Har blitt ødelagt av arbeidslivet

[AnonymBruker]

Jeg tror det er mest damer som skriver i denne tråden, og mange av dere jobber jo i helsevesenet skriver dere. Mitt spm er - går det an å senke kravene noe til egen prestasjon? Skjønner det er veldig utfordrende når det kommer folk inn som har lest seg opp og krever den beste behandlingen, men går det an å skuffe dem litt oftere og å si nei? Har dere mannlige kollegaer som gjør det? Dette er kanskje naivt, men jeg prøver å herme etter mannlige kollegaer (ja for det er flest menn) som er helt fornøyd med å gjøre en ok jobb, mens mange av oss damene stresser og maser fordi vi skal gjøre det helt topp hele tiden. Går det an å skuffe pasientene litt oftere, for å ha en litt mer levelig arbeidssituasjon? Og er det ikke det lederne deres vil at dere skal gjøre, gitt bemanning og ressurser som er tilgjengelig? 

Anonymkode: fc6ef...a29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jobbet i helse i mange år, ca 20. Mangel på struktur, nok folk og kompetente ledere kombinert med mer og mer krav har ødelagt så mye for meg. Jeg var en gang driftig, engasjert og hadde mye å gi, men nå kjenner jeg at tanken på jobb gjør at jeg får dårlige følelser. Jeg tror mange føler det samme og jeg syns det er helt sykt at man holder på sånn. Ødelegger folk. Det eneste jeg vil er å komme meg ut av arbeidslivet, men jeg har 25 år igjen. Søker nye jobber men det er vanskelig å få noe, pluss at lønna blir for dårlig siden jeg ikke har noen annen utdannelse. Er det flere som føler det samme?

Anonymkode: 26f1d...076

Ta deg en skikkelig utdannelse da, så slipper du sånne jobber.

Anonymkode: 5e600...f99

[Kålrota]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ta deg en skikkelig utdannelse da, så slipper du sånne jobber.

Anonymkode: 5e600...f99

Er ikke helseutdanning ordentlig? 

[AnonymBruker]

Abra skrev (15 timer siden):

Ja.. har nok byttet arbeid 3-4 ganger hvert år siden jeg ble 18. Får det bare ikke til. Ble ufør i en alder av 37. 

Hva var diagnosen da? 

Anonymkode: cc1cf...7c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Ja jeg er nok det. Har vært sykemeldt i 3 uker nå. Tanken på å komme tilbake til jobben er ekstremt ubehagelig, jeg føler at det ikke går. Men jeg har barn og huslån, så har ikke så mye valg.

Anonymkode: 26f1d...076

Kanskje bytte yrke/utdanne deg til noe annet? Det gjorde jeg i en alder av over 40 år. 

Anonymkode: cc1cf...7c0

[Portia Catonis]

Hvor gammel er du, TS?

Du er nødt til å bytte beite, det er ingen tvil om det. Men du er nødt til å ta ny utdannelse, ellers blir du lett stuck i manuelle, slitsomme yrker.

Eventuelt kan du flytte til et sted med lave boligpriser, der du kan overleve på en butikkjobb e.l.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jobbet i helse i mange år, ca 20. Mangel på struktur, nok folk og kompetente ledere kombinert med mer og mer krav har ødelagt så mye for meg. Jeg var en gang driftig, engasjert og hadde mye å gi, men nå kjenner jeg at tanken på jobb gjør at jeg får dårlige følelser. Jeg tror mange føler det samme og jeg syns det er helt sykt at man holder på sånn. Ødelegger folk. Det eneste jeg vil er å komme meg ut av arbeidslivet, men jeg har 25 år igjen. Søker nye jobber men det er vanskelig å få noe, pluss at lønna blir for dårlig siden jeg ikke har noen annen utdannelse. Er det flere som føler det samme?

Anonymkode: 26f1d...076

Kommer an på hva slags arbeidsliv. Hvis en må forholde seg til mennesker som tenker at arbeidslivet er jævlig, og at en må lære seg opp til å tåle kriminelle handlinger (er en del av dem i IT-miljøet, i form av forelesere), så burde en vel heller "finne seg et tau" - det er ikke noe annet enn en bissar vrangforestillinger, for å rettferdiggjøre at skal få lov til å begå kriminelle handlinger mot studenter midt i forelesninger (hver eneste gang en får muligheten... for dette er jo arbeidslivet)

Problemet er at disse, som stadig begår kriminelle handlinger (hensynsløs/forfølgende liknende atferd, i form av å stadig gi uønskede kommentarer og truende uønsket atferd, uten grunn) i akademiet i forelesningen, representerer det "gamle arbeidslivet" (som var jævlig, pga kriminelle). Slike tenker at loven ikke gjelder i arbeidslivet, at alt skal være lov - frihet til å gjøre hva en vil (trusler, seksuell trakassering, utpressing,  you name it... er kaotisk tankegang, og typisk 70-90 talls arbeidsliv norge)

Dagens arbeidsliv er egentlig trygt, men blir forgiftet av gamle mennesker med utdaterte forestillinger om hvordan arbeidslivet fungerer.

