakke om tanker og følelser - og ting som kan oppleves vanskelig for dem i hverdagen, hvordan man reagerer og håndterer ting. Det tenker jeg er med på å skape en fin grobunn for å bli følelsesbevisst. Han er såpass stor at dette er viktige ting! 

Psykologien bak et menneske er jo som dette; man får en tanke (bevisst eller ubevisst), og følelsen kommer deretter. Så handler vi ut fra dette. Jo mindre bevisst og jo mindre innsikt man har i seg selv og disse tingene, jo vanskeligere er det å regulere og styre adferden sin. Vi er alle styrt av forskjellige tankemønstre som trigges av følelsene våre. Barn og ungdom som ikke har fått dette verktøyet sliter dessverre, og det ser vi jo mye av i mediene også. 

Vet ikke om dette var til noe hjelp, jeg kom bare med noen refleksjoner så får du ta med deg det du føler er riktig! 

Anonymkode: 3d597...d8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Utagering handler som oftest om å være ute av stand til å regulere egne følelser i situasjonen, vanligvis fordi den oppleves utrygg. Ikke om å "ikke se poenget med" å la være. 

Det er klart en kaotisk klasse med svak ledelse vil oppleves mer utrygg enn rolige og forutsigbare omgivelser med tydelige voksne.

Ofte vil barn som har utfordringer i utgangspunktet, være de største symptombærerne på dårlig miljø. Mens de barna som er ressurssterke og tilpasningsdyktige i utgangspunktet, tåler mer kaos.

Anonymkode: 1df0c...a10

Kommer an på type utagering. Du har de som får negative følelser og ikke klarer å regulere seg. Også har du de som spiller fotball i klasserommet og koser seg og ler, eller med vilje sitter og roper til læreren i undervisningen. 

De som faktisk har vansker med følelsesregulering, er enklere å gjøre noe med. Fordi det ligger noe bak som problemer hjemme, sykdom, diagnose, traumer, mobbing e.l. Da hjelper det å bli sett og hørt. Man kan ha samtaler, avtaler, tilrettelegging osv. Disse har ofte tillit til læreren, sålenge hun lytter til og jobber med eleven.

Mens når det gjelder de som har mistet tilliten til lærerne og ikke ser poenget med skolen, så er det ekstremt vanskelig å gjøre noe med. Om lærerne ikke klarer å se og tilrettelegge for den uten følelsesregulering, og denne utageringen bare fortsetter, så vil de andre elevene legge merke til dette. Og da vil de ikke se læreren som en god leder, og de vil føle seg urettferdig behandlet. Fordi den "plagsomme og sure eleven får lov til å være inne i friminuttet og spille på ipaden når hen slår andre og raserer klasserommet". Bl.a på den måten kan man skape et dårlig klassemiljø. Ved å forskjellsbehandle og ikke ta tak i ting tidlig. Og ikke jobbe med relasjoner til elevene. Legg til ny kontaktlærer en eller to ganger i året, så blir det bare verre. Når ingen lærere klarer å endre ting og de bare slutter, så gidder jo ikke elevene å prøve å imponere neste lærer, som sikkert blir lei dem og slutter hun også. 

Jeg jobbet i en klasse en gang. Og fikk beskjed om at denne klassen vanligvis bare fikk mannlige lærere. For flere hadde dårlig erfaring med en kvinnelig lærer for noen år siden. Jeg fikk aldri vite konkret hva som hadde skjedd, ikke turte jeg spørre heller. Men der sto jeg da, og ble hatet fordi jeg var kvinne. Ungene hadde ikke diagnoser, klassemiljøet var bare helt ødelagt. Det er den verste klassen jeg har jobbet i. Det var utagering og mobbing hver eneste time. Jeg husker jeg ga opp til slutt, så sendte jeg de fleste i klassen ut på gangen og grupperom for å spille på ipaden. Så hadde jeg undervisning med de som ønsket det. (Jeg var ikke kontaktlærer, og jeg hadde dem bare et halvt år, så derfor tillot jeg meg å gi litt blaffen). Flere var fra "ressurssterke " familier. De hadde bare null tillit til meg og de fleste andre lærere. 