Anonymkode: c98cf...c79

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg er helsefagarbeider. Har 518 000 i årslønn. Jeg syns ikke det veier opp for ulempene. Men butikk, lager eller annen jobb man kan få uten relevant utdannelse betaler ikke like mye. 

Anonymkode: 26f1d...076

518 000 er bra, men ikke uoppnåelig i andre stillinger. Har du vurdert å bli voksen-lærling? Da blir det bare noen år med lavere lønn mens du utdanner deg, normal arbeidstid og potensielt bedre lønn etterpå. Spesielt tenker jeg på mekaniker, men også rørlegger og elektriker tjener bedre og har gode muligheter i arbeidsmarkedet. (Kilde: utdanning.no) Og du «slipper» å jobbe med mennesker - ingen lider hvis du trenger å gå på do eller en arbeidsoppgave tar litt lengre tid.

Anonymkode: a4a31...900

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg tror det er mest damer som skriver i denne tråden, og mange av dere jobber jo i helsevesenet skriver dere. Mitt spm er - går det an å senke kravene noe til egen prestasjon? Skjønner det er veldig utfordrende når det kommer folk inn som har lest seg opp og krever den beste behandlingen, men går det an å skuffe dem litt oftere og å si nei? Har dere mannlige kollegaer som gjør det? Dette er kanskje naivt, men jeg prøver å herme etter mannlige kollegaer (ja for det er flest menn) som er helt fornøyd med å gjøre en ok jobb, mens mange av oss damene stresser og maser fordi vi skal gjøre det helt topp hele tiden. Går det an å skuffe pasientene litt oftere, for å ha en litt mer levelig arbeidssituasjon? Og er det ikke det lederne deres vil at dere skal gjøre, gitt bemanning og ressurser som er tilgjengelig? 

Anonymkode: fc6ef...a29

«Skuffe pasientene litt oftere»??

Du jobber tydeligvis ikke innen helse 😉 problemet er absolutt ikke kravstore pasienter (selv om noen her har påstått det), problemet er at det er svært mange og svært syke pasienter og for lite ansatte. Hvis jeg som sykepleier i hjemmetjenesten skal slurve i jobben min så påfører jeg potensielt pasientene mer sykdom/skade, kanskje til og med død.

Anonymkode: f0bff...ff6

[Gjest Abra]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva var diagnosen da? 

Anonymkode: cc1cf...7c0

Bekhterevs, alvorlig sentral søvnapné, nevropati, og er i tillegg autist. 

[AnonymBruker]

Arbeidslivet går jo opp og ned. Noen har høye forventninger og er ikke forberedt på nedturene. Blir du syk av jobben, er et skifte nødvendig. Hva kan du selv gjøre? 
 

Jeg har skiftet sektor og jobb flere ganger, tatt ny utdanning og opplever dette som givende og gir påfyll av energi og arbeidslyst. Det er jo naturligvis ikke aktuelt for alle. Undersøk grundig hva du kan gjøre og hvilke muligheter som finnes. 

Anonymkode: 2a109...746

[AnonymBruker]

Jeg jobber innen IT, og det tok 10 år i arbeidslivet før jeg fant en jobb jeg kunne leve med. Før dette har jeg vært innom mye; konsulent under enormt press i et konkurransepreget miljø, i offentlig etat hvor *noen* hadde bestemt at de trengte en som meg, men hvor ingen hadde respekt for faget mitt (litt nisje), en startup med få ansatte drevet av en psyko. Var også noen år innom nav etter å ha blitt utsatt for psykoen.

Jeg fikk til slutt en jobb hvor alle, fra topp til bunn, verdsetter min lille nisje. De hadde en klar visjon og plan for hvordan jeg skulle jobbe. Jeg føler meg satt pris på hver dag. Jeg får tillit, ansvar og frihet. Miljøet er hyggelig. Vi har det hektisk, og vi har ikke all verdens til budsjett. Men jeg trives i en jobb for første gang i mitt liv.

Kan det være at du er på feil plass?

Anonymkode: b3780...e4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

«Skuffe pasientene litt oftere»??