Om det er dårlig miljø i klassen, så vil også typisk ressurssterke foreldre "backe opp" skolen. For det er jo det vi forteller foreldre at de skal gjøre. At man skal fremsnakke skolen. Og jeg er enig i det, og det skal man gjøre. Men samtidig så er det viktig at foreldre anerkjenner når ting faktisk ikke er bra på skolen, og prøver å samarbeide med skolen og si fra. Ikke bare tenke at "dette bør mitt barn tåle". Jeg har hatt elever som har endret seg fra hyggelige og arbeidsomme elever til å gi faen og forstyrre og utagere masse, fordi de ikke blir hørt og føler seg urettferdig behandlet. Som jeg skrev i forrige innlegg. 

Sånt bør man også ta for alvor. Ikke bare forvente at de pliktoppfyllende og flinke skal tåle alt. 

Anonymkode: e0728...5ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Men først og fremst tenker jeg jo at gutten har problemer med å regulere seg selv følelsesmessig. Det er ikke de andre barna sin skyld at han gjør som han gjør. Han gjør som han gjør fordi han sliter med noe. 

Når man sliter som dette så trekkes man mot likesinnede. Det gjelder både barn og voksne, og da er det en vond spiral som starter allerede der relativt tidlig. Så her må dere forebygge før han evt trekkes mot suspekte miljøer, for det er også en eventuell ringvirkning av dette. 

Tenker det samme som dere har fått beskjed om. Ikke ta fra han goder, fokuser på mestring og selvtillit - og prat mye om tanker og følelser. Jo mer åpen man er innad i familien, jo bedre. Og da gjelder det ikke bare for han, her må begge foreldre også snakke om tanker og følelser - og ting som kan oppleves vanskelig for dem i hverdagen, hvordan man reagerer og håndterer ting. Det tenker jeg er med på å skape en fin grobunn for å bli følelsesbevisst. Han er såpass stor at dette er viktige ting! 

Psykologien bak et menneske er jo som dette; man får en tanke (bevisst eller ubevisst), og følelsen kommer deretter. Så handler vi ut fra dette. Jo mindre bevisst og jo mindre innsikt man har i seg selv og disse tingene, jo vanskeligere er det å regulere og styre adferden sin. Vi er alle styrt av forskjellige tankemønstre som trigges av følelsene våre. Barn og ungdom som ikke har fått dette verktøyet sliter dessverre, og det ser vi jo mye av i mediene også. 

Vet ikke om dette var til noe hjelp, jeg kom bare med noen refleksjoner så får du ta med deg det du føler er riktig! 

Anonymkode: 3d597...d8e

Som nevnt, så er han ikke venn med disse på fritiden. Han har gode trygge relasjoner, det er det som er så vanskelig å forstå. 

Anonymkode: f1cff...08b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Som nevnt, så er han ikke venn med disse på fritiden. Han har gode trygge relasjoner, det er det som er så vanskelig å forstå. 

Anonymkode: f1cff...08b

Det handler nok om en slags kamp om status i klasserommet. Med dårlig miljø må man oppføre seg dårlig for å passe inn. 

Anonymkode: e0728...5ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det handler nok om en slags kamp om status i klasserommet. Med dårlig miljø må man oppføre seg dårlig for å passe inn. 

Anonymkode: e0728...5ea

Det kan godt hende, men alle gjør det jo ikke?

Anonymkode: f1cff...08b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Det kan godt hende, men alle gjør det jo ikke?

Anonymkode: f1cff...08b

Han har ett eller annet behov for å hevde seg, da. Dårlig selvtillitt, oppmerksomhetsbehov. Av en eller annen grunn så er det verdt det for han å henge seg på de andre og å tøffe seg. Hvis det er dårlig klassemiljø så blir han sikkert ikke sett av læreren. Mange barn utagerer eller bråker fordi det i hvertfall gir dem NOE oppmerksomhet. 

Og folk er forskjellige. Noen har høy selvtillitt, noen har lav. Noen er mer engstelige enn andre. Jeg er lærer og alle elevene i et klasserom er forskjellige. De som utagerer (eller innagerer) mest er det jo noe med. Det er noe de sliter med. Med noen barn er det enkelt å finne ut av, med andre litt mer vrient. Det kan handle om bor så enkelt som personlighet også. Kanskje er sønnen din redd for å havne helt utenfor i klassen og derfor henger seg på andre. Da må han bli bevisst på mekanismene rundt dette og hvordan ta egne valg. Selv om andre ikke oppfører seg. Kanskje trenger han å bli sett av de voksne fordi han er litt sårbar av seg, men han blir ikke sett. Og han har funnet ut at man får oppmerksomhet (kjeft) hvis man har dårlig oppførsel. Da bør kanskje lærerne bli bevisst dette og gjøre en innsats der. 

Barn er enkle sånn. Samtidig som frt kan være kompleks. Snakk med barnet ditt ordentlig om dette for å finne ut hva det er. Jeg sier ikke at man skal skylde på alle andre i miljøet rundt, men så lenge han ikke er bevisst sin egen rolle, så vil han bli styrt av nettopp normene i miljøet rundt seg. 

De andre barna som ikke oppfører seg på samme måte, tør kanskje ikke. De er for engstelige til å teste lærerens grenser. Eller så har de forstått litt mer av det sosiale samspillet i klassen og skjønner at de ikke bør henge seg på. Det kan også handle om modenhet. Jeg har vært i en del bråkete klasser, og selv om flesteparten henger seg på det dårlige miljøet, så er det alltid en håndfull stille og sjenerte elever som syns de andre er skumle og som genuint ønsker å lære og som liker læreren. 

Anonymkode: e0728...5ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det kan godt hende, men alle gjør det jo ikke?

Anonymkode: f1cff...08b

Nei, men alle har heller ikke foreldre som skylder på alle andre når ungen oppfører seg dårlig. .. 

Det er jo i praksis det du gjør her. Du kan ikke kontrollere de andre barna, klasserom. Men du kan ha forventninger og oppdragelse av din sønn. Jeg har en jente med ADHD, men jeg har jo måtte oppdratt henne likevel. At din sønn sloss, klikker på lærerne, forstyrrer klassemiljø, handler jo faktisk om oppdragelse. Uansett hvordan personlighet eller diagnoser folk har, så må de faktisk kunne oppføre seg. 

 

Anonymkode: 4c82d...afd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, men alle har heller ikke foreldre som skylder på alle andre når ungen oppfører seg dårlig. .. 

Det er jo i praksis det du gjør her. Du kan ikke kontrollere de andre barna, klasserom. Men du kan ha forventninger og oppdragelse av din sønn. Jeg har en jente med ADHD, men jeg har jo måtte oppdratt henne likevel. At din sønn sloss, klikker på lærerne, forstyrrer klassemiljø, handler jo faktisk om oppdragelse. Uansett hvordan personlighet eller diagnoser folk har, så må de faktisk kunne oppføre seg. 

 

Anonymkode: 4c82d...afd

Ok. Jeg oppdrar og setter inn innsats for mye barn, så dette der gidder jeg ikke.

Anonymkode: f1cff...08b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Som nevnt, så er han ikke venn med disse på fritiden. Han har gode trygge relasjoner, det er det som er så vanskelig å forstå. 

Anonymkode: f1cff...08b

Det er jo ikke dette det handler om. 

Han kan fortsatt slite og ha gode trygge relasjoner på utsiden av skolen. Var vel heller ikke akkurat dette som var poenget mitt heller 😊

Anonymkode: 3d597...d8e

[AnonymBruker]

Ut fra innlegget ditt TS så sier du ingenting om hvordan han har det inni seg?

har han satt ord på hvordan det er «i hodet hans»? 
 

Mitt adhdbarn uten medisiner mister kontrollen på følelser og blir fysisk utagerende med lite impulskontroll (angrer 100% i etterkant og sliter med skam angst og dårlig selvfølelse pga av dette)

 

men for han ble medisiner redningen da han startet i 1 kl; han har ikke hatt en fysisk/utagerende episode nå på det 4 året..

 

medisinene hjelper han med å «tenke før handlingen» 

INGEN barn ønsker å være kjipe og de fortjener å få tilpasset hjelp!

Men om han har adhd så er det også indre tankekjør, ikke bare det man kan observere utad. får han mye kjeft så sliter han selvsagt også med fokus.:

 

selvfølgelig har klassemiljø noe å si men dette  blir jo dobbelt så ille for han til sammenligning med nevrotypiske (om han har adhd)

 

håper han får hjelp!! 💕

Anonymkode: 50553...f09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Uansett hvordan personlighet eller diagnoser folk har, så må de faktisk kunne oppføre seg. 

Anonymkode: 4c82d...afd

Litt av greia med en del diagnoser, er jo nettopp at innehaveren ikke alltid har forutsetninger for å "oppføre seg."

(Uten å mene noe om at det er tilfelle her).

Anonymkode: 1df0c...a10