Du jobber tydeligvis ikke innen helse 😉 problemet er absolutt ikke kravstore pasienter (selv om noen her har påstått det), problemet er at det er svært mange og svært syke pasienter og for lite ansatte. Hvis jeg som sykepleier i hjemmetjenesten skal slurve i jobben min så påfører jeg potensielt pasientene mer sykdom/skade, kanskje til og med død.

Anonymkode: f0bff...ff6

Nei jeg jobber ikke innen helse. Og jeg vet jeg kan være naiv (og det var som du sier et slags spørsmål til flere som skrev om kravstore pasienter). Men for å fortsette å være naiv - du skriver at det er «for lite ansatte» - det er jo ikke det for dem som setter rammene/bestemmer over ressursene. Din jobb er vel å si ifra oppover om manglende ressurser, og så gjøre en god jobb med de ressursene du har. Det er ikke den enkelte sykepleier som skal veie opp for manglende ressurser . Du skal gjøre jobben din og ikke slurve -det gjelder vel alle som jobber - men du skal ikke måtte gjøre en ekstraordinær innsats for å veie opp for manglende ressurser. Da får heller noen bli sykere eller dø. De som bestemmer over ressursene kan leve med det - det må dere «på gulvet» også gjøre.

Anonymkode: fc6ef...a29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Nei jeg jobber ikke innen helse. Og jeg vet jeg kan være naiv (og det var som du sier et slags spørsmål til flere som skrev om kravstore pasienter). Men for å fortsette å være naiv - du skriver at det er «for lite ansatte» - det er jo ikke det for dem som setter rammene/bestemmer over ressursene. Din jobb er vel å si ifra oppover om manglende ressurser, og så gjøre en god jobb med de ressursene du har. Det er ikke den enkelte sykepleier som skal veie opp for manglende ressurser . Du skal gjøre jobben din og ikke slurve -det gjelder vel alle som jobber - men du skal ikke måtte gjøre en ekstraordinær innsats for å veie opp for manglende ressurser. Da får heller noen bli sykere eller dø. De som bestemmer over ressursene kan leve med det - det må dere «på gulvet» også gjøre.

Anonymkode: fc6ef...a29

Det er veldig vanskelig å gjøre i praksis. 

Anonymkode: 26f1d...076

[Chantielle]

Ryddet for brukerangrep, samt svar til dette.

Chantielle mod.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.10.2025 den 17.44):

Har også jobbet i helse. Møtte veggen selv, mange gjør det. Bemanningen er en vits, folk blir utslitt. Er arbeidspresset høyere i dag enn for 20 år siden? Hvis ja, hva er grunnen?

Anonymkode: 584d4...619

Absolutt ja. Og grunnen er økonomi og nedbemanning i tillegg til oftere dårligere pasienter da de kommer raskere ut fra sykehusene.  Et eksempel; en slektning besøkt ei på sykehjemmet hu tidligere jobbet. Der de i hennes tid var kanskje 4 på hver side + en spl imellom(2 sider) er de visst nå ofte bare 2 per side. Og det er ihvertfall ikke mindre å gjøre. Jeg jobber selv i helse, er i 40 åra og tenkt mange ganger at dette ikke går mye lenger. Men vet da pokker hva jeg skal bli...og mange av mine kolleger tenker det samme. Dårlig bemanning , pålagt flere  og flere oppgaver, blir ikke hørt osv.

Anonymkode: b19bb...6a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.10.2025 den 23.04):

Kanskje på tide å sykemelde seg? Dette kan verken være bra for deg eller barna

Anonymkode: dbc9b...e73

Nei, det har jeg ikke samvittighet til. Du har helt rett i at det ikke er bra for meg, men jeg har stått i verre storm før, og to ganger har det endt med sykemelding. Jeg holder bare ut - det er ikke rom for fravær uten nok vikarer å oppdrive. Er så jævlig frustrert, (jeg banner aldri, bare skriftlig 😂) irritert og sliten i hodet. Gir meg ingenting lenger, er helt borte out. Barna merker nok ingenting eller lite, jeg skrur på meg på for deres del. Til foreldre også. Har én kollega jeg deler all dritten med, det hjelper ❤️

Ser meg om etter ny jobb hver dag, og holder på et et par søknader nå. 16 år med å oppdra andres barn er nok ❤️

Anonymkode: ffe02...b5d

[Ulven99]

Føler med dere. Jeg har aldri klart tanken på å jobbe 5 dager i uken, året rundt til man blir gammel. Synes det er trist å tenke på alle som MÅ jobbe så mye for å overleve. Selv er jeg ung ufør, får en grei nok utbetaling i måneden, er 26 år og lever greit. Eier egen leilighet som jeg har arvet etter min mor. Så har egentlig det meste på stell. Men tanken på arbeidslivet gjør meg sliten bare ved tanken.